Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[Asbjørn]

Knutsen Hegdal er sykmeldt, og kan derfor ikke uttale seg.

Stavanger Aftenblad: Sissel Knutsen Hegdal går av som ordfører i Stavanger

Sissel Knutsen Hegdal (H) går av som ordfører i Stavanger etter å ha brukt partimidler til privat forbruk. Onsdag ettermiddag forteller Høyre at de har valgt å sende saken til politiet.

www.nrk.no

Aha, den hadde jeg ikke sett. Nok et eksempel til samlingen av eksempler på hvordan den rituelle sykemeldingen brukes til å løse ethvert problem i Norge.

 

[Jim I Hendriksen]

Også i nabokommunen styrer Høyrefolk med penger og sånn..

Høyre-topp siktet for grov økonomisk utroskap – kan ikke fjernes fra verv med politisk makt

Sandnes-politikeren Leiv Rune Mjølsnes (H) ble fredag siktet for grov økonomisk utroskap. Han sitter fortsatt i flere sentrale verv. – Dette er ikke forhold som kan gi grunnlag for suspensjon av vervet som folkevalgt, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.

www.aftenbladet.no

 

[4-string]

Helt ærlig, det virker som om en del folk høyt på strå, som ofte går ut mot sykelønnsordningen, selv har lav terskel for å bruke den.
Er det dobbelt moral?
Eller som Groucho Marx sa det: I have my principles, if you don't like them, I have others?

Eller kanskje bare et brått og brutalt møte med virkeligheten. Nå er vel ikke ordføreren i Stavanger ansvarlig for politikken som omhandler sykefravær og sykelønn, men jeg tipper det er veldig lett å se hvor dyr den norske ordningen er og at det er veldig mye som taler for å skjerpe inn.

Når man så plutselig selv befinner seg i en krevende situasjon og trenger en time-out er veien til fastlegen og sykmelding kort. Jeg finner ikke det særlig
oppsiktsvekkende, muligheten er der og det ville vel være rart å ikke benytte seg av den.

At det derimot sikkert nyanserer manges syn på både fravær og sykelønnsordning tror jeg nok helt sikkert, og det uavhengig av partifarge.

 

[Hardingfele]

Styret i Stavanger Høyre motsatte seg at ordføreren skulle gå av, så her er det garantert indre stridigheter som ligger bak, noe Høyrefolk er veldig flinke til når makten skal fordeles.
Fremfor å la dette bli offentlig kunne partiet enkelt gjort opp bak teppet, så her har det vært prestisjetap langt mer kostbart enn 51000 å få til en rokering i partihierarkiet. Det var Høyre sentralt som sendte dokumentene til Politiet.

 

[palmaris]

Styret i Stavanger Høyre motsatte seg at ordføreren skulle gå av, så her er det garantert indre stridigheter som ligger bak, noe Høyrefolk er veldig flinke til når makten skal fordeles.
Fremfor å la dette bli offentlig kunne partiet enkelt gjort opp bak teppet, så her har det vært prestisjetap langt mer kostbart enn 51000 å få til en rokering i partihierarkiet. Det var Høyre sentralt som sendte dokumentene til Politiet. Vis vedlegget 1053754

Jaså, ville ho ikkje kyssa ringen til Erna?

 

[4-string]

Ringen er vel strengt tatt Sindres.

 

[palmaris]

Ringen er vel strengt tatt Sindres.

Kjem vel litt an på kva ring me snakkar om

 

[Billbob]

Sindre Finnes solgte seg helt ut av én aksje: Må kvitte seg med syv til før nyttår

Sindre Finnes har lovet å selge alle aksjene sine før valgåret 2025. Nå har han fire måneder på å selge aksjer verdt 2,2 millioner kroner.

e24.no

 

[Billbob]

Høyre vil ikke undersøke ordfører Sissel Knutsen Hegdal sitt tidligere pengebruk fra bystyrets konto

Høyre i Stavanger vil ikke se på pengebruken fra bystyrets konto tilbake i tid, selv om misbruk av denne kontoen førte til at Stavanger-ordføreren trekker seg.

www.vg.no

 

[Hardingfele]

Høyre vil ikke undersøke ordfører Sissel Knutsen Hegdal sitt tidligere pengebruk fra bystyrets konto

Høyre i Stavanger vil ikke se på pengebruken fra bystyrets konto tilbake i tid, selv om misbruk av denne kontoen førte til at Stavanger-ordføreren trekker seg.

www.vg.no

Alltid verdt å huske: Høyresiden sparker nedover og beskytter oppover - venstresiden sparker (helst) oppover og beskytter nedover. Dette fungerer best om lederen av det største partiet på venstresiden ikke er multimillionær og skipsmeglersønn.

