Kanskje jeg vil ha en gitar selv også?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • ptb

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.11.2008
    Innlegg
    9.292
    Antall liker
    7.809
    Sted
    MDG´s forsøkslaboratorium
    Torget vurderinger
    11
    ^ Testet et par varianter av den i fjor høst - og det er jo forsåvidt en morsom liten sak. Ankepunktet mitt ligger på høyttalerne. Det blir litt "spedt" for min del. Men, da finnes jo alltids alternativet i THR100 og et separat kabinett:).
    Røremuleringer begynner å bli forholdsvis bra. Det ser man jo eksempelvis i sammenlikninger og omtale av Fenders nye Tone Master.
     

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    22.235
    Antall liker
    11.994
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Ja, det er et godt stykke fra 2x3" minihøyttalere til en 4x12" cab, så denne er kun til stillferdig husbruk. For min del er det opplagte alternativet å plugge den i en Line6 Pod og en ledig inngang på anlegget. Det funker også, men er litt overkill.

    Den akustiske lyden av gitaren ble såpass bra at det er ikke så ofte jeg plugger den inn. Highlander-pickupen med innebygget klasse A-forsterker spiser batterier. Det blir hørbar forvrengning så snart batterispenningen begynner å droppe. Jeg kjøpte et par oppladbare og har alltid ett nyladet klart til bruk, men det er litt fiklete å bytte batteri i pickupen også. Strømforsyningen er i en separat pedal-aktig boks, og jeg må skru opp fire små skruer for å komme til batteriet. Litt mer tungvint enn ideelt.
     
    • Like
    Reaksjoner: ptb

    vidarje

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    24.10.2009
    Innlegg
    4.660
    Antall liker
    2.487
    Sted
    Rasta
    Torget vurderinger
    1
    Artig video til inspirasjon for din neste gitar:)

     

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    22.235
    Antall liker
    11.994
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Til videoklippet over: På en måte har min også "squiggly frets", selv om de er rette. Både nut og saddle er frest ut med intonasjon, så effekten er den samme som å flytte hele strengen litt oppover eller nedover og gjøre den litt kortere eller lengre, alt ettersom. Det er rent geometrisk det samme som å bare ha kompensasjon i den ene enden for å justere lengden på strengen, og så flytte alle båndene for den ene strengen for å få riktige intervaller. Legg merke til at nut og "zero fret" er rette på gitaren i videoklippet, mens båndene er kompenserte. Det ville blitt litt vanskelig å bende til de båndene med nebbtangen min, så jeg gjorde det med fresen i stedet.

    20200522_194133 (Medium).jpg


    Jeg forsøker fortsatt å lære meg å spille på denne. Det er nok en god stund til det blir lagt ut noen lydopptak, men dette er virkelig en fascinerende dings. Det er opplagt at den er en jazzer. Det er lett nok å spille enkle akkorder og akkordrekker som G-Em-C-D-G eller tilsvarende i hvilken som helst toneart. Det er ingen "vanskelige" tonearter eller grep, og det er ikke nødvendig å pugge en hel bok med ulike grep. Det er samme grep for C-Am-F-G-C som for G-Em-C-D-G, ett dur-grep og ett moll-grep, bare litt forskjøvet på gripebrettet. Man tenker akkordrekker i generaliserte romertall, I-vi-IV-V-I, ikke i latinske bokstaver, og forsøker å huske et referansepunkt på gripebrettet som akkordene sirkulerer rundt.

    Men det var da jeg prøvde å spille akkordene langs kvintsirkelen som jazz-infiserte septimer at jeg ble sittende og gape. Det er f eks EbM7-AbM7-Dm7b5-Gm7-Cm7-Fm7-Bb7-EbM7. På denne gitaren er alt det der eksakt fire grep tilsammen for alle tonearter. Forskjellen mellom grepene er bare at man flytter en finger for å skille mellom liten og stor ters (moll/dur-akkord), og flytter en annen finger for å skille mellom liten og stor septim (dominant/major septim). Hvis man absolutt vil spille dim-akkorden får man også lee litt på en tredje finger for flytte kvinten ett bånd. Resten er bare et spørsmål om å sikte seg inn på riktig tone som rot, og der har man jazz-akkorden sin. Det er også litt kult å kunne spille kvintsirkelen så dypt som med Bb2 (116 Hz) som rot, og så gå en oktav ned til Bb1 på åpen streng som avslutning.

    Så jeg lagde et lite herbarium av jazz-akkorder for denne, alt sammen på fire strenger og flyttbart over hele gripebrettet. I diagrammene nedenfor er kolonnene merket "Root", "Third", "Fifth" og "Seventh" tonene i akkorden, plassert på hvilke som helst fire strenger ved siden av hverandre. Hver rad er et bånd. De orange feltene viser fingerplasseringen og hvilken funksjon hver tone har i den akkorden. Mye jazz er bare de tre første grepene til venstre, ii-V-I, med litt kruseduller på. Kvintsirkelen i dur eller moll er de fire første grepene i litt ulik rekkefølge, uansett toneart. Med hele første kolonne har man også harmonier i moll. Lengre ute i listen bor bossa nova og Jimi Hendrix-akkorder. That's (almost) all, folks.

    Annotation 2020-05-23 115435.png


    I tillegg er det tre inversjoner av hver akkord, alt etter hvilken tone man velger å legge som bass. De finner man her: http://www.keith.bromley.name/sitebuildercontent/sitebuilderfiles/M3_Guitar.pdf

    Hvis man vil gjøre en dominant septim litt ekstra dominant, har man major ninth rett til høyre for minor seventh. Der kan man legge pekefingeren over i en barre og få minor seventh, major ninth og eventuelt også augmented eleventh bortover. Med bare nieren vil akkorden være f eks en C9 over fem strenger, og en C9aug11 over seks. Det er akkorder som dukker opp fra tid til annen, men man slipper jo opp for fingre til slutt.

    Det er ingen store fordeler med dette gripebrettet hvis man skal spille til allsang ved leirbålet, annet enn at man kan transponere toneart der og da, men gripebrettet gjør mainstream jazz like enkelt som tre-greps punk. Og det var omtrent der jeg innså at den gamle jazzgitaristen Ralph Patt som oppfant dette i 1964 var et geni (og formodentlig ganske lat).

    Patt studerte hos George Russell, og var visstnok redaktør/korrekturleser for boken hans. Ganske avanserte greier om modal jazz. Å improvisere i atonal tolvtonemusikk er et stykke forbi min horisont. (Det kan muligens låte så ille av og til når jeg spiller, men da er det helt utilsiktet.)

    Jeg har selvsagt begynt å tenke på neste gitar. Den får nok ikke "squiggly frets", den heller, men det blir en stålstrenget tvillingsøster til denne. Magnetisk octacoil pickup og litt annen bracing av hensyn til heavy flatwound strenger for å ta jazz-genet helt ut. En humbucking octacoil som passer til en multiscale åttestrenger er ikke hyllevare noe sted jeg vet om, så den må også lages. Det er ikke så mye mer enn stemmeskruer og end pin jack som behøver å kjøpes inn i tillegg til rene materialer som treverk og magnettråd. Det blir ikke med det første, men det blir.
     
    Sist redigert:
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn