Kåte 66 - Klonen angriper

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Jepps, blir dette muligens den første klonede forsterkeren her på HFS? Kanskje?

    Uansett, for en stund siden så startet jeg med å samle inn deler til det som skal bli min neste effekt forsterker.

    Mine HTer er følsomme, og rommet mitt er ikke så stort, så jeg trenger ikke mye effekt. 10-20W er mer enn nok. I tillegg likte jeg både designet og de gode ord fra Jane selv, for hans Dual Mono KT66:

    http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,25365.20.html

    Så jeg bestemte meg for å bygge en slik en. KT66 i klasse A gir etter Janes målinger (og beregninger) rundt 12-13W. Passer meg perfekt. Et ferdig testet og utprøvd design er jo alltid en fordel å bygge :)

    Hele designes presenteres jo i Janes tråd, men jeg fremhever likevel endel av tingene som jeg har sett litt ekstra på.

    Det som er spesielt med denne er jo først og fremst at den benytter seg av både lokal og global negativ tilbakekobling, dog begge typer i relativt små proporsjoner. 3-4dB for lokal katode feedback på utgangsrørene og rundt 8dB global.

    For å få til katode feedback så har Jane brukt en spesial viklet utgangstrafo fra Sowter med 6.5kaa, 10% katodeviklinger og en effekt rating på 30W ved 20Hz.

    Pri én var da å få tak i en utgangstrafo. Det fantes kun én trafo som jeg visste om som var 'off the shelf' tilgjengelig med ganske like spesifikasjoner. En Plitron 4070-CFB. Denne er ganske dyr, nesten 2500,- per stykk. Men unektelig en god trafo.

    I et forsøk på å finne billigere alternativer enn både Sowter og Plitron så tok jeg og kontaktet flere firmaer rund om i verden og fikk en rekke pristilbud på en trafo som Jane hadde fått av Sowter. De fleste reagerte på at jeg ville ha 30W helt ned til 20Hz, og fortalte meg at dette kom til å bli både dyrt og stort, samtidig som mange forslo visse endringer på spesifikasjonene. Jack Elliano fra Electraprint skjønte ikke hvorfor jeg ville ha katodeviklinger siden UL viklinger ville gjøre akkurat samme nytten. Jeg hadde vel ikke så mye grunnlag annet enn at 'men jeg vil prøve katodefeedback', så han kom til slutt med en veldig god pris.

    Men jeg fikk en enda bedre pris hos et nederlandsk firma som heter http://www.ae-europe.nl/audio_engels.htm. De leet ikke et øyenbryn på spesifikasjonene, og kunne levere 2x C-core trafoer med fulle spesifikasjoner for ca. 2700,- inkludert frakt. Jeg gikk for disse. De ble levert etter nesten 2mndr. Fint innkapslet og 'potted' i 13x13cm bokser. Vekten er 4.8kg per trafo :)





    Det er jo en liten risiko og velge en annen trafo, siden Janes forsterker utelukkende er justert og optimalisert for Sowter trafoene. Jeg hadde jo ikke peiling på om AE faktisk klarte å lage en trafo som kunne yte like godt med tanke på frekvensrespons og impulsrespons. Men litt spenning må man jo ha, og det er jo lærerrikt å gjøre litt forskjellige valg når jeg først skal bygge noe som allerede er bygget før :)

    Uansett, så hadde jeg da naglet utgangstrafoen. Det Jane jobbet en del med lot til å være LC koblingen til drivertrinnet, der han oppdaget at anodespolen han benyttet seg av, en LL1667, hadde overraskende dårlig kobling mellom spole halvdelene (som er montert på hver sin side av en c-core), noe som førte til noe høyere forvrengning over 10kHz. Dette vil jeg forsøke å forbedre med å benytte en trafo med flere viklinger, slik at jeg kan 'flette' viklingene på en måte som gir meg mer kapasitiv kobling. Jeg har kjøpt inn LL1660/PP som jeg skal bruke etter anbefaling fra Kevin fra KandK audio.

    Jane skriver også at han tror at inngangstrinnet skaper en del forvrengning, mer enn selve drivertrinnet. Dette synes jeg er unødvendig, og i ett forsøk på å gjøre dette bedre så har jeg byttet ut hans valgte rør, 6SR7. Det er to forskjellige topologier jeg vil prøve. Først ut vil være å bare benytte 6J5GT istedet for 6SR7. Ett annet forsøk er å bruke 6P5GT med CCS på anoden istedet for motstanden på 56k. Dette trinnet vil gi meg rimelig nært den samme forsterkningen som 6SR7 med 56k, men teoretisk ha mindre forvregning. 6J5GT med 56k vil gi meg noe høyere forsterkning, og da må den globale tilbakekoblingen justeres littegrann.

    Uansett så er det mulig at jeg prøver uten global tilbakekobling i første omgang.

    Her er skjema for signaldelen for det jeg kommer til å bygge i første omgang.



    De generelle detaljene er like som Janes forsterker.

    Det var kanskje nok skrive-tull for dette innlegget. Beklager relativt liten tekst-til-bilde-faktor.

    Kommer tilbake med min versjon av strømforsyningen. Denne er ganske ulik Janes, og jeg har gjort endel målinger på en prototype av den strømforsyningen som er planen å lage. Målinger og bilder på vei neste gang altså.
     

    Vedlegg

    VegardW

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    3.407
    Antall liker
    1.399
    Sted
    Kolsås
    Torget vurderinger
    4
    gleder meg til å følge med på dette :)
     

    ssm

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    02.04.2007
    Innlegg
    5.414
    Antall liker
    8
    Torget vurderinger
    1
    Coolt !

    Jeg bruker kt-66 paralell i quicksilver hornmono.....jævlig bra pentoder det gitt.

    Espen
     

    bambadoo

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    11.10.2002
    Innlegg
    18.474
    Antall liker
    4.475
    Sted
    Lørenskog
    Torget vurderinger
    13
    Interessant prosjekt. Har også et par forsterkere stående med kt66 p-p (Quad II). Låter ikke feil de.
     

    whistler

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    28.11.2004
    Innlegg
    1.542
    Antall liker
    274
    Slarssen skrev:
    Men jeg fikk en enda bedre pris hos et nederlandsk firma som heter http://www.ae-europe.nl/audio_engels.htm. De leet ikke et øyenbryn på spesifikasjonene, og kunne levere 2x C-core trafoer med fulle spesifikasjoner for ca. 2700,- inkludert frakt. Jeg gikk for disse. De ble levert etter nesten 2mndr. Fint innkapslet og 'potted' i 13x13cm bokser. Vekten er 4.8kg per trafo :)

    Det er jo en liten risiko og velge en annen trafo, siden Janes forsterker utelukkende er justert og optimalisert for Sowter trafoene. Jeg hadde jo ikke peiling på om AE faktisk klarte å lage en trafo som kunne yte like godt med tanke på frekvensrespons og impulsrespons.
    Tror ikke du behøver bekymre deg. Disse gutta kan sakene sine. :)
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.342
    Antall liker
    104
    whistler skrev:
    Tror ikke du behøver bekymre deg. Disse gutta kan sakene sine. :)
    Målinger jeg har vært så heldig å tyvtitte på antyder at du har helt rett, Whistler. Som bildet ovenfor antyder er disse trafoene gigantiske. Kanskje dobbelt så store som mine Hasimoto 40W opt-er. Slarssen er en luring når det kommer til å lage high end uten å søle med sølvpengene.
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Takk for oppmerksomheten, karer.

