I min årelange søken etter den perfekte lyden for min lommebok har det vært uendelig mange kromspring hit og dit, med forskjellig grad av vellykkenhet.
Aller først kjøpte jeg et Denon anlegg med Dali 109 høyttalere fordi jeg syns det så kult ut. Låt vel egentlig ikke så veldig bra, men for en 18 åring som syntes det var kult med litt trøkk og samtidig ha lykkefølelsen av å endelig kunne ha et skikkelig bra stereoanlegg dugde det i bøtter og spann.
Så var det disse hifi bladene da. Tenker nå på Hifi-Klubben avisa som kom ut regelmessig med sine artikler og bilder man sikla etter, og som fikk en 18 åring til å forstå at det faktisk fantes bedre høyttalere enn Dali, og at Denon ikke satt med fasiten på bra elektronikk.
-Oi, et effekt-trinn på 2x200 watt! Dette må da være det beste man kan få, iallefall for min lommebok, tenkte jeg. Og dermed var sirkuset i gang. Med bytte av høyttalere, cd spillere og alt mulig som kom inn i mine tanker som noe som MÅTTE skape nirvana i min lille hifi-lydverden.
Og nå 20 år senere, hvor er jeg?
Jeg tror jeg har begynt å forstå at ikke alt som vokser på trær er gull. "Høyt henger de, og sure er de". Det er ikke noe automatikk i at noe som koster mye må spille bra i mitt anlegg.
Jeg tror alt handler om synergi-effekter. Om man enten er nøye, eller har flaks, så kan man få anlegg i mange ulike prisklasser til å spille seriøst bra. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på at de har den beste detaljeringen, eller den dypeste bassen eller det dypeste lydbildet etc. Men jeg tenker på synergi. Når alle små detaljer går opp i en større enhet. Musikk. Når man får presentert ulike nivåer av det som er spilt inn på en måte så man sitter og hører alle detaljene uten å nødvendigvis ha spotlight på en viss del av frekvensområdet. Alt går opp i en og samme enhet. Og synergien får man til å forhåpentligvis forstå at man egentlig ikke behøver å gå lenger i sin jakt på hifi bokser av ulike slag som enten fører til at man kommer lengre fra, eller nærmere den perfekte synergien i anlegget.
Jeg tror at jeg har kommet til et sånt punkt i synergien nå. Men klarer jeg å slå meg til ro med hva jeg har, mon tro? Eller har denne hifi hobbyen gjort meg avhengig av å gå på en evig jakt etter ennå bedre synergi?
Aller først kjøpte jeg et Denon anlegg med Dali 109 høyttalere fordi jeg syns det så kult ut. Låt vel egentlig ikke så veldig bra, men for en 18 åring som syntes det var kult med litt trøkk og samtidig ha lykkefølelsen av å endelig kunne ha et skikkelig bra stereoanlegg dugde det i bøtter og spann.
Så var det disse hifi bladene da. Tenker nå på Hifi-Klubben avisa som kom ut regelmessig med sine artikler og bilder man sikla etter, og som fikk en 18 åring til å forstå at det faktisk fantes bedre høyttalere enn Dali, og at Denon ikke satt med fasiten på bra elektronikk.
-Oi, et effekt-trinn på 2x200 watt! Dette må da være det beste man kan få, iallefall for min lommebok, tenkte jeg. Og dermed var sirkuset i gang. Med bytte av høyttalere, cd spillere og alt mulig som kom inn i mine tanker som noe som MÅTTE skape nirvana i min lille hifi-lydverden.
Og nå 20 år senere, hvor er jeg?
Jeg tror jeg har begynt å forstå at ikke alt som vokser på trær er gull. "Høyt henger de, og sure er de". Det er ikke noe automatikk i at noe som koster mye må spille bra i mitt anlegg.
Jeg tror alt handler om synergi-effekter. Om man enten er nøye, eller har flaks, så kan man få anlegg i mange ulike prisklasser til å spille seriøst bra. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på at de har den beste detaljeringen, eller den dypeste bassen eller det dypeste lydbildet etc. Men jeg tenker på synergi. Når alle små detaljer går opp i en større enhet. Musikk. Når man får presentert ulike nivåer av det som er spilt inn på en måte så man sitter og hører alle detaljene uten å nødvendigvis ha spotlight på en viss del av frekvensområdet. Alt går opp i en og samme enhet. Og synergien får man til å forhåpentligvis forstå at man egentlig ikke behøver å gå lenger i sin jakt på hifi bokser av ulike slag som enten fører til at man kommer lengre fra, eller nærmere den perfekte synergien i anlegget.
Jeg tror at jeg har kommet til et sånt punkt i synergien nå. Men klarer jeg å slå meg til ro med hva jeg har, mon tro? Eller har denne hifi hobbyen gjort meg avhengig av å gå på en evig jakt etter ennå bedre synergi?