Miles Davis Kind of blue på UHQR

[YesJens]

Ser at MD KOB er kommet ut på AP 33 hastighet med 25.000 eksemplarer til den nette sum av kr. 2195.
Er det noen som har lytteerfaring og som kan uttale seg.
På forhånd takk

 

[aiso]

Denne låter veldig bra. Helt tyst vinyl. Den beste versjonen jeg har hørt av den.

 

[rotecop]

Håper jeg ikke roter til tråden for YesJens.
Med noen som vet hvordan den standard modfi utgaven i 45 er i forhold? Er det vært prisforskjellen?

 

[YesJens]

Nei du roter ikke til. Snarere tvert om.
Jeg har den Mofien å

 

[rotecop]

Kan du si noe om den YesJens.
Har ikke selv denne på mofi kun på Colombia 50år jubileum box. Har mange andre Davis mofi. Liker egentlig best når de er i 33. Passer lisom best på sideskifte og mitt tempo (er litt lat)

 

[sims]

Va veldig spent på denne versjonenen,da den kom med med posten igår. Synes den var i overkant dyr men du verden for en fantastisk boks . Har mofi boksen fra før men synes d var enda bedre nervær til musikken på denne . Opplaget på denne er jo 25000 ,mitt eksemplar fra pm audio var 24615. Skal man først bruke litt penger på en dyr utgivelse så er denne meget bra

 

[rotecop]

Hva mener du med mere nervær?
Virker det som mixen er anderledes eller. Mer romminformasjon?
Eller noe annet?
Hilsen en som er på grensen til kjøpknappen

 

[YesJens]

Kan du si noe om den YesJens.
Har ikke selv denne på mofi kun på Colombia 50år jubileum box. Har mange andre Davis mofi. Liker egentlig best når de er i 33. Passer lisom best på sideskifte og mitt tempo (er litt lat)

Har spilt no i kveld første låt "So What" i rekkefølge.

CBS 62066, utgitt i 78
Mofi MFSL2-45011 Snr: 14666
CK 52861, Gull CD, rippet

Av de tre er Mofi utgaven en ren utklassing, CD'n på andre plass og CBS sist.
Prøvde å spille CBS etter å ha spilt med tok den fort av.
Veldig fornøyd med Mofi utgaven, det er som om du hører på musikk og ikke på plate. Anbefales.
Det ble noe helt annet med PS med hastighetvalg til TWTC.

Må innrømme at UHQR versjonen er på vei oppover, litt blandede følelser. Fordi en sammenligning av Aqualung UHQR med Steven Wilson remix...

Håper det ble forståelig.

Jens

 

[aiso]

Har spilt no i kveld første låt "So What" i rekkefølge.

CBS 62066, utgitt i 78
Mofi MFSL2-45011 Snr: 14666
CK 52861, Gull CD, rippet

Av de tre er Mofi utgaven en ren utklassing, CD'n på andre plass og CBS sist.
Prøvde å spille CBS etter å ha spilt med tok den fort av.
Veldig fornøyd med Mofi utgaven, det er som om du hører på musikk og ikke på plate. Anbefales.
Det ble noe helt annet med PS med hastighetvalg til TWTC.

Må innrømme at UHQR versjonen er på vei oppover, litt blandede følelser. Fordi en sammenligning av Aqualung UHQR med Steven Wilson remix...

Håper det ble forståelig.

Jens

Er det min sammenligning?

 

[YesJens]

Er det min sammenligning?

Er det min sammenligning?

Mener at Kind of blue/UQR er på vei til meg, (er på vei oppover) bestilt for en stund siden

 

[aiso]

Jeg har sammenlignet med Colombia 50 års utgaven med UHQR nå i kveld. Det er stor forskjell på lyden på de 2. PÅ UHQR er det mye større lydbilde, mer rom mellom instrumentene og det oppleves mer som å ha orkesteret i lytterommet. Fantastisk nærhet.

