oversikt over audiofil pressinger

[ssm]

Hei,som overkriften sier,skulle gjerne visst om noen vet om en oversikt over audiofile pressinger på vinyl,som er ute,ikke bare flunka nytt,men mest fra de to siste tiåra.....noen som sitter med en link eller to på lur??

Mvh Espen

 

[mteinum]

Har du sett her?

http://www.elusivedisc.com/products.asp?dept=904

http://store.acousticsounds.com/recommended.cfm?Field_cat=5

 

[Fosse]

Hva mener du med audiofile pressinger?

 

[calle_jr]

Här är några butiker till:
http://www.dccblowout.com/
http://www.audiophile-vinyl.de/
http://www.ars-music.de/
http://www.musicdirect.com/

 

[Fosse]

Finner man ikke ut hva slags musikk man vil ha, og så oppsøker man best mulig pressing? Dessuten skjønner jeg ikke hva som menes med audiofile pressinger. Dersom man med dette mener 180g eller 200g så tror jeg man er inne for mange overraskelser. Etter mitt skjønn har mastring og pressekvalitet mer å si enn vekten på selve plata. Men er man ute etter hvilke selskaper som er opptatt av lyd?

 

[Vidar P]

Mye audiofool'e pressinger av meningsløs plingplong-musikk der ute ja

Om man derimot liker musikken på endel historiske innspillinger innen jazz, klassisk, rock og pop så er det endel bra å velge blant. Ikke minst fra Classic, Analogue, Speakers Corner, MoFi osv.

Mvh Vidar P

 

[impulse]

Enig med Vidar og Fosse her. Mye meningsløs audiofil støy ute å går, og det hjelper jo lite om det låter fint om musikken ikke er til å holde ut. Om du forteller litt om hvaslags musikk du leter etter, skal du jammen ikke se helt bort ifra at det kan vanke en og annen anbefaling her, Espen.

 

[Zomby_Woof]

Jeg er ikke noen storkjøper av ny vinyl, bare så det er sagt. Den delen av husholdningsbudsjettet går stort sett til byens mange brukthandlere.

Men 'audiofile' nyutgivelser kan være riktig fornøyelige å legge øre til. Det hender jeg tar med meg en og annen nyutgivelse på vinyl i stedet for CD, men det er ikke regelen.

Audiofil musikk er noe av det kjedeligste jeg vet.

 

[calle_jr]

man er inne for mange overraskelser

Man får ta en chans ibland
Annars är det Hot Stampers på http://www.dccblowout.com/ som gäller. Men de är svindyra.

 

[Birdman]

Det er vel allerede sagt, men audiofile pressinger er ofte oppskrytt og et salgstriks noen benytter seg av. Man kan ikke måle lydkvalitet i vekt på vinylen. Mine plater med best lydkvalitet er førsteutgaver eller andre tidlige pressinger fra 80-tallet, ofte uåpnede da jeg kjøpte de. Slike får man innimellom tak i på e-bay. F.eks. er originale Dire Straits-pressinger et hav bedre enn nye versjoner remastret i halv hastighet for flere detaljer og bedre lyd (bare tull i mine ører). Har kunnet komme med flere eksempler også men tror jeg har fått fram poenget mitt. Let etter "nye" eller pent brukte plater fra den tiden man kunne lage vinylplater. Da slipper du bl.a. støyen som ofte kommer med nyere pressinger.

Mvh. Frank

 

[ch]

Har selv bare gode erfaringer med kvaliteten på pressinger fra firma som Classic, Speakers Corner, MoFi og andre.
Lyd kvaliteten er som oftest også meget bra, selv sammenlignet med tidlig/original pressinger. Her må en vurdere hver enkelt utgivelse for seg, og hvilken tidlig pressing en sammenligner mot ('80 tallet var ingen gullalder, '60 til midt på '70 tallet derimot...).
Et lite unntak for MoFi, topp presse kvalitet, men lyden er atskillig mer omdiskutert.
Jeg er en av dem som var meget begeistret først, men som nå er mer skeptisk etter å ha hørt gode alternative pressinger.
Der er en del interessant på vinyl asylet, og spør du her når det gjelder konkrete utgivelser, får du sikkert svar hvis noen har en erfaring.

Annars är det Hot Stampers på http://www.dccblowout.com/ som gäller. Men de är svindyra.

