Kind of blue

[JanOlav]

Er rimelig fersk i Jazzens verden, i går kjøpte jeg dette albummet (har hørt noen rykter om at det er en klassiker).
Men hva synes Jazzfolket på sentralen om plata og hvilken andre MD album er å anbefale?

 

[Geir_O]

Katalogen er svær og utrolig variert. MD utviklet gjerne ny stil fra album til album. Det var gjerne han som gikk opp stien andre fulgte

Birth of the cool er en annen av klassikerne, men du finner vel egentlig ingen dårlige album. Et av mine favoritter er doo-bop som ble gjort ferdig av Easy Mo Bee post mortem. Det er funky electronica med keyboard og Miles på trompet. Spennende

Mvh

 

[JanOlav]

Ser at på "All music" har "kind of blue" fått seks stjerner og hake i margen ;D
Det har også "birth of the cool" fått pluss fire album til.

 

[Horny]

Det er vel mest naturlig å fortsette med "Sketches of Spain", den kom ut like etter og ligger litt i samme stemningsleiet som "Kind of blue". Større arrangementer, men likevel lett tilgjengelig for en jazzfersking.

 

[JanOlav]

Det er vel mest naturlig å fortsette med "Sketches of Spain", den kom ut like etter og ligger litt i samme stemningsleiet som "Kind of blue". Større arrangementer, men likevel lett tilgjengelig for en jazzfersking.

Høres bra ut, belager meg på å være en fersking ei god stund fremover ;D ;D ;D

 

[Bach_Man]

(har hørt noen rykter om at det er en klassiker).

"En klassiker" er vel en mild beskrivelse av dette albumets status. Det regnes rett og slett for å være tidenes beste jazzalbum. Nå er jo det jo selvsagt ikke alle som er enig...

En videre utfosking av Miles bør kanskje i første omgang dreie seg om album fra samme perioden, det han gjorde senere er nok mest for litt mer viderekomne lyttere. Album som "Round midnight", "milestones", "miles ahead" og "sketches of spain" representerer Miles på sitt beste.

 

[Rojoh]

In a silent way

 

[Boffen]

In a silent way

Yep, bedre 'nattmusikk' (ikke nachspiel) finnes neppe.

 

[JanOlav]

"En klassiker" er vel en mild beskrivelse av dette albumets status. Det regnes rett og slett for å være tidenes beste jazzalbum. Nå er jo det jo selvsagt ikke alle som er enig...

En videre utfosking av Miles bør kanskje i første omgang dreie seg om album fra samme perioden, det han gjorde senere er nok mest for litt mer viderekomne lyttere. Album som "Round midnight", "milestones", "miles ahead" og "sketches of spain" representerer Miles på sitt beste.

Blir en spennende tid fremover skjønner jeg, og lærerik!

 

[JanOlav]

"En klassiker" er vel en mild beskrivelse av dette albumets status. Det regnes rett og slett for å være tidenes beste jazzalbum. Nå er jo det jo selvsagt ikke alle som er enig...

Uenighet vil det alltid være når det gjelder musikk, men utsagnet mitt sier mer om mine jazzkunnskaper enn om det er eller ikke er en "klassiker" ;D ;D

 

[Trane]

In a silent way

But ofcourse !

 

[OldBoy]

Er rimelig fersk i Jazzens verden, i går kjøpte jeg dette albummet (har hørt noen rykter om at det er en klassiker).
Men hva synes Jazzfolket på sentralen om plata og hvilken andre MD album er å anbefale?

For meg er "Kind of Blue" en av de ti såkalte "ta-med-på-en-øde-øy"-platene.

Ellers hadde vel Miles Davis en god periode i årene ca. 1955-ca. 1962, og liker du den stilen han la seg på i den perioden, er det bare å kjøpe i vei.

Personlig er jeg ikke så veldig begeistret for de platene han spilte inn i samarbeid med Gil Evans. Det låter litt for spesielt for meg, men "Scetches of Spain", som han jo laget sammen med Gil Evans, regnes som en av hans bedre.

Er du tøff, går du rett på "Bitches Brew", som var en revolusjon i jazzen da den kom, og som åpnet veien til "fusion"-genren. "Bitches Brew" er en plate som kan oppfattes som vanskelig tilgjengelig, men som kommer sterkt ved gjentatt lytting.

 

[JanOlav]

For meg er "Kind of Blue" en av de ti såkalte "ta-med-på-en-øde-øy"-platene.

Ellers hadde vel Miles Davis en god periode i årene ca. 1955-ca. 1962, og liker du den stilen han la seg på i den perioden, er det bare å kjøpe i vei.

Personlig er jeg ikke så veldig begeistret for de platene han spilte inn i samarbeid med Gil Evans. Det låter litt for spesielt for meg, men "Scetches of Spain", som han jo laget sammen med Gil Evans, regnes som en av hans bedre.

Er du tøff, går du rett på "Bitches Brew", som var en revolusjon i jazzen da den kom, og som åpnet veien til "fusion"-genren. "Bitches Brew" er en plate som kan oppfattes som vanskelig tilgjengelig, men som kommer sterkt ved gjentatt lytting.

Ja, kanskje det er verdt forsøket å prøve den?
Blir uansett ei større MD samling etter hvert ;D
"Kind of blue" vokser for hver gang ho snurrer og det har blitt noen ganger allerede.

 

[JanOlav]

Har nå kjøpt meg "Scetches of Spain"
Er som nevnt større arrangementer, men synes ikke den er så lett tilgjengelig som "kind of blue"
Må vel gi den en del snurringer tenker jeg før jeg kan uttale meg.

 

[Bach_Man]

Virkelig? Jeg synes sketches of spain er meget tilgjengelig om man tar det spanske temaet i betraktning. Kjernen i platen er adagiosatsen i Joaquin Rodrigo sin Concierto de Aranjuez (http://en.wikipedia.org/wiki/Concierto_de_Aranjuez ) for gitar og orkester. Denne satsen er et tonemaleri, en nocturne som beskriver hagene til slottet i Aranjuez utenfor Madrid. Resten av platen følger opp med andre spanske stemninger.

Dette er et av tre album som Miles gjorde sammen med orkesteret til Gil Evans, de andre er Miles Ahead og en intrumentalversjon av Gershwin sin Porgy & Bess. Alle tre albumene preges av at låtene er sammenknyttet og utgjør en større samlet enhet, Miles Ahead er en suite og Porgy & Bess naturligvis en opera. Gil Evans sine arrangementer setter en egen farge på musikken. Det blir naturligvis et helt annet musikalsk uttrykk enn Miles sine forskjellige mindre band.