Mener at Kind of blue/UQR er på vei til meg, (er på vei oppover) bestilt for en stund siden

Da har du noe å glede deg til

 

[Trane]

Jeg har prøvd å sammenligne Mofi45 med nye UHQR AP33 et par ganger. Først AP33 So What, - lar meg forlede inn i det store studioet og blir sittende gjennom side A. Deretter er det så fristende å bare flippe til side B hvor man atter hører nye detaljer. Og så er det repeat en gang til. Når side B er ferdig for andre gang har liksom ikke lysten på å sammenligne med Mofi45 helt vært der lenger.

Nå byttet jeg om og startet med So What på Mofi45.

Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært helt fan av denne, men har foretrukket mono reissue fra 2012(?). Etter 2 minutter stoppet jeg og ga den en heavy duty runde i Degritter. Den var vasket fra før, men det hjalp noe. Den låter dynamisk, detaljert og med pin point perspektiv. Lett å bli imponert av. Typisk «hihi».

Ap33 er superglossy og kommer i en dustestor boks som tar unødvendig stor plass, men coveret er helt lekkert.

Pressingen er stillere enn Mofi45, men ikke knyst stille. Da må du til en digitalt korrigert versjon. Den virker umiddelbart mindre dynamisk og imponerende enn Mofi45, men er masteret litt lavere, så man må litt til høyre på volumet. Bassen er mindre fremtredende, med mindre oomp, men mer streng og tre. Perspektivet er mindre pin point, mer balansert og ting er mer integrert med hverandre. I stedet for å se bort på Paul Chambers spille i sin egen akustiske boble er man i den samme akustiske boblen, eller rettere det store rommet i Columbia 30th Street Studio. Og der er de, Miles og kvintetten, sammen, ikke i hver sin spot light som på Mofi45. Balansen mellom musikerne er bedre, bassen mindre påfallende, med bedre definert, samtidig som Bill Evans (og Wynton Kelly) på piano kommer mer til sin rett. Man kan følge anslaget på pianostrengene og hvordan de klinger ut, ikke bare høre akkordene langt der bak. I det hele tatt kan man i større grad høre lyden av instrumentene, ikke bare lyden fra instrumentene. Mye av det AP33 gjør så bra er det samme som gjorde at jeg tidligere foretrakk mono reissuen fra 2012.

Jeg er ikke glad trenden med disse stadig dyrere pressingene som blir utsolgt til samlere og spekulanter. Det har blitt dustedyrt! Men, er AP33 verdt 2000+ kroner? Dersom du, som meg, har KoB stemplet i det musikalske DNAet ditt, og du har råd uten å måtte spise grøt frem til neste lønn, så er svaret et ubetinget JA. Har du råd til Mofi45 så har du råd til AP33, hvis ikke er heldigvis mono 2012 fortsatt tilgjengelig til fornuftig pris og er for meg en soleklar #2.

 

[MakkinTosken]

Til tross for at jeg verdsetter en god pressing og har flere litt "audiofile" plater må jeg si at dette UHQR greiene holder jeg meg langt unna. Har Kind Of Blue MOFI, men den er temmelig grumsete trass sin vellyd.

Vinyl har aldri vært et audiofilt medium, de som innbiller seg det er temmelig historieløse, så dette UHQR ser jeg som hipstertøv. Den beste versjonen av KOB finnes dessuten alt på Qubuz, så nei Chad får ikke mine penger for dette. Mer imponert over hva de utrettet med bla. den relativt normale utgivelsen av Amused To Death. Makan til støyfri og velpresset skive er det få av.

Slik ser jeg det, utover det får folk gjøre som de vil. Har ikke jeg noe med.

 

[YesJens]

Jeg har sammenlignet med Colombia 50 års utgaven med UHQR nå i kveld. Det er stor forskjell på lyden på de 2. PÅ UHQR er det mye større lydbilde, mer rom mellom instrumentene og det oppleves mer som å ha orkesteret i lytterommet. Fantastisk nærhet.

Da har du noe å glede deg til

Takk for det

 

[YesJens]

Jeg har prøvd å sammenligne Mofi45 med nye UHQR AP33 et par ganger. Først AP33 So What, - lar meg forlede inn i det store studioet og blir sittende gjennom side A. Deretter er det så fristende å bare flippe til side B hvor man atter hører nye detaljer. Og så er det repeat en gang til. Når side B er ferdig for andre gang har liksom ikke lysten på å sammenligne med Mofi45 helt vært der lenger.

