Oppgradering av Electrocompaniet EC-4.5

[hagr]

Synes det er litt vel anspent stemning mellom dere to :

Er det alltid det? ;D

 

[frans]

Synes det er litt vel anspent stemning mellom dere to :

Er det alltid det? ;D

Som mellom forbrytere og politi?

Politi og røvere konstituerer hverandre
Og uten hverandre er de ingenting. :

 

[hagr]

Huff, dere altså ;D

Tullskvætter hele gjengen

 

[hagr]

Alle XLR- og RCA-terminaler samt nettbrønn på min EC-4.5 var allerede byttet da jeg fikk den

Nå har jeg også byttet ut de 4 nevnte kondensatorer til Audyn Cap KP-SN. Jeg er veldig fornøyd med oppgraderingen. Jeg kan hovedsaklig beskrive lydforskjellen med ett ord! LUFT! Alt ble mer luftig og gjennomsiktig, og mindre tungt å høre på!

Takker så mye for hjelpen

 

[R.S.]

Alle XLR- og RCA-terminaler samt nettbrønn på min EC-4.5 var allerede byttet da jeg fikk den

Nå har jeg også byttet ut de 4 nevnte kondensatorer til Audyn Cap KP-SN. Jeg er veldig fornøyd med oppgraderingen. Jeg kan hovedsaklig beskrive lydforskjellen med ett ord! LUFT! Alt ble mer luftig og gjennomsiktig, og mindre tungt å høre på!

Takker så mye for hjelpen

Gi tinnfolien et par måneders spilling og du har enda mer! Den lille EC`en blir en skikkelig killer etter denne oppgraderingen, legg f.ex også merke til hvordan den spiller bass.


Noen der ute har prestert å handle feil Intertechnik-kondensatorer og putta inn Audyn Cap MKP-QS i stedet for Audyn Cap KP-SN. MKP`ene er såvidt bedre enn de originale grå, eller mao noe herk, styr unna.


Mvh. RS

 

[hagr]

Var bra jeg kjøpte de riktige, da!

Jeg sitter bare og gleder meg til hvor bra dette kommer til å bli

notat til meg selv: Nå må du for svarte snart få ferdig dual mono-forsterkeren din!

 

[Diy Duke]

Gi tinnfolien et par måneders spilling og du har enda mer! Den lille EC`en blir en skikkelig killer etter denne oppgraderingen, legg f.ex også merke til hvordan den spiller bass.


Noen der ute har prestert å handle feil Intertechnik-kondensatorer og putta inn Audyn Cap MKP-QS i stedet for Audyn Cap KP-SN. MKP`ene er såvidt bedre enn de originale grå, eller mao noe herk, styr unna.


Mvh. RS

De der KP-SN er de med metaliseret Polypropylenfolie ? Kan du fortællle noget om opbygningen ?

 

[R.S.]

KP-SN er tinnfolie. MKP er metaliseret Polypropylenfolie.


Mvh. RS

 

[AAaF]

Synes det er litt vel anspent stemning mellom dere to :

Er det alltid det? ;D

Der eg kjem ifrå har dei eit ordtak som går slik: "Det går ikkje to store i ein sekk". Det er eigentleg at to personligheter som har sterke meiningar, uten særleg stor ydmykhet og føyande eigenskaper, sjeldan går godt saman.

Begge to har sterke meinigar og påstandar om diverse, og opptrer dessverre arrogant av og til, når dei då møtast går det som det går. Dei er sikkert mykje trivelegare folk i virkligheten. Duelund er, etter det eg kan hugse, bakar eller konditor. Då må han jo være ein triveleg kar. Dei har modifikasjonar som i deira auger forbedrer lyden stort og er logiske og lette å forklare reint teknisk. Men iallefall på det tekniske er det ikkje alle som er heilt einige, begava folk også sliter også(les: er ueinige). Herav blir det mykje kjekling. OM det gir forbedringar skal eg ikkje sei, då eg ikkje har hørt modifikasjonane verken før eller etter.

 

[R.S.]