Har du erfaring med kjøp herfra?
Synes prisene er meningsløst høye; nå ligger det f.eks. en amerikansk pressing av Teaser and the Firecat (Cat Stevens - kjent for god lyd) ute til 299 USD! De tidlige engelske pressingene blir normalt regnet som de beste.
Interessante meninger på web-siden, men ikke alltid helt i henhold til det andres erfaringer. Ville ikke kjøpt til slike priser uten muligheten til retur, eller meget gode referanser.

mvh

 

[Pengvim]

The Naim Label

En del bra jazz og veldig gode innspillinger. Selges på Lyric.
Desverre er det litt få vinylplater på menyen der til nå, mest cd'er.
(håper det bedrer seg)

En del gammel Decca, Stax, Liberty, Shelter osv er også meget bra.

 

[Fosse]

Men disse du nevner nå Pengvim, er ikke det audiofile innspillinger? Jeg etterlyser et klarere definert spørsmål. Snakker vi om audiofile innspillinger, audiofile remastringer og pressinger, eller snakker vi rett og slett om plater med god lyd?

 

[Pengvim]

Men disse du nevner nå Pengvim, er ikke det audiofile innspillinger? Jeg etterlyser et klarere definert spørsmål. Snakker vi om audiofile innspillinger, audiofile remastringer og pressinger, eller snakker vi rett og slett om plater med god lyd?

De Naim-sakene er vel audiofile hele veien jo.

Men de andre greiene jeg nevnte vet jeg bare at har god lyd. (følte det riktig å nevne det)

 

[Fosse]

Anbefalingen din er fin den Pengvim. Jeg skjønner bare ikke helt hva trådstarter spør etter. Det var dette jeg forsøkt utdype.

 

[OS]

Jeg har en del fra Pure Audiophile og Cisco (www.ciscomusic.com) i tillegg til de som er nevnt ovenfor. Pure Audiophile har noen meget bra utgivelser men desverre er mange av de feilmastret. Søk på nettet. Steely Dan - Aja er nettopp remastret og utgitt på Cisco og er etter min mening den beste versjonen av Aja til nå. Den anbefales!

Angående vekten på vinylen. Det var vel ikke det trådstarter spurte om? De fleste som er nevnt ovenfor, Classic, Mofi, Analogue productions, Cisco osv er ikke mest kjent for vekten men for at de er remastret i meget høy kvalitet i forhold til orginalene.

mvh,
OS

 

[Fosse]

Helt enig med deg OS, dette med vekten har han ikke spurt om. Jeg mener vel heller ikke at vekten er det vesentligste når det kommer til lydkvalitet, men sannelig vet mange produsenter å benytte seg av hypen rundt det.

 

[Vidar P]

Det kan vel kanskje diskuteres hvor gode masteringene er på enkelte "audiofile" labeler.. jeg er vel blant de som ikke er videre begeistret for det jeg opplever som "typisk japansk" mastering; altså enten en analog, men ofte en digital, mastering av kopier av førstegenerasjonstaper, ofte med en EQ i retning av prominent detaljering.
Eksemplene er mange, og jeg har adskillige tusen "audiofile" pressinger å velge blant selv; men skrekkeksempelet er vel de siste Toshiba-mastrene av Beatles. Av andre kan jo nevnes Universal sine nye japanske pressinger (enkelte er veldig bra, Kiss/Destroyer og Stevie Wonder/Innervision for å nevne noen), andre er veldig "japanske" dvs overfokuserte på presensområdet i sin EQ.

Jeg er slett ikke like sikker på at alle audiofile pressinger er bedre enn originale på alle områder som sagt. Det avhenger av mye og mangt, men masteringens mange fasetter virker å ha langt mer å si enn vinylvekt og cover-skryt.

