Mikroskopiske måleforskjeller er sikkert ikke hørbare, det har du helt rett i. Det kan garantert måles noe som ikke er hørbart. Dette gjelder selv om målingene i seg selv er relevante for hvordan forsterkerne lyder.
Det motsatte er vel like garantert: Alt som er hørbart er på en eller annen måte målbart. Det er "bare" et spørsmål om å måle på et helt uttømmende sett av måleparametere. Men hva vil dette si?
Ørekanalene for høyre og venstre øre er også gjerne ganske ulike, ingen er lagd 100% synkrone og man har avvik på høyre og venstre side i ansiktet også (det ene øret er også gjerne litt større enn det andre). Selv om man ikke direkte ser det, så kan det lett måles det også.
@Valentino forkynner frekvensrespons, og dette er en av de viktigste måleparametrene. Altså hvor mange dB på hvilke frekvenser man har, her er høyttalere gjerne oppgitt til +/-3 dB innenfor en range ifølge "hifi standarden". Det er jo tross alt bare snakk om forskjellige bølgelengder og amplitude på disse, målemessig så er det veldig lite avansert med alt under noen få KHz som utgjør det man kaller lydbølger. Skal man flisespikke mer så er det øret her som reagerer logaritmisk på lyd, og man har det som heter oktaver. C-dur skala på C1 oppfattes like bredt tonemessig som C-dur på C2, selv om C2 har dobbelt så mye "båndbredde", altså dobling av frekvens og dobbelt så lang frekvens opp fra C2 til C3 som det er fra C1 til C2. Bølgelengden halveres når frekvensen dobles, man hører 17.2 meter til 1.72 centimeter lange bølgelengder med god hørsel (20Hz-20KHz).
Det er altså strøm og spenning som kommer ut fra en forsterker, fortsatt utrolig enkelt målemessig som nevnt innenfor det spekteret man kaller lyd (20Hz-20KHz).
Det som kompliserer ting, er rommet og refleksjoner. Også har man høyttalere og hvordan de oppfører seg med impedans på forskjellige frekvenser, sammen med delefiltre. Dette gjør at mange forsterkere sliter med last og er plutselig utenfor spec. som ofte gir stygg forvrengning, faseproblematikk etc.. Produsenter av elementer til høyttalere har gjerne datablad, og der står det endel info hvordan man forventer at ting skal være basert på målinger. Spredningskarakteristikk er også et punkt mange har snakket om her inne. Stivhet i kasse og design for at høyttaleren i seg selv ikke skal gi fra seg massevis av egenlyd med kasseresonanser, i tillegg til forvrengning fra elementet er også et ganske viktig punkt.
En forsterker med DSP, lav forvrengning og nok effekt høres plutselig ut som en utrolig god ide! Såklart sammen med fornuftige konstruerte høyttalere med gode elementer. Skal man dra det enda lengre så er det digitalt delefilter med en forsterker per element, da starter man å få kontroll på det som skjer både med forsterker, høyttalere og impedans.