Nå byttet jeg om og startet med So What på Mofi45.

Vis vedlegget 790992
Det er ingen hemmelighet at jeg aldri har vært helt fan av denne, men har foretrukket mono reissue fra 2012(?). Etter 2 minutter stoppet jeg og ga den en heavy duty runde i Degritter. Den var vasket fra før, men det hjalp noe. Den låter dynamisk, detaljert og med pin point perspektiv. Lett å bli imponert av. Typisk «hihi».

Ap33 er superglossy og kommer i en dustestor boks som tar unødvendig stor plass, men coveret er helt lekkert.

Vis vedlegget 790993
Pressingen er stillere enn Mofi45, men ikke knyst stille. Da må du til en digitalt korrigert versjon. Den virker umiddelbart mindre dynamisk og imponerende enn Mofi45, men er masteret litt lavere, så man må litt til høyre på volumet. Bassen er mindre fremtredende, med mindre oomp, men mer streng og tre. Perspektivet er mindre pin point, mer balansert og ting er mer integrert med hverandre. I stedet for å se bort på Paul Chambers spille i sin egen akustiske boble er man i den samme akustiske boblen, eller rettere det store rommet i Columbia 30th Street Studio. Og der er de, Miles og kvintetten, sammen, ikke i hver sin spot light som på Mofi45. Balansen mellom musikerne er bedre, bassen mindre påfallende, med bedre definert, samtidig som Bill Evans (og Wynton Kelly) på piano kommer mer til sin rett. Man kan følge anslaget på pianostrengene og hvordan de klinger ut, ikke bare høre akkordene langt der bak. I det hele tatt kan man i større grad høre lyden av instrumentene, ikke bare lyden fra instrumentene. Mye av det AP33 gjør så bra er det samme som gjorde at jeg tidligere foretrakk mono reissuen fra 2012.

Jeg er ikke glad trenden med disse stadig dyrere pressingene som blir utsolgt til samlere og spekulanter. Det har blitt dustedyrt! Men, er AP33 verdt 2000+ kroner? Dersom du, som meg, har KoB stemplet i det musikalske DNAet ditt, og du har råd uten å måtte spise grøt frem til neste lønn, så er svaret et ubetinget JA. Har du råd til Mofi45 så har du råd til AP33, hvis ikke er heldigvis mono 2012 fortsatt tilgjengelig til fornuftig pris og er for meg en soleklar #2.

Flott beskrivelse
Har en AP/UHQR fra før, Aqualung. Har mest lyst til å hive boksen og legge albumet i plastikkcover.

 

[YesJens]

Til tross for at jeg verdsetter en god pressing og har flere litt "audiofile" plater må jeg si at dette UHQR greiene holder jeg meg langt unna. Har Kind Of Blue MOFI, men den er temmelig grumsete trass sin vellyd.

Vinyl har aldri vært et audiofilt medium, de som innbiller seg det er temmelig historieløse, så dette UHQR ser jeg som hipstertøv. Den beste versjonen av KOB finnes dessuten alt på Qubuz, så nei Chad får ikke mine penger for dette. Mer imponert over hva de utrettet med bla. den relativt normale utgivelsen av Amused To Death. Makan til støyfri og velpresset skive er det få av.

Slik ser jeg det, utover det får folk gjøre som de vil. Har ikke jeg noe med.

Trur du har misforstått tråden:

Miles Davis Kind of blue på UHQR
Ser at MD KOB er kommet ut på AP 33 hastighet med 25.000 eksemplarer til den nette sum av kr. 2195.
Er det noen som har lytteerfaring og som kan uttale seg.

Siden du nevner Qubuz.
Hva er den beste KOB versjonen der?

 

[Singh]

Burde ikke disse UHQR platene være i enda litt mindre opplag, siden de er handmade. Til prisen så må jo lyden virkelig være helt i toppen. har selv ikke denne versjonen men flere andre og synes Master Sound gull utgaven låter flott i mine ører. Ikke for og disse disse UHQR utgivelsene ned. Ikke rent lite de tjener på disse utgivelse, men det koster vel skjorta og produsere.

