Jeg synes det er noe uforløst over studioplatene til Mr. Miller. Noe av den vitaliteten jeg
har erfart etter å ha sett han live, og også tildels på liveskivene hans ("Live & More" og
"The Ozell Tapes"). Nå er jo M.M. også en studiomusiker og produser og i høyeste grad
en perfeksjonist så det er kanskje ikke så rart at studioplatene kan virke noe glatte.
Jeg er forøverig uenig med Trane når det gjelder bass som hovedinstrument. En skikk-
elig bassolo kan være mektig tøft å høre på. Det har M.M. og andre bevist til fulle.
Hvem husker ikke de tøffe bassløpene Jaco Pastorius gjorde som en del av bandet til
Joni Mitchell?
Selv om Miller bruker bassen som et soloinstrument er det selvfølgelig ikke i fokus gjen-
nom en hel konsert.