Det kan være at dette skjøt fart etter Utøya, der nordmenn generelt, og antakelig med rette, reagerte på et nasjonalt trauma. Jeg antar at reaksjonsmønsteret fikk et eller annet fotfeste deretter, og med det i minnet, er det ikke brått sikkert at det kun er en absurditet, snarere en slags smitteeffekt.
Men vi så noe av det samme ved Kong Olavs bortgang, svært mange oppførte seg som sørgende, tente lys og la ned blomster, til tross for at ingen av oss faktisk kjente han der Olav. En eller annen form av kollektivisme finnes nok i et flokkdyr som mennesket tross alt er, og det er neppe galt i seg selv, det er vel mer utbredelsen som av og til kan bli litt grenseløs.
Jeg hilser debatten velkommen, men er litt usikker på om det så enkelt som kronikkforfatteren vil ha det til.
Disqutabel