Det er tydeligvis svært lett å få en plate til å låte mer "imponerende" enn originalen; men de gamle mastering-legendene hos endel selskaper (nok å nevne f.eks Tony Faulkner hos Decca?) klarte på mesterlig måte å kombinere en realistisk detaljeringsgrad og klangbalanse med musikalsk helhet og sammenheng. Det er slett ingen selvfølge, noe enhver som har hørt på de verste eksemplene fra f.eks MoFi vil kunne være enige i

Mvh Vidar P

 

[OS]

Det kan vel kanskje diskuteres hvor gode masteringene er på enkelte "audiofile" labeler.. jeg er vel blant de som ikke er videre begeistret for det jeg opplever som "typisk japansk" mastering; altså enten en analog, men ofte en digital, mastering av kopier av førstegenerasjonstaper, ofte med en EQ i retning av prominent detaljering.
Eksemplene er mange, og jeg har adskillige tusen "audiofile" pressinger å velge blant selv; men skrekkeksempelet er vel de siste Toshiba-mastrene av Beatles. Av andre kan jo nevnes Universal sine nye japanske pressinger (enkelte er veldig bra, Kiss/Destroyer og Stevie Wonder/Innervision for å nevne noen), andre er veldig "japanske" dvs overfokuserte på presensområdet i sin EQ.

Jeg er slett ikke like sikker på at alle audiofile pressinger er bedre enn originale på alle områder som sagt. Det avhenger av mye og mangt, men masteringens mange fasetter virker å ha langt mer å si enn vinylvekt og cover-skryt.

Det er tydeligvis svært lett å få en plate til å låte mer "imponerende" enn originalen; men de gamle mastering-legendene hos endel selskaper (nok å nevne f.eks Tony Faulkner hos Decca?) klarte på mesterlig måte å kombinere en realistisk detaljeringsgrad og klangbalanse med musikalsk helhet og sammenheng. Det er slett ingen selvfølge, noe enhver som har hørt på de verste eksemplene fra f.eks MoFi vil kunne være enige i

Mvh Vidar P

Jeg har selv de siste japanske Beatles utgivelsene men jeg har desverre ikke orginalene å sammenligne med. Jeg har også et par japanske "Master Sound" utgivelser og skrekken her er Frank Zappa - Sheik Yerbouti; den er rett og slett ubrukelig. Nå er jeg usikker på om dette skyldes en feilpressing eller ei.

Du skriver du har flere tusen "audiofile" pressinger men likevel er du negativ. Hvorfor har du kjøpt så mange da?

mvh,
OS

 

[Vidar P]

Jeg er ikke negative til gode, audiofile pressinger av gode mastere
Du må lese mer spesifikt hva jeg sier; jeg er ikke særlig begeistret for den delen av de "audiofile" skivene som blir mastret slik jeg kaller (feilaktig eller ei) "typisk japansk". De pleier ikke låte så bra; mastering med overfokus på detaljer istedet for musikalsk sammenheng gir liten musikalsk tilfredsstillelse. Derfor styrer jeg ofte unna.

Hoveddelen av mine anslagsvis 2-3 tusen audiofile pressinger er store deler av katalogene til selskap som
Classic Records, Speakers Corner, Analogue Productions, DCC, MoFi, Alto, Testament osv. Og de aller fleste av de er ... tja, mesterlig mastret

Jeg kjøper så mange fordi de utgir deler av katalogene til Decca, RCA Living Stereo, Mercury Living Precense, BlueNote, Impulse, Verve, Riverside, Contemporary etc etc, og jeg er ute etter musikken. Mye av det er utilgjengelig, eller låter dårlig, på CD. Oftest er original vinyl fra endel av disse katalogene veldig vanskelig, for ikke å si nesten umulig å finne til overkommelige priser.

Mvh Vidar P

 

[ssm]

Ups kanskje litt dårlig forklart,,jeg kunne tenke meg å vite hva som blir NYutgitt på vinyl,av både ny og gammel musikk,....ett slags oppslagsverk kanskje,dersom dette finnes.

Ordet audiofile pressinger,er henta fra Big Dippers hylle,der dette er egenkategorisert,dette er dyre lp er,og såvidt jeg er i stand til å vurdere,syntes jeg de jeg har hørt/kjøpt låter vanvittig godt,feks Kari Bremnes svarte bjørn,Mark knopler & Emmylou Harris "roadrunning" har meget meget god lyd,spesiellt denne plata,har forseggjort cover,180gr.vinyl,og uforskammet bra lyd.....Tanken var bare en oversikt over hva som pr. i dag gis ut,av titler som feks,tidligere er gitt ut på både vinyl,og cd,og kommer i feks ett vinyleksemplar med veldig god lyd.

