Jeg tenker også at noe av det siste politikere bør beskjeftige seg med er å peke ut hvilke næringer som skal være vinnere «etter oljen». Heller sikre et godt utdanningssystem, fornuftige rammevilkår og god infrastruktur, og folk vil finne på noe.
Jo, ser den, men jeg tenkte mest på de av våre venner som er tungt på kjøret med stadige komponentbytter og tilhørende finlytting etter «forskjeller» der ingen forskjeller finnes. Litt senere er placeboauraen slitt bort og noe må igjen «oppgraderes», om det så er noen ledningsstumper. Ikke så veldig forskjellig fra familiene på evig vandring gjennom kjøpesenter, egentlig.
Jeg skjønte hva du mente og er enig. Det singler jo i glass rundt oss alle når/hvis vi snakker frampå om måtehold og restriksjoner i livsførsel. Enn så lenge er det påpekningen av andres klimautslipp som avstedkommer moralsk indignasjon, ikke utslippene den indignerte står for.
Omtrent som da røykerne hadde moralsk overhøyde som offer etter å ha blitt tvunget inn på røykerommene i sin tid. Thunberg og Høybråten blir og ble tatt hardt for å våge å foreslå inngrep i folks personlige sfære ' uansett hvor vitenskapelig basert dette var. Nå er vel Høybråtens renommé kraftig oppgradert i retning framsynt og handlekraftig, men du verden han fikk så hatten passet. Vi er ikke der at Thunberg et al. har samme status (foreløpig), men det kan komme.
Jeg tenker også at noe av det siste politikere bør beskjeftige seg med er å peke ut hvilke næringer som skal være vinnere «etter oljen». Heller sikre et godt utdanningssystem, fornuftige rammevilkår og god infrastruktur, og folk vil finne på noe.
Helt enig, og vi har mye å lære av våre naboland når det gjelder å ta vare på og utvikle/industrialisere de gode idéene som kommer opp her i landet. Det er vi ganske dårlige på.
Kan det være lurt å bytte noen av de flyktige 1400 milliardene i pensjonsfondet i noe mer håndfast, som bedre infrastruktur i Norge? Jeg tror det.
Det er jo et poeng som jeg faktisk tenkte på... men likevel... kjøp og kast har gått over alle støvleskaft for mange år siden, og i de seinere år godt hjulpet av nettsalg av alskens kinamikk vi stort sett ikke har bruk for.....
Jeg er jo reine klima apostelen.
Lenge før det kom på moten har jeg kjørt resirkulering og brukt kjøp.
Stort sett alt bortsett fra pickups er hele mitt anlegg resirkulerte brukt kjøp til langt under ny pris.
i denne hobbyen så kjøper man jo ting som varer. Jeg har fortsatt mitt første anlegg, det har overlevd både å være basskasse i bilen, russetid, diverse lan partys, 4 flyttinger, 5år som garasje anlegg, fortsatt fullt operativt
Det er vel ikke merkelig i det hele tatt, om du i all hovedsak snakker med nordmenn. Vi bor i et bitte lite hjørne langt oppe mot nordpolen, som grunnet et litt forvirret klima, får servert kalde luftstrømmer med mye snø i vår retning. Dermed tror vi at det blir kaldere, mens resten av verden setter den ene varmerekorden etter den andre.
Har du sett hvordan det står til med skiparadisene i mellomeuropa dette året, for eksempel?
Ikke bare er det ikke merkelig, det er fullstendig elementært og innlysende hvis en har lest en artikkel eller to. Vær = klima. Det merkelige er at noen kan tro det er merkelig.
Det mases til stadighet om denne infrastrukturen (da i betydningen tog/veier/denslags). Jeg sliter litt med å skjønne hvilken fontene av næringsvirksomhet den eventuelt skulle føre til. Regnestykkene for det meste av sorten er relativt stygge. Hovedtyngden av norsk næringsvirksomhet er basert på naturressurser og de ligger der den ligger og mer bruk av disse ressursene (kraft osv) vil man jo ikke ha. Befolkningen i landet er på vei nedover (fødselstallene har stupt i imponerende tempo) og mot alderdommen så med mindre det skjer noe stort der eller det kommer masse innvandring til Norge så vil nasjonen bli stadig mer avfolket - da selvsagt primært i distriktene.
