Modifisering av gammel effektforsterker

[are_e]

Jeg har kjøpt en gammel og billig effektforsterker som jeg skal leke litt med.

Det er en Xelex DD10P9, den er vel ca 30år gammel og har etter sigende ikke spes bra lyd.
Den virker men jeg har ikke hørt på den ennå.
Den er litt modifisert allerede og jeg skal rense den og bygge den om litt.

Dette er kun for morro skyld, men hvis jeg kan klare å få akseptabel lyd ut av den så kan jeg bruke den til å drive bakhøyttalere eller en sub med den etterhvert.

Jeg trenger litt hjelp siden jeg er forholdsvis grønn på komponenter :
Det sitter to små kondesatorer skrudd fast bakpanelet i forsterkeren, de er jo svært gamle så de bør vel kanskje byttes?
Hvordan måler jeg om de fungerer som de skal
forresten?
Jeg vet ikke verdien på disse kondensatorene ennå siden de sitter så trangt at jeg ikke har fått lest av verdiene.
Hvordan fungerer dette med kondensatorer egentlig, kan jeg bytte til den størrelsen jeg vil bare jeg holder meg på samme volt som de originale? Hvordan gjør jeg det hvis jeg bruker flere enn det som er originalt?

Hvor stor påvirkning har kondensatorene på lyden fra forsterkeren?

Jeg skal ta litt bilder av "herligheten" etterhvert, i første omgang må jeg støvsuge/blåse og rense den, svært mye støv og skitt på høyre siden. Også må jeg lage nytt frontpanel på den siden det originale er mishandlet og passer svært dårlig, forsterkeren er ganske liten 10cm høy og 38cm bred men frontpanelet er 43cm og 15-16cm høyt!

Jeg har også lyst til å montere volum kontroll på den, kan jeg sette et pot-meter rett på signalkabelen fra inngangen?

Også er det to "overload" LEDs som sitter i fronten, disse er limt (svært godt) fast i det originale frontpanelet så jeg må vel bytte disse også. Kan jeg måle meg frem til hva som er pluss og minus på ledningen til disse LED'ene? Det er vel ikke noe signal på disse lysene når forsterkeren ikke er overbelastet?


Håper det er noen som har tid til å hjelpe meg litt. Jeg tenkte at en forsterker til hele 200,- er en fin måte å lære seg litt ;D

A

 

[are_e]

Kan jeg sette en slikt potmeter på hver kanal rett etter inngangssignalet?
http://monacor.no/2003/?id=5&sub1=10&sub2=0&prod=VRA-100M10

A

 

[KJ]

På generelt grunnlag er det nesten ikke mulig å si noe fornuftig om det du spør om, det høres dog ut som forstrekere kan ha behov for en fullstendig renovering, særlig el.lytter har en vesentlig eldringsprosess over 10-20-30 år, intill regelrette feil oppstår. Dvs. første prosjekt er å bytte ut alle sammen med tilsvarende typer/verdier/fysisk størrelse/rasteravstand, komponenter finner du hos www.elfa.se (de har butikk på Sandaker i Oslo, og lveredr pr post i tillegg). Sannsynlig vis kan en renovering ikke «betale seg», men dersom du anser det hele som et læringsprosess/-prosjekt så er det jo læringen/erfaringen som er det vesentlige, ikke sluttresultatet i form av lydkvalitet. Det du og vi trenger for å komme videre er: 1) kretsskjema, 2) bilder med oversikt og detaljer.

mvh
KJ

 

[are_e]

Ja, dette er ment som en læringsprosess, mine dyrere forsterkere vil jeg overlate til profesjonelle hvis det er behov for rep.
Jeg har ingen forhåpninger om at lydkvaliteten vil forbedre seg, etter hva jeg har lest på svenske forum så er det visst ganske grei bass i disse forsterkerene så at den kan tjenestegjøre som en bassforsterker er vel det mest sannsynlige. Jeg kommer ikke til å bruke enorme summer på delene heller siden dette er kun for morro skyld og for læring ;D

Hva er el.lytter? Annet navn på kondensatorer?
Jeg har fått med meg at kondensatorer svekkes etterhvert som tiden går, denne xelex'en ser ut som den har vært igjennom en verdenskrig så det er vel på tide å bytte dem.
Men det går vel an å måle de som sitter der for å se tilstanden? Da tenker jeg på de "store" som er koblet til trafoen..
Når det gjelder kretsskjema så tror jeg kanskje det kan bli vanskelig å få tak i, men jeg kan jo spørre litt i vintage forumet også, kanskje noen har noe info. Xelex selskapet er long gone etter hva jeg forstår.
Men den er ganske oversiktlig og ryddig innvendig, dual mono med unntak av trafoen
Skal få tatt litt bilder av den, håper å få fjernet litt støv og skitt iløpet av denne uka, og få testet den slik som den er nå.