Så er jeg enig i at enkelte (feks Love over gold-1982)Dire Straits ,har meget god lyd(på mitt eksemplar,selv om dette da er vanlig plate)...det finnes sikkert mange gode innspillinger,både på 180gr..og mer vanlig plate"gods"...

Tanken bak det hele var bare om det gikk an å se om man kom over noen gobiter,som det gikk an å be forhandler bestille,fremfor å måtte ringe,når man lurte på om den,og den var utgitt på vinyl,skaffbar osv.....somoftest blir det tlf. venting...med ett svar om at det skal sjekkes,og får etter en tid tilbakemelding om at...nei,desverre den finnes nok ikke....

Håper dere ble litt klokere nu..

For at det ikke skal herske noen tvil,musikken på plata har jo mest å si,men ,jeg har i allefall oppdaget at på nyinnkjøpte plater er det sotr forskjell på pressingene,og at det går an å få tak i dyr-billigere versjon,slik at man har ett valg.

Når det gjelder 180-200 gr.pressinger,som jeg registrerer er dyrere enn vanlige pressinger,trodde?jeg det var sånn at disse skulle da ha bedre lydkvalitet,men jeg er jo fersk i vinylverdenen,i forhold til mange av dere her,har jeg misforstått dette begrepet,eller...Mvh Espen

 

[Parelius]

Espen, det siste jeg personlig ville ha gjort er å korrelere vinylvekt med kvaliteten på lyden/musikken.

 

[ch]

Espen, det siste jeg personlig ville ha gjort er å korrelere vinylvekt med kvaliteten på lyden/musikken.

Musikken? Absolutt enig.
Lyden? Tja.
'60 og tidlig '70 talls pressinger var ofte tykkere (og stivere) enn senere gjenutgivelser fra sent '70 og '80 tallet. Originale /tidlige pressinger (fra '60 og tidlig '70 tall) lyder - i min erfaring - bedre enn (spesielt) gjenutgivelser fra sent '70 og '80 tall.
Dermed blir det en (positiv) korrelasjon mellom vekt og lyd kvalitet for denne gruppen plater.

mvh

 

[Parelius]

Espen, det siste jeg personlig ville ha gjort er å korrelere vinylvekt med kvaliteten på lyden/musikken.

Musikken? Absolutt enig.
Lyden? Tja.
'60 og tidlig '70 talls pressinger var ofte tykkere (og stivere) enn senere gjenutgivelser fra sent '70 og '80 tallet. Originale /tidlige pressinger (fra '60 og tidlig '70 tall) lyder - i min erfaring - bedre enn (spesielt) gjenutgivelser fra sent '70 og '80 tall.
Dermed blir det en (positiv) korrelasjon mellom vekt og lyd kvalitet for denne gruppen plater.

mvh

Usikker på om det har noe med vinylvekten å gjøre, selvom den allmenne visdom er at gitt alt annet likt, så er tykkkere bedre. Men hvor ofte er det tilfellet?

I praksis bryr jeg meg ikke noe om tykkelsen mht. kvalitetsbedømmelse. Men det kan være at jeg har gått glipp av noe, og noen systematisk viten har jeg ikke her.

 

[Boe]

Originaler har en uforskammet evne til å låte naturligere enn senere pressinger av samme plate, selv om det er i samme serie og ikke en reprint.
Tilstedeværelse, åpenhet og naturlig flyt av detaljer er noen stikkord.

'60 og'70 talls pressinger veier inn +/- 150 gram, ofte lavere. Gjenutgivelsene veier ikke nødvendigvis mindre.
Og noen av de originale pressingene fra tidlig '70 tall, nærmere bestemt under 'oljekrisa' i 73/74, veier nærmere 100 gram uten at det går ut over lydkvaliteten i det hele tatt.

180 og 200 gram pressinger er etter min oppfatning ingen garanti for god lyd, snarere en salgsbøff nå som mange har gjenoppdaget vinylen og tror at mye vinyl gir mer/bedre lyd. Det er som Fosse antyder ikke størrelsen det kommer an på, men kavaliteten i rillene.

 

[Fosse]

Å trekke de konklusjonene du gjør over går ikke ch, det kan være mange andre grunner til at platene fra 60-70-tallet låter bedre enn de fra 70-80-tallet på generell basis. Selv er jeg tilhenger av tjukke plater, bare så det er sagt, men jeg er enig med Parelius i at jeg ikke tror det er her grunnen til god lyd ligger. Men, vinylen må selvsagt ikke være plagsom tynn heller. Mitt poeng er at 180g ikke er noen garanti i seg selv.