Each UHQR is pressed, using hand-selected vinyl, on a manual Finebilt press with attention paid to every single detail of every single record. All of the innovations introduced by QRP that have been generating such incredible critical acclaim are applied to each UHQR. The 200-gram records feature the same flat profile that helped to make the original UHQR so desirable. From the lead-in groove to the run-out groove, there is no pitch to the profile, allowing your stylus to play truly perpendicular to the grooves from edge to center. Every UHQR is hand-inspected upon pressing completion, and only the truly flawless are allowed to go to market. Your UHQR will be packaged in a deluxe box and will include a booklet detailing the entire process of making a UHQR along with a hand-signed certificate of inspection. This will be a truly deluxe product.

UHQR: Hand selected and hand inspected. Handmade and worth every dollar paid.

 

[Horny]

UHQR er utenfor mitt budsjett, men kan anbefale Mofi mono. Den er såpass rimelig at den vil være et fint supplement til en hvilken som helst stereoutgave av KOB.

 

[rotecop]

Da er AP 33 UHQR bestilt. Fordi jeg har råd.
Er dog ingen hipster. Men min datter påstår litt ironisk. At jeg kommer fra det grunnstoffet hipster i ettertid er støpt fra.
Angående digitale nedlasting og formater, så mangler jeg litt tillit til dette. Harddisk og minnekort bli ødelagt over tid. Man må belage seg på å bruke tid på å overføre filen til nye plasser.
Streamingtjenestene har vi ennå ikke sett hvor lenge vi kan stole på. Denne vinylskiva regner jeg holder min tid ut. Så får jeg høre om den er verdt bryet i forhold til Colombia 50 versonen.

En liten historie
Jeg kjøpte på 80tallet HUQR utgaven av The Dark Side off the moon. Denne platen har over årene kommet i alle slags forskjellige digitale utgaver. Har ennå ikke hatt noen digitalmaskin som jeg synes overgår min gamle platespiller i gjengivelse av denne skiva. Og jeg har brukt mange ganger beløpet på digitale remedier, som er nærmest verdiløse etter noen få år. Så denne hobbyen koster gryn uansett hvilken innfallsvinkel man har

 

[MakkinTosken]

Trur du har misforstått tråden

Det gjør jeg titt og ofte, men ikke denne gang, dette var bevisst. Du etterlyser konkrete brukererfaringer, det har jeg åpenbart ikke og det kommer jeg aldri til å ha med mindre noen donerer en utgave.

Som svar på ditt spørsmål: Den første og beste jeg kom over.

 

[Trane]

Denne gangen synes jeg rett og slett Tosken er litt toskete.

Du erklærer bramfritt at du ikke har konkret brukererfaring som er nettopp poenget til trådstarter, likevel disser du utgivelsen det er snakk om.
Du erklærer brambritt at du ikke har hørt UHQR , men disser det som noe tøv.
Du erklærer et eller annet tilfeldig på Qubuz som det beste den beste utgaven uten å vite hva det er.
Likevel er du tilsynelatende opptatt av at vinyl ikke er et audiofilt medium, noe en tilfeldig versjon på Qubuz tydeligvis er.

Jeg vet ikke om intensjonen var å provosere eller hva, men du har tydeligvis ikke forstått at den eldgamle diskusjonen om vinyl vs digitalis forlengst er lagt død og er for de fleste som bryr seg om vinyl fullstendig irrelevant.
Slike innlegg er ikke provoserende, bare irriterende, litt som en gjest uten sosiale antenner som kommer litt for sen og litt for full til selskapet.

 

[MakkinTosken]

Du erklærer brambritt at du ikke har hørt UHQR , men disser det som noe tøv.

Aksepterer ikke din kritikk av meg som person bare fordi jeg luftet mitt syn på et produkt!

Vinylens grenseverdier og begrensninger er både veldokumenterte og lite kontroversielle? At du kaller meg for en sosialt handikappet tosk, endrer ikke det.

Jeg vet ikke hvem du er @Trane så jeg skal ikke driste meg til å mene noe om deg som person, men å mene noe om vinyl som medium, et medium jeg har investert mye tid og penger i, det føler jeg at jeg kan tillate meg!

