Jeg jobber i SAS Braathens, og jeg er flyger. I disse dager er det ikke akkurat det man roper høyest, men jeg skal gjøre et unntak. Hvorfor? Jo, fordi 30 000 passasjerer står fast, og får ikke reist med oss. Disse passasjerene fortjener en uforbeholdent unnskyldning. Der er forbannet, og de har god grunn til det.
Det er kanskje litt enklere for meg å si dette enn for andre, for jeg kom ikke fra SAS. Jeg kom fra et miljø og en kultur i tidligere Braathens. Denne kulturen var anderledes enn den kulturen som regjerte i SAS leiren. Vi var ikke alltid enige med ledelsen, men vi var pragmatiske nok i løsningsmodellene slik at uenigheter ikke resulterte i arbeidskonflikter som berørerte passasjerene. Og vi måtte konkurrere for å overleve. Det slapp SAS, fordi de hadde særrettigheter i kraft av å være i en monopolsitusasjon på de mest lukrative rutene i Skandinavia.
I dag flyr vi sammen, men er organiserte i forskjellige fagforeninger. På det individuelle plan fungerer dette utmerket. Det er høyt kvalifiserte og erfarne medarbeidere fra begge leire. Men det er en interessekamp om karrieremuligheter og rettigheter i selskapet. Det er en ulik oppfatning av hva som er likeverd og rettferdighet mellom de tidligere Braathens ansatte og tidligere ansatte i SAS. Ledelsen i selskapet har ikke evnet å løse denne interessekonflikten på en tilfredstillende måte, og dermed har man endt opp med en fastlåst arbeidskonflikt der tidligere SAS ansatte kabinpersonell streiker.
Det er kanskje ikke tilfeldig at det er de tidligere SAS ansatte som aksjonerer, mens tidligere Braathens ansatte finner løsninger og går på jobb. Det har med perspektiver å gjøre. Vi lever av våre passasjerer, og vi er avhengige av at disse passasjerene velger å fly med oss. Dersom disse passasjerene velger et annet flyselskap, vil våre arbeidsplasser være mer utrygge, og til syvende og sist kanskje forsvinne. Det har dessverre ikke alle forstått. En del lever ennå med en forestilling om at deres arbeidsplasser ikke kan forsvinne. Og ved å aksjonere risikerer de ikke bare sine egne arbeidplasser, men også alle andres arbeidplasser i SAS Braathens.
Det er lett å stille seg i hylekoret, og hyle ut sin fortvilelse over ikke å komme frem til dit man skal i påsken. Jeg forstår det godt, og det er frustrerende å se at dette skjer i selskapet jeg har min arbeidplass. Det er like frustrerende for de som jobber i innsjekkingsskranker, i informasjonsavdelingen, på call-senterene og alle andre plasser i organisasjonen. Disse jobber også i SAS Braathens, og har i dag et "helvete" på jobb. Vær så snille, alle sammen, og tenk på alle de som i dag gjør jobbene sin i SAS Braathens, og som ikke har noe med denne konflikten å gjøre. Som er fortvilet over at en interessegruppe i selskapet lager så mye frustrasjon hos kundene vi alle lever av. Og som oppriktig er fortvilet og lei seg for at dette skjer igjen.
Tittelen på denne tråden er: Måtte SAS brenne. Jeg er fortvilet over at noen skriver slikt. Jeg er glad i arbeidsplassen min, og jeg står på og gjør en best mulig jobb hver gang jeg flyr. Jeg er ikke syk i utide, og jeg er like sliten som alle andre etter endt arbeidperiode. Jeg har helgefri en gang i måneden, og jeg har arbeidsdager opp mot 16 timer pr. dag. Matpause utenfor flyet har jeg kun hvert 3. døgn. Støynivået i cockpit er målt til 84 db, og vi er unntatt fra arbeidsmiljøloven når det gjelder begrensninger på arbeids-, pause- og hviletid.
Men solen skinner alltid over skyene, og mange dager kan vi nyte den fantastiske utsiken og den flotte naturen fra "orkesterplassen". Jeg er glad i min arbeidsplass, og jeg håper at jeg kan beholde den. Siste dagers aksjoner tror jeg er den siste fra en frustrert gruppe ansatte i selskapet. Det vil være umulig for noen ny fagforening å bruke en slik aksjonsform de nærmeste årene. Det har alle forstått.
Igjen til alle som er berørt av konflikten; Beklager og unnskyld! Jeg håper dere tilgir, og forstår at de fleste i SAS Braathens ikke ønsker slike aksjoner. SAS Braathens er et meget bra flyselskap, og vi er stolte av det. I det siste har jeg ikke vært stolt av at interne konflikter skal ha konsekvenser for passasjerene. Dessverre har det blitt slik, og det ber vi om unnskyldning for.