- Ble medlem
- 07.11.2005
- Innlegg
- 512
- Antall liker
- 128
På senhøsten fikk jeg ånden over meg. Da den lave sola skinte inn i stua, og åpenbarte selv støvkorn i 3D, innså jeg hvor jævlig lei jeg var av sofakroken - hjertet av stua. Det så ut som at nittitallet hadde vært innom og bare pælma en ungkarshybel inn i hjørnet - vi mangla igrunn bare lavalampa og den mørkerøde skinnsofaen - selve symbolene på dårlig smak og/eller tafatthet i våre dagers interiør. Stereoutstyret i seg selv låt fint; det var et par Audio Pro Black Diamond drevet av først en Denon AVR 2807 og senere en Denon PMA-1500AE. ettersom det aldri ble noen "utvidelse til kringlyd" hos meg. Men anlegget sto ikke optimalt plassert, spesielt siden vi aldri sitter i "sweet spot" når vi ser TV. Jeg klødde i finga etter å få strammet opp den delen av rommet, iallfall. Og her hadde jeg en veldig klar idé om utseende og funksjon, og så ble "moroa" å finne en dertil passende lydløsning.
All "lytting" gjør jeg i stereo-stua mi, som er omtalt i en egen tråd. Det er dit jeg går når jeg skal lytte til musikk, og leve meg inn i den. I stua er det mer snakk om å "ha på" musikk som selskap og hygge. Der sitter sjelden noen i sweet spot. Men likevel vil jeg ha god stereolyd med trøkk i. Og så er TV-lyd essensielt. Ikke filmlyd i surround, men det skal være behagelig og engasjerende å se TV; film og serier så vel som nyheter og vær. Derfor var jeg bare en lynkjapp tur innom tanken på lydplanke, før jeg innså at det neppe var tingen for meg denne gangen.
Etter litt nettsnoking fant jeg raskt fram til en TV-benk jeg ville ha på IKEA - det var den enkle delen. I det hele tatt har skandinaviske møbelhus rikelig med rene glatte flater som effektivt skjuler elektronikk og kabler. For kabler skal jo kun være synlige om de er på tykkelse med anacondaer.
Vinyl i stua er selvsagt obligatorisk. Datteren min (linselus i det første bildet) trenger å lære hvor musikken faktisk kommer fra før strømmetjenestene tar henne (1). Så platespilleren fikk hedersplassen mellom høyttalerne. Uten lokk. En Technics-traktor tåler det.
Så var det lyden, da. Jeg leste og kosa meg rundt på nettet, og valget falt på et par Triangle Aio Twin. De kan strømme direkte fra wifi og tilkobles platespiller samt optisk digital. Ja, og bluetooth (2), for de som gidder å bruke det på stereoanlegget. Etter testene jeg hadde lest var jeg optimistisk til Trianglene. Og stua ble riktig så pen, den!
Men Trianglene innfridde dessverre ikke. Jeg gav dem masse spilletid for å se om de åpnet seg og tødde opp, men det hjalp ikke. Mellomtonen var bra, virkelig. For eksempel fikk de piano til å låte veldig håndgripelig og fint. Men de var totalt sett lite engasjerende å høre på. Bassen var tynn og diskanten var veldig tilbaketrukket og tam. Det var enkelt og greit ikke den lyden jeg ville ha, og jeg hadde forventet mer av et par høyttalere til 7.500,-. Muligens kunne eksperimentering med plassering, kanskje på stativer, gjort underverker. Men det var ikke et alternativ her. Så jeg returnerte dem, vel vitende om at jeg kanskje var for "godt vant" med komponent-hifi til å noen sinne kunne bli fornøyd med denslags aktive løsninger i den rimeligere prisklassen. Jeg har jo tidligere hørt folk skryte hemningsløst av lyd jeg selv synes er elendig, så alt er mulig. Men så prøvde jeg et par Argon Forte A5, etter flere bra omtaler av særlig lillebroren A4.
