Lage 2 bassfeller(tube)

[EngelholmAudio]

En Helmholtz resonator er mye mer effektiv i det spesifikk området den tunes til enn en bredbåndsfelle. Ingen tvil om det. Fordelen med en bredbåndsfelle er derimot at den virket i et mye bredere området. Og man har som regel alltid behov for oppstramming i hele bassområdet (se hva Ethan Winer sier i sitatet under). Så begge har sine fordeler. Skal man først og fremst gjøre noe utelukkende rundt 100Hz, så er ikke Helmholtz dumt. Skal man løse store problemer rundt denne frekvensen med myk dempemateriale, så kreves det ofte ganske mye. Holder nok sjelden med en eller to da.

Men merker du noe forskjell oyvjorge?

"Many people wrongly believe that bass traps should be tuned to specific frequencies based on the room dimensions. But this ignores the fact that severe peaks and nulls exist in all rooms at all frequencies. Therefore, the best bass traps for all rooms are those that absorb the entire range of low frequencies."

Vem har kommit med dom citerade dumheterna?

 

[Vidar Øierås]

En Helmholtz resonator er mye mer effektiv i det spesifikk området den tunes til enn en bredbåndsfelle. Ingen tvil om det. Fordelen med en bredbåndsfelle er derimot at den virket i et mye bredere området. Og man har som regel alltid behov for oppstramming i hele bassområdet (se hva Ethan Winer sier i sitatet under). Så begge har sine fordeler. Skal man først og fremst gjøre noe utelukkende rundt 100Hz, så er ikke Helmholtz dumt. Skal man løse store problemer rundt denne frekvensen med myk dempemateriale, så kreves det ofte ganske mye. Holder nok sjelden med en eller to da.

Men merker du noe forskjell oyvjorge?

"Many people wrongly believe that bass traps should be tuned to specific frequencies based on the room dimensions. But this ignores the fact that severe peaks and nulls exist in all rooms at all frequencies. Therefore, the best bass traps for all rooms are those that absorb the entire range of low frequencies."

Vem har kommit med dom citerade dumheterna?

Av en som har peiling på akustikk. Det han sier er ikke dumt. Det du i prinsippet gjør er å redusere alle peakene, og med det vil du automatisk få mindre problemer med nullpunktene. Det samme skjer hvis du spiller bass utendørs - ingen peaker, og heller ingen nullpunkter. Absorbsjon av hele bassregisteret er å foretrekke, men innebærer dessværre en rekke upraktiske løsninger....

Vidar

 

[EngelholmAudio]

En Helmholtz resonator er mye mer effektiv i det spesifikk området den tunes til enn en bredbåndsfelle. Ingen tvil om det. Fordelen med en bredbåndsfelle er derimot at den virket i et mye bredere området. Og man har som regel alltid behov for oppstramming i hele bassområdet (se hva Ethan Winer sier i sitatet under). Så begge har sine fordeler. Skal man først og fremst gjøre noe utelukkende rundt 100Hz, så er ikke Helmholtz dumt. Skal man løse store problemer rundt denne frekvensen med myk dempemateriale, så kreves det ofte ganske mye. Holder nok sjelden med en eller to da.

Men merker du noe forskjell oyvjorge?

"Many people wrongly believe that bass traps should be tuned to specific frequencies based on the room dimensions. But this ignores the fact that severe peaks and nulls exist in all rooms at all frequencies. Therefore, the best bass traps for all rooms are those that absorb the entire range of low frequencies."

Vem har kommit med dom citerade dumheterna?

Av en som har peiling på akustikk. Det han sier er ikke dumt. Det du i prinsippet gjør er å redusere alle peakene, og med det vil du automatisk få mindre problemer med nullpunktene. Det samme skjer hvis du spiller bass utendørs - ingen peaker, og heller ingen nullpunkter. Absorbsjon av hele bassregisteret er å foretrekke, men innebærer dessværre en rekke upraktiske løsninger....

Vidar

Helmholtz är så pass bredbandiga att dom lätt täcker upp hela basområdet men bibehåller fokus på peakarna.

Bas tränger igenom det mesta och går rätt obehindrat genom väggar, vilket också hjälper till att dra ner efterklangen i basen (utanför peakarna).

 

[henning_pedersen]

Dette med å bruke en tett "membran" rundt dempematerialene er nytt for meg også. Jeg skal ikke påstå at jeg skjønner alt du har skrevet i disse postene, men jeg ble i alle fall nysgjerrig!

Holder på å eksperimentere med Rockwool akustikkplater i hjørner og 1.-refleksjonspunkter for tiden. Dempingseffektene i høyere frekvenser er ikke vanskelig å fremprovosere. Jeg ser for meg at en høyfrekvent bølge vil oppholde seg "lenger" i isolasjonsmaterialet - "trykktopp" og "trykkbunnbunn" vil nås flere ganger i løpet av turen gjennom isolasjonen. Og hele tiden må bølgen flytte isolasjonsmateriale for å kunne spre seg eller fortsette.

En mer lavfrekvent bølge vil kun oppholde seg i isolasjonsmaterialet i en liten del av trykksvingningen, og dermed vil dempingen bli betydelig mindre, eller hva? Det er i alle fall det jeg erfarer. Dette stemmer jo også ganske bra overens med hva man erfarer fra "fester i nabolaget". Bølger med lav frekvens høres mye bedre enn mer høyfrekvente (diskant, vokaler osv.)

En løsning kan jo være å bruke meget tykke isolasjonsmaterialer. En 50Hz bølge har en bølgelengde på rundt 6.8m, hvis jeg ikke tar feil. En bølge på 50Hz vil altså kunne gjennomløpe hele trykkvariasjonen (eks. sinusbølge: null, topp, null, bunn, og ende på null igjen) èn gang på syv meter. En syv meter tykk bassfelle er ikke aktuelt for min del =)

Er man avhengig av at hele bølgelengden "får plass" inne i dempematerialet i løpet av en gjennomkjøring for å få brukbar/god demping? Det tror jeg ikke. Jeg ser flere nevner at dempingsmaterialet bør plasseres visse steder på trykkurven for å gi best effekt; nær ekstremalpunktene. Resonnementet er vel noe sånt som at det høyeste (eller laveste) trykket vil gi opphav til mest bevegelse i luftmolekylene.

La oss si at jeg har ett lag med 5cm akustikkplater og vil dempe så mye bass som mulig (100Hz i dette eksempelet). Dersom jeg antar at luften står stille ved veggen eller i hjørnet, så bør det altså være 0,85 meter (1/4 bølgelengde) mellom vegg og dempemateriale, ideelt sett? Dette tar også for mye plass, spør du meg. Dersom man tenker seg en hjørnefelle med 0,85 meter fra hjørne til slutten av dempingsmateriale ute i rommet, vil fellen oppta 1,2 meter langs hver vegg. Bredden på den diagonale platen i front vil bli 1,7 meter... Den ideelle bassfellen (med akustikkplater) er ikke særlig ideell med tanke på plassen den spiser opp.

Et spiselig kompromiss kommer ved å se litt nærmere på sinusbølgen som trykkfordelingen ligner på. Max trykk kommer etter 1/4 bølgelengde, men allerede på 1/8 av bølgelengde er man oppe i rundt 70% av maxtrykk. Det kan altså tenkes at man vil få god effekt selv om avstanden mellom vegg og dempingsmateriale halveres (fra 1/4 til 1/8 bølgelengde). For en bølge på 100Hz vil dette si en avstand på litt over 40cm, i stedet for 85cm. En meget akseptabel trade-off, spør du meg. Så kan man heller kompensere med å legge dobbelt lag med plater etc. Da ender en opp i samme størrelsesorden som de avbildede fellene på forrige side. En akustikkplate på høykant i hjørner, f.eks.


Så over til det jeg egentlig skulle frem til (sorry!). Jeg prøver å se for meg effekten av å plaste inn akustikkplatene. Tenker litt høyt.. For en bassfelle som skal plasseres i de fremre hjørnene spiller det ingen rolle med evt. refleksjon av høyfrekvente bølger, sånn jeg ser det. En bonus ved å plaste inn er jo også at støvet fra platene kapsles effektivt inn.

Men gir det en økt dempingseffekt? La oss si at en lydbølge treffer en akustikkplate innpakket i plast. Dette kan kanskje sammenlignes med en kule som treffer en skuddsikker vest? Kulen treffer vesten og fordeler kreftene ut over et større areal enn om vesten ikke hadde vært der. Litt dårlig bilde, men dog.

Jeg ser for meg at det er luftlaget på hver side av plasten som blir viktig her - luften rett på utsiden og innsiden av overflaten til dempingsmaterialet. Der luften før kunne bevege seg fritt gjennom overflaten på dempingsmaterialet vil det nå være helt tett. Luften vil presse mot plasten og sette denne i bevegelse. For at plasten skal kunne bevege seg må den også sette dempingsmaterialet i bevegelse (antar at plasten og dempingsmaterialet har god kontakt). Poenget er vel at lydbølgen nå vil sette et større areal av dempingsmaterialet i bevegelse (mer motstand)? Og dermed øker effekten av dempingen?

For å sette det litt på spissen: En lydbølge kan ikke komme seg forbi plasten uten å sette den i bevegelse, eller hva?

 

[Bjørn ("Orso")]

Det som Vidar skriver er litt nytt for meg. Dvs. jeg vet at en membran kan gi en hump i absorpsjonen, men vet ikke om det blir det samme som han beskriver. Membran vil gi økt absorpsjon i et frekvensområdet. Men jeg trodde at dersom man trengte absorpsjon i lavere frekvenser, så må det enkelt greit tykkere materiale til. Eller selvfølgelig en Helmholtz/panel resonator. Det er også mulig å kombinere flere løsninger, og det er nok det mest effektive.
I bildet av hjørnebassfellen under tror jeg det er gjort.
Slikt materiale skal forøvrig være godt egnet til å bruke som membran:
http://www.alibaba.com/product-gs/50122419/Foil_Scrim_Kraft_Facing_Vapor_Barrier.html

 

[henning_pedersen]

Når du sier at det trengs tyngre materialer, så sikter du antagelig til hvordan resonatorer vanligvis lages - vekt og volum tilpasses slik at egenfrekvensen til resonatoren matcher med frekvensen som skal dempes. Dette er en godt utprøvd og dokumentert måte å dempe bass på.

Men poenget til Vidar, sånn jeg har forstått det, var at det er mulig å forbedre dempeevnen til vanlig dempematter (som f.eks. brukes i hjørnefellen på bildet ditt). Dersom dette med plastikk fungerer i praksis, så er det en oppdagelse for min del.

Spørsmålet blir jo hva slags frekvenser som vil sette plasten i sving, og jeg vil tro de fleste bass- og mellomtonefrekvenser kan fungere. Materialet er jo relativt lett, og det trengs ikke store energien for å få fart på sakene. Prøv å "brøle" på et ark du holder foran munnen, så vil du kjenne at det vibrerer temmelig fort. Enhver vibrasjon i plasten rundt dempematerialet bør resultere i ekstra demping.

Det kan også tenkes at effekten av en slik membran vil øke når frekvensene blir lavere. Lavfrekvente signaler har jo mye større bølgelengde, vil gi en større bevegelse i luftmolekylene, og har mer energi i seg. En høyfrekvent bølge vil gi små og raske bevegelser, mens en lavfrekvent vil gi store og tregere? For at membranen skal ha en effekt vil jeg tro en må under en viss frekvens, og muligens over et visst energinivå.