Du kan sikkert finne noen slike lister Ixos76, men hva med å plukke med seg anbefalingene fra VidarP (som jeg støtter fullt ut) og sjekke ut utgivelsene fra APO, Analogue Production, Classic etc, etc. For eksempel på Acoustic Sounds.

Nå var Parelius og undertegnede innom Big Dipper på lørdag og konstaterte at prisene på en del utgivelser fra Classic og Analogue Prod. faktisk var satt ned til 249. Det begynner å ligne noe.

 

[Boe]

Men, vinylen må selvsagt ikke være plagsom tynn heller.

Jeg tok nok feil, Fosse mener visst at størrelsen betyr noe likevel

Qaudrofoni-platene fra '70 tallet regnes som ganske gode lydmessig. Mine veier rundt 110 gram. Mobile Fidelity varierer både i tykkelse og kvalietet, men Beatles 'Abbey Road' låter etter mine ører godt og veier 120 gram.
Hvis kvaliteten i rilleinformasjonen er bra, låter også 180/200 grams plater bra.

 

[ssm]

Takker for supre svar,det er helt klart lyd/musikk som er viktig for meg,føler at spillern spiller fantastisk godt,med plater meg golyd...Er jo Dire Straits fan på min hals,og har nå vurdert å gå til innkjøp av Brothers i arms REMASTRET 180 vinyl hos Big Dipper,så de hadde denne,Roadrunning har jweg tideligere kjøpt,hører seff. på plata fordi den er fin(syntes jeg),men det er ett skikkelig pluss at lyden er veldig veldig god....tenkte å supplere med Brothers i arms,selv om jeg har denne fra før(i en eldre plate),muligheten for å kaste bort penger er tilstede,men samtidig vil jeg da kunne sammenlikne den nye remastrede plaqta,mot min gamle enkle,fra utgivelse originalt,da kan jeg jo lett gjøre meg opp en mening på egen rigg.....tror jeg skal kjøpe denne..

Elllers som vanlig får jeg mye flotte svar,fra en engasjerende gjeng,herlig,titter litt på alle linkene,tusen takk folkens,Mvh Espen

 

[quad_lars]

Min teori er at tyngre og tykkere plater er mindre utsatt for uønskete vibrasjoner som forplanter seg som støy som igjen forurenser signalet. Ellers er jeg enig at tynne og lettere plater ikke utelukker god lyd. Jeg har eldre tynne utgivelser fra MoFi, Reference og Sheffield som låter glimrende.

Når det gjelder MoFis Abbey Road, er jeg ambivalent. Den mangler energien som min engelske utgave har. Det er en innvending jeg har mot halvfartsgraverte plater. De kan noen ganger bli for pene og pyntelig.

 

[Fosse]

Det er klart at størrelsen betyr noe Boe, alt annet må være trøstens ord.
Jeg tror du har rett i dine betraktninger rundt vekt Boe, jeg vet ikke hvor lavt man kan gå før det blir anorektisk?

Ixos, Brothers In Arms på half-speed er en flott utgivelse, 2X180g (hvorfor pokker gav de den ikke ut som 45rpm når de var i siget?). Lenge siden jeg har spilt Simply Vinyl utgivelsen, men skal jeg våge meg på en sammenligning er det mer trøkk og dynamikk i SV mens det er mer detaljer og forfinet topp i Half-Speeden. Har ikke så mange HalfSpeed utgivelser, men er ikke hellig overbevist om at det prinsippet har så mye for seg. Rent subjektivt.

 

[quad_lars]

Brothers in Arms er half-speed gjort riktig. 8)

 

[ch]

Å trekke de konklusjonene du gjør over går ikke ch, det kan være mange andre grunner til at platene fra 60-70-tallet låter bedre enn de fra 70-80-tallet på generell basis.

Jeg påstod ikke at der var en årsakssammenheng, kun at der er en korrelasjon mellom vekt og lydkvalitet for '60 og tidlig '70 talls pressinger vs. senere gjenutgivelser (med tidlig '70 tall burde jeg presisert at jeg mente før ca. '73-74).
Skal innrømme at dette er kun en "følelse" etter 40 år med samling på plater. Har ikke gjort noen måling.