Og Argon-høyttalerne har blitt værende. De imponerer stort! Det har ikke vært aktuelt å prøve dem inne i stereostua på stativer, for det er uansett ikke der de skal være. Men til å dekke behovet som underholdning og selskap i stua, gjør de akkurat det jeg er ute etter. At de er bittelitt lavere enn Trianglene, gjorde at jeg kunne dra dem litt innunder TV-en også, og da ble TV-lyden riktigere. De gir like fullt et bredt og flott stereobilde også når en ligger mot en av endene i sofaen, og setter en seg i sweet spot, så kommer perspektivet og dybden også. Jeg er også imponert over hvor dypt de går i bassen. Selvsagt snakker vi ikke om kjellerdyp her, men dyp nok til å yte selv orgel-innspillinger en viss rettferdighet. Jeg synes fortsatt det er merkelig at Trianglene ikke klarte det, men nok en gang, kanskje de ikke fikset plasseringen de fikk hos meg? Eller skyldes det kanskje at Argon-høyttalerne er aktive på ordentlig (DSP-basert), noe Trianglene ikke er?
Eneste mangelen Argon-høyttalerne har, er at de ikke kan strømme musikk direkte fra wifi. Men med en chromecast audio tilkoblet med optisk kabel, var det problemet løst. Den kan også kobles til 5gHz-nettverket og gi mer stabil streaming.
I tillegg til chromecasten, har jeg lurt en Denon DCD-700AE inn i det ene skapet, og platespilleren er en Technics SL-1200 mk2.
Så jeg er enormt fornøyd med oppstrammingen av stua og ser meg ikke tilbake. Fremtidig oppgradering? Erstatte chromecasten med en Bluesound Node, og i tillegg ha en Bluesound Pulse Mini-høyttaler i kjøkkenvinduet, så jeg kan ha radio og musikk i hele etasjen.
Noen andre som har lignende historier om å bytte ut eldre kvalitetsutstyr til fordel til mer "minimalistisk" kvalitetsutstyr? Noen som kanskje ikke har en dedikert stereostue, og dermed må kombinere praktisk og "pen" utforming med rendyrking av hifilyden? Del gjerne!
Merknader:
(1) Jeg elsker strømmetjenester for både tilgjengeligheten og lettvintheten, og Tidal for lydkvaliteten. Men ettersom selve idéen om publikasjon av musikk til massene hovedsaklig etablerte seg med LP-platen i 1948 er et forhold til denne nødvendig for dannelsen.
(2) Jeg møter fortsatt folk som betaler fullpris for Tidal Hifi pluss, for så å kun spille det av fra telefonen til stereoanlegget med bluetooth...
All "lytting" gjør jeg i stereo-stua mi, som er omtalt i en egen tråd. Det er dit jeg går når jeg skal lytte til musikk, og leve meg inn i den. I stua er det mer snakk om å "ha på" musikk som selskap og hygge. Der sitter sjelden noen i sweet spot. Men likevel vil jeg ha god stereolyd med trøkk i. Og så er TV-lyd essensielt. Ikke filmlyd i surround, men det skal være behagelig og engasjerende å se TV; film og serier så vel som nyheter og vær. Derfor var jeg bare en lynkjapp tur innom tanken på lydplanke, før jeg innså at det neppe var tingen for meg denne gangen.
Etter litt nettsnoking fant jeg raskt fram til en TV-benk jeg ville ha på IKEA - det var den enkle delen. I det hele tatt har skandinaviske møbelhus rikelig med rene glatte flater som effektivt skjuler elektronikk og kabler. For kabler skal jo kun være synlige om de er på tykkelse med anacondaer.
Vinyl i stua er selvsagt obligatorisk. Datteren min (linselus i det første bildet) trenger å lære hvor musikken faktisk kommer fra før strømmetjenestene tar henne (1). Så platespilleren fikk hedersplassen mellom høyttalerne. Uten lokk. En Technics-traktor tåler det.
