|
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det snurres mer romantikk her. Et vakkert stykke jeg aldri blir helt lei. En av mine førstekjøpte klassiske stykker, Ma Vlast på en Naxos-skive under studietiden.
Her et opptak fra 1975 på Supraphon under ledelse av Ridi Václav Neumann, Ceská filharmonie. Flott lyd, fantastisk harpe i starten. Skrudd ørlite lyst?
Mer Mehta. Brukt boks til 150 spenn. Utspilt? Blir glad av sånt. Strålende lyd og Ashkenazy gjør seg ikke bort i Beethovens 1.pianokonsert. Decca har mye fet lyd på vinyl fra 80-tallet etter hva jeg har erfart. Wiener Philharmoniker.
Spilt inn i Sofiensaal, Wien og Kingsway Hall, London henholdsvis 1983 -84 og 1981.
Jeg skal en tur til Alsace on noen uker. Der skal jeg bl.a. besøke Colmar, der Mathias Grünewalds Isenheim altermaleri befinner seg. Så da sette jeg Hindemiths opera "Mathis der Maler" på spilleplanen. I morgen eller på lørdag.
Jeg prøver igjen med Brahms strykekvartetter, denne gang med Alban Berg kvartetten. Så langt er det lovende - det er mulig jeg har blitt mer vant med tonespråket, men dette synes jeg lyder mye bedre enn de andre innspillingene jeg har hørt så langt. Det er mulig de har skjønt noe andre utøvere ikke har. Dette er mye mer elegant og ikke så massivt som andre innspillinger jeg har hørt.
Fra denne boksen:
Sist redigert:
ůouúiop
Gammel klassiker det der. Jeg har den samme.
BTW: Řidí betyr "Kjøre" på tsjekkisk. I denne sammenhengen betyr det nok "leder", Så Řidí Václav Neumann betyr nok "Leder Václav Neumann" altså Dirigent Václav Neumann.Så var det Prodaná nevěsta sin tur.
Enda en av disse populære verkene som ikke var populære i sin samtid (Carmen var en av dem - det var skandale ved førsteframførelsen).
Smetana skrev denne i 1866 og den ble fremført en gang i Praha og så ble det stille. Smetana anså den ikke som noe særlig. Han jobbet videre med den og etter mange revisjoner var den endelige versjonen klar i 1870. Den ble spilt relativt ofte i Praha etter det, men det var verre utenfor Tsjekkia. Han prøvde å få den oppført i St. Petersburg og Paris. St. Petersburgoppsetningen var ingen suksess (kritikerne syntes ikke mye om den), og Parisoperaen var ikke interessert. Så den ble ikke framført igjen utenfor Tsjekkia før etter Smetanas død.
Den ble spilt i Wien i 1892, i Chicago i 1893 (kanskje fordi Dvořák var der da) og i Hamburg /under Gustav Mahlers ledelse)i 1894.
Dette var etter min mening en svært god innspilling, men det skulle bare mangle med Košler, Dvorský og Beńačková på menyen. Tsjekkisk folkeliv kommer godt fram og jeg kan se for meg folkelivet på torget i en tsjekkisk landsby.
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 14.208
- Antall liker
- 34.331
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 10
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 14.208
- Antall liker
- 34.331
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 10
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 14.208
- Antall liker
- 34.331
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 10
Eg har likt dei nye innspelingane med Takács (Hyperion, trur eg), men dei har kanskje litt av den tyngda (og grav-alvoret) du er kritisk til?
I går ble det vol 8 og 9 av boksen med romantiske klaverkonserter, russeren Medtner og tyskeren d'Albert (svært romantisk, nesten kinomusikkvibber av og til).
Så avsluttet vi med denne:
En strålende innspilling som jeg kjøpte da den kom i 1998 og som åpnet øynene mine for Lully og mer generelt fransk barokkopera. I dag er Lullyhylla mi svært rikholdig, tipper jeg har passert 15 komplette operainnspillinger.
