Nå har jeg hatt denne interessen i 6 - 7 år, og " desverre" for økonomien er interessen økende, samtidig lider jeg av sykdommen av at man hele tiden ønsker å forbedre det svake leddet i anlegget.
Så utfordringen ligger i å la fornuften styre over lysten og higet etter noe bedre. Som kjent så er forbedringene kostbare når man kommer opp på et forholdsvis høyt nivå, her er likheten slående med min store lidenskap og interesse for 15 - 20 år tilbake, nemlig Amrikanske biler i fra 50 og 60 åra. Jeg var selv en av de første i Norge som satset allt på å restaurere min daværende bil til orginal-stand, husker selv etter å ha vunnet årsklassen for min bil på Power meet i Vesterås 1989. ( Nordens største Amcar treff ). Så bestemte jeg meg for å ta den helt ut så langt lommeboka tålte, etter en lang vinter i garasjen og over 100K fattigere var det tilbake på samme treffen året etter, resultatet ? Jeg vant klassen også dette året, men fikk kun 1 poeng mer en året tidligere. 50 poeng var det man maks kunne oppnå. Personer i miljøet syntes det var galskap å koste på bilen så mye når den var sååå fin i fra før. Men jeg som eide bilen visste med meg selv alle de små detaljene som var forbedret, andre fikk mene hva de ville, selv var jeg kjempefornøyd. Dette var kanskje litt OT, men ser dere likheten ?
Så over til en annen likhet mellom bil og HIFI hobby'en som har slått meg de siste årene etter å ha fulgt med på HFS, AV forum og div messer. Når man ser/ hører på anlegg hos andre med denne hobbyen, spesielt på messer. Hvorfor lytter / ser ( bil ) man etter feil og mangler i anlegget ( bilen ) og ikke bare konstaterer fakta og holder det for seg selv. De aller fleste som stiller ut på messer blir bombadert med kritikk ( veldig ofte negativ ) i egne tråder under og etter messen. Hva med å heller besvare sine opplevelser når noen spesifikk spør om et oppsett eller et merke ?
Det blir nevnt tidligere i denne tråden at atmosfæren var bedre på sentralen tidligere, selv har jeg ikke erfaring med dette, da jeg som nevnt er rimlig fersk. Jeg tror vi vil oppnå mer om alle prøver å være litt mer positiv i sine skriverier, og heller ha som mål å hjelpe hverandre uansett hvilket nivå vi ligger på. Regner med at alle prøver å oppnå best mulig lyd innenfor hva hver enkelts økonomi tillater, eller hvor mye man ønsker å bruke på hobbyen. Vi er alle i forskjellige faser av livet, og noen er så heldige å tjene så mye at det som er en drømm eller uoppnålig en person, er kanskje en ukes jobb for en annen.
Dette ble mer en planlagt, men dette er tanker jeg har etter å "oppdaget" denne hobbyen som voksen. Håper jeg ikke setter sinnet i kok hos noen etter dette inlegget.
Mvh
Nølle