Nå er jeg rett og slett forbannet... (Om remastring)

[Bsg-museum]

Har veldigt mye remastra plater. Syns det er mye forskjelligt på kvaliteten. Har fått hørt mye opp mot orginal platene.

Dire Straits foretrekker jeg i den nye verisjonen.

Har et par Iron Maiden remastra plater som er skarpe i lyden og veldigt stressendes å høre på. Dette ødelegger plata helt!

Judas priest sine plater er oki på lydkvaliteten, men musikkmesigt så låter den gammle verisjonen mye bedre!

Accept samleplate utgitt av en annen produsent en bandet selv brukte. Lydkvaliteten er grei, men hele musikken er feil og veldigt uinspererendes å høre på, overdrevet mye bass og helt feil balanse i lydbildet.

 

[knutinh]

Min erfaring er at cd-mediet var modent allerede ved lanseringen i 1983. Det er viktig å huske at både cd og vinyl kun er ett medie for å gjenngi innspilt musikk. Skit inn = skit ut. Det finnes cder med ypperlig lyd, og det finnes Lper med ypperlig lyd. Ofte avhenger det av kilden de er mastret fra. Originale utgivelser på vinyl hadde tilnærmet alltid mastertapen som kilde. Når det gjelder cd utgivelser er disse ofte mastret fra kopier av mastertape og vil derfor ikke låte like bra som den originale LPen. Med det er altså ikke cden som medie det er noe feil med.

Dette stemmer bra med meningen jeg har prøvd å få fram i debatter om CD-mediets påståtte svakheter, SACD/DVD-A etc.

Noen hifi-interesserte tror tydeligvis at det er en transparent prosess fra gitar/mikrofon i studio, og at alt man ikke liker ved lyden når man spiller en CD hjemme skyldes at hørselen vår kan nyttiggjøre seg mer enn 96dB SNR.

-k

 

[Portal]

God eller dårlig lyd har vel ingenting med smak og behag og gjøre.

Åh? Vennligst rams opp kriteriene for bedømmelse.

"bransjen" er først og fremst opptatt av å gi eierne avkastning på sin investering - som alle andre bransjer. Og de har oppfattet det slik at innspillinger om låter "høyt" gir større sannsynlighet for mersalg enn andre - uavhengig av "lydkvalitet".

-k

Det lave nivået som mange CD'er hadde på midten av 80-tallet førte til både dårlig oppløsning og dårlig dynamikk; man utnyttet ikke CD-mediets oppløsning på 16-bit.

Det gjør man heller ikke idag med et RMS-nivå bare noen få dB under 0dBfs. At det er konstant høyt, betyr ikke "bedre oppløsning". Gamle innspillinger peaker som regel også tett oppunder 0dBfs, men på den tiden tillot de seg mer dynamikk. Det er faktisk dette som er å utnytte mediets oppløsning, ikke å trøkke lyden sammen og presse den oppunder taket. Jeg skal ærlig innrømme at jeg gjør dette selv fra tid til annen (dersom materialet ikke skal sendes inn til ordentlig mastering), da jeg som regel får klager fra kunder om at miksene mine er lave og uten "punch" hvis jeg ikke gjør det. Jeg har gitt opp å bedrive noe personlig korstog her, jeg har mer enn nok med å gjøre selve jobben til kundens tilfredsstillelse.

Enkelte artister lager en separat, dynamisk mix for vinyl. Det er helt utrolig hvor mye som forsvinner i komp - og de har lyst til å ha en versjon der ute som er i nærheten av hva de var ute etter.

Ikke bare enkelte, men alle, ganske enkelt fordi ultramaksimerte mastere vil ødelegge vinylen under gravering. Å mastre for vinyl er en litt annen prosess enn å mastre for CD, hvor det eneste man egentlig trenger å passe på er at man ikke overstiger 0dBfs.

 

[flinkjente]

Det lave nivået som mange CD'er hadde på midten av 80-tallet førte til både dårlig oppløsning og dårlig dynamikk

Dette er bare tull. Jeg har flere hundre plater utgitt på 80-tallet med fantastisk dynamikk og oppløsning.