A

 

[KJ]

Ja, dette er ment som en læringsprosess, mine dyrere forsterkere vil jeg overlate til profesjonelle hvis det er behov for rep.
Jeg har ingen forhåpninger om at lydkvaliteten vil forbedre seg, etter hva jeg har lest på svenske forum så er det visst ganske grei bass i disse forsterkerene så at den kan tjenestegjøre som en bassforsterker er vel det mest sannsynlige. Jeg kommer ikke til å bruke enorme summer på delene heller siden dette er kun for morro skyld og for læring  ;D
...

Så lenge instillingen er at det var moro så lenge det varte når herligheten er innhyllet i blå røyk så er det greit  ;D

...
Hva er el.lytter? Annet navn på kondensatorer?
Jeg har fått med meg at kondensatorer svekkes etterhvert som tiden går, denne xelex'en ser ut som den har vært igjennom en verdenskrig så det er vel på tide å bytte dem.
Men det går vel an å måle de som sitter der for å se tilstanden? Da tenker jeg på de "store" som er koblet til trafoen.
...

Det er alltid greit å avklare enkle ting - inngangsnivået for kompetanse f.eks. ;D Inntet vondt ment. El.lytter - aka elektrolyttkondensatorer, er en spesifik type kondensatorer - oftest men en eller annen vannbasert elektrolytt. De har en kjedelig egenskap at de tørker ut over tid. Standardtyper er normalt spesifisert med en levetid på omlag 2000 timer ved maksimal belastning og temperatur. Heldig vis brukes de svært skjeldent ved maksimalbelastning og temperatur i, og har derfor en vesentlig lengre levetid ved normalt bruk. Ubrukt så må el.lytter «gjenopplives» med en prosedyre som omtales som «reforming»/«reformering» (ofte feilaktig, men likevel treffende omtalt som reformatering). Men etter 30 år så er el.lyttene uansett mest sannsynlig overmodne for utskifting, alle sammen. Keramiske kondensatorer og plastikkondensatorer har ikke de samme problemene ved elding.

...
Når det gjelder kretsskjema så tror jeg kanskje det kan bli vanskelig å få tak i, men jeg kan jo spørre litt i vintage forumet også, kanskje noen har noe info. Xelex selskapet er long gone etter hva jeg forstår.
...

Kretsskjema er et vesentlig (om ikke nødvendig) bidrag til å finne ut av hva som er hva inne i boksen.

...
Men den er ganske oversiktlig og ryddig innvendig, dual mono med unntak av trafoen
...

Dersom dette er tilfelle så kan en passende første øvelse være selv å tegne opp koblingsdiagramm, prinsippskisse og etter hvert kretsskjema. Det ligger en god og vesentlig posjon med læring i dette også.

...
Skal få tatt litt bilder av den, håper å få fjernet litt støv og skitt iløpet av denne uka, og få testet den slik som den er nå.

Støvtørk kan være greit før avfotografering ja  ;D

mvh
KJ

EDIT: faen så dyselektisk jeg var i dag ...

 

[are_e]

Så lenge instillingen er at det var moro så lenge det varte når herligheten er innhyllet i blå røyk så er det greit  ;D

Hehe! Ja, den kostet meg hele 200,- så det blir ingen tårer om den går opp i røyk. Ingen samlerverdi eller noe sånt å snakke om heller så vidt jeg vet.

Det er alltid greit å avklare enkle ting - inngangsnivået for kompetanse f.eks. ;D Inntet vondt ment. El.lytter - aka elektrolyttkondensatorer, er en spesifik type kondensatorer - oftest men en eller annen vannbasert elektrolytt. De har en kjedelig egenskap at de tørker ut over tid. Standardtyper er normalt spesifisert med en levetid på omlag 2000 timer ved maksimal belastning og temperatur. Heldig vis brukes de svært skjeldent ved maksimalbelastning og temperatur i, og har derfor en vesentlig lengre levetid ved normalt bruk. Ubrukt så må el.lytter «gjenopplives» med en prosedyre som omtales som «reforming»/«reformering» (ofte feilaktig, men likevel treffende omtalt som reformatering). Men etter 30 år så er el.lyttene uansett mest sannsynlig overmodne for utskifting, alle sammen. Keramiske kondensatorer og plastikkondensatorer har ikke de samme problemene ved elding.

