- Ble medlem
- 19.07.2006
- Innlegg
- 1.877
- Antall liker
- 9
Det er en grunn til at varene produsert i Kina selges for en slikk og ingenting på våre kanter. Alle bør kjenne litt på samvittigheten før man handler.
Fra Amnesty:
01.03.2007
Kina:
Menneskelige lidelser bak det økonomiske miraklet"
Millioner av migrantarbeidere muliggjør Kinas formidable økonomiske vekst. En ny Amnesty-rapport viser hvordan disse fattige på vandring i eget land er blitt en ny urban underklasse. Migrantene bor under forferdelige forhold. De utestenges fra utdannings- og helseprogram. De utbyttes rutinemessig og grovt på arbeidsmarkedet.
Mellom 150 200 millioner landarbeidere har flyttet til Kinas byer på jakt etter arbeid, og man antar at antallet vil øke til opp til 300 millioner de neste ti årene. I noen byer utgjør de allerede majoriteten av innbyggertallet.
- Migrantarbeiderne er antakeligvis de som er utsatt for den verste diskrimineringen og de dårligste villkårene på arbeidsplassen i Kina. Hvis LO og NHO diskuterer arbeidernes rettigheter med sine kinesiske motparter, må jo dette være et helt sentralt tema, mener Gerald Folkvord, Kina-ansvarlig i Amnesty i Norge. Han påpeker art det er en ubehagelig tanke at mye av våre klær og kanskje til og med de flotte OL-anleggene i Beijing sannsynligvis blir til under slike umenneskelige betingelser.
Det kan virke som om det ikke er noen ende på Kinas økonomiske "mirakel". Landets økonomiske vekst både fascinerer og skremmer observatører fra resten av verden. En ny rapport fra Amnesty International som lanseres i dag, China: The human cost of the economic "miracle", viser imidlertid at suksessen ikke kommer uten store menneskelige kostnader og lidelser. Og de som betaler er dem som har minst fra før.
- Kinas såkalte økonomiske "mirakel" har sin pris i form av menneskelig lidelse. Arbeidskraften som kommer inn til byene fra landsbygda utsettes for noen av de verste overgrepene på arbeidsplassene, sier Folkvord.
- Migrantene tvinges til å arbeide lange overtidsvakter og blir ofte nektet å være borte fra jobben selv om de er syke. Arbeidsforholdene kan være helsefarlige, og lønningene er elendige, sier Folkvord.
De fleste migrantarbeidere klarer aldri å registrere seg korrekt som midlertidig bosatte i den byen de kommer til, i tråd med loven om registrering av husstander (hukou). Etter det Amnesty erfarer er en slik registrering både komplisert og svært dyr, og det er ikke lett å få den med mindre man har venner hos myndighetene eller råd til å bestikke noen. De som ikke er registrerte får verken helseforsikring eller arbeidskontrakt og er svært sårbare for diskriminering fra ordensmakten, landeierne, bedriftsledere og lokalbefolkningen.
- Migrantarbeidere uten kontrakt risikerer å få lønnen sin flere måneder for sent, eller ikke i det hele tatt, forteller Folkvord. De må jobbe opp til 18 timer i døgn, syv dager i uken, og når de blir for syke for å jobbe kastes de på gaten uten håp på å få legehjelp.
Diskrimineringen av migrantarbeidere treffer også barna deres. Hvis foreldrene ikke er lovlig registrerte, får barna ofte ingen eller svært begrenset tilgang til utdanning. Spebarnsdødeligheten hos migrantarbeidere er dobbelt så høy som for gjennomsnittsbefolkningen.
Norge har en menneskerettighetsdialog med Kina, og her er arbeidstakernes rettigheter et av temaene. Det gir norske myndigheter, men ikke minst også LO og NHO gode muligheter til å påvirke situasjonen for migrantarbeiderne.
Fra Amnesty:
01.03.2007
Kina:
Menneskelige lidelser bak det økonomiske miraklet"
Millioner av migrantarbeidere muliggjør Kinas formidable økonomiske vekst. En ny Amnesty-rapport viser hvordan disse fattige på vandring i eget land er blitt en ny urban underklasse. Migrantene bor under forferdelige forhold. De utestenges fra utdannings- og helseprogram. De utbyttes rutinemessig og grovt på arbeidsmarkedet.
Mellom 150 200 millioner landarbeidere har flyttet til Kinas byer på jakt etter arbeid, og man antar at antallet vil øke til opp til 300 millioner de neste ti årene. I noen byer utgjør de allerede majoriteten av innbyggertallet.
- Migrantarbeiderne er antakeligvis de som er utsatt for den verste diskrimineringen og de dårligste villkårene på arbeidsplassen i Kina. Hvis LO og NHO diskuterer arbeidernes rettigheter med sine kinesiske motparter, må jo dette være et helt sentralt tema, mener Gerald Folkvord, Kina-ansvarlig i Amnesty i Norge. Han påpeker art det er en ubehagelig tanke at mye av våre klær og kanskje til og med de flotte OL-anleggene i Beijing sannsynligvis blir til under slike umenneskelige betingelser.
Det kan virke som om det ikke er noen ende på Kinas økonomiske "mirakel". Landets økonomiske vekst både fascinerer og skremmer observatører fra resten av verden. En ny rapport fra Amnesty International som lanseres i dag, China: The human cost of the economic "miracle", viser imidlertid at suksessen ikke kommer uten store menneskelige kostnader og lidelser. Og de som betaler er dem som har minst fra før.
- Kinas såkalte økonomiske "mirakel" har sin pris i form av menneskelig lidelse. Arbeidskraften som kommer inn til byene fra landsbygda utsettes for noen av de verste overgrepene på arbeidsplassene, sier Folkvord.
- Migrantene tvinges til å arbeide lange overtidsvakter og blir ofte nektet å være borte fra jobben selv om de er syke. Arbeidsforholdene kan være helsefarlige, og lønningene er elendige, sier Folkvord.
De fleste migrantarbeidere klarer aldri å registrere seg korrekt som midlertidig bosatte i den byen de kommer til, i tråd med loven om registrering av husstander (hukou). Etter det Amnesty erfarer er en slik registrering både komplisert og svært dyr, og det er ikke lett å få den med mindre man har venner hos myndighetene eller råd til å bestikke noen. De som ikke er registrerte får verken helseforsikring eller arbeidskontrakt og er svært sårbare for diskriminering fra ordensmakten, landeierne, bedriftsledere og lokalbefolkningen.
- Migrantarbeidere uten kontrakt risikerer å få lønnen sin flere måneder for sent, eller ikke i det hele tatt, forteller Folkvord. De må jobbe opp til 18 timer i døgn, syv dager i uken, og når de blir for syke for å jobbe kastes de på gaten uten håp på å få legehjelp.
Diskrimineringen av migrantarbeidere treffer også barna deres. Hvis foreldrene ikke er lovlig registrerte, får barna ofte ingen eller svært begrenset tilgang til utdanning. Spebarnsdødeligheten hos migrantarbeidere er dobbelt så høy som for gjennomsnittsbefolkningen.
Norge har en menneskerettighetsdialog med Kina, og her er arbeidstakernes rettigheter et av temaene. Det gir norske myndigheter, men ikke minst også LO og NHO gode muligheter til å påvirke situasjonen for migrantarbeiderne.