Jacobs strålende innspilling av Monteverdis Il Ritorno d'Ulysse ble avsluttet gjennomspilt før helgen.Sist redigert:I morgentimene går nå symfoni 1 fra denne boksen:
Strålende gode innspillinger, framifrå dynamikk. Nr 1 og 2 er de gjenværende symfoniene fra boksen jeg ikke har spilt, startet bakfra med de siste verkene. Nydelig by Bamberg BTW. Og supert verk, har aldri helt fått taket på disse symfoniene og kjøpte boksen i håp om at det kunne bidra.Sist redigert:
Den var litt vanskelig å få tak på sånn med en gang.
Nå fiolinkonserten fra samme plate, skrevet til Kasha Heifetz, spilt her av Tasmin Little.
Jepp! Den var kjekk.Sist redigert:
Nå noe som høres ut som et SACD-bruktvarp: Tabea Zimmermann spiller Max Regers suite nr. 1 for bratsj solo.
Jeg har en følelse av at dette er en plate som ikke havner på fjernlageret (kontoret) med det første. Hun alternerer Regers tre bratsjsuiter men Bachs cellosuite nr. 1 og 2, selvsagt spilt på bratsj. Utmerket! (Dette er ikke en vits.)Sist redigert:
Jeg har nå brukt flere timer, på og av, med å slåss med en forbasket møkka kaffemaskin som ikke ville ut av renseprogrammet, så nå trengte jeg virkelig noe både avslappende og gledesspredende.
Og hva er da bedre enn Arrau med Beethoven akkurat i den fasen hvor den neste klaverkonserten endret verden for alltid... Du hører det allerede her, men det slår først ut i full blomst med nr 4.
Mener nu jeg.
PS: Ja, det er også en slags feiring av at den j***a kaffemaskina endelig ropte "Onkel", og laget en kopp kaffe...
Post post scriptum: Selvsagt flott spilling av gjengen, men jeg synes kanskje at opptaket var litt "matt" og manglende i toppen. Regner med at det ble remastret for Festivoserien...Sist redigert:Regers Kammermusikk er stort sett svært hørverdig. Jeg besitter et sett på 23 CDer med all kammermusikken på Da Camera Magna, og hørte gjennom alt en gang i oldtiden. Kjøpt på cpo.de for en slikk og ingenting. Minnes at det var en rekke verker som imponerte meg, kanskje på tide med en gjenlytt (ett og annet verk har vært på spilleren i andre versjoner etter det).
Ble sittende og høre på sen Shostakovich forleden kveld. Først den mystiske bratsjsonaten (op 147 fra 1975, året han døde) med sine innadvendte og dunkle hentydninger til måneskinnssonaten, cellokonsert nr 2 (1966) og fiolinkonsert n2 2 (1967). Dette er særpreget musikk med sine korte melodiske fragmenter og for orkesterverkenes vedkommende svært lavmælte og kammermusikalske orkestrering, avbrutt av korte, dramatiske, desperate utbrudd, og innslag av noe som ligner på nesten ironisk latter. Symfoni nr 15 (71 med sine referanser til Wagner og Rossini) og de siste 5 strykekvartettene (66-74) med enkelte kryssreferanser til egne tidligere verk, preges av det samme.
Dette er suveren og hovedsakelig lavmælt musikk som krever at man lytter INN i musikken, skrevet av en ekstremt talentfull mann som har opplevd det meste i et krevende liv med mye undertrykking og angst, og som omsider tør å gi uttrykk for det i musikk. Det føyer seg inn i rekken av komponister som mot slutten av sitt liv skrev om og for seg selv, og forteller en historie om hvordan det var å være kunstner i USSR etter revolusjonen og under Stalin.
BBC Music Magazine, som forfaller mer og mer, har utgitt en liste over de 11 beste cellonkonsertene. Der er det mye rart, men ved siden av Elgar og Dvorak er det gledelig at begge Shostakovichkonsertene er der. De utgjør mine 5 på topp ved siden av Schnittke nr 2. Shostakovich og Stravinsky er mine 2 uunnværlige komponister fra forrige århundre, begge russiske men på overflaten uhyre forskjellige. Dog har de det til felles at de startet sin gjerning som ikonoklaster. og avsluttet den med svært innadvendte og lavmælte, komplekse verker, Stravinsky ofte religiøst og klassisk inspirert, Shostakovich knyttet til sitt liv under et særdeles repressivt regime.