Helt enig, og vi har mye å lære av våre naboland når det gjelder å ta vare på og utvikle/industrialisere de gode idéene som kommer opp her i landet. Det er vi ganske dårlige på
Det finnes heller ikke allverdens av privat risikokapital tilgjengelig i landet og regjeringen jobber relativt hardt med å fremstille Norge som et land det ikke er spesielt lukrativt å investere i. Det er også begrenset hvor mye som kan komme ut av en befolkning på ca 5.4 millioner, hvorav 1/3 av arbeidsstyrken jobber i offentlig sektor og litt over 10% av befolkningen mellom 18 og 67 er uføretrygdet. Av de resterende har en stor del det temmelig behagelig som lønnsmottaker i et - i internasjonal sammenheng ganske cushy arbeidsliv så man er til slutt på en temmelig begrenset del av befolkningen hvis lodd i livet det da skal være å finne på noe fryktelig lurt eller som i det hele er spesielt hyppe på å ta riskoen det medfører. Eller i stand til det for den saks skyld (jeg har ingen gode ideer selv bare for å presisere det). Det store politiske ønsket jeg har registrert er å få stadig flere innenfor helse/omsorg for å håndtere demografien.
Jeg tipper de norske vekstområdene de neste årene blir helse / omsorg og saksbehandler i offentlige etater, samt byråkrater i statsforvaltningen.
Hva som er vær og hva som er klima synes for mange å være vanskelig å forholde seg til.
But what the fuck,
Mysteriet rundt klimakteriet hos kvinner er for mange mere trøblete
Problemet med samferdsel infrastruktur typ. veier er at på landsbasis er vedlikeholdet så mangelfullt at uten en radikal økning eller omprioritering er mesteparten av distriktene tilbake til 60-tallet... om noen få tiår...
Melding fra Jordbruksverket til svenske bønder. Stor mangel på såkorn til årets våronn. Det åpnes for økt import, og reglene forklares. Årsaken er ekstremværet i fjor. Legg merke til hva som står i URL-lenken: krisberedskap och civilt försvar.
Torka kan leda till brist på foder och svårigheter att uppfylla åtaganden. Här kan du som är lantbrukare läsa mer om hur du hanterar en torka.
jordbruksverket.se
Förra årets extrema väder har gjort att tillgången på utsäde inför odlingssäsongen är dålig för många lantbruksarter. Bristen på certifierat utsäde är omfattande och Jordbruksverket har sedan i höstas fört en dialog med branschen och andra EU-länder om hur vi kan säkra tillgången. EU-kommissionen har även beviljat oss att ge dispenser från kravet på grobarhet.
Trots att företagen har köpt in allt de har haft möjlighet att köpa från andra EU-länder är bristen fortfarande påtaglig. Inför vårsådden råder det främst brist på utsäde för havre, vissa sorter av vårvete och vårkorn, samt ärtor.
Du som ännu inte planerat din sådd eller har svårt att få tag på utsäde kan behöva använda eget utsäde eller köpa utsäde för eget bruk från andra länder.
Spennende, pågående og globalt eksperiment innen kjemi og fysikk.
Stigningen i det atmosfæriske CO2-nivået akselererer
Mens det atmosfæriske CO2-nivået på sekstitallet økte med 0,9 ppmv per år, økte det på syttitallet med 1,2 ppmv/år, på åttitallet med 1,6 ppmv/år, på nittitallet med 1,6 ppmv/år, på 2000-tallet med 1,9 ppmv/år og på 2010-tallet med 2,4 ppmv/år.
Decade Average CO2 rise (ppm per year)
1960s 0.86
1970s 1.22
1980s 1.58
1990s 1.55
2000s 1.91
2010s 2.41
Kilde: https://www.metoffice.gov.uk/.../forecasts/co2-forecast
Nå i år er økningen fra feb. 2023 til feb. 2024 på 4,25 ppmv og her i slutten av mars ligger nivået på økninga ift samme tid ifjor på over 5 ppmv. Se https://www.co2.earth/daily-co2 .
Helt enig, og vi har mye å lære av våre naboland når det gjelder å ta vare på og utvikle/industrialisere de gode idéene som kommer opp her i landet. Det er vi ganske dårlige på.
Kan det være lurt å bytte noen av de flyktige 1400 milliardene i pensjonsfondet i noe mer håndfast, som bedre infrastruktur i Norge? Jeg tror det.
Eksperimentet kan måles på forskjellige måter, blant annet ved omfanget av fastlandsis, som reduseres med imponerende hastighet, over hele verden.