Ja, det var litt oppklarende.
Hvordan kan jeg identifisere om det er elektrolytt, keramisk eller plastikkondensatorer jeg finner på min vei? Er ganske vanlig med elektrolytt i hifi siden jeg har hørt mye snakk om uttørking av kondensatorer?

Kretsskjema er et vesentlig (om ikke nødvendig) bidrag til å finne ut av hva som er hva inne i boksen.
Dersom dette er tilfelle så kan en passende første øvelse være selv å tegne opp koblingsdiagramm, prinsippskisse og etter hvert kretsskjema. Det ligger en god og vesentlig posjon med læring i dette også.
Støvtørk kan være greit før avfotografering ja  ;D

Det høres litt kjedelig ut å lage skjema Hehe! Men hvis det blir en nødvendighet så kan jeg sikkert gjøre det også.
Jeg har bare kikket litt inni den, men etter hva jeg husker (her jeg sitter på jobben) så er det ett forholdsvis stort kretskort pr kanal, disse sitter i spor inni kjøleribbene som utgjør sidene av forsterkeren. Det sitter to "innstikkskort" på "hovedkortet", det ene er koblet til tidligere nevnte overload leds på fronten, det andre har jeg ikke sett så nøye på ennå. Utgangstransistorene sitter på utsiden av kjøleribbene (på hver side), disse er merket med RCA og har noen plastdeksler over seg.
Midt på bakplaten er trafoen skrudd fast og til høyre for denne to kondensatorer som er skrudd fast med store plastikkmuttere på baksiden av forsterkeren.
Første som slo meg er at det er god plass til kondensatorer i midten, det er også en litt jall løsning på power bryter og lys, disse sitter montert på en alu plate som er skrudd fast i trafoen og strekker seg helt frem til fronten. Bør vel finne en litt annen løsning hvis jeg må bruke noe av plassen til kondensatorer.
Letter å forklare med litt bilder, tenkte å ta 'før' og 'etter' bilder av støvtørken, den var ganske drøy innvendig men jeg har sett det verre : Jeg ville IKKE ha brukt denne i daglig drift slik som den ser ut nå ihvertfall.

A

 

[KJ]

EDIT kanskje ikke ferdigkonstruert men, hvor mye gidder jeg?  ;D

...
Hvordan kan jeg identifisere om det er elektrolytt, keramisk eller plastikkondensatorer jeg finner på min vei?
...

Jeg finner at de genersike typene 1) elektrolytt; 2)plastikk av ymse slag, og 3) keramikk er enkle å identifisere; men det gjelder å ha et øye for den visuelle/fysiske typekarakteristikkene, og bilder forteller mer enn alt for mye prosa (bildene er hentet fra ELFA):
Elektrolytter:
Snapp inn (oftest store typer som sitter «for seg selv» i strømforsyningen):

Små og middels stor kretskorttyper (brukes «over allt»):

Aksielle typer (bipolare varianter brukes ofte i sgnalveien, særlig i delefiltere til høytallere, men også som koblingskondesatorer i forsterkere o.l.):

«Ølbokstyper», brukes oftest i strømforsyningen i store effekttrinn:

Plastikk typer:
MKS/MKT/MMK - metallisert polyester / alternativt FKP -metalfolie polyester - (brukes over alt):

MKP/FKP Meallisert/metallfolie polypropylen, brukes først og fremst til signalbehandling:

Keramiske (kan godt brukes til lokalavkobling av strømforsynig, dersom de brukes til sigfnalbehandling bør det utvises en del omtanke for typevalg og arbeidsbetingelser):

Som du ser er det en del vesentlige likheter og en del vesentlige forskjeller innenfor og imellom ulike typer. For å identifisere en spesifikk kondensator finner du ut av hva den likner på ift. andre kondesatorer som «du kjenner», og du bør deretter prøve å dechiffrere den informasjonen som er trykt på kondensatoren: produsentnavn, verdi i Farad (µF, nF pF, det er nokså stor variasjon i hvordan dette trykkes på ulike kondiser, så det blir noen velvalgte gjetnninger) og spenningstålighet, typebenvenelse etc. EDIT: radielle el.lytter er ofte (>90%?) innpakket i aluminium og krympeplast, snap-in typer har otest en topp i hardplast. Krympeplasten har påtrykt produsent, typebenvnelse, størrelse (µF), spennings- og temperaturtålighet.

Ta forsikkerhetsskyld bilde av den aktuelle kondisen og spør til krampa tar deg, og du evt. får et svar du forstår. Det hjelper ikke hvor mye «besserwissere» som meg forklarer, dersom du ikke forstår.

Så første læresetning for ting man ikke kan noe om: still så mange spørsmål at de som evt. svarer lurer på om du er direkte tett i pappen (no offence).  ;D

...
Er ganske vanlig med elektrolytt i hifi siden jeg har hørt mye snakk om uttørking av kondensatorer?
...

Elektrolytt kondensatorer finnes i praktisk talt all elektronikk (like så med andre kondesatorer). Kondensatorer er en grunnleggende byggekloss for analog elektronikk, og inngår i gruppen av såkalte passive komponenter (sammen med motstander og spoler/drossler), dvs at de i funksjon av sin grunnegenskap (kapasitet, motstand/resistans og induksjon) er lineære komponenter som ikke kan forsterke noe som helst. Kondensatorer har den egenskap at de leder vekselsspenning og blokkerer likespenning (det frekvensmessige skillet mellom «AC» og «DC» bestemmes av kondensatorens verdi i farad (oftes angitt i xxx µF, nF eller pF) og arbeidsbetingelseer i form af impedans/resistansforhold rundt komponenten.

...
Det høres litt kjedelig ut å lage skjema   Hehe! Men hvis det blir en nødvendighet så kan jeg sikkert gjøre det også.
..

Det er kjedelig, lærerikt og gir en dramatisk forenkling den videre eksperimenteringen.

mvh
KJ

EDIT: tlykkleifdjevel herjer i dag ...
Trppel DobbeltEDIT: For å aksellerer den prinsippeielle/teoretiske kunnskapen/læringen om elektronikk kan det være smart å skaffe et SPICE simuleringsprogram, så kan fortelle deg hvordan kretser i teorien oppfører seg, basert på de «faktiske» egenskapene til ulike komponenter, førts og fremst halvledere dvs ICer, transistorer og dioder, motstander kondensatorer og drossler/spoler behandles ofte som ideelle komponenter. Selv synes jeg SiMetrixIntro fra Catena Software i UK. Det er et (for kategorien) et svert brukervennlig og forholdsvis kraftfullt verktøy, som også er svært egnet til å tegne kretsskjema. Introversjonen er gratis. For mine formål er det fullfunksjonelt, med unntak i en begrensning av antall noder (den logiske størrelsen) i kretsene som skal simuleres. Intro utgaven er dog dugandes for selv foholdsvis avanserte kretser, jf. f.eks. mitt utopiske RIAA-prosjekt som endelig begynner å lukte av materialiserng - et ørlite stykke materiell oppfølging foventes om ikke alt for uoverskuelig framtid både her («min side») og på avForum. Though do NOT hold your breath ...

 

[Svein_B]

Imponerende KJ ;D

Når det gjelder bytte av kondensatorer er min erfaring og praksis at jeg bare bytter dersom det er konstatert feil, eller det er en annen spesifik hensikt m.h.t. lydforbedring.

Jeg har flere 30-40 år gamle gjenstander her som det knapt er byttet en kondensator i. Jeg har også tatt ut og målt 40 år kamle elektrolytter som har holdt spec som nye.

Min anbefaling: Slå på strøm og se om den virker. Bruk ører, øyne, og nese for å sjekke at alt er OK.

Dersom det låter bra, sett på en plate og nyt musikken. ;D

SveinB.

 

[KJ]

Imponerende KJ ;D

Når det gjelder bytte av kondensatorer er min erfaring og praksis at jeg bare bytter dersom det er konstatert feil, eller det er en annen spesifik hensikt m.h.t. lydforbedring.

Jeg har flere 30-40 år gamle gjenstander her som det knapt er byttet en kondensator i. Jeg har også tatt ut og målt 40 år kamle elektrolytter som har holdt spec som nye.

Min anbefaling: Slå på strøm og se om den virker. Bruk ører, øyne, og nese for å sjekke at alt er OK.

Dersom det låter bra, sett på en plate og nyt musikken.  ;D

SveinB.