    Testrørene er så langt bare noen rimelige Billington Gold. Tar gjerne imot tips om hvilke merker av KT66 som er gode (ny-produksjon, har ikke råd til GEC og slikt)

    En annen fin 'feature' med denne forsterkeren er jo at jeg kan smekke inn KT88/6550 uten modifikasjoner og få opp mot 20W klasse AB, så her blir det nok rør-rulling med tiden også. Men jeg gleder meg mest til å høre på KT66.

    Andreas nevner at han har smugtittet på måling av trafoene. Jeg har målt fase og frekvensrespons fra 1kHz og oppover. Brukte funksjonsgenerator koblet med 2x 1.2k motstander i serie for å emulere Ra for to KT66 i triodekobling. Sekundærviklingene var terminert med 8ohm (non-induktiv). Generatoren klarte maksimalt 20V p-p inn på primæren, så dette er da målt i milli watt området.

    Her er responsen:

    Horisontal Akse: kHz
    Vertikal Akse Venstre: dB
    Vartikal Akse Høyre: Grader


    -1dB ved ca 80kHz og -3dB ved ca. 120kHz. Er litt skeptisk til den resonansen rundt ca 160-70kHz. Om man nå kan kalle dette en resonans, egentlig, den har jo ikke noe spesielt høyere amplitude enn resten av responsen.

    Det jeg har tenkt å gjøre med den resonansen er å bruke gitter motstandende til KT66'ene på 12k som et HP filter som ruller av så likt som trafoens naturlige avrulling som mulig. Altså da et HP filter med knekkfrekvens (-3dB) ved ca. 120k. Forsterkeren som helhet vil da få denne resonansen dempet.

    12k i samarbeid med miller kapasistansen til KT66 oppnår dette ganske fint etter mine beregninger. Dette er da beregnet med den antagelsen at katode tilbakekobling ikke endrer miller kapasistansen i større grad.

    Dette er akkurat samme verdi som i Janes originale design. Mulig han hadde liknende resonanser i sine trafoer, siden han valgte en såpass spesifik gitter stopper?

    Håper og tror forøvrig at Jane slenger inn ett par ord ved tid og anledning hvis han ser at noen av mine betraktninger er på jordet eller har andre kommentarer underveis.
     

    Vedlegg

    VegardW

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    3.407
    Antall liker
    1.399
    Sted
    Kolsås
    Torget vurderinger
    4
    Jeg ser at du nevner et mulig problem mhp lc koplingen i drivertrinnet: forvrengning som stiger med frekvensen.
    I 13e1 prosjektet mitt møtte jeg dette problemet i versjonen med IT.(nå er jo ikke kretsene direkte sammenlikningsbare siden jeg realisere anode til gitter feedback gjennom IT, men noen forhold er sikkert det)
    Det ser ut som (mulig det er en illusjon grunnet manglende forståelse) at høy gm rør får en forsterkning som øker med frekvensen når det er induktans i anode kretsen .Dette kunne kompenseres for med 1000-2200 piff fra anode til jord på driver.Men jeg har foreløpig ikke funnet resepten som løser forvrengning som øker med frekvens.Det var overraskende stor stigning med frekvensen. allerede ved 5 khz en 4 dobling.
    Nå er vel ikke dine driver kandidater høy gm ,så dette er kanskje litt på siden...
    det skal bli spennende å se hva du finner rundt dette.
    Ps om du ønsker å prøve en IT med litt andre spesifikasjoner kan du sende meg en pm Jeg har to ll1692a ,og den ene ligger i en skuff.Klar for utlån.
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    2.557
    Antall liker
    396
    Sted
    NO-6600
    Min erfaring med nyprodusert KT66 er at de ikke er så robuste som originalene. I utgangspunktet er anodetapet i triode-modus spesifisert til design max 27W og absolute max til 32W (M-O Valve). Jeg kjørte mine rundt 26W (~410Vx62mA). Dette ble vel tøft for nyproduserte Tung-Sol og et par av i alt 8 forsøkskaniner ble rødspettet. Nå skal det sies at Tung-Sol rørene minnet mistenkelig om 6L6 ut i fra karakteristikkene jeg målte og 6L6 har vel et max anodetap på rundt 20W.
    For det meste har jeg kjørt med 6550. Både nyproduserte Svetlana =C= og gamle GE fungerer utmerket. (Siden sokkelen er oktal kan man bytte rundt med både KT77, EL34, KT88, 6L6C, KT90 og hva som ellers passer så lenge det kjøres innenfor spec).

    Siden du tar deg bedre tid og er mer nøyaktig enn meg vil jeg tro at resultatet også blir enda bedre enn hva jeg greide å klore sammen. Lykke til.

    Jan E Veiset
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Vegard,

    Takker for tipset (skal se litt på HodeFon forsterkeren med dette i bakhodet snart). Det som egetnlig var problemet, eller egentlig ikke et spesielt stort problem egentlig, var at Janes kobling var forventet å kansellere like harmoniske ved hjelp av den doble anodespolen. Spolen mister koblingen mellom spolehalvdelene over 10kHz, som fører til at kanselleringen av like harmoniske opphører mer og mer. Derfor da økende like harmoniske ut av driveren ved økende frekvens over 10kHz.

    Takk for tilbud ang. utlån av trafo, og jeg ble i første omgang anbefalt denne LL1692A hos Kevin, men induktansen er i det lave området for 6SN7 familien, men det burde kunne gå. Ikke se bort fra at jeg sender PM en dag :)

    Jane,

    Takk for rør tipsene. Tung-Sol var absolutt på lista for å kjøpe inn neste gang, men jeg skal ta å styre unna de. 6550 må jo prøves, og det er jo mye snakk om KT120 også i disse dager. Mye morro i horisonten altså.

    - Slarssen
     

    VegardW

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    3.407
    Antall liker
    1.399
    Sted
    Kolsås
    Torget vurderinger
    4
    Takk for forklaringen .
    Vedr d3a, i mitt drivertrinn ble forsterkningen rimelig linjær Med økende frekvens med 1100-2200 pF loddet mellom jord og anode pin på rørsokkelen.
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Litt om strømforsyningen.

    Dette er jo en klasse A forsterker, og det vil jo si at jeg trenger en strømforsyning som kan levere både høy spenning og høy strøm uten å bli for varm over tid.

    Spesifikasjon fra Janes forsterker er B+ på ca 460V ved 145mA for hver kanal. Det vil da bety nesten 300mA DC for et stereotrinn. Ikke en triviell oppgave å få til, hvis man samtidig vil ha veldig lite rippel spenning samt ha kontroll på strøm pulser mellom trafo-likeretter-kondensatorbank.

    Strømforsyninger, og da spesielt til rørforsterkere, finnes det masse meninger om. Det jeg ville prøve å finne ut i første omgang var hvor mye rippel jeg kunne tolerere på B+ for PP forsterkere.

    PP forstekere har jo den egenskapen at utgangstrinnet kansellerer rippel fra B+ siden dette opptrer som common mode spenning sett fra utgangstrinnet. Videre vil muligens rippelet bli attenuert av Rp og RL forholdet mellom rørene og trafo, samt redusert av viklingsforholdet i utgangstrafoen.

    I tillegg så vil tilbakekoblingene redusere endel rippel og støy i seg selv.

    For å få et SN forhold på f.eks. 90dB ved 12.5W (10V i 8R) så kreves det mindre enn 316µV rippel og støy på utgangen. Med det i minnet så trenger jeg kun å vite forsterkerens Power Supply Reduction Ratio (PSSR) for å finne ut hvor mye rippel som kan tolereres på B+.

    Det jeg hadde litt problemer med å finne ut av var noen konkrete tall på akkurat dette. Morgan Jones nevner i sin bok at et Differentielt trinn har en effektiv rippel reduksjon på ca. 62dB. Dette er vel det mest konkrete tallet jeg har funnet, så hvis vi bruker det så vil det si at jeg må ha mindre enn ca. 400mV (62dB høyere enn 316µV) på B+ for å oppretholdet et SN forhold på 90dB.

