|
Jeg har ikke hørt TA-50ES, men hadde et kort møte med TA-FA70ES i egen stue, og har senere beholdt en TA-FA777ES, som ble innkjøpt fra utstilling hos Serviceavdelingen på Kalbakken (som var "husbutikken" til Sony i Norge). Det lille jeg har hørt fra nevnte serier fra Yamaha og Denon, gjør at jeg vil våge å påstå at Sony ES-produkter har en mer brilliant lydgjengivelse. Dette kan man ved sammenligning av aktuelle modeller kun oppleve stilt opp ved siden av hverandre, men det er nå engang min mening. Sony kan kanskje oppleves som litt "slank" i presensområdet på noen modeller, men er nok samtidig minst like dynamisk og transparent (viktig for mine ører, i alle fall!) som de 2 du nevner her. Siden jeg også har personlig erfaring fra flere Yamaha-forsterkere, herunder DSP-Z9 og den integrerte AX-892, tror jeg at Yamaha-modellen du nevner trolig er "den gyldne middelvei" av de 3 nevnte. Som stereoforsterker betraktet, hadde jeg personlig gått for Sony ES, selv om den subjektivt kan oppleves som en forsterker som kan ha noe mindre krefter. Modellene du nevner fra Yamaha og Denon kan ikke matche byggekvaliteten til Sony ES. Det er rett og slett udiskutabelt.Kan noen med erfaring med Sony forsterkere prøve å forklare meg forskjellen i lydfilosofi mellom en TA50ES og Yamaha A-S2000/Denon PMA2000AE/NE?
Finnes noen som har sammenlignet?
Tar imot alle erfaringer med takk.
Du får åpne lokket å se. Er den litt lik sin storebror så har du kanskje noe av forklaringen derHei! Ny på tråden her, men gjetter at det finnes enorm kompetanse på denne tråden også
Har for tiden gitt min trofaste CDP-XA20ES litt ferie som cd-drivverk (coax) og ferievikaren er CDP-228ESD, altså en spiller som er nesten 10 år eldre (coax ut også den). Digger begge spillerne, men drivverket i XA20-en er jo en opplevelse i seg selv, og gjør egenhendig skam på en hel haug med high-end (prisede) cd-spillere opp i gjennom årene.
Ble ganske overrasket over at jeg opplevde lyden som ikke dårligere, men kanskje bedre, med 228-en som drivverk. Noen som har formening om hvorfor? Skulle jo tro at avlesingsnøyaktighet og buffring bare ble bedre med årene? Eller er disse (relativt) tidlige spillerene mer proppa med ingeniørkunst, og senere modeller utviklet med fokus på kostnadseffektivitet i produksjonen? (Eller bør jeg prøve Q-tips?... Men en diskusjon på om alt digitalt ut låter likt er jeg ikke så superkeen på)
Eller er det KSS-151A-lasermech-en som bør få æren? Ser at den omtales som riktig bra og rask. Noen som har erfaring med disse?Hei! Ny på tråden her, men gjetter at det finnes enorm kompetanse på denne tråden også
Har for tiden gitt min trofaste CDP-XA20ES litt ferie som cd-drivverk (coax) og ferievikaren er CDP-228ESD, altså en spiller som er nesten 10 år eldre (coax ut også den). Digger begge spillerne, men drivverket i XA20-en er jo en opplevelse i seg selv, og gjør egenhendig skam på en hel haug med high-end (prisede) cd-spillere opp i gjennom årene.
Ble ganske overrasket over at jeg opplevde lyden som ikke dårligere, men kanskje bedre, med 228-en som drivverk. Noen som har formening om hvorfor? Skulle jo tro at avlesingsnøyaktighet og buffring bare ble bedre med årene? Eller er disse (relativt) tidlige spillerene mer proppa med ingeniørkunst, og senere modeller utviklet med fokus på kostnadseffektivitet i produksjonen?