Her er en oppsummering:
En/to debattanter hevder: Det bør være mest mulig frihet og minst mulig tvang i et samfunn.
Resten av debattantene: Absolutt ingen er uenig i dette.
En/to debattanter: Kritiserer dagens samfunn for å i liten grad oppfylle fordringen om frihet og minst mulig tvang.
Resten av debattantene: Hva som kan se ut som tvang og lite frihet er ikke nødvendigvis det. Har dere tenkt på følgende 1, 2, 3, ... og følgende konsekvenser for frihet og tvang 1, 2, 3, ....
En/to debattanter: Vi bryr oss ikke om faktiske konsekvenser og praktiske ordninger i samfunnet. Vi bryr oss kun om mest mulig frihet og minst mulig tvang.
Resten av debattantene: ?
Og det er jo heller ikke omforent hva frihet og tvang egentlig innebærer hverken i filosofien eller i politikken. Isaiah Berlin som skapte begrepene negativ og positiv frihet i "Two Concepts of Liberty", var selv sosialliberal og tok eksplisitt avstand fra laissez-faire, fordi han også hadde en overbevisning om verdipluralitet. Altså at det finnes flere menneskelige verdier (frihet, likhet, rettferdighet) som ofte står i motsetning til hverandre og at politikken må søke å finne en balanse mellom disse til beste for mennesket. Og det er heller ikke slik at hans kategoriske skille mellom negativ og positiv frihet gir noe endelig og ufravikelig svar på hvordan frihet må defineres. Den triadiske definisjonen av frihet formulerer den som at "
aktør (A) er fri fra en hindring (B) til å bli eller gjøre noe (C)", og argumenterer for at hvis man fjerner ett av disse leddene så blir frihetsbegrepet ufullstendig eller meningsløst. Altså kan hverken negativ eller positiv frihet eksistere i et vakuum. Hvis du slippes ut av et fengsel midt i en ørken uten mat og vann, så er hindringen som ble påført deg borte, men det er ingenting mer du kan gjøre. Så er du da egentlig satt fri?
Og hva som utgjør hindringer i negativ frihet er også høyst legitimt å diskutere. Er det bare lover, tvang og vold som kan hindre deg i å realisere deg selv eller leve livet du ønsker? Eller kan ting som maktforhold og samfunnsstrukturer også spille inn? Hvis jeg eier alle ressursene og du eier ingen, så kan jeg gi deg valget mellom å inngå en slavekontrakt eller å sulte, helt uten å bruke tvang i klassisk, dogmatisk forstand. Men vi har et veldig asymmetrisk maktforhold som gjør at valget oppleves som alt annet enn fritt. Og så har du også indre hindringer som avhengighet. Eller at du aldri har lært å lese og skrive, da blir det vanskelig å delta i samfunnet. Men for de som tenker at de overhodet ikke skal delta i noe samfunn, så har det kanskje ingen hensikt å kunne lese og skrive heller.
Uansett er det jo slike ting politiske og filosofiske diskusjoner burde handle om. At man problematiserer både hverandres og sine egne idéer og standpunkter, og prøver å oppnå en økt forståelse. Ikke at man slår hverandre i hodet med hvor dum den andre er. Så når noen hevder at de inviterer til filosofisk diskusjon, men samtidig er fullstendig uvillige til å en gang erkjenne at deres egne idéer og standpunkter kan problematiseres, så er det vel ikke grunn til å ta invitasjonen så veldig seriøst.