Myter om samtidsmusikk

[emotikon]

Er vi rett og slett for "gammeldagse" her på klassiskasylet eller henger vi med på det som skjer i vår egen tid?

http://www.guardian.co.uk/music/201...y-classical-music?fb=native&CMP=FBCNETTXT9038

Kjenner for egen del at jeg vet alt for lite og kjøper alt for lite av helt ny (samtidsmusikk på ordentlig) klassisk musikk.

Dette må gjerne bli en tråd som tar temaet i en videre form, gjerne som en guide for hva som finnes og hvordan få tak i musikkene.

 

[vredensgnag]

Leste den tidligere i dag. Fin artikkel. Mye forskjellig i samtidsmusikk - jeg syns Kremerata får gode ting ut av ringetoner, bl.a., i Kremerland. Men har også hatt følelsen av å sitte i tannlegestolen under deler av Ultima.

Jeg liker å sitte og lytte til Industrial og nyter 24 Hour Beethoven. Moderne korverk er spennende og Ligeti er vel blitt mainstream?

;D

Omtale av Kremerland. God start for den som ønsker å lytte til samtidsmusikk med nye ører.

This celebratory anthology is all about liberation, creative and human. The only good reason for not acquiring this box of thinking person’s musical goodies would seem to be poverty.
Leonid Chizhik’s hugely enjoyable variations on the familiar theme from Mozart’s Piano Sonata K 331 last 25 minutes, and feature the composer (born Moldova, 1947) as piano soloist. Most of what he plays is jazz, and he plays it very well indeed. Kremer pops up for just one variation (doing a convincing Grappeli) and a cadenza (great interplay with the drum kit). Blink and you could be hearing a Creed Taylor LP or a Jarrett trio session, but there is truly serious business afoot, too. In Western hands, this kind of thing almost always becomes a woeful crossover flop. You’ve heard them. But this is Russian, and the disparate artistic potency shines through. A fine (post-) modern companion for the Rachmaninoff Paganini Variations, and the Dohnányi Nursery set. As with so much Russian music, the message is: you have to laugh or you’d cry, drink or die.

Kremerland is, on this evidence, a better place to live than the former Soviet Union, where smiles could be of the fixed variety. All these works are ironic, but the serious side of this celebratory anthology is all about liberation, creative and human, however late in the day. Alexander Bakshi (born Georgia, 1952) liberates mobile phone ringtones, and puts them in plangent dialogue with a world-famous fiddler. Kancheli offers extreme restraint, while Alexander Vustin (born Moscow, 1943) gives us seven-and-a-half serious minutes: some nice talking timpanis in this spooky, atmospheric little symphonic poem.

More instantly and infectiously winning is Georgs Pelecsis’s 10-minute Meeting with a Friend, which seems to close with a reference to Biber’s Battalia. This Riga-based composer (born 1947) found a way to blend mild minimalism with European folk-inflected modes while keeping his own expressive head above conformist waters, and can now balance irony and directness like a high-wire artist. Sergei Dreznin (born 1955) performs a similar trick by arranging some film music by Soviet light-music king Isaak Dunayevsky (1900–1955) for Kremer, strings, and the vocal exploits of the Kremerata players (unnervingly humorous as they hum along like a Siberian work detail). Kremer’s playing is properly jazzy again.

The Liszt “Dante” Sonata is one of your reviewer’s top-10 piano works. Annexed by Kremer and Dreznin as a violin concerto, it first made me want to cry foul, but I have now thrown in the towel. Kremer’s passion, wit, and intelligence make it irresistible, and Dreznin is a real wizard with the string orchestra. The duet with Marta Sudraba’s cello is most effective, as are the accompanied cadenza, and Kremer’s airborne lead-back into the Paradiso theme. Hats off for the violinist, gentlemen: a genius whose commitment to the new has made all this music possible, and helped silent voices speak in the commercial mainstream. Optimal playing time and bright sound. The only good reason for not acquiring this box of thinking wo/man’s musical goodies would seem to be poverty.

Paul Ingram, FANFARE

 

[vidarje]

Et lite tips er å ta en tur på biblioteket å bare låne en tilfeldig valgt bunke samtidsmusikk, for så å skanne seg igjennom. Jeg har gjort det flere ganger og funnet en del interessant, for eksempel Fred Jonny Berg "Flute mystery"

Vidar

 

[Gubra]

Jeg må bare vedgå at når jeg hører uttrykket "samtidsmusikk", går jeg i en stor ring utenom. Jeg forbinder det med disharmoniske ulyder og mistenker "komponistene" for å mangle ethvert talent for å komponere musikk.
For et par år siden fikk vi (endelig) besøk av Norsk Kammerorkester med Andsnes som solist og jeg gledet meg stort. CPE Bach, Janacek, Mozart og .......nyskrevet pianokonsert av Bent Sørensen. Den "pianokonserten" sementerte mine holdninger til samtidsmusikk. Det er rett og slett forjævlig når man endelig får et godt orkester på besøk så skal 1/3 av tiden gå med til å lide seg gjennom dissonanser og raut uten antydning til melodi.
Når det finnes hundrevis av timer med vakker musikk ser jeg ingen grunn til å utsette seg for samtidsmusikk.

 

[ottone]

Samtidsmusikk er et merkelig begrep. Det skal bety kunstmusikk som er laget nær oss i tid, i motsetning til klassisk musikk, som skal være laget for lenge siden.
Men i vanlig tale brukes det ofte om musikk med mye bruk av dissonanser og uregelmessige rytmer, og om musikk som vi ikke liker.
Det jeg liker best med samtidsmusikk er at ikke alle liker det. Spesielt morsomt er det på konsert, når en del konservative vrir seg i stolen, eller reiser seg fnysende og går sin vei.
Mye nyere musikk er ganske ørevennlig, for meg mer lettfattelig enn mye av det som ble skrevet for 80-90 år siden. Jeg vet ikke om mange såkalt klassiske verk som ble skrevet 1920-1940 som jeg faktisk liker å høre på. Noen er det, men stort sett krevende greier.
Av senere ting er det mengder av komponister og verk jeg kan nyte i fulle drag. Vår egen Knut Nystedt sin kormusikk står høyt i kurs, Ligeti er nevnt, Arvo Pärt skriver publikumsvennlig musikk. Polen har mange nyere komponister som skriver behagelig og vakkert, ta f.eks. Gorecki sin 3.symfoni. Alt dette er så nytt at det må kalles samtidsmusikk.
Jeg kjenner også folk som skriver musikk for blåsere idag, og som utøver blir jeg ofte eksponert for vanskelig og krevende samtidsmusikk for brassband. Det er musikk med sterke virkemidler, som ofte virker avskrekkende på utenforstående, men det er fascinerende hvordan mye av denne musikken evner å fenge både utøvere og tilhørere.
Samtidsmusikk generelt anbefales å prøve seg på, og det skader ikke å utfordre seg selv med uvante klanger. Ny musikk har alltid vært ubehagelig og provoserende for noen, og det øker spenningen og opplevelsen. Egentlig syns jeg folk burde være enda ærligere i sin respons både på innspillinger og på konserter, jeg opplever for mye høflig applaus og ingen høylydte protester.
Åpne ørene og ta imot, og si tydelig ifra hva du syns. Mye er godt, og mye er dårlig, og det skal siles gjennom publikumsrespons. Da blir det liv, og utvikling.

 

[vredensgnag]

Verdt å huske at Beethovens Große Fugue (Eller Grande Tugue som han kalte den) i sin tid ble mottatt med fnysende avvisning av opprørte lyttere som mente at dette var det verste makkverk. Fryktelig samtidsmusikk dengang.

Vi har godt av å bli utfordret, men komponistene kan også gi oss inntrykk av at de har begrep om "sonanser," og ikke bare dissonanser.

Sjokkerende samtidsmusikk.

 

[ymir]

hei

Er til tider inne og streamer samtidsmusikk her

Concertzender :: Radio

Concertzender Nieuwe Muziek,

 

[TrompetN]

Gudskjelov for at vi har "Samtidsmusikk". Jeg deler ikke Gudbra sine synspunkter over.

I likhet med abstrakt kunst synes jeg samtidsmusikk er det som gir meg de største opplevelsene. Jeg hører og oppsøker dessverre alt for lite av det selv og har en tendens til å kun høre det som blir servert meg gjennom livet. Heldigvis er det en del.

God samtidsmusikk skaper bilder og tar meg med på en reise i nye klanger, farger og stemninger. Hørte et nyskrevet Requiem (dødsmesse) forrige uke (husker ikke komponisten dessverre, var en norsk kvinne) og jeg følte at det tok meg med i dødsriket. Ikke en behagelig opplevelse, men en stor opplevelse likevel.

Dessverre finnes det mest dårlig samtidsmusikk og dårlig samtidsmusikk kan være en pine og høre, men jeg hører heller det en Haydns symfoni nr 57 (tilfeldig valgt).
Vi må huske at de komponistene vi kjenner fra klassisismen og romantikken var de som var nyskapende og geniale i sin genre. De levde side om side med tusenvis av komponister vi aldri har hørt om.

Tenk en musikkverden uten Bartok, Stravinsky eller Berio. Det hadde blitt fattig det. Utfordringen er å finne de geniale komponistene i vår "samtdid" før de dør.

Erlend Skomsvoll er en person som jeg liker godt både som person, musiker, arrangør, leder og komponist. Hans måte å blande folkelige klanger med moderne sitater fra klassisk og jazz på gjør mye av hans musikk spiselig selv om det kanskje kun er arrangementene hans som er nyskapene og geniale.

Anbefales.

 

[Handsoer]

.......nyskrevet pianokonsert av Bent Sørensen. Den "pianokonserten" sementerte mine holdninger til samtidsmusikk. Det er rett og slett forjævlig når man endelig får et godt orkester på besøk så skal 1/3 av tiden gå med til å lide seg gjennom dissonanser og raut uten antydning til melodi.
Når det finnes hundrevis av timer med vakker musikk ser jeg ingen grunn til å utsette seg for samtidsmusikk.

Sørensen er ikke å anbefale som innfallsport, mørkt og komplekst.

Prøv ut engelskmennene Thomas Adès og Mark-Anthony Turnage. Sistnevntes ''This Silence'' eller ''Music To Hear'' skal da ikke skremme noen.
Operaene hans derimot........
Veldig mye god musikk å hente innen 'samtidsmusikk' for de som leter litt.

 

[otare]

"Problemet" med samtidsmusikk er at det er så nytt at det ikke er blitt tid til å filtrere bort det som ikke er bra. Det er mye flott samtidsmusikk, men det skrives også mye som ikke er verdt å høre på. Når det gjelder de "klassiske periodene" er det bare det som virkelig har verdi som har overlevd. Hvis man tenker f.eks. på perioden 1800 - 1840 så må det ha vært skrevet enormt mye musikk, men hva er det som spilles i dag? Beethoven, Schubert, Mendelssohn, Schumann, Chopin og noen operakomponister som Donizetti og Bellini. Og så 50 000 komponister man aldri har hørt om, som er blitt "tatt av tidsfilteret". Så vi må lete lenger for å finne den samtidsmusikken som er verdt å høre på, og dermed må vi også høre på en del som ikke er verdt den tiden vi bruker på det.
En av de fascinerende sidene med musikkinteressen er for min del å finne musikk av glemte komponister, for det er ikke alle komponister som er tatt av tidsfilteret som har fortjent det. Jeg har hatt stor glede av å høre på musikk av Rheinberger, Brüll, Röntgen, Rott, Nedbal, Ostrcil osv (listen er lang).
En annen ting er at en av oppgavene til en moderne komponist er å undersøke nye måter å gjøre ting på. Og det gjorde også de klassiske komponistene. Mozarts Dissonanzkvartett ble oppfattet som svært avant-garde i sin tid, og ble slaktet for sine fryktelige dissonerende klanger. Musikk er jo lyd satt i system, og en av oppgavene til en komponist er å utfordre systemet og utforske nye måter å gjøre ting på. Noen eksperimenterer med rytme, noen med melodi, noen med harmonier, noen med klangfarge osv... Moderne musikk er jo ganske eksperimenterende, og det er selvfølgelig ikke alle eksperimenter som er vellykkede. Men uten eksperimenter kommer vi ikke videre. Hva er vitsen med å skrive musikk som Brahms kunne ha skrevet? Til det har vi jo Brahms.

 

[ymir]

hei

Streaming Audio

 

[Gubra]

? Vanens avmakt

Interessant artikkel.

 

[Steinar_Lund]

Jeg er nok heller ikke særlig flink til å lytte til samtidsmusikk, men jeg har nylig lest om en innspilling som gjorde at jeg fikk lyst til å henge meg på denne gjenoppvekkede tråden, nemlig denne:

Det var to ting som gjorde meg interessert: Det ene var at Kronoskvartetten er med, det andre er at det visstnok er en god del som er inspirert av Led Zeppelins "Kashmir".

Jeg har ikke våget å skaffe meg den ennå. Siden denne tråden dukket opp igjen, tenkte jeg at jeg først skulle sjekke om noen her inne har hørt den.

 

[Minutten]

Ser du har utstyr til å streame så du kan kan jo sjekke den ut selv før kjøp :Kronos Quartet with Bryce Dessner

 

[Steinar_Lund]

Takk for påminnelsen om Spotify. Den har ikke vært i bruk på lenge, så jeg hadde helt glemt den.

Har lyttet litt til åpningssporet. Spennende, og utfordrende. Den litt stakkato rytmen fikk meg til å tenke på "Kashmir", nå som den idéen nå en gang var sådd av Gramophone. Hehe.

Så det blir nok kjøp. Men ikke som easy listening

 

[Minutten]

Jeg kan anbefale denne dokumentaren : Steve Reich - City Life.

[video=youtube;wVxI4HJ3CMo]https://www.youtube.com/watch?list=RDwVxI4HJ3CMo&v=wVxI4HJ3CMo&feature=pla yer_detailpage[/video]

 

[torem]

Ja, takk for interessant link Gubra.

Jeg har mye tro på det sosiale styrer musikksmaken i stor grad. Å lytte til musikk er for mange i bunn og grunn samling rundt leirbålet. Og at musikk man hører der har mye repetisjon i seg kan jeg tro på.