Jeg snakker om MIDTEN av 80-tallet, da CD-mediet ble introdusert, og ikke om 80-tallet generellt. Mye skjedde i de første årene av CD'ens barndom, platene produsert på slutten av 80-tallet hadde en helt annen lyd. Før jeg kjøpte meg CD-spiller handlet jeg i 1984 inn en 40-50 CD'er for å ha noe å spille, liten vits med spiller hvis man ikke hadde musikk: Det meste var musikk med Pink Floyd, Genesis, Dire Straits, Supertramp, Camel, Barclay James Harvest, Bob Dylan. De fleste av disse platene er nå kastet i søpla og erstattet med nye og bedre remaster utgaver. Eksempel (tror vi må komme med eksempler og ikke bare komme med dumme argumenter som "dette er bare tull" osv....):
1. Pink Floyd: Dark Side of the moon ble innkjøpt i -84. Denne plata ble erstattet av Mobile Fidelity (gull-CD) utgaven i -91, en plate med meget bra lyd, mye bedre enn -84 utgaven. For et par år siden kjøpte jeg hybrid SACD'en: en meget vellykket utgivelse som etter min mening har enda bedre lyd enn Mobile Fidelity utgivelsen.
2. Dire Straits remaster utgivelsene er bedre enn orginalplatene. De siste utgivelsene til Dire Straits er det ikke så stor forskjell på, men de eldste (f.eks Dire Straits, Communique og Makin Movies) som jeg kjøpte på CD første gang i -84, har fått en betydelig lydforbedring på remaster utgavene.
3. Genesis' plater har jeg allerede omtalt: Platene som ble trykket ca 1982-84 (har de ikke lenger, har gått i søpla...) ble erstattet av plater med mye større klarhet, jeg snakker altså om remaster-utgavene fra 1991. SACD'ene fra 2007 (jeg har bare testet CD-sporet) er mye bedre, spesielt er den harde diskanten fjernet, lyden er mye mer analog med mer farger og liv. Dette har jeg skrevet før....
4. Bob Dylan's Street Legal er et grellt eksempel som jeg har skrevet om før....
osv.... Mine erfaringer er altså fra pop/rock, i -84/85 hadde jeg enda ikke fått sansen hverken for klassisk eller jazz, kan derfor ikke uttale meg om det....

Ser at enkelte her hevder at lyden på CD blir bare dårligere, andre hevder at vinyl har mye bedre lyd, at man vurderer å selge hele CD-spilleren. Kanskje det var en god ide? Men da bør man gå til anskaffelse av en god CD-spiller som kan få fram all godlyden som faktisk skjuler jeg på platene. De siste 10-15 årene har det blitt utgitt masse bra musikk med god lyd. Faktisk virker det som om det er først nå at CD-mediet har blitt modent. Selv om det sikkert finnes eksempler på mindre vellykkede Remaster-utgaver. Det finnes sikkert.

For det første, så har du meget god smak når det gjelder musikk, for det andre, så tror jeg "vi" snakker forbi hverandre "alle" sammen, når det gjelder remastringer (ny el. gml.)

Har byttet ut ca. 450 - 500 cd, er, og de fleste av de er fra 1983 - 1984, dvs. når mediumet var i sin spede barndom.

Har mange CD, er fra slutten av 80 tallet som spiller meget bra, og det virker også som 1999 - 2001 er gode år for mediumet.

Har hatt et par høytalere ( som nå nå byttet ut), som var ekstreme når det gjaldt innspillinger og lydkvalitet, men tror nok at feil høytaler var valgt, da de var lagd spesiellt for klassisk, jazz, etc.. I samlingen er det nøyaktig 0 cd, er av denne type musikk, og da snakker vi om nærmere 1200 cd, er. Så skal nok være litt mere forsiktig neste gang, med valg av høytalere. De var de beste jeg har hørt, men det var som sagt med en litt annen musikk smak enn prog. rock og annet i samme kat.

Det er skjeldent man er enig i et helt innlegg, men denne gangen traff du virkelig spiker, n på hodet.

 

[ronnytt]

Det er vel ingen tvil om at cd-mediet kan levere god lyd. Problemet er jo den forferdelige komprimeringen de bedriver, da hjelper det lite hva det egentlig kunne ha blitt. Skjønner ikke poenget med å kverulere rundt dette, det er da folkene bak spakene som burde kastreres - ikke lyden !!
Eller streng tatt er det vel de som sitter på pengesekken og bestemmer som bør gjelles..
De gjør i hvert fall livet surt for alle musikk-interesserte som ikke nødvendigvis vil høre bare Kari Bremnes og noen få artister til som gis ut med ok lydkvalitet på cd.

 

[Soundproof]

Enkelte artister lager en separat, dynamisk mix for vinyl. Det er helt utrolig hvor mye som forsvinner i komp - og de har lyst til å ha en versjon der ute som er i nærheten av hva de var ute etter.

Ikke bare enkelte, men alle, ganske enkelt fordi ultramaksimerte mastere vil ødelegge vinylen under gravering. Å mastre for vinyl er en litt annen prosess enn å mastre for CD, hvor det eneste man egentlig trenger å passe på er at man ikke overstiger 0dBfs.

Uttrykte meg nok litt upresist. ser jeg. Det jeg mener er at enkelte artister insisterer på en vinylmix fordi de vet at de kan ha en mer levende dynamikk i denne -- flertallet utgivelser kommer jo ikke på vinyl.

===

Og musikkbransjen lurer på hvorfor salget stuper? Har ingenting med downloads å gjøre - det skyldes at den har tatt knekken på musikkens kvalitet samt gitt faen i gjengivelsen.

Hver gang jeg har venner på besøk som får oppleve hva som faktisk kan høres, om man velger med omhu, så blir vi sittende og snakke om hvor lenge siden de sist erfarte dette -- og i en rekke tilfeller er det endt med at de oppgraderer både musikk og anlegg hjemme.

Det er jo ikke til å undre over hvorfor folk syns Tivoli radioer er bra - og det er jo faktisk av det bedre i denne kategorien!!! ???

 

[flinkjente]

Glemte å ta med i farten at Høytaler/forsterker, og CD spiller ikke passet optimalt sammen. Det er nå rettet på, men forsatt så "hates" enkelte plate produsenter :'(

De må tro vi er en gjeng med tullinger?, men der tok de feil, for CD salget stuper jo!

 

[Portal]

Og musikkbransjen lurer på hvorfor salget stuper? Har ingenting med downloads å gjøre - det skyldes at den har tatt knekken på musikkens kvalitet samt gitt faen i gjengivelsen.

Jeg betviler at noen andre enn hififolk, lydteknikere og andre spesielt interesserte, som jo utgjør en marginal kundegruppe, har noe reflektert forhold til dette med kompresjon, så jeg er ikke overbevist om at dette er årsaken til økt piratvirksomhet på bekostning av platesalg.

 

[kbwh]

Skal vi se. Da CDen kom skulle den utstyres til -6 dBFS slik at man hadde et bit å gå på. Peak RMS fra spilleren skulle være 1V, men absolutt max utstyring var 2V RMS (6dB headroom). Det tok ikke lang tid før man hadde utstyr som lot en kontrollere peaknivået slik at man ikke sto i fare for lage digital klipping, og vips ble platene mastret med max nivå 0 dBFS.
Siden da er HØYT blitt mote. Nuvel.

 

[roffe]

En av de CD-platene jeg har hatt lengst forhold til er Dire Straits - Love Over Gold. Ser noen her sverger til at remastringene av Dire Straits er bedre enn originalene. I tilfellet "Love Over Gold" er jeg uenig.

Min historie med denne plata er egentlig ganske spesiell, for det var i andre halvdel av 80-tallet at jeg stiftet bekjentskap med den for første gang, og da var det en kamerat som hadde denne CDen og CD-spiller en god stund før jeg anskaffet CD. Vi var mektig imponert over kraften i transienter og detaljeringen i subtile detaljer bl.a. på "Private Investigations". Jeg kopierte hans CD over på tape(!) og brukte denne an lang stund (hadde begrenset økonomi og fokuserte på å kjøpe musikk jeg ikke hadde fra før).

Så, ganske mange år etter, skaffet jeg meg denne på CD igjen. Det viste seg å være en remaster, noe jeg antok betydde en forbedring. Og for all del, det låt ganske bra. Men transientene jeg hadde gledet meg over var ikke like imponerende, og plutselig var de subtile detaljene mindre subtile. Jeg brukte den som testplate noen år, og lyttet til flere anlegg uten å finne igjen magien fra 80-tallet (som til og med var på helt ordinære ungdomsanlegg, ala dagens rimeligere hifiklubb-utstyr).

Så var det en deltaker på foraene som sendte meg en brent CD med noen favorittlåter, og jeg returnerte tjenesten med å sende en egen favoritt-CD, med bl.a. "Private Investigations". Og det var da han kicket på den innspillingen. Han hadde nemlig originalCDen, og den var da virkelig mer dynamisk, mente han. Han sendte meg en brent kopi, og ganske riktig, der var magien, med et mye mer dynamisk lydbilde.

Det eneste positive med de nye remastringene er at det er fjernet en tanke svak bakgrunnstøy. Men den var ikke sjenerende den gangen, og er det heller ikke i dag. Så min konklusjon er at den originale "Love Over Gold" CD-utgivelsen er bedre enn den nye. Den nye er på ingen måte noen versting, men forskjellen er stor nok til at jeg hvis jeg kommer over en original CD av Love Over Gold i en bruktbutikk, så kommer jeg til å kjøpe den...

 

[Soundproof]

Og musikkbransjen lurer på hvorfor salget stuper? Har ingenting med downloads å gjøre - det skyldes at den har tatt knekken på musikkens kvalitet samt gitt faen i gjengivelsen.

Jeg betviler at noen andre enn hififolk, lydteknikere og andre spesielt interesserte, som jo utgjør en marginal kundegruppe, har noe reflektert forhold til dette med kompresjon, så jeg er ikke overbevist om at dette er årsaken til økt piratvirksomhet på bekostning av platesalg.

Jo for faen. Det handler om hvorvidt du blir grepet av musikken, fordi du opplever den som forgrunnsmusikk; eller om du bare har den som lydsprøyt i bakgrunnen.

Kvalitet i fremføring og opptak fører til kvalitetsopplevelser.

 

[Soundproof]

Det eneste positive med de nye remastringene er at det er fjernet en tanke svak bakgrunnstøy. Men den var ikke sjenerende den gangen, og er det heller ikke i dag. Så min konklusjon er at den originale "Love Over Gold" CD-utgivelsen er bedre enn den nye. Den nye er på ingen måte noen versting, men forskjellen er stor nok til at jeg hvis jeg kommer over en original CD av Love Over Gold i en bruktbutikk, så kommer jeg til å kjøpe den...

Jeg kjøper gjerne litt bakgrunns-sus om det er hva som skal til for at de ikke roter til dynamikken i orginalinnspillingene. Når de ratter i vei og endelig er fornøyde med å ha fjernet suset, så har de også trykket sammen spennet i opptaket. Men de føler vel de må gjøre noe for å fortjene å få betalt for "remastering".

 

[Portal]

Jeg kjøper gjerne litt bakgrunns-sus om det er hva som skal til for at de ikke roter til dynamikken i orginalinnspillingene. Når de ratter i vei og endelig er fornøyde med å ha fjernet suset, så har de også trykket sammen spennet i opptaket. Men de føler vel de må gjøre noe for å fortjene å få betalt for "remastering".

Støyfjerning og dynamikkompresjon er to ulike prosesser (selv om flerbåndskompressorer kan brukes til støyfjerning). Det går fint an å kjøre støyreduksjonsalgoritmer uten å påvirke dynamikken i særlig grad. Selv foretrekker jeg også heller båndsus enn å høre artifaktene støyreduksjonen kan introdusere. Komprimerer du dynamikken uten å kjøre støyreduksjon først på materiale med betydelige mengder sus, risikerer du å høre at støyen "pumper" opp og ned i motsatt takt med nivået i musikken.

Og jeg tror fortsatt at den store mengden av musikkjøpere ikke har noe spesielt reflektert forhold til loudness war - faktisk har jeg vært borti veldig mange (ikke spesielt "lyd-kyndige" vel og merke) som synes det låter subjektivt "fetere" når man komprimerer dynamikken på master.

Hva som er bakgrunnsmuzak og hva som er kvalitetsopptak for deg, kan meget godt være noe annet for andre.

 

[Soundproof]

Støyfjerning og dynamikkompresjon er to ulike prosesser (selv om flerbåndskompressorer kan brukes til støyfjerning). Det går fint an å kjøre støyreduksjonsalgoritmer uten å påvirke dynamikken i særlig grad. Selv foretrekker jeg også heller båndsus enn å høre artifaktene støyreduksjonen kan introdusere. Komprimerer du dynamikken uten å kjøre støyreduksjon først på materiale med betydelige mengder sus, risikerer du å høre at støyen "pumper" opp og ned i motsatt takt med nivået i musikken.

Og jeg tror fortsatt at den store mengden av musikkjøpere ikke har noe spesielt reflektert forhold til loudness war - faktisk har jeg vært borti veldig mange (ikke spesielt "lyd-kyndige" vel og merke) som synes det låter subjektivt "fetere" når man komprimerer dynamikken på master.

Hva som er bakgrunnsmuzak og hva som er kvalitetsopptak for deg, kan meget godt være noe annet for andre.

