|
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Nyankommet Bachboks; denne gang Szeryng som spiller solosonatene og partitaene.Glimrende dette (men kan det danke ut Milsteins '75-versjon? Næh.).
bruktsjappe Stjørdal - var egentlig på jakt etter noe helt annet, men pokker heller, 20 kr...Sist redigert:
I serien "Én dag bakpå ", har vi i dag kommet til jubilanten Shostakowitsch, som kom til verden for 120 år, og én dag siden.
Hans musikk er dessverre fortsatt aktuelle med tanke på hva som drev han til å komponere slik han gjorde.
Jeg lar den 10. tale for seg selv.
Dette er rart for meg. En østtysk Deccalisensiert pressing, med Decca yttercover, og Eterna "label". Ikke noe spesielt med innspillinga, jeg har den da vel på ren Decca, men som sagt, dette var uvanlig - for meg.
- Ble medlem
- 11.11.2006
- Innlegg
- 21.397
- Antall liker
- 33.693
- Sted
- Kjelleren i kroken
- Torget vurderinger
- 3
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 14.809
- Antall liker
- 35.394
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 10
Hvis man ikke liker musikken så har man i det minste coveret...
Denne har stått borte på gulvet og glist et par måneder, og nu er det dags, i hvertfall en begynnelse på den. Har foreløpig ingen aning; vil redigere dersom det er noe bemerkelsesverdig.
Sist redigert:
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 14.809
- Antall liker
- 35.394
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 10
Janowskis Rheingold fikk veldig mye skryt da den kom. Han spilte inn hele Ringen, men tror ikke de andre helt holdt nivået. Jeg har hele syklusen med Janowski på CD (sammen med en del andre). Jeg har alltid vært svak for Karajan i Das Rheingold (og Böhms liveinnspilling av Die Walküre med James King og Birgit Nilsson - Bayreuth 1967)
PS: Eterna/Decca - Supraphon hadde en lignende avtale med EMI. Jeg tror jeg har noen Supraphon/EMI plater et eller annet sted.
En av mine favoritter der. Milstein er god, men Szeryng på LP blir mer spilt her. Kanskje det skyldes lyden. Den er vel eldre?
Grei påminnelse, takk, det blir musikk på hodet til arbeid resten av formiddagen.
Ja, Szeryng er visst fra '68. Må jo høre begge, selvsagt. Da jeg hørte igjennom denne, slo det meg på side 2 hvorfor jeg foretrekker Milstein. Han er langt mer frampå i de kjappe bitene av den første partitaen, og jeg foretrekker lyden. De gustibus &c...
Satsbetegnelsene i den strykekvartetten er artige:
Allegro nervoso
Sostenuto, molto calmo
Come un meccanisimo di prescisione
Presto furioso, brutale, tumultuoso
Allegro con delicatessa - stets sehr mild.
Jeg har denne:
Jeg må jo plukke fram noe derfra før jeg tar på forkleet:
Change of tack.
In many ways air travel transformed our cultural world, quickly transporting top artists to distant lands where audiences could thrill to their talent and vastly expand the ranks of their ardent fans, but it also cruelly deprived us of three artists who arguably would have become the top musicians of their generation – conductor Guido Cantelli, pianist William Kapell and violinist Ginette Neveu, all killed in air crashes while on concert tours. Potter undoubtedly meant it as a compliment when he wrote that Neveu played the Beethoven Concerto “with the strength and dash of a man.” Indeed, she made no pretense of being “feminine” or playing in the stereotyped tender manner expected of her gender. Rather, the overriding quality of her few recordings is their sincerity and focus, although her exquisite vibrato, subtle gradations of tone and carefully-sculpted dynamics do tend to emerge most compellingly in quiet, lyrical sections (I’ve never been a huge fan of her acclaimed 1946 Sibelius Violin Concerto led by Walter Susskind), all of which is to say that she was an ideal interpreter of the Beethoven concerto, which she never lived to record. Captured in concert one month before she died en route to America, this performance boasts an especially moving larghetto in which each note receives its due, with Rosbaud and his orchestra in full sync. Neveu was already a formidable, mature artist, and was taken from us far too soon. We can only mourn for the many decades of her career that remained unfulfilled and celebrate opportunities such as this to revel in the shards of her art that survive.
Å ja da.
Edgar Varèse: Intégrales (som siterer både det ene og det andre) og Ionisation, som er et sånt full guffe-stykke.
Decca Pure Analogue selvfølgelig.Sist redigert:
Nå Beethoven 2 med Karajan og Berlinerne. Jesus Kristus-Kirche 1963 gir troverdig perspektiv i motsetning til serien fra 70-tallet. Nyskåret til de røde LvB 200-boksene som kom ut i 1970. det låter bedre med trasistor-skjæreforsterker enn de gamle rørgreiene.
Auch ganz richtig musiziert.
- Ble medlem
- 06.02.2005
- Innlegg
- 1.576
- Antall liker
- 2.706
Pregardien må ha fått en viss forkjærlighet for dette verket, for den CD som står i hylla mi, en en utgivelse fra Kairos med Klangforum Wien. En Winterreise som jeg hører på med jevne mellomrom. Lydbildet på Kairos er i tillegg helt fantastisk.Jeg har kost meg med å se på noen tidligere sesonger av Kontrapunkt på NRKspilleren, og blir overrasket over all den fine musikken jeg har hørt og glemt. Det stimulerer meg til å grave litt i samlingen, og den vakre «pantelånerarien» som svensken tok uten problemer stimulerte meg til å spille denne over 2 kvelder:
Vaughan Williams er en av disse komponistene som insisterte på å skrive 9 symfonier, og en komponist jeg setter stor pris på. Desto mer irriterende at de spilte et svært vakkert stykke musikk som jeg ikke kjente igjen og som viste seg å være første sats i symfoni nr 3, A Pastoral Symphony, riktig nok ikke en av de jeg har spilt oftest. Skrevet rundt 1920 som et requiem for første verdenskrig med ordløs solist i deler av siste sats. Så da gravde jeg frem denne svært velklingende innspillingen:
Som bonus får jeg en god innspilling av et verk jeg kjenner godt, den kaotiske og lett brutale nr 4. Skrevet 15 år senere under inntrykk av uroen i Europa, og av noen ansett som første symfoni i hans «krigstrilogi». Man får et godt inntrykk av hva det innebærer å være kunstner når man vet at komponisten under en av de første orkesterprøvene skal ha sagt; «I don’t think I like it, but it is what I meant».Jeg fortsetter, inspirert av Kontrapunkt. Dette verket tok jeg før begge lagene (faktisk), det er mye Berlioz jeg ikke kjenner særlig godt, men dette er et særpreget verk med en bratsjstemme skrevet for Paganini som avviste verket:
Men her var jeg på villspor i en scherzo. Kjenner verken rimelig bra men de var ekle og spilte fra de rolige midtpartiene i en av de:
2 fine plater dette. Richter sin Chopin er ganske særpreget.
Og så tok jeg Josquin des Prez sin Pange Lingua messe spontant....men der var også lagene gode. Folk som kjenner litt til mine musikkinteresser, vet at dette er kjerneområde for meg. Ukjent innspilling i programmet, jeg har flere å velge i i hyllene.Sist redigert:
Egentlig er det temmelig flaut at jeg ikke har en eneste framførelse av Martinus musikk på lokalt lager. Fine saker så langt denne første symfonien (og Jakub Hrusa har jo audiofil cred også):
Som ungutt fikk jeg med meg alt av programmet "Kontrapunkt". Om det var konkurransekonseptet, dyktigheten til deltagerne eller musikken, eller alt, eller i mangel på noe annet å se på Tv skal være usagt, men fasinerende var det. Takk for påminnelsen og for musikktipsene
Jeg har funnet fram boksen med Taneyev kammermusikk og spiller meg gjennom den i relativt langsomt tempo. Har enda igjen en del Janáček (har ikke begynt på operaene enda) og Smetanas operaer står også på programmet framover. Martinů får lite inntil videre - jeg har veldig mye Martinů i samlingen. Det er ikke alt som er så veldig spennende.
Taneyevs kammermusikk er vakker, typisk senromantikken.
Konserten for to strykere og pauker er vel Martinus mesterverk. Og så er jeg svak for en del av de mindre vokalverkene/kantatene. Den nye Pavel Haas med kvartetter er bra.
Men i likhet med Milhaud hadde han en tendens til å skrive for mye for sitt eget beste.Fikk med meg Vaughan Williams Sea Symphony med Haitink også. Et stort og mektig verk med kor og full pakke, 70 minutter. Musikk som nytes best når kona er ute, hvilket hun var.Sist redigert:
Her er fruen hjemme og ingen fjern finnes, men alligavel.
Kjøpt brukt på en sjappe i Berlin for noen år siden, da Defrost Youth Choir skulle ha konsert i Berlinfilharmoniens lille sal.
Har de selvsagt i hyllene men ute av stand til å mene så mye. Har til og med The Greek Passion. Julietta er jo velansett.
Moravec og Turnovsky i Wien må jo være gull, to favoritter her. Men den LPen har jeg ikke. Hyllene fulle, men alltid er det noe som mangler.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…