- Ble medlem
- 19.09.2004
- Innlegg
- 926
- Antall liker
- 42
Tenkte jeg skulle legge ut en liten tråd om min lille lyd- og bildeoase. Men først litt forhistorie....
Interessen for lyd og bilde startet for ca 27 år siden, noen år før jeg ble konfirmant. På den tiden var det såkalte stack-anlegg som var i skuddet, flere komponenter satt sammen i en pakke uten mulighet til å kunne utvide eller forandre. Mitt første anlegg ble et slikt stack-anlegg, et Sanyo-system bestående av platespiller på topp, AM/FM-radio, forsterker med equalizer og dobbelt kassettdeck. Høyttalerne som fulgte med var Jamo A90 (tror jeg de het, husken er ikke hva den en gang var
).
Så kom CDen. En liten sølvplate som virket veldig liten og skjør, kunne dette digitale underverket virkelig spille bedre musikk enn LP-platene mine? Jeg var avventende. Og uten mulighet til å koble noen CD-spiller til mitt anlegg gikk det faktisk en stund før det ble byttet ut. Jeg holdt meg fremdeles til LP, og fikk etter hvert en god samling med plater.
I 1990 gjorde jeg den første store forandringen. Ut forsvant Sanyo-stacket, og inn kom mer oppdaterte og separate produkter. Først ut var forsterkeren. På denne tiden var HiFi-Klubben i Grimstad det store HiFi-tempelet, og Denon ble mitt første seriøse merkevalg. En Pro Logic-receiver, Denon AVR640RDS i sort. Nå kunne en få god lyd og i både to og flere kanaler. Utrolig! Jeg fulgte så opp med en multimediaspiller som min første CD-spiller, av alle ting en Kodak Photo-CD spiller, Kodak PCD860. Den gang var det ikke snakk om å brenne bildene sine selv på plater, dette kunne kun autoristerte Kodakforhandlere gjøre når du leverte inn bildene til fremkalling. Og de kunne kun vises på dedikerte Photo-CD spillere. Ganske festlig å tenke tilbake på komponentvalgene den dag i dag
..
Jamo A90 ble med enda et stykke. Men i 1993 ble de byttet ut mot en av Norges mest solgte høyttalere, Dali sin bestselger 104. En høyttaler jeg levde i mange lykkelige år med. Nesten 10 år. En suveren høyttaler som gav masse valuta for pengene, og som jeg den dag i dag tenker tilbake på med lengsel. Mine nye høyttalere er selvfølgelig bedre, men det var dette med nostalgien da.
Interessen for lyd og bilde har etter hvert blitt større og større, og utskiftning av komponenter har blitt hyppigere og hyppigere. I 2004 ble jeg medlem av nettstedene Avforum og Hifisentralen, og takket være disse nettstedene har hobbyen fått stadig nye dimensjoner. Det finnes noe som heter ignorance is bliss, og av og til skulle en ønske at en ikke var fullt så lidenskapelig interessert. Det koster jo litt med denne hobbyen. Men så er det moro og.
Vel på tide med et bilde av hvordan det ser ut i dag i Salon Anfield:
Interessen for lyd og bilde startet for ca 27 år siden, noen år før jeg ble konfirmant. På den tiden var det såkalte stack-anlegg som var i skuddet, flere komponenter satt sammen i en pakke uten mulighet til å kunne utvide eller forandre. Mitt første anlegg ble et slikt stack-anlegg, et Sanyo-system bestående av platespiller på topp, AM/FM-radio, forsterker med equalizer og dobbelt kassettdeck. Høyttalerne som fulgte med var Jamo A90 (tror jeg de het, husken er ikke hva den en gang var
). Så kom CDen. En liten sølvplate som virket veldig liten og skjør, kunne dette digitale underverket virkelig spille bedre musikk enn LP-platene mine? Jeg var avventende. Og uten mulighet til å koble noen CD-spiller til mitt anlegg gikk det faktisk en stund før det ble byttet ut. Jeg holdt meg fremdeles til LP, og fikk etter hvert en god samling med plater.
I 1990 gjorde jeg den første store forandringen. Ut forsvant Sanyo-stacket, og inn kom mer oppdaterte og separate produkter. Først ut var forsterkeren. På denne tiden var HiFi-Klubben i Grimstad det store HiFi-tempelet, og Denon ble mitt første seriøse merkevalg. En Pro Logic-receiver, Denon AVR640RDS i sort. Nå kunne en få god lyd og i både to og flere kanaler. Utrolig!
Jeg fulgte så opp med en multimediaspiller som min første CD-spiller, av alle ting en Kodak Photo-CD spiller, Kodak PCD860. Den gang var det ikke snakk om å brenne bildene sine selv på plater, dette kunne kun autoristerte Kodakforhandlere gjøre når du leverte inn bildene til fremkalling. Og de kunne kun vises på dedikerte Photo-CD spillere. Ganske festlig å tenke tilbake på komponentvalgene den dag i dag
.. 
Jamo A90 ble med enda et stykke. Men i 1993 ble de byttet ut mot en av Norges mest solgte høyttalere, Dali sin bestselger 104. En høyttaler jeg levde i mange lykkelige år med. Nesten 10 år. En suveren høyttaler som gav masse valuta for pengene, og som jeg den dag i dag tenker tilbake på med lengsel. Mine nye høyttalere er selvfølgelig bedre, men det var dette med nostalgien da.
Interessen for lyd og bilde har etter hvert blitt større og større, og utskiftning av komponenter har blitt hyppigere og hyppigere. I 2004 ble jeg medlem av nettstedene Avforum og Hifisentralen, og takket være disse nettstedene har hobbyen fått stadig nye dimensjoner. Det finnes noe som heter ignorance is bliss, og av og til skulle en ønske at en ikke var fullt så lidenskapelig interessert. Det koster jo litt med denne hobbyen. Men så er det moro og.
Vel på tide med et bilde av hvordan det ser ut i dag i Salon Anfield:
