Kan du utdype det litt?
Mvh
For å si det kort: Hvis et anlegg låter kjedelig uten romkorreksjon så vil det ofte låte kjedelig med romkorreksjon også.
Men hvis det låter for tynt, for hardt i toppen, rotete i mellomtonen, har en oppsvulmet bass og/eller har et dårlig stereoperspektiv - så vil romkorreksjon gi et viktig løft. IMO gjelder dette de fleste oppsett.
Den type transparens, dynamikk og autoritet som assosieres med god elektronikk - den kan man ikke få med "dårlig" elektronikk og romkorreksjon.
Ikke dermed sagt at receivere med romkorreksjon er dårlige forforsterkere. Men det er ofte visse sammenhenger, trade-off's mellom pris, funksjonalitet og lydkvalitet. Det er min erfaring at man skal opp i betydelige beløp for en boks med to kanaler, inngangsvelger, volumkontroll og fjernkontroll (dvs en forforsterker) - dersom man ønsker å unngå vesentlig forvrengning.
Når man med romkorreksjon får jevnet ut frekvensresponsen og strammet opp lyden litt i tidsdomenet, så får man et mer transparent lydbilde. Da vil mange gode kvaliteter i avspillingskjeden skinne enda mere enn før. Alle komponentene får vist seg fra sin beste side. God kvalitet kommer enda mere til sin rett.
Da snakker jeg ikke om esoteriske "tonekontroller", men tradisjonelle dyder som lav forvrengning, dynamikk/støyforhold, lite jitter osv.
Siden romkorreksjon også er høyttaler-korreksjon - og strengt tatt også tuning av hele anlegget - så kan man nedtone frekvensområder der anlegget forøvrig genererer ekstra mye forvrengning. Men selv om man kan tone ned enkelte unoter så vil de fortsatt være hørbare.
Det hører også med til regnestykket at man kan korrigere mere og bedre om man har gode effekt-trinn og gode høyttalere i anlegget. Det er en mere krevende jobb for anlegget å prosessere romkorrigert musikk enn bare musikk. Det er også greit med litt headroom om man skal løfte enkelte bølgedaler 6-10 dB.