Det er jo relativt mange faktorer som spiller inn i forhold til faktisk «levetid», bl.a.:
1) marginene mellom faktisk arbeidsbetingelser og spesifisert «worst case»
2) marginene i selve konstruksjonen mellom spesifisert produkt/størrelse og en nedre grense for å opprettholde funksjonalitet. F.eks. dersom mimiumsspecen for en el.lyt i strømforsyningen for å holde lydmessig og elektrisk funksjonalitet/kvalitet er f.eks. 4 700 µF, også benytter man faktisk en på 20 000µF, så kapasitetren i el-lytten på 20 000 µF tape seg med 75 pst før det oppstår problemer ...
3) «slack» mellom spec for «worst case» og «faktisk worst case» (basert f.eks. på en destruktiv test). Jeg har inntryk av at man i «gamle dager» hadde mer «slack» en det man «ofte» finner i dag, kanskje på grunn av større variabilitet i produksjonen i «gamle dager»
4) fordelingen av feilrater mellom mandagsprodukter og spec for «end of life» (EOL). Dersom mandagsprodukter domminerer så ... dersom en komponent har overlevd seg selv X% ut over forventet levetid, så er det ofte sannsynlig at den vil fortsette med å overleve seg selv. På den andre siden er feilratene vs driftstid U formet, dvs høyest de første driftstimene (mandagsprodukter), før den er forholdsvis lav fram til EOL, hvor etter den øker, ofte eksponensielt.

mvh
KJ

 

[R.S.]

En enkel og grei oppgradering (av enhver forsterker) er å direktekoble (solid..) trafo(er) til nettbrønn



Mvh. RS

 

[are_e]

Takk for langt og utfyllende svar KJ  
Forstår litt mere nå, skal finlese litt nøyere senere, er hjemme med et sykt barn som krever sitt nå  

Men jeg fikk så smått begynt støvfjerning i forsterkeren igår. Tok bilder, skal få lagt dem ut litt senere idag.

Men nå mens junior sover fikk jeg løsnet kondensatorene som står rett etter trafoen.
De har følgende trykk:
ROE
Elko rauh II A
DIN 41332
10 000MFD -10/+50%
40V -
-40....+85 (grader) C
W. GERMANY
EY

Og der våknet junior igjen  :

Edit: Går det an å identifisere disse utifra dette?
Og hvordan måler jeg dem?

 

[are_e]

Imponerende KJ ;D

Når det gjelder bytte av kondensatorer er min erfaring og praksis at jeg bare bytter dersom det er konstatert feil, eller det er en annen spesifik hensikt m.h.t. lydforbedring.

Jeg har flere 30-40 år gamle gjenstander her som det knapt er byttet en kondensator i. Jeg har også tatt ut og målt 40 år kamle elektrolytter som har holdt spec som nye.

Min anbefaling: Slå på strøm og se om den virker. Bruk ører, øyne, og nese for å sjekke at alt er OK.

Dersom det låter bra, sett på en plate og nyt musikken.  ;D

SveinB.

Jeg har endel andre gamle forsterkere, henholdsvis fra '79, '87 og '89, av disse er det bare de nyeste som har behov for service. Men disse kommer jeg ikke til å gjøre så mye med selv, holder meg til å bytte sikringer (og kanskje måle kondesatorer hvis jeg lærer meg det nå).

Når det gjelder å nyte musikken fra denne xelex forsterkeren så tviler jeg litt på at det er så bra lyd i den, men det er jo en mikroskopisk sjanse for at lyden blir  litt bedre hvis jeg går over den og bytter litt deler  :

A

 

[magnus.]

bilder?

 

[KJ]

Takk for langt og utfyllende svar KJ  
Forstår litt mere nå, skal finlese litt nøyere senere, er hjemme med et sykt barn som krever sitt nå  

Men jeg fikk så smått begynt støvfjerning i forsterkeren igår. Tok bilder, skal få lagt dem ut litt senere idag.

Men nå mens junior sover fikk jeg løsnet kondensatorene som står rett etter trafoen.
De har følgende trykk:
ROE
Elko rauh II A
DIN 41332
10 000MFD -10/+50%
40V -
-40....+85 (grader) C
W. GERMANY
EY

Og der våknet junior igjen  :

Edit: Går det an å identifisere disse utifra dette?
Og hvordan måler jeg dem?

Produsentnavn: ROE
Typebenevnelse: Elko rauh II A
Std, som dingsen er pårodusert iht.: DIN 41332
Sørrelse i µF inkl avvikstoleranse: 10 000MFD -10/+50%
Maksimalt tillat spenning: 40V -
Ytre grense for tillat driftstemperatur: -40....+85 (grader) C
Produksjonsland: W. GERMANY
Sannsynlig vis en kode for produksjonsår og -måned: EY


mvh
KJ

 

[are_e]

Bilder! ;D Kan muligens ta litt tid å få de opp, størrelsen burde være grei for de aller fleste.