 

[Voff]

Vinylens grenseverdier og begrensninger er både veldokumenterte og lite kontroversielle? At du kaller meg for en sosialt handikappet tosk, endrer ikke det.

Men til tross for vinylens begrensninger er den bestlydende utgaven av en rekke innspillinger nettopp en vinylutgivelse....

 

[Trane]

Jeg skrev det om innlegget ditt, ikke om deg som person.
Innlegget var irrelevant og flåsete.

Kritiser og utfordre gjerne, men skriv relevant til hva tråden dreier seg om.

 

[MakkinTosken]

Men til tross for vinylens begrensninger er den bestlydende utgaven av en rekke innspillinger nettopp en vinylutgave....

Det er en mening, ikke noe jeg trenger bruke tid på å bestride.

 

[Espen R]

Denne låter veldig bra. Helt tyst vinyl. Den beste versjonen jeg har hørt av den.

Da har du trukket vinnerloddet hos AP.

Hvis du kikker på trådene på Steve Hoffman forum er det fryktelig mange som har klaget på pressekvaliteten og måtte returnere. Har sågar lest om folk som har tusenvis av Lp’er i samlinga, men aldri har opplevd å fått en vinyl som er tilnærmet så uspilbar som KOB.
Men innimellom er det helt perfekte pressinger. Og da har KOB aldri låt bedre.

Det som forundrer meg er at folk aksepterer dette i 2022 til en pris av $125. Du må simpelthen være HiFi-freak for å tolerere dette. Neppe i noen annen hobbyer

 

[Trane]

Jeg har lest mye av det samme, dog tror jeg nok at det er en mild overdrivelse fra de som sier det er den mest uspillbare av alle sine tusenvis plater.
Og ja, jeg er enig, slik skal man ikke akseptere så jeg var ærlig talt litt spent da jeg hentet min. Legger man lista høyt, både når det gjelder pris og forventninger, så må man levere på det også.
Kan godt være jeg ikke hadde bestilt om jeg hadde hørt dette før jeg bestilte for lenge siden. Har samtidig inntrykk av at AP har fått mer skikk på dette for de senere leveransene, som mesteparten av ordrene til Europa.

 

[Espen R]

Jeg har lest mye av det samme, dog tror jeg nok at det er en mild overdrivelse fra de som sier det er den mest uspillbare av alle sine tusenvis plater.
Og ja, jeg er enig, slik skal man ikke akseptere så jeg var ærlig talt litt spent da jeg hentet min. Legger man lista høyt, både når det gjelder pris og forventninger, så må man levere på det også.
Kan godt være jeg ikke hadde bestilt om jeg hadde hørt dette før jeg bestilte for lenge siden. Har samtidig inntrykk av at AP har fått mer skikk på dette for de senere leveransene, som mesteparten av ordrene til Europa.

Godt mulig dem har fått mer skikk på pressingene. Har ikke vært inne på de aktuelle trådene på de siste 2-3 månedene.

Men jeg har lest om dem som har sendt 3 eksemplarer i retur, før den fjerde er god.

 

[rotecop]

^ Tror ikke man skal gota dårlige vinyl. For min del går den i så fall rett tilbake til leverandøren. Godtar det ikke på standard pressemelding heller.

 

[Audiophile-Arve]

Til tross for at jeg verdsetter en god pressing og har flere litt "audiofile" plater må jeg si at dette UHQR greiene holder jeg meg langt unna. Har Kind Of Blue MOFI, men den er temmelig grumsete trass sin vellyd.

Vinyl har aldri vært et audiofilt medium, de som innbiller seg det er temmelig historieløse, så dette UHQR ser jeg som hipstertøv. Den beste versjonen av KOB finnes dessuten alt på Qubuz, så nei Chad får ikke mine penger for dette. Mer imponert over hva de utrettet med bla. den relativt normale utgivelsen av Amused To Death. Makan til støyfri og velpresset skive er det få av.

Slik ser jeg det, utover det får folk gjøre som de vil. Har ikke jeg noe med.