Men slik var det, en gang, i de Tranmælske dager.

 

[I_L]

Alltid verdt å huske: Høyresiden sparker nedover og beskytter oppover - venstresiden sparker (helst) oppover og beskytter nedover.

Også verdt å huske: Enkle karikaturer og falske dikotomier fordummer det politiske ordskiftet.

 

[Hardingfele]

Også verdt å huske: Enkle karikaturer og falske dikotomier fordummer det politiske ordskiftet.

Enkle begrepsmotsetninger er vesentlige innen politikk, religion, øvrig kommunikasjon, filosofi, drama, osv.
I dette tilfellet er det ingen tvil om sparkenes retning og formål, på de politiske fløyene; ditto for hvem og hva man, ideelt sett, forsøker å beskytte.

Fungerer utmerket. Selv ville jeg valgt «enkle forklaringer», fremfor dikotomier. Det handler jo ikke om motstridende begreper.
Men fungerer muligens likevel, om man tenker på de to hovedmotsetningene Weber viste til, selv om jeg fortsatt syns ordet kommer til kort (Kirke/Sekt; karismatisk lederskap/byråkrati).

Vi kan selvsagt ønske oss en dyptpløyende utlegning, og få politikken til å virkelig ta til vingene, som i de endeløse studiesirkler AKP påtvang sine ulykksalige, men det viser seg at retorisk god kommunikasjon når bredest om man holder seg til det enkle.

 

[Hønndjevelen]

Det enkleste er ofte det beste.
Som når Rema øker prisen fra 80 til 100 og så tilbyr de som har æppen 15% avslag!
Vinn Vinn situasjon for ...æ... Rema og Reitan familien

 

[I_L]

Det er noe eiendommelig med folk som mener at de har sett lyset, uansett retning. Jeg var der selv en gang også.

Kamerat Napoleon gjorde alt annet enn å beskytte nedover, og man kan også ramse opp rikelig fra det virkelige liv. Og ellers er sparking som regel mest tom retorikk som ikke bidrar med noe som helst.

 

[Jim I Hendriksen]

Uansett så synes jeg det var greit at H også fikk seg en sak nå, da har alle vært igjennom et eller annet de siste årene og det blir litt roligere det hele. Igjen, penger og folk er ikke alltid like enkelt uansett politisk farge.

 

[Hardingfele]

Det er noe eiendommelig med folk som mener at de har sett lyset, uansett retning. Jeg var der selv en gang også.

Kamerat Napoleon gjorde alt annet enn å beskytte nedover, og man kan også ramse opp rikelig fra det virkelige liv. Og ellers er sparking som regel mest tom retorikk som ikke bidrar med noe som helst.

Napoleon? Napoleon? Det var langt tilbake. Interessant betraktning.

 

[I_L]

Han fra Animal Farm det, altså. Orwell var jo som kjent venstreorientert, men uten illusjoner om annet at realpolitikken er kynisk uansett ideologiens tynne ferniss.

 

[xerxes]

Han fra Animal Farm det, altså. Orwell var jo som kjent venstreorientert, men uten illusjoner om annet at realpolitikken er kynisk uansett ideologiens tynne ferniss.

Må være forsiktig med slike referanser i våre dager.

 

[Hardingfele]

Han fra Animal Farm det, altså. Orwell var jo som kjent venstreorientert, men uten illusjoner om annet at realpolitikken er kynisk uansett ideologiens tynne ferniss.

Animal Farm? Hva med noen eksempler fra virkeligheten? Det er mengder å ta av, om du vil. Og de støtter betraktningen -- høyresiden, de konservative politiske kreftene - beskytter oppad og kritiserer nedover. Venstresiden har som ideale det omvendte, at flere skal gis muligheter og at de mest bemidlede skal få gleden av å betale for det.
Enkelt og lettforståelig. Om det er Trickle Down, Laffer Curve, Austerity (nå gjaldt det å virkelig ta de svake i samfunnet, mente George Osborne), utradering av velferdsstaten -- eller omvendt fortegn på disse.
Enkelt, lettfattelig og veldig klart. Det har fått folk på beina og til valgurnene i store antall, for begge sider. Du kommer med et eksempel fra en bok, men kom gjerne med moteksempler fra land med demokratiske valg.

Det er jo hele kjernen i motstanden mellom fløyene. I 1900 lanserte det belgiske arbeiderpartiet denne illustrasjonen. Tittelen er "Pyramiden som må kastes om".



Den traff og ble gjengitt i mange land. Fransk - Engelsk versjon. Lettforståelig og kjapt tilgjengelig.



Den russiske kom allerede i 1901, året etter den belgiske. Og der ble det jo "kastet om". At det ikke går som hverken Trotsky (ishakke i hodet) eller Tranmæl ønsket, kan man tilskrive mange årsaker.



I Norge har vi heldigvis fredeligere måter å uttrykke revolusjonær kraft på. Han her ble båret rett fra Botsfengselet til Stortinget. Martin Tranmæl ble satt i fengselcelle på Møllergata 19, de to farlige måtte adskilles. Han gikk på egne ben, om enn med en stor følgeskare. Begge var blitt valgt til Stortinget, der det var to tomme plasser.

 

[Panama Red]

Meninger: H�yre-skandalen: Bak kulissene har det v�rt en knallhard kamp

Denne gang viser hun ingen nåde.

www.vg.no

 

[I_L]

Animal Farm? Hva med noen eksempler fra virkeligheten?

Oj, hvor skal man begynne? Praktisk talt samtlige sosialistiske revolusjoner har jo endt i grusomme diktatur så det er nok å ta av. Man kan gjerne karikere høyre- og venstresiden som du gjør, men det er etter min mening omtrent like opplysende som å påstå at motsetningene handler om utopisk individuell frihet kontra kollektivistisk undertrykkelse og statlig formynderi. Altså ikke i det hele tatt.

Jeg har med årene blitt en sterk tilhenger av flere tradisjonelle venstresidesaker (feks har behovet for formuesskatt og/eller kraftig arveavgift blitt én av mine hjertesaker), men å fremstille politikk som en godes kamp mot onde synes jeg er idioti. For det første bereder det grunnen for en polarisering som bare de Trumpske krefter vil tjene på, og for det andre er det en intellektuelt bankerott tilnærming til politikk uansett hvor mange aparte historiske referanser du prøver å briefe med. Du underslår de tenkende evnene (eller enda verre, menneskesynet) til alle som ikke har falt ned på de samme konklusjonene som deg selv, og den arrogansen er mye av grunnen til problemene de styrende sosialdemokratiske partiene sliter med om dagen. Du dytter meg mot høyre omtrent like mye som Pedal dytter meg mot venstre, og jeg er garantert ikke den eneste. Egentlig finner jeg det nesten forbausende at noen med bakgrunn i PR-bransjen kan få sitt eget budskap til å bli så fremmedgjørende.

 

[Hardingfele]

Oj, hvor skal man begynne? Praktisk talt samtlige sosialistiske revolusjoner har jo endt i grusomme diktatur så det er nok å ta av. Man kan gjerne karikere høyre- og venstresiden som du gjør, men det er etter min mening omtrent like opplysende som å påstå at motsetningene handler om utopisk individuell frihet kontra kollektivistisk undertrykkelse og statlig formynderi. Altså ikke i det hele tatt.

Jeg har med årene blitt en sterk tilhenger av flere tradisjonelle venstresidesaker (feks har behovet for formuesskatt og/eller kraftig arveavgift blitt én av mine hjertesaker), men å fremstille politikk som en godes kamp mot onde synes jeg er idioti. For det første bereder det grunnen for en polarisering som bare de Trumpske krefter vil tjene på, og for det andre er det en intellektuelt bankerott tilnærming til politikk uansett hvor mange aparte historiske referanser du prøver å briefe med. Du underslår de tenkende evnene (eller enda verre, menneskesynet) til alle som ikke har falt ned på de samme konklusjonene som deg selv, og den arrogansen er mye av grunnen til problemene de styrende sosialdemokratiske partiene sliter med om dagen. Du dytter meg mot høyre omtrent like mye som Pedal dytter meg mot venstre, og jeg er garantert ikke den eneste. Egentlig finner jeg det nesten forbausende at noen med bakgrunn i PR-bransjen kan få sitt eget budskap til å bli så fremmedgjørende.

De nordiske landene er selvsagt "grusomme diktaturer" i manges øyne, men de fleste vil nok mene at dette ikke er tilfelle. Det blir så inderlig tåpelig når du må vekk fra landet for å tilbakevise et helt opplagt mønster, som er gyldig og sentralt i forskning og historiefortelling. Høyresiden mener at lavere klasser ikke har gjort seg fortjent til goder, mens de etablerte klasser har fortjent dem og fortjener å beholde sine privilegier.

At makt misbrukes og idealer forlates er velkjent og slett ikke unikt for kommunismen. Du ser ikke poenget, tydeligvis, og strekker deg etter en fiktiv "Napoleon", og peker på grusomme diktaturer. Hold deg til Norge, du finner et vell av gode eksempler.

Det handler om etablissementets utnyttelse av samfunnets lavere klasser, uavhengig av ideologi. Den franske revolusjonen var ikke fyrt opp av kommunisme, men av den radikale idéen om "egalité, fraternité, liberté" - likhet, broderskap og frihet. Aristokratisk maktmisbruk underkuet og utbyttet folket, og undertrykkelsen var institusjonalisert, med kirkens velsignelse og makt som ga moralsk legitimitet til undertrykkelsen. Kongemakten var eneveldig.

Ingen av oss som sitter her og plaprer om "enkel dikotomi" ville hatt tilgang til dagens enorme muligheter om det ikke var for de amerikanske og franske revolusjonene, som nettopp kastet omkull på en gitt undertrykkelsesorden, som vist i illustrasjonene over. Det tok tid. Stemmerett for alle kom først etter de illustrasjonene. Lik tilgang til utdanning ditto. I Norge kjempet Høyre mot at hvem som helst skulle få tilgang til høyere studier. Det var politisk motstand mot utvidet adgang til artiumkurs utover 1950-tallet, fordi det ville komme så mange uten "den nødvendige dannelse" inn i akademia. Man måtte etablere private artiumkurs for å utvide mulighetene.

PDF: https://dms-cf-08.dimu.org/file/033...n_For_Nye_Utdanningsmuligheter_I_Regionen.pdf

Det er selvsagt mange i Norge som fortsatt huser et innett raseri over at arbeiderklassen tilrev seg makt i mellomkrigstiden, men det gjorde den, selv om militæret ble sendt mot arbeidere som streiket, dens politikere ble fengslet, og Samfundsværnet ble etablert for å kunne slå tilbake mot "væpnet revolusjon".
Mye fint her om Samfundsværnet, det paramilitære borgervernet som ble etablert for å stanse arbeiderklassens krav om bedre vilkår:

PDF: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38299/klykken-master.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Dette er en vedvarende og sterk tråd gjennom historien og det var kun ved store oppofrelser og langvarig og systematisk kamp at vi fikk samfunnsordenen vi nyter godt av i Norden, og som mange - spesielt på høyresiden - arbeider hardt for å rive ned, av grunner som går tilbake til det du kaller en altfor enkel dikotomi.

Noen ganger er det enkle prismer som gjør at vi ser bedre og forstår mer.

 

[I_L]

La oss se; først en stråmann, så er underkjennelse av min evne til å tenke, så noen aparte historiske referanser, så litt malerisk formaning til kamp/polarisering og til slutt en selvrettferdig konklusjon. Jepp, det inneholdt omtrent alle momentene jeg nevnte over. Og jepp, du gir meg fortsatt like mye lyst til å stemme Høyre som Jan Petter Sissener og kobbelet av sutrende, selvmedlidende Sveitsflyktninger gir meg lyst til å stemme SV. Men dette er uansett en fåfengt debatt, det nytter ikke å diskutere med folk som har sett lyset.

 

[Aurora]

Selv om jeg selv stemte H i mange år ( til jeg slutta av helt logiske årsaker) så er det en kjensgjerning at den velferdsstaten vi kjenner i dag i stor grad er skapt av arbeiderbevegelsen, - ofte til stor motstand av H-sida i norsk politikk... nå kom det seg nå etterhvert utover 60-tallet, da også H-sida skjønte av økt likhet og velstand gagnet alle - også pengepugerne....

 

[Hardingfele]

Dette utsagnet:

Høyresiden (konservative/konserverende krefter) beskytter oppover og sparker nedover; Venstresiden (utfordrende krefter) beskytter nedover og sparker oppover.

Er ikke et utsagn om "Høyresiden bad, Venstresiden good". I_L begår en kategorifeil når han utlegger dette som en "forenklet dikotomi", altså en forenklet begrepsmotsetning.
Det er en beskrivelse av hvordan konservative maktsentra beskytter sin makt, og hvordan utfordrere av etablissementet berettiger sin motstand mot de konservative kreftene.

Å lese det som kritikk av de fæle høyrekreftene og en hyllest av den gode venstresiden er platt (altså endimensjonalt). Makt er målet, for begge sider og hvordan maktbruken berettiges, på jakt etter målet, er hva som skiller de to. Hva som er godt og hva som er ondt i dette bildet er det gjerne opp til historien med stor H å avgjøre, og selv det kan omkalfatres, av tidens gang. (Det rives ned heltestatuer rundt omkring, til store protester fra dem som fortsatt ser idealer i de forsteinede -- og det er ikke nytt).

Det er unektelig sant, uomtvistelig historisk rett og umulig å tilbakevise at man utover 1800-tallet, etter revolusjonene i USA og Frankrike, opplevde en stadig større overføring av rettigheter til tidligere kuede og slavebundne. (Også til norske leilendinger og husmenn og plassfaste). Og etterhvert som By og Land gikk Hand i Hand måtte konservative norske krefter gi slipp på sin maktdominans og akseptere at både bønder og arbeidere fikk plass i styre og stell og begynte å kreve sin rett til og sin andel av samfunnets goder.
Hvorfor det skal være så vanskelig å ta inn og akseptere er mystisk, og det er helt unødvendig å vise til skrekkelige sosialistregimer/kommunistregimer for å tilbakevise dynamikken i hvordan makt bevares og makt utfordres.

Og jeg avrunder med en beskrivende reklame for Vodka.

(Høyre-/Venstresiden i politikken handler forøvrig om god framing. Det var bra å være høyre hånd, sitte til høyre for. De som støttet Det gamle styret etter den franske revolusjonen satt til HØYRE for presidentens plass i nasjonalforsamlingen, og de som støttet revolusjonen satt på hans venstre side).

The terms "left" and "right" first appeared during the French Revolution of 1789 when members of the National Assembly divided into supporters of the Ancien Régime to the president's right and supporters of the revolution to his left.[6][7][8] One deputy, the Baron de Gauville, explained: "We began to recognize each other: those who were loyal to religion and the king took up positions to the right of the chair so as to avoid the shouts, oaths, and indecencies that enjoyed free rein in the opposing camp".

 

[I_L]

Selv om jeg selv stemte H i mange år ( til jeg slutta av helt logiske årsaker) så er det en kjensgjerning at den velferdsstaten vi kjenner i dag i stor grad er skapt av arbeiderbevegelsen, - ofte til stor motstand av H-sida i norsk politikk...

Det er da få som betviler dette, og det ligger i grunn også i sakens natur siden å være radikal betyr å søke forandring mens å være konservativ betyr å ville bevare ting som de er. Utviklingen fra føydalsamsunn til rettssamfunn var en gjennomgripende endring av fordums tiders samfunnsstrukturer og at den ble drevet frem av radikale og ikke av konservative krefter er langt på vei en tautologi. Selvsagt ble den det.

Men nå er vi en gang der at det er velferdsstaten og sosialdemokratiet som er det bestående, og de som vil omvelte samfunnet består i omtrent likt monn av både venstreradikale og høyreradikale. Så hundre år gamle 235 år gamle begrepsapparat har mistet mye av sin relevans. Men at de som vil konservere eller bevare ting som de er fortsetter å se mot fortiden er i så måte ikke spesielt overraskende, og ei heller at de blir stadig mer arrogante i sine forsøk på å beholde definisjonsretten. Det ligger kanskje også i sakens natur, men det er som kjent noe som heter at hovmod står for fall.

 

[Asbjørn]

Ved Høyres 100-årsjubileum var gaven fra AP en forgylt bremsekloss på en plakett med teksten «Bremsekloss i 100 år». Den henger fortsatt på æresplass i Høyres Hus. En bil eller sykkel uten bremser er en ulykke som venter på å inntreffe.

Det er også en grunn til min avsky ovenfor trump & co’s forsøk på å gjennomføre en radikal omveltning av samfunnsmaskineriet. Den konservative ryggmargsrefleksen er å bevare det som fungerer bra, justere det som bør forbedres, og ikke endre for mange ting på en gang. Endringer i komplekse mekanismer vil nødvendigvis ha uforutsette konsekvenser og ringvirkninger. Radikal endring er det motsatte av konservatisme, selv om trumpister og trumpetter kaller seg «conservatives». Det er de ikke.

 

[PUKK OG GRUS]

når slutter venstresiden og når starter høyresiden? og hvilke saker kan mobilisere fellesskapet? når døde fellesskapet? Skillelinjene i norsk politikk er svært utydelig med muligens unntak av skrullinger på ytre, ytre. Prioritering er borte fra praktisk politikk og da blir det saus

 

[Jim I Hendriksen]

Er det egentlig over?

Halve bystyret må si ja for at ordføreren kan trekke seg. Frp-lederen mener hun bør fortsette

For at Sissel Knutsen Hegdal skal få fritak fra ordførervervet, må halvparten av medlemmene i bystyret si ja.

www.aftenbladet.no

 

[Odd J]

Jeg for min del regner Høyre for å være et radikalt parti. Det er svært lite som får være i fred om det fungerer aldri så bra.

 

[lars_erik]

Uansett så synes jeg det var greit at H også fikk seg en sak nå, da har alle vært igjennom et eller annet de siste årene og det blir litt roligere det hele. Igjen, penger og folk er ikke alltid like enkelt uansett politisk farge.

Det hadde vært greit om det hadde vært Solberg som hadde fått smekken, ikke at hun er den som deler ut. Det hele er parodisk.

 

[Aurora]

^ ^ Det har du vel rett i, - men det gjelder jo ikke bare Høyre.... man må jo gjøre noe for ikke å bli beskyldt for å gjøre ikke noe, så da endrer man på nesten hva som helst bare for å bevise at man gjør noe... dessverre ofte til det verre.... SÅ kommer også tunge systemendringer, hvor man virkelig fucker opp ting, som innføring av NPM... Helseforetakene, oppsplitting av NSB, Statens Vegvesen, osv osv... det er bedre med mange direktører enn ingen direktører, det ser vi jo på resultatene og ikke minst offentlige utgifter....

 

[Asbjørn]

Det er unektelig sant, uomtvistelig historisk rett og umulig å tilbakevise at man utover 1800-tallet, etter revolusjonene i USA og Frankrike, opplevde en stadig større overføring av rettigheter til tidligere kuede og slavebundne. (Også til norske leilendinger og husmenn og plassfaste). Og etterhvert som By og Land gikk Hand i Hand måtte konservative norske krefter gi slipp på sin maktdominans og akseptere at både bønder og arbeidere fikk plass i styre og stell og begynte å kreve sin rett til og sin andel av samfunnets goder.

Det er også like sant at mye av den moderne konservative tenkning tok utgangspunkt i pøbelveldet og terroren som fulgte den franske revolusjon. Robespierres Frankrike var ingen dans på roser, akkurat.

Reign of Terror - Wikipedia

en.wikipedia.org

Edmund Burke - Wikipedia

en.wikipedia.org

Reflections on the Revolution in France - Wikipedia

en.wikipedia.org

With his view of what he believed would happen to the revolutionaries, one can see why Burke did not like change. Burke believed that people such as the revolutionaries cannot handle large amounts of power. "When men play God", Burke said, "presently they behave like devils".[10]

In the Reflections, Burke argued that the French Revolution would end disastrously because its abstract foundations, purportedly rational, ignored the complexities of human nature and society. Further, he focused on the practicality of solutions instead of the metaphysics, writing: "What is the use of discussing a man's abstract right to food or to medicine? The question is upon the method of procuring and administering them. In this deliberation I shall always advise to call in the aid of the farmer and the physician, rather than the professor of metaphysics".[11]

As a Whig, Burke expressly repudiated the belief in divinely appointed monarchicauthority and the idea that a people have no right to depose an oppressive government. However, he advocated central roles for private property, tradition and prejudice (i.e. adherence to values regardless of their rational basis) to give citizens a stake in their nation's social order. He argued for gradual, constitutional reform, not revolution (in every case, except the most qualified case), emphasizing that a political doctrine founded upon abstractions such as liberty and the rights of man could be easily abused to justify tyranny. He saw inherited rights, restated in England from the Magna Carta to the Declaration of Right, as firm and concrete providing continuity (like tradition, prejudice and inheritable private property). By contrast, enforcement of speculative abstract rights might waver and be subject to change based on currents of politics. Instead, he called for the constitutional enactment of specific, concrete rights and liberties as protection against governmental oppression.