Hørte for øvrig Tabea Zimmermann spille Shostakovich op 147 i Rosendal kirke i 2019.
2 kvelders lytting ble supplert med 2 6-stemmige messer av Bauldewijn i regi av Beauty Farm.Sist redigert:Som morgenmusikk et eksempel på det motsatte fra Shostakovich sin produksjon, enkel og lett forståelig men uhyre velskrevet agitprop for å promotere fedrelandet. En blanding av eldre og nye innspillinger remastret for SACD av Praga Digitalis.
Det holdes enkelt til morgenkaffen her også, mektig i all sin enkelthet.
Listen: there was once a king sitting on his throne. Around him stood great and wonderfully beautiful columns ornamented with ivory, bearing the banners of the king with great honour. Then it pleased the king to raise a small feather from the ground and he commanded it to fly. The feather flew, not because of anything in itself but because the air bore it along. Thus am I 'A feather on the breath of God'.
Ny singel.
Continuum II ute 3/11. Bankers.
Víkingur Ólafsson - J.S. Bach: Air on the G String (Arr. Ólafsson for Piano from Orchestral Suite No. 3, BWV 1068)
Listen to J.S. Bach: Air on the G String (Arr. Ólafsson for Piano from Orchestral Suite No. 3, BWV 1068) on TIDALtidal.comDag og Tid skriver i fredagens utgave på sine fine musikksider om en ny innspilling av Kreneks sangsyklus Reisebuch aus den Österreichischen Alpen, og da må jeg selvsagt finne fram den fra samlingen (i en eldre innspilling) som har en god del Krenek. Krenek er en interessant og produktiv skikkelse i skjæringspunktet mellom senromantikk, tolvtonemusikk og jazz, og her er vi i det senromantiske hjørnet i en fin sangsyklus i en flott innspilling.
En av verdiene med et musikkbibliotek er at når man graver i hyllene finner man ting man aldri ville søkt opp på en strømmetjeneste, og her, ved siden av Krenek mellom CDer fra Kraus og Krieger, dukker også min eneste plate med estiske Cyrillus Kreek opp, et mektig og vakkert romantisk Requiem i en særdeles vellydende innspilling fra finske Alba. Fin lørdagslytting før jeg skal ut og drikke vin med den faste vingjengen.
Jeg fortsetter å blafre meg gjennom kjent og mindre kjent i platesamlingen.
Inspirert av en referanse her (?) finner jeg frem denne:
Nydelig spilt og svært vakkert, men store doser Glass kan fort bli litt monotont. Jeg har ingen stor samling av Glass, og mine favortitter er kanskje hans to fiolinkonserter som finnes på en fin Naxos innspilling som jeg har, men ikke klarer å lokalisere. Blir ting satt inn på feil plass i hyllene er det fort borte for evigheten. Men det finnes en bra innspilling av nr 2 på en interessant (og spelemannsbelønnet) Lawo CD som jeg også har, med Sara Övinge, kona til Edward Gardner. Og i mellomtiden har man jo strømming.
Som alltid faller blikket på en naboCD, i dette tilfellet en skikkelig sjeldenhet, en aldri fremført opera av Peggy Glanville Hicks, en australsk dame født i 1912 og skrevet i en liten bolig på Mykonos i 1963. Kjøpt i en periode der jeg prøvede å orientere meg i australske komponister (jeg har en CD til med damen), i tiden før streaming var lett tilgjengelig. Carl Vine var vel den største og beste beholdningen fra denne perioden om jeg husker rett, svært gode strykekvartetter som jeg kanskje bør finne frem igjen.
Stjålet fra store norske leksikon på nettet: Sapfo var en gresk lyriker fra Mytilene på Lesvos. Med når den aioliske (gresk dialekt) lyrikk sitt høydepunkt. Om hennes liv vet man lite. Hun levde i et kultisk eller skolemessig fellesskap av unge kvinner som danner bakgrunnen for det meste av hennes diktning. En Sapfo-legende oppstod tidlig med dels romantiske, dels skandaliserende trekk.
Musikalsk minner dette meg kanskje mest om Milhaud sine operaer, til dels deklamerende, med korpartier og inspirert av gresk musikk. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…