Du har, dessverre, helt rett i dette. Smaken er som baken. Og mange vil gjerne at det skal pulse og være fett, det er jo nettopp det som produsentene har lyttet til. Ulempen er at vi ikke gripes av musikken på samme vis som før. Forestill deg noen av The Beatles sartere sanger innspilt i dag - der var det ofte små gitarnyanser, sprang i dynamikk, bruk av stemmer a capella, osv. - ting som ville druknet fullstendig i dagens knaskomprimerte basstunge musikk.

 

[Portal]

Du har, dessverre, helt rett i dette. Smaken er som baken. Og mange vil gjerne at det skal pulse og være fett, det er jo nettopp det som produsentene har lyttet til. Ulempen er at vi ikke gripes av musikken på samme vis som før. Forestill deg noen av The Beatles sartere sanger innspilt i dag - der var det ofte små gitarnyanser, sprang i dynamikk, bruk av stemmer a capella, osv. - ting som ville druknet fullstendig i dagens knaskomprimerte basstunge musikk.

Javisst - og det mange ikke innser midt oppi det hele, er at når alt er høyt, blir egentlig ingenting høyt, fordi kontrastene uteblir.

 

[Rune.U]

Det er noen få typer musikk jeg ikke lytter til uten at jeg ikke har noe valg.Danseband er en av dem.Det som er nesten mest irriterende med dansebandene er at de tilsynelatende har kuppet de beste produsentene,for jevnt over har disse platene topp lyd i alle ledd.-Eller kan det ha noe med at disse produsentene er så gamle i gemet at de faktisk var gode på å produsere lyd for LP...
Mvh Rune

 

[torsken]

Det eneste positive med de nye remastringene er at det er fjernet en tanke svak bakgrunnstøy. Men den var ikke sjenerende den gangen, og er det heller ikke i dag. Så min konklusjon er at den originale "Love Over Gold" CD-utgivelsen er bedre enn den nye. Den nye er på ingen måte noen versting, men forskjellen er stor nok til at jeg hvis jeg kommer over en original CD av Love Over Gold i en bruktbutikk, så kommer jeg til å kjøpe den...

Jeg kjøper gjerne litt bakgrunns-sus om det er hva som skal til for at de ikke roter til dynamikken i orginalinnspillingene. Når de ratter i vei og endelig er fornøyde med å ha fjernet suset, så har de også trykket sammen spennet i opptaket. Men de føler vel de må gjøre noe for å fortjene å få betalt for "remastering".

Nest etter bruk av kompresjon er fjerning av bandsus det som ødelegger lyden mest. Plater som er blitt utsatt for slik behandling låter som om noen har kastet ett ullteppe over høytalerne. Hele livefølelsen er blitt borte da alle små microdetaljer i de øvre toneleier som skaper romfølelse/livefølelse har blitt filtrert bort i samme slengen. Dette ble skjeldent gjort på utgivlser fra før 1990.

Det du sier angående "Love Over Gold" gjelder for alle platene med Dire Straits og for platene til en rekke andre artister. Den originale utgivelsen låter desidert mest naturlig.

 

[torsken]

Det er noen få typer musikk jeg ikke lytter til uten at jeg ikke har noe valg.Danseband er en av dem.Det som er nesten mest irriterende med dansebandene er at de tilsynelatende har kuppet de beste produsentene,for jevnt over har disse platene topp lyd i alle ledd.-Eller kan det ha noe med at disse produsentene er så gamle i gemet at de faktisk var gode på å produsere lyd for LP...
Mvh Rune

Poenget er at dette er billige produksjoner hvor dyre "mastere/remastere" ikke har blitt betalt for å ødelegge lyden. Dette høres kanskje litt flåsete ut, men det er faktisk det som er tilfelle. Disse cdene er mastret slik som mastringene ble foretatt i cdens barndom. Dvs. flate overføringer fra den kilden man hadde/har tilgjengelig.

Utgivelsene av vinylplater av nye artister viser at det ikke er studioopptakene det er noe feil med. Det som er så riv ruskende galt er behandlingen disse opptakene blir utsatt for i forbindelse med klargjøring av lyden for cd (komprimering/EQ).

 

[rolfozzy]

På baksiden av en cd jeg har står det: Opptaket som er brukt på denne compact disc betegnes som en analog innspilling gjort på vanlig lydbånd. Originalinnspillingens tekniske begrensninger kan i enkelte tilfelle være merkbar når den gjengis digitalt fra en compact disc.

Spilt inn 1972. Utgitt på cd 1995.

Det syns jeg er en grei varedeklarasjon.