Så var det lyden, da. Jeg leste og kosa meg rundt på nettet, og valget falt på et par Triangle Aio Twin. De kan strømme direkte fra wifi og tilkobles platespiller samt optisk digital. Ja, og bluetooth (2), for de som gidder å bruke det på stereoanlegget. Etter testene jeg hadde lest var jeg optimistisk til Trianglene. Og stua ble riktig så pen, den!
Men Trianglene innfridde dessverre ikke. Jeg gav dem masse spilletid for å se om de åpnet seg og tødde opp, men det hjalp ikke. Mellomtonen var bra, virkelig. For eksempel fikk de piano til å låte veldig håndgripelig og fint. Men de var totalt sett lite engasjerende å høre på. Bassen var tynn og diskanten var veldig tilbaketrukket og tam. Det var enkelt og greit ikke den lyden jeg ville ha, og jeg hadde forventet mer av et par høyttalere til 7.500,-. Muligens kunne eksperimentering med plassering, kanskje på stativer, gjort underverker. Men det var ikke et alternativ her. Så jeg returnerte dem, vel vitende om at jeg kanskje var for "godt vant" med komponent-hifi til å noen sinne kunne bli fornøyd med denslags aktive løsninger i den rimeligere prisklassen. Jeg har jo tidligere hørt folk skryte hemningsløst av lyd jeg selv synes er elendig, så alt er mulig. Men så prøvde jeg et par Argon Forte A5, etter flere bra omtaler av særlig lillebroren A4.
Og Argon-høyttalerne har blitt værende. De imponerer stort! Det har ikke vært aktuelt å prøve dem inne i stereostua på stativer, for det er uansett ikke der de skal være. Men til å dekke behovet som underholdning og selskap i stua, gjør de akkurat det jeg er ute etter. At de er bittelitt lavere enn Trianglene, gjorde at jeg kunne dra dem litt innunder TV-en også, og da ble TV-lyden riktigere. De gir like fullt et bredt og flott stereobilde også når en ligger mot en av endene i sofaen, og setter en seg i sweet spot, så kommer perspektivet og dybden også. Jeg er også imponert over hvor dypt de går i bassen. Selvsagt snakker vi ikke om kjellerdyp her, men dyp nok til å yte selv orgel-innspillinger en viss rettferdighet. Jeg synes fortsatt det er merkelig at Trianglene ikke klarte det, men nok en gang, kanskje de ikke fikset plasseringen de fikk hos meg? Eller skyldes det kanskje at Argon-høyttalerne er aktive på ordentlig (DSP-basert), noe Trianglene ikke er?
Eneste mangelen Argon-høyttalerne har, er at de ikke kan strømme musikk direkte fra wifi. Men med en chromecast audio tilkoblet med optisk kabel, var det problemet løst. Den kan også kobles til 5gHz-nettverket og gi mer stabil streaming.
I tillegg til chromecasten, har jeg lurt en Denon DCD-700AE inn i det ene skapet, og platespilleren er en Technics SL-1200 mk2.
Så jeg er enormt fornøyd med oppstrammingen av stua og ser meg ikke tilbake. Fremtidig oppgradering? Erstatte chromecasten med en Bluesound Node, og i tillegg ha en Bluesound Pulse Mini-høyttaler i kjøkkenvinduet, så jeg kan ha radio og musikk i hele etasjen.
Noen andre som har lignende historier om å bytte ut eldre kvalitetsutstyr til fordel til mer "minimalistisk" kvalitetsutstyr? Noen som kanskje ikke har en dedikert stereostue, og dermed må kombinere praktisk og "pen" utforming med rendyrking av hifilyden? Del gjerne!
Merknader:
(1) Jeg elsker strømmetjenester for både tilgjengeligheten og lettvintheten, og Tidal for lydkvaliteten. Men ettersom selve idéen om publikasjon av musikk til massene hovedsaklig etablerte seg med LP-platen i 1948 er et forhold til denne nødvendig for dannelsen.
(2) Jeg møter fortsatt folk som betaler fullpris for Tidal Hifi pluss, for så å kun spille det av fra telefonen til stereoanlegget med bluetooth...
Sist redigert: