Neida, ikke noe duell eller test dette her, kun en liten kommentar rundt personlig opplevelse av to meget gode Riia-trinn nemlig
ASR basis Exclusive og Whest PS 30RDT Special Edition.
Hvorfor? Begge er transitortrinn og befinner seg etter manges mening i den øvre divisjonen hvertfall før prisene begynner å ta helt av. Whest er vel for ordensskyld noen tusenlapper dyrere ift siste versjon ASR.
Har ikke for vane å legge ut noe på forumet og legger derfor til litt info kort:
Personlig er jeg vokst opp i en tid da vinyl var det mediet man kjøpte musikk på. I et hjem med mye musikk og en far som profesjonell jazzmusiker, ble det mange plater i heimen. Mest jazz selvfølgelig men for min del også andre ting. Den gangen var det mye enklere selvfølgelig og ikke mye snakk om å justere Pick up neida kjøpe ny stift skru den i headshellet på et blunk å spille musikk. På 80-tallet en gang, hvor CD-plata kom klarte jeg noe så genialt som å gå til en bruktbutikk å selge all vinyl. I dag angrer jeg selvfølgelig som en hund, men jeg skal innrømme at mange av platene var av meget dårlig kvalitet og mye peiskos selv om vi selvfølgelig hadde mange utgivelser som jeg gjerne skulle hatt i dag.
Selv om vinyl igjen er forholdsvis nytt bord for meg denne gangen, har jeg holdt på med HIFI i hvertall 25-30 år og har vel hatt det meste. For 2 år siden fikk jeg altså igjen anledning til å kjøpe en bra platespiller og var egentlig helt solgt. Jeg skjønte fort at dette var noe jeg ville holde på med fremover og kjøpte ganske fort utstyr som jeg hadde som mål å være fornøyd med i lang tid. Vinylen består i dag av Avid Acutus, Dynavector 507 mk2 arm, Benz LP og altså Whest PS 30RDT Special Edition som kom inn til fordel for ASR Basis Exclusive ellers 300B og Verity Audio høytalere.
Jeg er ingen teknisk begavelse så jeg sparer dere for nærmere beskrivelse av Riia-trinnene. Dette finner dere selv ut på nettet. Visuelt er de imidlertid veldig ulike. ASR med seperat strømforsyning (batteridrift) har er totaltvekt på imponerende 32 kg. Whest kun en enkel boks på 6 kg. Størrelsen på ASR fikk jeg bekreftelse på når jeg hadde solgt den og gikk på postkontoret for å sende med LAGERTRALLE! I motsetning er Whest ganske enkelt utført rent estetisk, enkel design, et lite rødt lys nederst i høyre hjørne. For å være ærlig..befriende enkelt.
Først må jeg si at ASR har spilt imponerende hos meg. De få gangene jeg har prøvd andre riiatrinn både rør og transistor, har den vist seg å være totalsett overlegen. Den er stille, dynamisk, godt definert bass og ekstremt oppløst og åpen oppover. Mange jeg har snakket med og som har hatt ASR har vært og er veldig fornøyde eiere. Tester over hele verden tilsier jo også at det er et referanseprodukt. Det eneste ankepunktet jeg har hatt, er egentlig at den tidvis kan virke litt steril i mellomtonen. Stemmer og instrumenter mangler litt kropp og jeg har følelsen av at den skorter litt på det organiske og dermed den analoge følelsen. Dette kan selvfølgelig være systemavhengig og riktig matchet kan nok noe av dette kureres. Jeg har værtfall vært avhengig av nøye matching med kabler (kobber) for best tuning selv om jeg aldri kom helt imål akkurat på dette punktet.
Jeg må innrømme at jeg var rimelig spent når jeg hentet og pakket opp Whest. Innstilling av impedanse og gain gjøres fra undersiden. Dette er litt knotete, men gjøres jo som regel bare i begynnelsen. Whest hadde imidlertid lovet å forhåndsinnstille på 65db og 470 ohm noe de ikke hadde gjort. Jeg sjekket selvfølgelig før jeg satte den inn og slik har den stått siden jeg fikk den. Har ikke engang vært nysgjerrig på andre innstillinger men tenker selvfølgelig å prøve litt etter hvert. Jeg har imidlertid vært mer opptatt av signatur og hva som skjer under innspilling før jeg kan ha noe mening om innstillinger.
Rett ut av esken, iskald og ennå litt lukt av lakkering fra kabinettet, spilte den rett og slett overbevisende og matchet ASR på alt. Skjønte fort at dette var noe helt spesielt. Dagen etter, tidlig om morgenen, satt jeg meg ned med rolig pianomusikk og en kopp kaffe før huset hadde våknet.. Fyttirakkern for en oppløsning og for en KLANG for en ro, for en oversikt og så utrolig oppløst oppover. På alle disse parametrene var den bedre enn ASR i mitt system. Bakgrunnen virket enn å svartere og piano står ennå tydeligere frem. Høytalerne forsvinner på en annen måte og det STRÅLER nesten av klang rund høytaleren. I ettertid har den bare blitt bedre og bedre og i dag en pianolyd jeg ikke har vært i nærheten av med ASR. I tillegg har stemmer og instrumenter fått med naturlig kropp og klang. Forskjellen til ASR er vanskelig å beskrive, men ASR virker dynamisk annerledes eller unnskyld litt dårligere. Whest gir på en måte følelsen av at instrumenter får mer energi innenfra og ut. ASR virker litt flatere med mindre farger. Oppover er den, som sagt ennå luftigere og mer frigjort enn ASR. Lydbilde er totalt sett bedre definert holografi, fokus, bredde, høyde og dybde er uten tvil det beste jeg har hatt i mitt system. I dag, ca 2 uker gammel, er stadig bedre og jeg er storfornøyd. Lyden er dynamisk, kullsvart bakgrunn, analog og riktig mellomtone, ekstremt luftig oppover. Bassen går nok ikke dypere enn ASR men er allikevel klangfull og sømløst integrert i det hele.
Faktum er at jeg solgte min ASR 2 dager etter at jeg koblet inn Whest og fikk aldri behov for å dobbeltsjekke andre veien. Jeg er ikke typen som sjekker frem og tilbake eller en låt hit og en låt dit. Den lyden jeg hører over tid er den som betyr noe for meg. Noen ganger er jeg usikker og andre ganger, som her, no way back.
Dette innlegget var ikke ment som et forsøk på å rakke ned på noe som helst , men akkurat nå sikkert farget av entusiasme. Alle som har en ASR kan være rolige. Den blir ikke dårligere av det jeg har skrevet. Jeg VET at også denne er utrolig god og at den hadde stått her ennå hvis jeg ikke hadde prøvd Whest. Synes dette nemlig var litt morsomt ..til dere som måtte ha interesse for slikt
EP
ASR basis Exclusive og Whest PS 30RDT Special Edition.
Hvorfor? Begge er transitortrinn og befinner seg etter manges mening i den øvre divisjonen hvertfall før prisene begynner å ta helt av. Whest er vel for ordensskyld noen tusenlapper dyrere ift siste versjon ASR.
Har ikke for vane å legge ut noe på forumet og legger derfor til litt info kort:
Personlig er jeg vokst opp i en tid da vinyl var det mediet man kjøpte musikk på. I et hjem med mye musikk og en far som profesjonell jazzmusiker, ble det mange plater i heimen. Mest jazz selvfølgelig men for min del også andre ting. Den gangen var det mye enklere selvfølgelig og ikke mye snakk om å justere Pick up neida kjøpe ny stift skru den i headshellet på et blunk å spille musikk. På 80-tallet en gang, hvor CD-plata kom klarte jeg noe så genialt som å gå til en bruktbutikk å selge all vinyl. I dag angrer jeg selvfølgelig som en hund, men jeg skal innrømme at mange av platene var av meget dårlig kvalitet og mye peiskos selv om vi selvfølgelig hadde mange utgivelser som jeg gjerne skulle hatt i dag.
Selv om vinyl igjen er forholdsvis nytt bord for meg denne gangen, har jeg holdt på med HIFI i hvertall 25-30 år og har vel hatt det meste. For 2 år siden fikk jeg altså igjen anledning til å kjøpe en bra platespiller og var egentlig helt solgt. Jeg skjønte fort at dette var noe jeg ville holde på med fremover og kjøpte ganske fort utstyr som jeg hadde som mål å være fornøyd med i lang tid. Vinylen består i dag av Avid Acutus, Dynavector 507 mk2 arm, Benz LP og altså Whest PS 30RDT Special Edition som kom inn til fordel for ASR Basis Exclusive ellers 300B og Verity Audio høytalere.
Jeg er ingen teknisk begavelse så jeg sparer dere for nærmere beskrivelse av Riia-trinnene. Dette finner dere selv ut på nettet. Visuelt er de imidlertid veldig ulike. ASR med seperat strømforsyning (batteridrift) har er totaltvekt på imponerende 32 kg. Whest kun en enkel boks på 6 kg. Størrelsen på ASR fikk jeg bekreftelse på når jeg hadde solgt den og gikk på postkontoret for å sende med LAGERTRALLE! I motsetning er Whest ganske enkelt utført rent estetisk, enkel design, et lite rødt lys nederst i høyre hjørne. For å være ærlig..befriende enkelt.
Først må jeg si at ASR har spilt imponerende hos meg. De få gangene jeg har prøvd andre riiatrinn både rør og transistor, har den vist seg å være totalsett overlegen. Den er stille, dynamisk, godt definert bass og ekstremt oppløst og åpen oppover. Mange jeg har snakket med og som har hatt ASR har vært og er veldig fornøyde eiere. Tester over hele verden tilsier jo også at det er et referanseprodukt. Det eneste ankepunktet jeg har hatt, er egentlig at den tidvis kan virke litt steril i mellomtonen. Stemmer og instrumenter mangler litt kropp og jeg har følelsen av at den skorter litt på det organiske og dermed den analoge følelsen. Dette kan selvfølgelig være systemavhengig og riktig matchet kan nok noe av dette kureres. Jeg har værtfall vært avhengig av nøye matching med kabler (kobber) for best tuning selv om jeg aldri kom helt imål akkurat på dette punktet.
Jeg må innrømme at jeg var rimelig spent når jeg hentet og pakket opp Whest. Innstilling av impedanse og gain gjøres fra undersiden. Dette er litt knotete, men gjøres jo som regel bare i begynnelsen. Whest hadde imidlertid lovet å forhåndsinnstille på 65db og 470 ohm noe de ikke hadde gjort. Jeg sjekket selvfølgelig før jeg satte den inn og slik har den stått siden jeg fikk den. Har ikke engang vært nysgjerrig på andre innstillinger men tenker selvfølgelig å prøve litt etter hvert. Jeg har imidlertid vært mer opptatt av signatur og hva som skjer under innspilling før jeg kan ha noe mening om innstillinger.
Rett ut av esken, iskald og ennå litt lukt av lakkering fra kabinettet, spilte den rett og slett overbevisende og matchet ASR på alt. Skjønte fort at dette var noe helt spesielt. Dagen etter, tidlig om morgenen, satt jeg meg ned med rolig pianomusikk og en kopp kaffe før huset hadde våknet.. Fyttirakkern for en oppløsning og for en KLANG for en ro, for en oversikt og så utrolig oppløst oppover. På alle disse parametrene var den bedre enn ASR i mitt system. Bakgrunnen virket enn å svartere og piano står ennå tydeligere frem. Høytalerne forsvinner på en annen måte og det STRÅLER nesten av klang rund høytaleren. I ettertid har den bare blitt bedre og bedre og i dag en pianolyd jeg ikke har vært i nærheten av med ASR. I tillegg har stemmer og instrumenter fått med naturlig kropp og klang. Forskjellen til ASR er vanskelig å beskrive, men ASR virker dynamisk annerledes eller unnskyld litt dårligere. Whest gir på en måte følelsen av at instrumenter får mer energi innenfra og ut. ASR virker litt flatere med mindre farger. Oppover er den, som sagt ennå luftigere og mer frigjort enn ASR. Lydbilde er totalt sett bedre definert holografi, fokus, bredde, høyde og dybde er uten tvil det beste jeg har hatt i mitt system. I dag, ca 2 uker gammel, er stadig bedre og jeg er storfornøyd. Lyden er dynamisk, kullsvart bakgrunn, analog og riktig mellomtone, ekstremt luftig oppover. Bassen går nok ikke dypere enn ASR men er allikevel klangfull og sømløst integrert i det hele.
Faktum er at jeg solgte min ASR 2 dager etter at jeg koblet inn Whest og fikk aldri behov for å dobbeltsjekke andre veien. Jeg er ikke typen som sjekker frem og tilbake eller en låt hit og en låt dit. Den lyden jeg hører over tid er den som betyr noe for meg. Noen ganger er jeg usikker og andre ganger, som her, no way back.
Dette innlegget var ikke ment som et forsøk på å rakke ned på noe som helst , men akkurat nå sikkert farget av entusiasme. Alle som har en ASR kan være rolige. Den blir ikke dårligere av det jeg har skrevet. Jeg VET at også denne er utrolig god og at den hadde stått her ennå hvis jeg ikke hadde prøvd Whest. Synes dette nemlig var litt morsomt ..til dere som måtte ha interesse for slikt
EP