OM det gir forbedringar skal eg ikkje sei, då eg ikkje har hørt modifikasjonane verken før eller etter.

Les tråden du så får du nok et hintom hva som "virker". Den obsrervante leser vil kunne registrere at konflikten er temmelig ensidig; konditoren er stadig frampå og kverulerer rundt mine anbefalinger, noe jeg bestemt avviser med gode referanser.

Avdøde Duelund er eller var definitivt ikke konditor. Din påstand om logikken ved de Danske "oppgraderinger" er vel midlt sagt omdiskutert. Både og spør du meg.

Mange har teorier, men hvor godt spiller det hos dem?


Mvh. RS

 

[Diy Duke]

KP-SN er tinnfolie. MKP er metaliseret Polypropylenfolie.


Mvh. RS

Du har rettet dit indlæg. MKP er rigtig nok metaliseret folie. KP er polypropylene. SN er tin. Spørsmålet er om tinnet er lagt på Polypropylenefolien.
Jeg synes det er positivt at det ikke er en metaliseret folie. Dette understøtter påstanden om at det er en vellydende kondensator.

 

[Høvdingen]

Noen innlegg av Duelund Support er fjernet, jfr regel 1 om folkeskikk.

Det er greit å være uenige, men dere kan fremlegge deres synspunkter med en høflig og saklig tone.

Mvh
Høvdingen

 

[AAaF]

Dei er sikkert mykje trivelegare folk i virkligheten. Duelund er, etter det eg kan hugse, bakar eller konditor. Då må han jo være ein triveleg kar.

Avdøde Duelund er eller var definitivt ikke konditor. Din påstand om logikken ved de Danske "oppgraderinger" er vel midlt sagt omdiskutert. Både og spør du meg.

Var nok litt upresis her: Eg tenkte på Duelund_Support når eg snakka om bakar/konditor.

Dersom du oppfatter det som at eg synast logikken til dei danske modifikasjonane er god, misforstår du meg. Bare konstaterte at ikkje alle er heilt einige om dei tekniske forklaringane på kvifor dette med sølv, linolje og bomull skal gi betre lyd.

 

[hagr]

De som sitter på informasjonen om hvorvidt dette er en enorm oppgradering eller ikke, er vel vi som har utført den på eget utstyr og jeg kan bekrefte at: JA! Det er en entydig oppgradering! Mye ble bedre, overhodet ingenting ble værre! I hovedsak merker jeg en mye bedre oppløsning fra presensområdet og oppover samt enda (om mulig) bedre mellomtone! R_S har fortalt at ting skal skje i bassområdet. Dette har jeg dessverre igjen å høre, men forsterkeren min begrenser også det som foregår i de dypeste oktavene. For en ukes tid siden hadde jeg et (altfor kort) besøk av en AW-100, som presset frem de virkelig store egenskapene fra basselementene i B&Wene mine. Det eneste jeg kan si er at jeg GLEDER MEG til å få ferdig forsterkeren jeg driver og bygger! Da skal bassen falle på plass også

 

[Diy Duke]

Jeg tror der er en del her der har misforståelser med hensyn til hvordan referencen skal være.
Hvis man vil have mere bas end en B&W højttalere laver med selv det tyndeste kabel så mener jeg at man mangler definition på hvordan tingene lyder i virkeligheden.
Det er nok også derfor vi hele tiden kommer i konflikt med hensyn til hvordan forskellige mods påvirker lyden. Vores referencer er så forskellige at det er 2 verdener vi bevæger os i.

 

[hagr]

Hvis du ønsker å ta den lange turen til kalde Norge for å høre er du hjertelig velkommen

Det hadde egentlig vært nesten merkelig at våre lydideal skulle være identiske, eller noens lydideal for den saks skyld. Hva som står virkeligheten nærmest? Vel, man kan godt diskutere det opp og ned i det uendelige hva som er mest likt virkeligheten, i tillegg kommer naturligvis personlige preferanser.

Lydtrykk er heller ikke det største problemet med oppsettet mitt i henhold til mine preferanser men jeg kunne tenke meg litt mer jerngrep om elementene, tightere gjengivelse, noe jeg føler jeg fikk i høyere grad med AW-100 enn med MAE SET-1

PS! Må for øvrig minne om at det er Matrix 802 s1 jeg har, med mye mindre festkul enn nyere 800-serie.

 

[Diy Duke]

Hvilken forstærker havde du i gang i at bygge ?

 

[hagr]

GB300D

Du har vel også bygget den, men ble ikke helt fornøyd med dynamikken, så vidt jeg husker?

 

[Diy Duke]

Den lød skrækkeligt især manglede den kraft i bassen. Indgangstrinnet er dårligt og kan ikke trække udgangen ordentligt. Du spilder din tid. Det positive jeg kan sige er at den er meget Tight i bassen men altså mangler saft.

 

[hagr]

Vel, jeg har alle deler liggende så jeg kan likegodt sette dem sammen. Gøy å prøve noe nytt uansett. Hvis jeg ikke blir fornøyd er det alltids flere forsterkermoduler der ute

 

[Diy Duke]

Jep f.eks. Holton. Ville være et rigtigt godt valg. Dæmpningsfaktor på 1300 . Men man skal jo gøre sine egne erfaringer.
Jeg anbefaler dig at bruge Black Gate på printet. Desuden en Duelund modstand på 1/4 ohm i serie med udgangen. Det tager den værste hårdhed og giver en tiltrængt varme i bassen.

 

[AAaF]

Jep f.eks. Holton. Ville være et rigtigt godt valg. Dæmpningsfaktor på 1300 ........ Desuden en Duelund modstand på 1/4 ohm i serie med udgangen. Det tager den værste hårdhed og giver en tiltrængt varme i bassen.

Men då er det ikkje mykje igjen på dempningsfaktoren..... ???

 

[Diy Duke]

0,25 ohm er ikke meget. På netop denne forstærker er det et must i HELE frekvenområdet. Jeg har aldrig gjort det på andre. Det handler også om den lyd Duelund modstanden laver. Også Black Gate giver et betragteligt løft i form af mindre fnidder i diskant og tilskud af varme.
Den forstærker er så syg at den har brug for all den hjælp den kan få. Slewrate på 18 V/us taler sit eget sprog og så er der Bootstrapkondensatorerne som jeg prøvede at fjerne. Resultatet blev en lyd fuldstændigt i den modsatte grøft så jeg vendte tilbage.

Mine venner synes også den var dårlig og især rørtilhængerne.

 

[hagr]

Huff, dette hørtes ikke særlig bra ut... Hva med strømforsyninge til mr. Ball? Hva synes du om dem? Hvilke andre forsterkermoduler vil fungere bra med samme spenning?

Harald

 

[Cobra2]

Ikke bry deg for hardt om en manns mening, folk liker tilogmed bass fra rørforsterkere....

Arne K 8)

 

[Diy Duke]

Huff, dette hørtes ikke særlig bra ut... Hva med strømforsyninge til mr. Ball? Hva synes du om dem? Hvilke andre forsterkermoduler vil fungere bra med samme spenning?

Harald

Jeg laver selv mine forsyninger især da jeg har adgang til meget billige kondiser og også har et pænt lager selv.
Det er ikke umuligt forstærkeren passer udmærket til dine højttalere. Den er som sagt ultra tight men mangler kraft. Hårdheden i mellemtonen camoufleres måske i plasticisolerede kabler.
Hvilken spænding havde du tænkt dig da ? Holton har adskillige. Der er noget for enhver spænding.

 

[hagr]

Nå husker jeg ikke hvilken DC-spenning jeg får ut av strømforsyningen men transformatorene leverer hvertfall 42v

 

[AAaF]

Nå husker jeg ikke hvilken DC-spenning jeg får ut av strømforsyningen men transformatorene leverer hvertfall 42v

DC spenning = (AC spenning x ?2) - (spenningsfall over likeretter) = (42V x 1,414) - (1,2V) = 58,188V

Spenninga over likerettaren varierer litt med type, og 42V frå trafo er ved full last, noko som gjer at spenninga vil ligge litt høgare ved låg last.

Slikt er kjekt å vite når du går i gang.

 

[hagr]

Stemmer, det Strømforsyningen er oppgitt til 55VDC, noe som stemmer ganske så greit

Ved full last? Transformatoren har et visst forhold mellom primær- og sekundærspenning, mener du at den lager spenningsfall på selve nettet?

 

[kise]

Stemmer, det Strømforsyningen er oppgitt til 55VDC, noe som stemmer ganske så greit

Ved full last? Transformatoren har et visst forhold mellom primær- og sekundærspenning, mener du at den lager spenningsfall på selve nettet?

Ved full last på sekundersiden av transformatoren, så vil ikke transformatoren klare å levere mere en spenningen som er opplyst.
Dette vil si at eks en 2x 28Vac trafo vil ved foreksempel 10% last kanskje ha en spenning over lasten på 31Vac
men når lasten øker opp i mot den maximale strømmen trafoen tåler å dytte igjennom vil spenningen synke, og vil da komme til 28Vac

 

[hagr]

Snakker vi på grunn av mer tap i transformatoren (mer varme) ?

 

[andreas]

Ikke varme, men pga at trafoen har en serieresistans som gjør at spenningen faller når man trekker mer strøm fra den.

 

[hagr]

H? Nei, den er vel konstant i en gitt spole/transformator ???

Noen som kan forklare meg dette?

 

[Delle]

Ohm lov gjelder i trafoer også.
La oss si sekundærspolen har en resistans på 0,3 ohm. Belaster du trafoen med fx. 10A får vi et spenningsfall: U=R x I, altså 0,3 x 10 = 3 V.

I dette tilfellet vil altså spennigen i belastet tilstand synke med 3 V sammenliknet med tomgangsspenningen.

Og for å komplisere det litt til: Når temperaturen i viklingene stiger, så stiger motstanden også litt, og dermed stiger spenningstapet enda litt til..

Mvh

 

[kise]

Kort om funksjonen til trafoen:
spenningen legger seg over spolens primerside, og skaper et flukserende magnetfelt i kjernen .
(enkelt forklart):
Når inuktansen har lagt seg over vendingene på primersiden vil det indukteres spenning i sekundervindingene.
Hvis vi har10 vendinger på primer og 10 på sekundersiden har vi en skilletrafo. med andre ord samme inn som ut
Har vi 10 på primer og 5 på sekunder vil det lades opp halvparten av in spenning på sekundersiden, dahar vi en step down trafo som vanelighvis brukes på silicium baserte audio produkter.
Har vi 10 på primer og 15 på sekunder har vi en step up trafo som ofte er å se for å få høy nokk spenning til foreksempel rør.

Lett fortalt, og med eksepel fra værdagen:
Vi har en forsterker som trenger en hvis mengde va for å kunne fungere skikkelig .
Den kan alike vel gå på både 115v og 230v,for å få til det vil vi somregel ha en primerspole med en leder hentet ut midt på primerspolen.
(finnes andre løsninger men dette er et eksempel)
Ved 230v kjører vi med hele primerspolen og får en hvis mengde strøm igjennom vendingene for å starter en beregnet mengde magnetisk flod i kjernen av trafoen.

Når man kjører med 115v så kjører man bare med halve primerspolen (eventuelt begge i paralell når det finnes 2 separate primerspoler) med andre ord (lett forklart igjen) halvparten av impedansen, og dette resulterer i dobbelt så mye strøm for å kunne sette igang samme mengde magnetisk flod i kjernen, og induktans.

Når trafoen har stått på litt uten last vil sekunderspolen ha induktert seg opp til den spenningen man har beregnet utifra antall viklinger, og det går nesten ikke mere strøm inn på primersiden av trafoen. Så snur vi spenningen frem og tilbake, Men siden det så å si ikke trekkes noe strøm vil det ikke skje noe annet en at spenningen snur.


Selve forklaringen av ditt spørsmål:
her kom Delle meg i forkjøpet, men Delle har helt rett når man ser på optimale trafoer der primerspolen ikke har noe tap og hvor en ikke bryr seg med frekvens og derav kan forholde seg til en ren motstand isteden for impedans.

En av grunnene Grunnen til at forskjellen på tomgangspenning og full last spenning er så stor er:
At du vil få spenningstap i primerspolen noe som vil resultere i mindre induktert spenning i sekunderspolen. for så å få noe spenningstap i sekunderspolen.

Men denne effekten blir svidd av i varme ja, Varmen blir svidd av i cobberets egenmotstand Jod og i metallet i kjernen.
Hadde trafoen vært 100% effektiv uten å svi av noe effekt ville en oppnådd max ytelse hele tiden med andre ord ingen spenningsforandring selv om man dro strøm.

mvh
Christopher

 

[jane]

Ohm lov gjelder i trafoer også.
La oss si sekundærspolen har en resistans på 0,3 ohm. Belaster du trafoen med fx. 10A får vi et spenningsfall: U=R x I, altså 0,3 x 10 = 3 V.

Virkelig?
Hva med tap på primærsiden og kobbertap? Hvordan vil det reflekteres i formelen din?

 

[kise]

Ohm lov gjelder i trafoer også.
La oss si sekundærspolen har en resistans på 0,3 ohm. Belaster du trafoen med fx. 10A får vi et spenningsfall: U=R x I, altså 0,3 x 10 = 3 V.

Virkelig?
Hva med tap på primærsiden og kobbertap? Hvordan vil det reflekteres i formelen din?

duverden, vi vil vel ikke starte en verdenskrig, forsøk å forklar ting isteden.
redigert vekk noe da jeg ikke er moderator her så dette er egentlig ikke min sak, men lar noe stå da jeg jo har skrevet det

 

[jane]

Når man kjører med 115v så kjører man bare med halve primerspolen (eventuelt begge i paralell når det finnes 2 separate primerspoler) med andre ord (lett forklart igjen) halvparten av impedansen, og dette resulterer i dobbelt så mye strøm for å kunne sette igang samme mengde magnetisk flod i kjernen, og induktans.

Jeg fikk ikke helt med meg dette med impedans og induktans.
Kan du forklare litt nærmere?

 

[kise]

Når man kjører med 115v så kjører man bare med halve primerspolen (eventuelt begge i paralell når det finnes 2 separate primerspoler) med andre ord (lett forklart igjen) halvparten av impedansen, og dette resulterer i dobbelt så mye strøm for å kunne sette igang samme mengde magnetisk flod i kjernen, og induktans.

Jeg fikk ikke helt med meg dette med impedans og induktans.
Kan du forklare litt nærmere?

Kan forsøke men vi er på grensen av mine kunnskaper på dette feltet:
Impedansen er vekselstrømsmotstanden til noe være seg en spole eller en primerside av en trafo bennevningen for impedans er Z = 2pi fL F= frekvensen L induktansen til spolen.

Induktans er at en krets eller en komponent som ved en forandring i den elektriske tilførselstrømmen vil motsette seg forandringen i strømmen.
Det som skjer når en spole indukterer en elektromagnetisk flod i en kjerne som det er en anne spole viklet på så vil denne kunne hente ut spenning/strøm fra denne floden.

 

[Delle]

Ohm lov gjelder i trafoer også.
La oss si sekundærspolen har en resistans på 0,3 ohm. Belaster du trafoen med fx. 10A får vi et spenningsfall: U=R x I, altså 0,3 x 10 = 3 V.

Virkelig?
Hva med tap på primærsiden og kobbertap? Hvordan vil det reflekteres i formelen din?

Det reflekteres ikke i formelen min.. ;D

Både primærtap og kobbertap må selvsagt med hvis bildet skal gjøres komplett, men jeg er usikker på om det må det her.
Den som ser behovet er sikkert velkommen til å komplettere.

Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Jane er rette mannen.

Mvh