Dette er høyre siden

Er dette noe bra transistorer?

De store hvite plastikk mutterene til venstre er skrudd på skruer i bunnen av kondensatorene, jeg har aldri sett noen som er festet på den måten før.

Disse terminalene minner meg om fysikktimene på videregående

Støv sier du? :

Disse bildene er altså tatt før rengjøring



Er det elektrolytt kondensatorer dette?
Jeg har forresten lagt merke til at noen har svingt loddebolten her inne før, på 'hovedkortet' til venstre kanal er det byttet noen små kondensatorer til nyere typer. De tilsvarende gamle på høyre kanal ser ut til å være døden nær, de har en litt merkelig form og det er sprekker på utsiden av dem Det er de gule som er med på bildet av høyre side lenger opp (kan såvidt skimte de igjennom all dritten som lå der)
Den begynner å bli ganske ren nå, tar nok noen nye bilder etterhvert.

Hvis noen har noe uttalelser om denne forsterkeren så kom gjerne med dem. Den er oppgitt til 2x50/100w 8/4ohm. Har ikke hørt på den ennå, men har som sagt lest at lyden ikke er spes bra

A

 

[Ronny_D]

Det er mulig Bill50x (hær i en tilfeldig tråd i annet forum) kan gi tips til hvor du kan få fatt i en servicemanual. Det er essensielt dersom du har tenkt å bruke kretsen helt eller delvis.
Appropo bildet av 2n3055, som ikke er skrudd fast? Komplementær 2n2955, men det finnes bedre..
gjettinger:
etter størrelsen og plassering på komponenter kunne man ønske det var en symetrisk mat 02 / mat 03 og med dc servo på eget print (opamp)
Goooood luck

 

[are_e]

Det er mulig Bill50x (hær i en tilfeldig tråd i annet forum) kan gi tips til hvor du kan få fatt i en servicemanual. Det er essensielt dersom du har tenkt å bruke kretsen helt eller delvis.

Ja, jeg så svarene til Bill, men tror du ikke han hadde nevnt det hvis han hadde tilgang på tegningene. Men jeg trenger vel strengt tatt ikke servicemanualen hvis jeg bare skal bytte noe deler til nyere/bedre med samme verdi?

Appropo bildet av 2n3055, som ikke er skrudd fast? Komplementær 2n2955, men det finnes bedre..

Transistorene er skrudd fast når dekslene er på plass, se de første oversiktsbildene så ser du små plast "hetter" som er over transistorene.

gjettinger:
etter størrelsen og plassering på komponenter kunne man ønske det var en symetrisk mat 02 / mat 03 og med dc servo på eget print (opamp)
Goooood luck

Og på norsk betyr dette? :
Hva mener du med mat 02 / mat 03 og dc servo (opamp)?


A

 

[Ronny_D]

Ja, jeg så svarene til Bill, men tror du ikke han hadde nevnt det hvis han hadde tilgang på tegningene. Men jeg trenger vel strengt tatt ikke servicemanualen hvis jeg bare skal bytte noe deler til nyere/bedre med samme verdi?

Da er det vel strengt tatt ikke modifisering, men nermere "overhaling/service".

Og på norsk betyr dette? :
Hva mener du med mat 02 / mat 03 og dc servo (opamp)?

A

Mat01, Mat02, Mat03 er alle to transistorer på samme silisiumbase, og er matchet. Det leveres også andre dobble transistorer fra forskjellige fabrikanter.

DC-servo er ett kontroller kretsløp som korrigerer for forsterkerens likespenningsvariasjon på utgangen. Variasjonene kommer av litt forskjell på strøm/spenningsforsterkning ved varierende temperatur på silisiumen/transistorene i forsterkeren.
opamp~ forkortelse for operasjonsforsterker en forsterker i en brikke hvor man med eksterne komponenter kan manipulere dennes utgang i forhold til inngangs-signal. Hær kan den også være brukt som ballansert til uballansert signalomvandler.