Dette er bare hypoteser fra min side. Jeg har ikke prøvd dette selv, og er ingen akustikkekspert. Hadde vært moro med noen uttalelser fra akustikkekspertene her! Er det et poeng at plasten skal danne en lufttett "tank", og i så fall hvorfor?


En annen interessant sak er hva man bør gjøre med hulrommet bak en hjørnefelle. La oss si at jeg setter opp akustikkplater i hjørnene. Får da et hulrom på rundt 30cm bak platene. Bør dette rommet være luft eller fylles med dempemateriale? Jeg heller mot å fylle dette med materiale. Jo mer, jo bedre?

Dersom en antar at bevegelsen er lik null i hjørnet, så blir nok effekten liten for bølger som spres fra vegg og ut. Men hva med bølger som er på vei inn? Mulig jeg er helt på jordet her nå =)

 

[Bjørn ("Orso")]

Når du sier at det trengs tyngre materialer, så sikter du antagelig til hvordan resonatorer vanligvis lages - vekt og volum tilpasses slik at egenfrekvensen til resonatoren matcher med frekvensen som skal dempes. Dette er en godt utprøvd og dokumentert måte å dempe bass på.

Her tror jeg du misforstår meg. Jeg snakker da om en bredbåndsfelle laget av rockwool/glava, ikke resonator. Jeg nevnte bare resonator som et alternativ. Dersom man skal ha dypere absorspjon, så er det tykkelse som gjelder. Jeg er ikke sikker på om bruk av membran til rockwool ville gjøre at absorpsjonen går dypere, men Vidar får eventuelt korrigere meg. Men man vil få økt demping i et spesifikt frekvensområdet. Grafen jeg viste på forrige side viser dette. Plutselig stiger den og det skyldes bruk av membran. Slik jeg har forstått det, så må det derimot tykkere materiale til dersom man vil at bredbåndsfellen (rockool/glava) skal dempe lengre ned.

En annen interessant sak er hva man bør gjøre med hulrommet bak en hjørnefelle. La oss si at jeg setter opp akustikkplater i hjørnene. Får da et hulrom på rundt 30cm bak platene. Bør dette rommet være luft eller fylles med dempemateriale? Jeg heller mot å fylle dette med materiale. Jo mer, jo bedre?

Hulrom vil øke absorpsjon i bassen. Jeg laget nylig noen absorbenter og lagte de da med 5cm hulrom. Men du har rett; Det er vil være enda bedre å fylle hulrommet med dempemateriale. Altså det vil være bedre å bruke 15cm rockwool uten hulrom framfor å bruke 10cm rockwool med 5cm hulrom. Det er i alle fall det jeg har hørt fra folk som jobber med faget.

Ellers er det mulig du må spørre på andre forum for å få svar på det andre. Her er noen:
http://forum.studiotips.com/viewforum.php?f=1&sid=9ef562afa6abcaa2f8002f51bff2ab2b
http://forums.musicplayer.com/ubbthreads.php/ubb/postlist/Board/24
http://www.hometheatershack.com/forums/home-audio-acoustics/

 

[henning_pedersen]

Ja, jeg leste feil, rett og slett. Du skrev tykkere, og jeg leste tyngre. Sorry =) Jeg graver videre i bassfellejungelen, og den siste "testen" jeg leste var kanskje relevant.

http://www.ethanwiner.com/density/density.html

Testen viser, kort fortalt, at:
- Tynnere (3") paneler som dekker et større areal fungerer bedre enn tykkere (6") paneler som dekker halve arealet.
- Tettere materialer demper bedre, særlig når det gjelder tynnere matter
- Et lag med FRK (Foil Reinforced Kraft paper) på utsiden av mattene kan øke effekten av platene over hele bassspekteret.

Det siste punktet var nytt for meg! Det kan virke som et sånt lag virker omtrent som jeg beskrev over, altså at det gir en ekstra effekt jevnt over.