Tok derfor i kveld ut, bare som en kjapp sjekk, ca. 10 plater (mer eller mindre tilfeldig) som jeg har både i tidlig og sen pressing og målte vekt (Beatles, Island pressinger - pink rim og pink label vs. de nyere blå, noen CBS pressinger);
de tidlige veide fra 130 g til 165 g, mens de sene veide fra 110 til 130 g.

Vel, uansett hva årsaken er, og der er sikkert flere, og en av dem kan jo være vekt?;
jeg har observert at tidlige pressinger både lyder bedre og ofte er mer mostandsdyktige mot slitasje (ofte forbausende lite støy i disse gamle platene til tross for alderen) i snitt enn de nyere gjenutgivelsene.

Så jeg kommer til fortsatt til å bruke stivhet (ca.= vekt) som et av kriteriene for å bestemme om en pressing mer sannsynlig er tidlig enn sen når jeg er på jakt i bruktbutikkene.

mvh

 

[Boe]

Min teori er at tyngre og tykkere plater er mindre utsatt for uønskete vibrasjoner som forplanter seg som støy som igjen forurenser signalet. Ellers er jeg enig at tynne og lettere plater ikke utelukker god lyd. Jeg har eldre tynne utgivelser fra MoFi, Reference og Sheffield som låter glimrende.

Når det gjelder MoFis Abbey Road, er jeg ambivalent. Den mangler energien som min engelske utgave har. Det er en innvending jeg har mot halvfartsgraverte plater. De kan noen ganger bli for pene og pyntelig.

Jeg er vel av den oppfatning at flere kilo med platetallerken har mer å si for vibrasjonsdemping enn noen gram med plastikk.

Original engelsk 'Abbey Road' banker skiten av MoFi-utgaven uten videre. Men det var ikke poenget - jeg vil anta at MoFi-utgaven ikke hadde vært mindre 'pen' og 'pyntelig' selv om den var 200 gram og ikke 120.

 

[ch]

Lyden av MoFi er et kapittel for seg, og har ganske sikkert ingenting med vekt å gjøre.
Jeg var først veldig begeistret for MoFi, men etter å hørt og foretrukket stadig flere tidlige pressinger, er jeg blitt noe skeptisk.
Litt som til japanske pressinger; perfekte fysisk, men er lyden egentlig så perfekt?

mvh

 

[Audiophile-Arve]

Har høyrt ein god del på ulike utgåver av same verk, og meiner å kunne konkludere:
- Det er lite skilnad i praksis mellom 180 og 200 gram lydmessig, om ikkje spelaren er svært "billeg" (lett tallerken) og pickupen ganske dyr (ein relativt uvanleg kombinasjon)
- Platekrans av typen Kenwood, Clearaudio eller VPI gjer at platetallerkenmateriale har ein vesentleg større innverknad på lyden enn tjukkleiken på platene, med unntak av effekten pre-ekko.
- Nypressingar kan vere vel så gode som originalpressingar. Kvaliteten på vinylen ser ut til å verke inn, men:
- halvfartsgravering har mykje større innverknad på lyden enn vinylkvalitet. Halvfart gjer at lyden vert meir oppløyst og kan gje meir tredimensjonalitetsinfo og "luft mellom instrumenta". MoFi så vel som ein del andre halvfartsgraveringar har ein tendens til å verke lysare klangmessig, og kan også opplevast som noko dynamisk avgrensa samanlikning med originalpressing (beste døme her er Pink Floyd DSOTM og Supertramp).
UHQR-plater er ikkje verd pengane. Særleg om lydkvaliteten ikkje er eksepsjonell i utgangspunktet. (Red Norvo: "The forward look" er kanskje eit unntak, fordi denne var ganske billeg i si tid, og ingen av utgåvene er å få tak i lenger)

 

[Fosse]

Å trekke de konklusjonene du gjør over går ikke ch, det kan være mange andre grunner til at platene fra 60-70-tallet låter bedre enn de fra 70-80-tallet på generell basis.

Jeg påstod ikke at der var en årsakssammenheng, kun at der er en korrelasjon mellom vekt og lydkvalitet for '60 og tidlig '70 talls pressinger vs. senere gjenutgivelser (med tidlig '70 tall burde jeg presisert at jeg mente før ca. '73-74).
Skal innrømme at dette er kun en "følelse" etter 40 år med samling på plater. Har ikke gjort noen måling.

Tok derfor i kveld ut, bare som en kjapp sjekk, ca. 10 plater (mer eller mindre tilfeldig) som jeg har både i tidlig og sen pressing og målte vekt (Beatles, Island pressinger - pink rim og pink label vs. de nyere blå, noen CBS pressinger);
de tidlige veide fra 130 g til 165 g, mens de sene veide fra 110 til 130 g.

Vel, uansett hva årsaken er, og der er sikkert flere, og en av dem kan jo være vekt?;
jeg har observert at tidlige pressinger både lyder bedre og ofte er mer mostandsdyktige mot slitasje (ofte forbausende lite støy i disse gamle platene til tross for alderen) i snitt enn de nyere gjenutgivelsene.

Så jeg kommer til fortsatt til å bruke stivhet (ca.= vekt) som et av kriteriene for å bestemme om en pressing mer sannsynlig er tidlig enn sen når jeg er på jakt i bruktbutikkene.

mvh

Leser deg om igjen og ser jeg var litt kjapp. Beklager. Ellers enig i siste innlegg.

 

[ssm]

Vinylverden er underlig,å det er mye nytt å lære,skal prøve å skaffe meg br. i arms i remastret 180 gr. når jeg får tid til å svinge innom dippern,Fosse..Jeg syntes lyden er mer fremtredende,opplever mer dynamikk,og klare toner i feks roadrunning,enn feks den nye Til springsteen,på vinyl,derfor har jeg,som den amatør innen dette jeg er:konkludert med at audiofile dyre press hos sjappa i egen audiofil hylle.......dette er jo meget interessant....altså er det som tideligere nevnt lyden jeg er ute etter,fremfor ren platevekt....men har reistrert hittil at de få 180 gr. press jeg har låter en del bedre lydmessig enn simplere utgaver......tusen takk for flotte svar folkens.

 

[Audiophile-Arve]

Vinylverden er underlig,å det er mye nytt å lære,skal prøve å skaffe meg br. i arms i remastret 180 gr. når jeg får tid til å svinge innom dippern,Fosse..Jeg syntes lyden er mer fremtredende,opplever mer dynamikk,og klare toner i feks roadrunning,enn feks den nye Til springsteen,på vinyl,derfor har jeg,som den amatør innen dette jeg er:konkludert med at audiofile dyre press hos sjappa i egen audiofil hylle.......dette er jo meget interessant....altså er det som tideligere nevnt lyden jeg er ute etter,fremfor ren platevekt....men har reistrert hittil at de få 180 gr. press jeg har låter en del bedre lydmessig enn simplere utgaver......tusen takk for flotte svar folkens.

Du har ikkje tenkt å oppgradere Scouten din med ny tallerken og platekrans, vel?

 

[Fosse]

Siste til Springsteen er også 180g, men den låter dessverre ikke bedre av den grunn. Her ligger problemet i innspilling eller mastring, ikke i pressingen.

 

[ssm]

@ arve...vet ikke riktig om dette er noe lurt,oppgraderte med minifeet tnt nå,merkbart i lyden det altså kosta 2500 de beina,ser også mye mye bedre ut da,..men å kjøpe til enda mer deler soom er standard på en annen dyrere modell,vet jeg ikke,har tidligere vert inne på tanken å oppgradere til aries3 med 10,5i arm,men der er vel og kransen i tillegg,titta på Parelius sin flotte ssm her,veldig fin spiller,men denne er nok dyrere enn jeg noengang kommer til å gidde å legge i,når jeg hører hvordan scout en spiller nå ;D

skal jeg vurdere noe,blir det nok en aries3......det går vel ikke med krans heller på scout,eller?

Dersom kransen går på scout,og ikke uansett følger med på aries,og kan brukes på samme tallerken,kan dette være noe...hva mener du Arve,og dere andre...

Nå får jeg snu ei 180 grammer her,med golyd...

@fosse...er enig iat springsteen s nye ikke akkurat har så veldig bra lyd,sammenliknet med roadrunning her nå på likt volum,og det er der stoore forskjeller både på volum og dynamikk...Mvh Es