 

[liliya]

Hei
Litt hjelp til denne forsterkerens historie.
Den var “hovedpersonen” i en hard diskusjon i det svenske tidsskriftet Radio och Televisjon på 70- tallet. Diskusjonen den gangen gjaldt graden av motkobling (som det er “mye” av i denne forsterkeren, debatten om TIM for de av oss som har levd litt lenge).
Hadde du vært litt tidligere ute, kunne jeg kanskje ha hjulpet til med hvilket nummer du skulle lete etter. Solgte unna en haug med disse bladene for en stund siden. Tror U. Bilioteket i Oslo har gamle numre. Mener også å huske at bladet brakte et diagram av forsterkeren. Har du prøvd hjelp på svensk forum HiFiForum.nu?
Lykke til med renoveringen.

mvh.

E. Stillingen

 

[are_e]

Her har det vært stille ja

Ingen som kan fortelle meg hvordan jeg måler kondisene? Og evt. hva jeg kan bytte dem med? Tror ikke jeg gidder å spandere komponenter med high end priser på denne forsterkeren

Takk for utfyllende info Liliya, kanskje det er mulig å få tak i skjema likevel. Har du noe mere info om TIM forresten? For de av oss som ble født på 70-tallet :

A

 

[liliya]

Hei Are

Litt morsomt at det faktisk er et par nordmenn som har vært "tungt" inne i forbindelse med "oppdagelsen" av TIM: Svein Erik Børja og en nå mere kjent mr. Abrehamsen. Dersom du søker på førstnevntes navn vil du finne en tråd skrevet på engelsk (av en annen nordmann): "Story of Otala Amp". Søk også på Otala og du vil finne mange treff om TIM.

Angående kondesatorerene: Sørg for å holde deg til minimum samme "spenningsverdi", så kan du øke verdien i mikrofarad, gjerne med flere i parallell dersom plassen tillater det. Vær klar over at du ikke kan øke ubegrenset uten å se på likeretterdiodene (eller broen).
Dette dersom disse kondensatorene sitter i strømfosyningen.

Imidlertid var det ikke uvanlig på denne tiden at det satt kondensatorer foran høyttaleren for å hindre DC til denne. Der er det neppe så mye å tjene på å øke størrelsen. Her ville jeg prioritere kvaliteten på kondensatoren. Det gjelder forøvrig også i strømforsyningen. BN kondensatorer koster flesk og tester jeg har sett, viser at de ikke måler best. Mange mener derfor at det er å skyte spurv med kanoner å investere i BN. Gode og rimeligere alterrnativer finnes.
Vurder ogspå parallelkobling av ellyttene med gode småkondensatorer.
Det finnes multimetere hvor du kan måle på lytter dersom størrelsen ikke er alt for høy. Jeg har målt og funnet kondensatorer med mange års "tjenestetid" som fint har holdt spesifikasjonene. Uttørring er imidlertid en litt "uberegnelig" sak.

mvh.

E. Stillingen

 

[KJ]

...Ingen som kan fortelle meg hvordan jeg måler kondisene? Og evt. hva jeg kan bytte dem med? Tror ikke jeg gidder å spandere komponenter med high end priser på denne forsterkeren  
...

Et LCR-meter er greit å ha. Testing kan også gjøres med et osilloskop og en funksjonsgenerator, et billig LF alternativ til funksjonsgenaerator og osilloskop kan være en PC-basert programvareløsning som bruker lydkortet i PCen. PCbaserte løsninger for vanlige lydkort kan være vanskelige å kalibrere riktig, slik at den absolutte presisjonen skjeldent blir god, men ofte er vi mer interessert i relative størrelser, så absolutt presisjon er nødvendigvis ikke kritisk.

Kondiser (som de fleste andre komponenter) er vanskelige å måle i kretsen (særlig uten kretsskjema), det er enklere å oppnå gode måleresultater når de tas ut av kretsen, og da er ikke veien særlig lang til å bytte den helt ut med en nye kondis. Den parametern som ofte påvirkes mest av aldring er ESR; som kan øke kraftig pga. uttørking av kondisen, og raskere enn tapet i kapasitet. En kurant måte å estimere ESR er å sette kondisen inn i en lavpass spenningsdelere med passe høy tidskonstant (litt avhengig HF ytelsen til måleutstyret og størrelsen på kondisen). Kjør et frekvenssveip over spenningsdeleren og mål AC spenningen over kondisen. Utstyret bør være i stand til å måle AC-spenninger ned mot ca 100 µV eller lavere i området 1K Hz til 20K Hz. Lydkort av god kvalitet kan ofte brukes til dette. Sammenlign AC spenningen vs frekvens over kondisen med den «ideelle» ytelsen til spenningsdeleren. Sjekk også opplysninger for tilsvarende nye kondiser mht. spec. for ESR.

mvh
KJ

 

[are_e]