Også i Norge.
Briksdalsbreen. Konsekvensene av at deponert is/snø i høyden blir borte, med hva det betyr for en rekke av verdens elver, er allerede tydelige. Når breene er store og snittemperaturen er lavere, bygges det breer. Når de minker er de utsatte for akselerert smelting. I Alpene forsøker man å redde breene ved å kle dem i reflekterende stoff om sommeren, men det hjelper lite, siden de ikke bygges større om vinteren. Før hadde man snøfall, nå regner det om vinteren.
Et vellykket eksperiment har altså fått tydelige utslag. Brenn olje, kull og gass, og se hva som skjer!
Om noen lurer på sammenhengen, i dette eksperimentet. Fra noe jeg skrev en gang:
"Verdens reserver av hydrokarboner ble til over en tidsperiode på 500 millioner år - en halv milliard år. Smak på det. Under denne lange tidsperioden nøt flora og fauna godt av solenergien som traff planeten. I mange tilfeller lå forholdene til rette for at organismene, når de døde, samlet seg i store deponier. Gjennom geologiske og kjemiske prosesser ble planter, dyr og mikroorganismer omgjort til forekomster av kull, olje og gass.
Dette var en uhyre effektiv karbonfangst, der solvarme gjennom millioner av år ga næring og energi til biologiske organismer, og disse i neste omgang ble til det vi idag kaller forekomster av hydrokarboner låst inne i geologiske lag, under jordskorpen.
Det var først da Den industrielle revolusjonen kom i gang at vi i stor utstrekning begynte å nyttiggjøre oss disse forekomstene. I løpet av litt over to hundre år har vi klart å totalt endre våre levevilkår. Det har vi gjort ved på kort tid å brenne opp solenergi det tok 500 millioner år å lagre. Vi har rast gjennom de lettilgjengelige reservene av olje og gass. Samtidig er vi sakte i ferd med å innse at denne energikilden hadde en pris vi ikke tok med i betraktningen, i form av klimagasser som bidrar til akselererende drivhuseffekt. Nå er det de dyre og enda skitnere forekomstene vi trenger å få opp, om vi skal holde gang i samfunnsmaskineriet vi har vennet oss til å ta for gitt."
Det er mange politiske saker/endringsforslag som koster lite penger. Å stenge ned norsk sokkel er ikke en av de.
Å fjerne 20-25% av Statens inntekter er ekstremt drastisk.
Å foreslå slikt uten å ta stilling til de økonomiske realiteter, kan i best fall kalles drømmerier.
De må du gjerne forfekte, men noe vekt i debatten har de ikke.
For en uke siden adresserte jeg behovet for å se på kostnadsbildet til klimatiltakene. Hva koster det og hvem skal betale?
Uten dette perspektivet blir debatten bare pjatt, hvilket svarene i tråden også gjenspeilet, dessverre.
Tiltakene dreier seg hovedsaklig om 2 ting: Redusere energiforbruket generelt, og å komme opp med alternativer til fossile brennstoffer.
Tiltakene begynte forsiktig for noen år siden: Feks forbrukselektronikk med strømbesparende auto-standby og overgang til LED-pærer. Et EU-direktiv som gikk greit uten protester.
Neste runde med utenlandskabler og samordning av Europas energimarked, har IKKE gått like greit. Her ser vi at Ola Nordmann ikke er villig til å sette foten der man har kjeften. -Senterpartiet ble den store valgvinneren i 2021, på løftet om nasjonal råderett/prissetting av strømmen. Et av mange løfter som partiet ikke har overholdt, men det er en annen sak. (Snart er de under sperregrensen, hvor de egentlig hører hjemme).
Neste akt blir EUs Energipakke 4. Det drar seg til. Kostnaden ved klimatiltakene gjør innhugg i folks lommebok. Og dette er jo bare en forsmak og småtteri i forhold til hva en “utfasing av oljeindustrien” innebærer.
Rungende Nei
Således interessant å se holdningen til LO/Fellesforbundet, en av hjørnesteinene i det rød-grønne landskapet, nå som det begynner å dra seg til:
Fellesforbundet advarer statsministeren mot EUs fjerde energimarkedspakke. «Vi sier nei med høy stemme», sier leder Jørn Eggum. Forbundet vil bruke alle «muligheter og virkemidler» de har, for å hindre EU-pakka fra å bli vedtatt i Stortinget.