Jeg skjønner ikke replaygaingreia.
Dersom snittnivået på en vellydende (-18dB snitt?) popplate og Rattles innspilling av Mahlers 2. symfoni skal være det samme vil man ikke høre mye av symfonien?
Det er ikke snittet som utjevnes.
Hver låt får en "subjektiv lydstyrke" heftet ved seg som en metatag. Den sier at typisk klassisk musikk låter mye lavere enn typisk produsert radio-pop. Dette fører til at avspilleren demper volumet for pop-låten slik at de skal høres omtrent like høylydt ut.
Den viktigste konsekvensen er at dersom du lager en playlist av sanger så slipper du å løpe til volumkontrollen fordi noen sanger låter drønnhøyt i forhold til andre.
Hvis du ser på nettsida så ser du at det er en forholdsvis sofisitikert modell av oppfattet lydstyrke som benyttes, men den kan sikkert forbedres.
*Musikken veies med et filter som tilsvarer ørets frekvensrespons (Equal Loudness Filter),
*Lyden deles opp i 50ms blokker for rms kalkulering (RMS energy calculation),
*så prosesseres disse statistisk og et histogram dannes. Høye blokker er viktigere enn svake blokker for oppfattet lydnivå så man velger ut ganske nært toppen til å representere kuttets subjektive lydnivå.
Til slutt kan man kalibrere stereoen og dermed ha et konsistent og kjent lyttenivå på all musikk. Hvis ønskelig kan man kalibrere på en "pr album basis" siden enkelte kutt kan være mer pianissimo enn andre
-k