Det er ingen enkel sak å måle en kondensator med andre ord :
Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte så veldig mye av fremgangsmåten der. Trodde det var mulig å måle de med et multimeter, men der tok jeg feil gitt

Nå har jeg ikke fått gjort stort med forsterkeren i det siste siden min bedre halvdel ryddet verandaen i påsken.
Så fort jeg har fått på et nytt frontpanel så skal jeg teste den slik som den er idag. Og jeg må ihvertfall bytte de små sprukne kondensatorene på høyre kanal, om jeg tar de i strømforsyningen er jeg litt usikker på.
Jeg tenkte at denne skulle få æren av å drive bakhøyttalerene mine, greit med noe som tar litt mindre plass enn den jeg bruker idag, og 200w+ til bakhøyttalerene er en smule overkill, bor i blokk så volumet er sjeldent veldig høyt på film og etter at jeg oppgraderte preampen min så har jeg kjørt ganske høy cut-off på de.
MEN jeg må ha nivåregulering på xelex'en hvis jeg skal bruke den til dette. Tenkte å kaste ut XLR høyttalerutgangene og bruke hullene til en regulerbar inngang. Høyttalersignal på XLR er jo også en risiko for familiens minste medlem som ofte sjekker detaljene på komponentene i anlegget, forstår godt at høynivå XLR ut ble forbudt.
Jeg fant pot-metere hos monacor.no men det ser ut til at man må handle for minimum 600,- hos dem. Og jeg finner ikke andre ting som er interessante nok til at jeg kan svi av 600+ hos dem :'(

A

 

[KJ]

Det er ingen enkel sak å måle en kondensator med andre ord  :
Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte så veldig mye av fremgangsmåten der. Trodde det var mulig å måle de med et multimeter, men der tok jeg feil gitt  
...

Det kan være at den læringskurven der blir litt bratt ja ...

Med et std. multimeter kan du finne ut om en kondensator er kortsluttet eller ikke, dvs.mål motstanden over kondensatoren. Uten kjennskap til hvordan kondensatoren er koblet inn i kretsen, så må du lodde kondensatoren ut for å få noe matnyttig ut av det. Enkelte multimetere har «komplett» LCR-måling (L for induktans - spoler, C for capacitans - kondensatorer og R for resistans - motstander), selv bruker jeg Chy 21C som virker utmerket til amatørformål (kjøp evt. et adapter med korkodilleklemmer til måling av komponenter som ikke passer i sporet for LC målinger), uansett må du lodde ut komponenten for å få pålitelige målinger.

...
Jeg fant pot-metere hos monacor.no men det ser ut til at man må handle for minimum 600,- hos dem. Og jeg finner ikke andre ting som er interessante nok til at jeg kan svi av 600+ hos dem  :'(

A

Igjen ... sjekk ELFA. De er greie å handle med, selv for ukyndige amatører. De har få, om noen, tåpelige restriksjoner for å gjøre en handel. De har også butikkutsalg på Sandaker i Oslo, med noe begrenset lagerhold, sjekk evt. på nettet eller pr. telefon om tingene finnes på lager. Et annet alternativ er Kompotek som forhandler RS-Components til bl.a. privatpersoner og amatører.

mvh
KJ

 

[Delle]

Spennende og sikkert lærerikt prosjekt.
Ser på et av bildene at kretskortet er utstyrt med 3 mørkerøde/burgunder el.lytter og noen orange av samme fabrikat. Disse har jeg dårlig erfaring med; både B&O og Quad brukte disse med særdeles dårlig resultat. (Her har mang en reperatør tjent gode penger på elendige aldringsegenskaper..)
De er spesielt sårbare for høy driftstemperatur, og blir veldig vanskelige å måle fordi du må jo varme dem for å få dem ut av kretsen og da forandrer de verdi for en tid. Slike komponenter er så billige i innkjøp at det utvilsomt er en god ide å bytte dem uansett.
Mest sansynlig gjør de en av 3 jobber:
1) Koplingskondensator mellom to forsterkertrinn. Redusert verdi vil da gi svakere signalgjennomgang.
2) AC-avkopling av en motkopling. Samme symptom som over + feil i frekvenslinearitet.
3) Glatting i strømforsyning. Redusert verdi kan da gi brum eller i verste fall during i høytaleren.
I tillegg kan kondensatorene "lekke" DC, da blir feilsymptomet noe mer uforutsigbart.
Lykke til, husk å merke deg polariteten (+/-) før du fjerner dem.
Mvh Delle.