- Ble medlem
- 24.08.2007
- Innlegg
- 10
- Antall liker
- 0
Er det noen som vet om det er mulig å bruke seas elementer i ett gitarkabinett??
seas elemeneter
- Trådstarter bmf
- Startdato
Urgammel tråd, og kanskje ikke helt riktig forum for temaet, men kunne ikke dy meg for å rulle litt rundt i historien:
Moderne HiFi-elementer, dagens Seas-modeller inkludert, har generelt høy demping (lav Qt) i resonansområdet, relativt tunge membraner, lav resonansfrekvens og nokså lav spenningsfølsomhet. Dette er vel og bra når man ønsker å oppnå en flat og fin frekvensgang, som strekker seg langt ned i bassen, men gjør dessverre elementene dårlig egnet til typiske gitarkabinetter.
Tilbake på 50- og 60-tallet var imidlertid saken en annen: Radio- og TV-kabinetter var det desidert største markedet for høyttalerelementer, og fulltoneelementer montert med helt eller delvis åpen rygg var regelen snarere enn unntaket. I «røralderen» var dessuten tynne og lette membraner et must, for å oppnå tilstrekkelig følsomhet, selv om dette kunne gå på bekostning av lydkvaliteten målt etter dagens norm. Gitarhøyttalere ble bygd etter de samme prinsippene, og gjøres fortsatt det i mange av dagens utgaver.
Selv om lukkede kabinetter også har sine bruksområder, sverger mange gitarister til den helt eller delvis åpne baksida, da den gir en "åpen" og naturlig klang. Høyttaleren mister noe av kontrollen i bassområdet, men får bedre hjelp av rommet til å spre høyere frekvenser. For å unngå at elementene får for stort utsving, siden bevegelsen her ikke dempes av lufta i et tett kabinett, begrenses lavfrekvensområdet ved hjelp av relativt stramme oppheng. Dette flytter også egenresonansen opp, gjerne i området 50-70 Hz, betydelig høyere enn det som er normalt for HiFi-elementer på samme størrelse.
AlNiCo-magneter var vanlige før i tiden, men fordi de ble voldsomt mye dyrere på 70-tallet, forsvant de ganske raskt fra HiFi-markedet. I gitarkretser holder mange fortsatt en knapp på dem, og regner dem som en viktig ingrediens for å oppnå "the vintage tone" (en fetisj de for øvrig deler med enkelte HiFi-interesserte), selv om det er fullt mulig å konstruere moderne magneter med tilsvarende egenskaper.
Seas 30 på innsiden av en Hagström TGF 10/C prototype, konstruert i Norge av Telrad.
Flere skandinaviske fabrikanter av gitarforsterkere og sanganlegg brukte Seas-elementer, og navn som Telrad/Skau, Vingtor og Hagström får det nok til å ringe en bjelle hos dem som spilte i band i rockens barndom. HiFi var fortsatt et fremmedord for de fleste, men de kraftigste 10" og 12" elementene i Seas-sortimentet på 60-tallet var utstyrt med fullvoksne AlNiCo-magneter, og var følsomme nok til å fylle danselokalet med gitarlyd, selv med relativt smått forsterkeri. Jeg er på ingen måte noen dreven gitarist, og har heller ikke ører av gull, men kom over et gitarkabinett utstyrt med 4 stykk Seas 30 (12") for noen år siden her inne på Torget, som jeg har vært riktig fornøyd med. Elementene er av årgang 1969, skjønt modellen var i produksjon tidligere enn som så. Disse låter faktisk riktig bra i mine ører, og trenger heller ikke rare guffa fra 50-watteren før buksebeina flagrer...
Altså: Glem å putte HiFi-elementer i et gitarkabinett, men se gjerne etter eldre Seas-modeller til dette!
- H -
Moderne HiFi-elementer, dagens Seas-modeller inkludert, har generelt høy demping (lav Qt) i resonansområdet, relativt tunge membraner, lav resonansfrekvens og nokså lav spenningsfølsomhet. Dette er vel og bra når man ønsker å oppnå en flat og fin frekvensgang, som strekker seg langt ned i bassen, men gjør dessverre elementene dårlig egnet til typiske gitarkabinetter.
Tilbake på 50- og 60-tallet var imidlertid saken en annen: Radio- og TV-kabinetter var det desidert største markedet for høyttalerelementer, og fulltoneelementer montert med helt eller delvis åpen rygg var regelen snarere enn unntaket. I «røralderen» var dessuten tynne og lette membraner et must, for å oppnå tilstrekkelig følsomhet, selv om dette kunne gå på bekostning av lydkvaliteten målt etter dagens norm. Gitarhøyttalere ble bygd etter de samme prinsippene, og gjøres fortsatt det i mange av dagens utgaver.
Selv om lukkede kabinetter også har sine bruksområder, sverger mange gitarister til den helt eller delvis åpne baksida, da den gir en "åpen" og naturlig klang. Høyttaleren mister noe av kontrollen i bassområdet, men får bedre hjelp av rommet til å spre høyere frekvenser. For å unngå at elementene får for stort utsving, siden bevegelsen her ikke dempes av lufta i et tett kabinett, begrenses lavfrekvensområdet ved hjelp av relativt stramme oppheng. Dette flytter også egenresonansen opp, gjerne i området 50-70 Hz, betydelig høyere enn det som er normalt for HiFi-elementer på samme størrelse.
AlNiCo-magneter var vanlige før i tiden, men fordi de ble voldsomt mye dyrere på 70-tallet, forsvant de ganske raskt fra HiFi-markedet. I gitarkretser holder mange fortsatt en knapp på dem, og regner dem som en viktig ingrediens for å oppnå "the vintage tone" (en fetisj de for øvrig deler med enkelte HiFi-interesserte), selv om det er fullt mulig å konstruere moderne magneter med tilsvarende egenskaper.
Seas 30 på innsiden av en Hagström TGF 10/C prototype, konstruert i Norge av Telrad.
Flere skandinaviske fabrikanter av gitarforsterkere og sanganlegg brukte Seas-elementer, og navn som Telrad/Skau, Vingtor og Hagström får det nok til å ringe en bjelle hos dem som spilte i band i rockens barndom. HiFi var fortsatt et fremmedord for de fleste, men de kraftigste 10" og 12" elementene i Seas-sortimentet på 60-tallet var utstyrt med fullvoksne AlNiCo-magneter, og var følsomme nok til å fylle danselokalet med gitarlyd, selv med relativt smått forsterkeri. Jeg er på ingen måte noen dreven gitarist, og har heller ikke ører av gull, men kom over et gitarkabinett utstyrt med 4 stykk Seas 30 (12") for noen år siden her inne på Torget, som jeg har vært riktig fornøyd med. Elementene er av årgang 1969, skjønt modellen var i produksjon tidligere enn som så. Disse låter faktisk riktig bra i mine ører, og trenger heller ikke rare guffa fra 50-watteren før buksebeina flagrer...
Altså: Glem å putte HiFi-elementer i et gitarkabinett, men se gjerne etter eldre Seas-modeller til dette!
- H -
Sist redigert: