Litt synd at feilpostede tråder skal ødelegge for noe såpass fundamentelt som lyden av innspillingene (hvis det var det).
Er ganske så uenig med dem som sammenligner dette med HiFi Generelt. Hvis en hadde hatt en masse innlegg om " hifi jeg liker å se på" f.eks., så kanskje, men det alt overveiende fokus på HFS i det hele tatt, er god lyd fra hifi komponenter.
Det at vi er uenig om hva som er god lyd, og hvilke komponenter som besitter denne egenskapen, gir oss et diverst og interessant forum, men fokuset for diskusjonen er stort sett det samme.
En plate på den andre siden, kan inneha to interessante (for oss) egenskaper; god musikk og/eller god lyd. Men mens god musikk diskuteres mange andre steder på nettet (og ellers - og det er forholdsvis lett å selv sjekke ny musikk), er lydkvaliteten i forhold til gjengivelsen hjemme i mye større grad isolert til forum som dette (og nå er jeg redd dette forsvinner herfra). Og det er mye vanskeligere å lett sjekke dette selv.
Der er også beklagelig liten interesse for, eller beskrivelse av, hvordan vi evaluerer alle disse ulike komponentene. Helt sentralt i den prosessen må nødvendigvis platene være. Og lydkvaliteten til disse må nødvendigvis påvirke evalueringen av komponentene. Hvis en hadde begynt å gi eksempler på plater en hadde brukt for å evaluere komponentene en omtaler, hadde vi lettere kunnet finne felles referanser. De er svært nyttige. Et eksempel fra min egen erfaring med dette;
Jeg ble i sin tid interessert i hifi og klassisk musikk omtrent samtidig på slutten av '70 tallet. Med det som var tilgjengelig i butikkene da, endte jeg opp med ganske mange DG og Philips innspillinger fra denne tiden. Og de har sin karakteristiske lyd, som jeg da syntes var helt ok (musikken var tross alt viktigst).
Samtidig abonnerte jeg på TAS, hvor (godlyds-) platene som ble brukt til evalueringer alltid ble nevnt/omtalt, og hvor HP publiserte lister over de som lød best. Der var i det hele tatt et stort fokus på platenes lyd kvalitet. Ofte omtalt som noe av det aller beste var et par merker jeg aldri hadde sett (eller initielt hørt om); Mercury Living Presence og RCA Victor Living Stereo.
Så kom disse i gjenutgivelser (Classic og andre) og jeg kunne endelig høre hva HP og de andre i TAS snakket om. For en forskjell til DG og Philips. Man kan godt være uenig om hva en liker best, men jeg tipper de fleste vil høre at der er stor forskjell i hvordan musikken presenteres. Og det må få konsekvenser for hvordan en vurderer et anlegg. Jeg har f.eks. Ildfuglen (Stravinsky) i en DG versjon, og det er ikke rare testen for et anlegg. Mercury versjonen med Dorati og LSO derimot....Bare prøv.
Med min beste vilje kan jeg ikke forstå at denne endringen har bidratt til et bedre HFS. Gå heller motsatt vei og prøv å få et bedre fokus på betydningen av de gode innspillingene (hvor relevant er en komponent omtale hvis musikken som er brukt f.eks. ikke har noen dynamikk - ref. kritikken som går om dagens nye pop innspillinger og manglende dynamisk "range").
mvh
PS. Jeg har tilegnet meg en del kunnskap om dette (takk til TAS og M. Fremer først og fremst), men hva med de som er forholdsvis ferske? Hvordan skal de finne fram til de beste innspillingene - og disse gamle klassiske er full av meget god musikk. Liker en ikke klassisk, kan f.eks., Blue Note jazz anbefales. Eller ECM om en liker den stilen. osv.......