Hva er dommen? Genialt eller på trynet eller bare uinteressant? Her er tre av mine meninger.
Genialt!
Kanye breaka så det sto etter for noen år siden med "The College Dropout", fulgte opp med "Late Registration" og endte trilogien med "Graduation". Han var etter dette på toppen av verden, godt hjulpet av at han var og er en av de mest hippe produsentene på Roc-a-Fella (mannen produserte Jay-Z sin "Blueprint", for faen!) og at den nevnte trilogien er fantastisk morsomme, flotte plater.
Så kommer "808 & Heartbreak" - ei plate hvor vokalen er dominert av auto-tune (og synging, fyren rapper omtrent ikke), rytmene av trommemaskiner, bånn ærlige og triste og kjipe tekster om hvordan det er å ha hele jævla verden for sine føtter - og likevel ikke ha noe. Det er et fravær av det menneskelige på denne plata som er fascinerende og på sitt mest intense er det som en slags skrudd, oppdatert versjon av noe Joy Division kunne ha gjort. Smerten er påtagelig, tapet av moren og kjæresten dukker opp igjen og igjen og desperasjonen er til å ta og føle på. Dette er tett, nært, intenst, distansert og fryktelig, fryktelig bra.
Uinteressant
Der er han fyren med det schwære egoet igjen. Han har slått opp med dama? Og mora døde? Oh well, det er jo trist. Men det gjør ikke like vondt når han syng som "Holocaust" eller "Pale Blue Eyes", så da driter jeg i det. Kanskje noe for de som liker hip-hop, selv om fyren ikke rapper så mye lengre?
Helt, helt på trynet
Okei, fyren er flink. Det har han bevist på "The College Dropout" og ikke minst som produsent. Fyren kan. Det er opplest og vedtatt. Og ja, dama gikk fra han. Mora døde. Og no er han ensom? Vel, greit nok det, eg kan skjønne at det er litt tomt og trist når både dama forsvinn og mora dør. Men det betyr ikke at du skal "ta ut sorgen" i studio, spesielt ikke sia du skriv teksta som ei kråke, prøve å synge (men sia du ikke kan synge så bruke du auto-tune over hele.... jævla.... plata....) uten å lykkes spesielt godt, ikke gidde å trekke med noen av de gode vennan dine (med et par unntak) og insistere på å bruke en jævla trommemaskin som høres helt på trynet ut. I tillegg avslutte du plata med å sammenligne deg sjøl med Pinochio?? Ka med å hente en mopp å svabre opp restene av det oppblåste og punkterte egoet ditt og pelle deg til faen ut av studioet? Forøvrig sverge eg at må eg høre på den her plata engang til blir eg gal. Makan til ræl.
Ka eg mene?
Eg helle mot genialt. Men eg er sympatisk innstilt mot fyren, da. Eg lik veldig godt de tre første platene hans. Eg er spent å se om den her plata hold seg og om eg høre på den om 3-4 år. "The College Dropout" har surret og godt jevnlig i årene siden den kom i hvert fall. Spennende er det i hvert fall.
Genialt!
Kanye breaka så det sto etter for noen år siden med "The College Dropout", fulgte opp med "Late Registration" og endte trilogien med "Graduation". Han var etter dette på toppen av verden, godt hjulpet av at han var og er en av de mest hippe produsentene på Roc-a-Fella (mannen produserte Jay-Z sin "Blueprint", for faen!) og at den nevnte trilogien er fantastisk morsomme, flotte plater.
Så kommer "808 & Heartbreak" - ei plate hvor vokalen er dominert av auto-tune (og synging, fyren rapper omtrent ikke), rytmene av trommemaskiner, bånn ærlige og triste og kjipe tekster om hvordan det er å ha hele jævla verden for sine føtter - og likevel ikke ha noe. Det er et fravær av det menneskelige på denne plata som er fascinerende og på sitt mest intense er det som en slags skrudd, oppdatert versjon av noe Joy Division kunne ha gjort. Smerten er påtagelig, tapet av moren og kjæresten dukker opp igjen og igjen og desperasjonen er til å ta og føle på. Dette er tett, nært, intenst, distansert og fryktelig, fryktelig bra.
Uinteressant
Der er han fyren med det schwære egoet igjen. Han har slått opp med dama? Og mora døde? Oh well, det er jo trist. Men det gjør ikke like vondt når han syng som "Holocaust" eller "Pale Blue Eyes", så da driter jeg i det. Kanskje noe for de som liker hip-hop, selv om fyren ikke rapper så mye lengre?
Helt, helt på trynet
Okei, fyren er flink. Det har han bevist på "The College Dropout" og ikke minst som produsent. Fyren kan. Det er opplest og vedtatt. Og ja, dama gikk fra han. Mora døde. Og no er han ensom? Vel, greit nok det, eg kan skjønne at det er litt tomt og trist når både dama forsvinn og mora dør. Men det betyr ikke at du skal "ta ut sorgen" i studio, spesielt ikke sia du skriv teksta som ei kråke, prøve å synge (men sia du ikke kan synge så bruke du auto-tune over hele.... jævla.... plata....) uten å lykkes spesielt godt, ikke gidde å trekke med noen av de gode vennan dine (med et par unntak) og insistere på å bruke en jævla trommemaskin som høres helt på trynet ut. I tillegg avslutte du plata med å sammenligne deg sjøl med Pinochio?? Ka med å hente en mopp å svabre opp restene av det oppblåste og punkterte egoet ditt og pelle deg til faen ut av studioet? Forøvrig sverge eg at må eg høre på den her plata engang til blir eg gal. Makan til ræl.
Ka eg mene?
Eg helle mot genialt. Men eg er sympatisk innstilt mot fyren, da. Eg lik veldig godt de tre første platene hans. Eg er spent å se om den her plata hold seg og om eg høre på den om 3-4 år. "The College Dropout" har surret og godt jevnlig i årene siden den kom i hvert fall. Spennende er det i hvert fall.