Vinyl aldri audiofilt? Historielaust? Kva spelte du musikken din på før 1980? Spoleband?

 

[Jim I Hendriksen]

Mener å ha lest at denne er samme master som Grundmann brukte på Classic Records utgivelsen i 1995, vet noen noe? Har disse som Classic ga ut og de låter jo veldig bra. De ga jo ut litt forskjellig både på 33 og 45 fra `95 til `02.

Edit; fant dette
This UHQR was pressed from the same parts that Bernie Grundman cut directly from the original 3-track masters for Classic in '95.

 

[Audiophile-Arve]

Eg har Red Norvo "The forward look" på UHQR. Let bra, men er no jazz, då. Så ho vert ikkje spelt så ofte.
UHQR har noko for seg, men kostar alt for mykje.
Elles er Amused to death ei glimrande vinylplate. Men eg saknar resten av bandet, Waters treng nokon å bryne seg på innimellom.

 

[Trane]

Jim, - Chad Kassem kjøpte opp restene av Classic Records og med på lasset fulgte stamperne til KoB, så ja det er samme master og stamper som den gang.

 

[Jim I Hendriksen]

Vet det.

 

[MakkinTosken]

Vinyl aldri audiofilt? Historielaust? Kva spelte du musikken din på før 1980? Spoleband?

Mener du virkelig at vinyl representerer det ypperste innen kildetro lydlagring og avspilling før 1980?

Poenget mitt var at vinyl før CD var det mest praktiske, kosteffektive og demokratiske mediet, men pokker ikke det beste?

Jeg kan ha flere tanker i hodet samtidig. Jeg kan elske vinyl samtidig som jeg aksepterer at det er et medium med store svakheter. Hadde Chad lagt ut disse UHQR på digitalt hadde det gruset disse skivene han selger kvalitetsmessig, garantert.

Men verdien for enkelte å ha slike skiver i hylla mener jeg ikke ta fra dem. Hadde jeg kunne kuppet en slik for noen hundringser hadde den hatt stor verdi for meg også.

 

[Audiophile-Arve]

- Spoleband var (og er) på mange måtar det beste lydmediet eg har har høyrt. Så vinyl var på andreplass. Reint teknisk sett. Men mykje lettare å produsere/distribuere. Begge desse formata held mål også i dag, slik dei fleste digitale medium også gjer. Såleis synes eg det er feil å diskvalifisere desse som audiofile format. Men dei er annleis enn strøymelyd.

Det er lite hjelp i korkje UHQR eller dei mange digitale alternativa om ikkje innspelinga er god. Då vert det meiningslaust å snakke om audiofilformat.

Det er iallfall greitt å ha eit format som er fysisk, og som ikkje er avhengig av sentralstyrte digitale strøymetenester som kan endre seg i takt med ymse nykker hjå opphavsretteigarane og styresmaktene. (eg har nokre plater i samlinga som slett ikkje er politisk korrekte. Kva vil skje med "Vesle Hoa" og "kjerringa i stampen" framover?

 

[MakkinTosken]

Det er iallfall greitt å ha eit format som er fysisk, og som ikkje er avhengig av sentralstyrte digitale strøymetenester som kan endre seg i takt med ymse nykker hjå opphavsretteigarane og styresmaktene.

Om Chad hadde lagt ut disse UHQR på nett kunne Tosken lagret dem med denne :

 

[Audiophile-Arve]

Ja, eg vart misunneleg no. Men trøystar meg med at du sikkert ikkje har så mange masterkopiar.....

 

[MakkinTosken]

Ja, eg vart misunneleg no. Men trøystar meg med at du sikkert ikkje har så mange masterkopiar.....

Nei, gitt min holdning til trådens tema, blir det ikke så mange heller...

 

[Jim I Hendriksen]

En liten observasjon ang. disse UHQR platene er at bruktmarkedet nesten tyter over av plater som er tilgjengelige, dette gjelder alle titlene. Når en ser på prisene og tilstand så kan det ut som at det er noen der ute som har kjøpt og tenkt å sikre pensjonen sin med disse, problemet er vel at det er veldig mange som har tenkt samme tanke ser det ut for.