Det var jo hyggelig at jeg i utgangspunket fikk taletid..
Mye rart i denne tråden, til og med referanser til X-files. Jeg håper at resten forsetter innenfor saklighetens rammer.
Hvorfor er kombinasjonen av lav primærinduktans og lav frekvens problematisk?
Ofte brukes følgende modell for å beskrive en praktisk utgangstrafo [1]:
Når en snakker om lavfrekvensdelen kan denne modellen reduseres ytterligere. De ulike kapasitansene C1, C2, Cw og lekkasjeinduktansen L1 og L2 gjør seg ikke gjeldene før frekvensen passerer noen kilohertz og influerer ikke på lavfrekvensforholdene [1].
Som vi ser kommer primærinduktansen i parallell med primærsiden til en tenkt ideell transformator. Hvis trafoen er ubelastet (R2=uendelig) vil den i denne modellen kun bestå av en induktans med en serieresistans. For enklere å forklare betydningen av primærinduktansen kan vi også se bort i fra turnresistansen (t1) [1].
Ok? Primærinduktansen representerer en vekselstrømsmotstand som er frekvensavhengig. På samme måte som for eksempel en spole i et delefilter. Denne vekselstrømsmotstanden betegnes ofte som Xl og er oppgitt i ohm. Xl er direkte avhengig av induktansen L og frekvensen (f) på signalet som påtrykkes. Xl=2*pi*f*L. Denne lasten kommer som sagt i tillegg til det som selve transformatoren reflekterer.
Ved en primærinduktans på 10H (Hammond 125ESE [2]) og en frekvens på for eksempel 40Hz gir det en vekselstrømsmotstand (Xl) på 2500 ohm (6.28*40*10).
Signalspenningen på primærsiden er avhengig av transformatorens omsetningsforhold og ønsket utgangseffekt. Hvis vi ønsker 5W utgangseffekt, reflektert i 5k:8ohm tilsvarer det et spenningssving på primærsiden på 158Vrms (V^2/5k) [3].
Siden Xl (primærinduktansens vekselstrømsmotstand) kommer i parallell med den ideelle trafoen vil den samme spenningen ligge over Xl og strømmen som går i denne induktansen er gitt av ohms lov og lik: I=V/Xl = 158V/2500ohm = 63mA effektiv eller 90mA peak (Irms*sqrt(2)).
Dette er høyere enn forsterkerens hvilestrøm og trinnet klipper før det i det hele tatt er overført en milliwatt til høyttalerklemmene. Jo lavere frekvens, jo lavere utgangseffekt skal til før at utgangstrinnet kneler. Måler en forsterkerens strømtrekk vil en se at dette øker ved lav frekvens, selv uten noen ytre last tilkoblet. Effekten brennes av i utgangstrafoen og det vil den fortsette å gjøre når lasten kobles til.
I praksis vil dette arte seg som forvrengning ved lave frekvenser. Hvor hørbart dette er og hvordan en beskriver dette lydmessig er selvfølgelig subjektivt, men uansett er det ikke en optimal eller ønsket situasjon.
Jan E Veiset
[1] Radiotron Designers Handbook. (RDH4, p 205, fig 5.10A/B).
[2] Datablad Hammond MFG 125ESE (
http://www.hammondmfg.com/125SE.htm)
[3] I byggetråden til
hal forteller han om ledningskombinasjonen sort/grønn på sekundærsiden. Det vil si 10k:8ohm. Fra et teknisks ståsted favoriserer dette ikke 125ESE.