    Da har jeg ikke tatt med reduksjon av rippel igjennom viklingsforholdet i utgangstrafoen. Denne har et viklingsforhold på SQRT(6500/8)=28.5, noe som gir meg ca 29dB reduksjon.

    Jeg er fortsatt litt i tvil om denne tankegangen er riktig for PP forsterkere dog. Jeg studerte strømforsyningen til en rekke forsterkere, og rippel nivået varierte mye mellom de forskjellige designene. Janes PSU har rundt 5-6mV hvis jeg husker rett. Amity/Aurora forsterkerne fra Nutshell HiFi har rundt 2V p-p, i boken til Menno van der Veen vises strømforsyninger med 7-8V p-p rippel. Typisk er å ligge mellom noen få mV og ett par hundre.

    Uansett, så har jeg skjema av den PSUen jeg har tenkt å lage her:


    Rippelet ut av denne er rundt 650mV, da jeg antar at både feedback og PSRR vil på lang vei sørge for at dette blir mer en godt nok for å få forsterkeren stille nok.

    Jeg kommer tilbake til resten av detaljene, samt endel målinger/simuleringer i neste innlegg.

    - Slarssen
     

    Vedlegg

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    I utgangspunktet så var planen å bruke en LL1651 power trafo for å forsyne begge kanalene. I følge mine beregninger så ville dette akkurat gå. LL1651 kan gi 430mA RMS ved 500V. Når jeg da koblet opp det hele på en prototype planke så innså jeg raskt at LL1651 ikke var up to the task, for å si det sånn.

    Et lite bilde:


    Har her koblet opp en fullstendig testrig. Jeg brukte 35W lyspærer, 230V typer som er seriekoblede for 460V. Dette gir meg temmelig nøyaktig 153mA last som ikke trenger masse kjøleribber (fikk tipset fra en svensk side som ble linket til herfra for en stund siden).

    Jeg brukte en variac for å ha kontroll over oppstart og slike ting. Her er strømforsyningen under 'full blast':



    Alt målte forsåvidt fint og flott i starten, men etter ca. 30min så begynte LL1651 å bli ganske varm. Etter 45min så målte jeg ca. 60 grader C rett på kjernen! Det er jo ikke bra, og av den grunn måtte jeg vurdere hvordan jeg skulle løse dette. Valget ble å gå for en større trafo, etter et bra tips fra Andreas. Han sendte meg denne linken:

    http://cgi.ebay.com/1000VCT-500V-40...pt=Vintage_Electronics_R2&hash=item5635db8d59

    En temmelig billig toroid trafo med imponerende spesifikasjon. 550,- ferdig levert på døra er en god pris vil jeg si.



    Denne trafoen kjører i timesvis med en overflate temperatur på 39 grader C.

    Når det gjelder målinger så er det i praksis tre ting som jeg ikke helt klarer å finne årsaken til. Ting som ikke stemmer overens med simuleringene.

    Her er noen sentrale simulerings bilder:

    B+ oppstart:


    Strøm igjennom diodene:


    B+ rippel:


    Simuleringene er helt greie, litt over 600mV rippel, rundt 900mA peak igjennom diodene/trafo, og en ørliten overshoot på B+ ved oppstart.

    Så har jeg prøvd å måle de samme tingene på prototypen:

    B+ oppstart (kun opp til 350V, justert med Variac):


    Strøm igjennom diodene:


    Rippel, dette da over lang tid:


    Det som er mest foruroligende er egentlig strømkurven igjennom dioder/trafo. Hvorfor er den så 'ruklete' i forhold til simuleringen? Lundahl trafoen var noe mindre ruklete, men fortsatt ganske ulik simuleringen.

    Videre så er jo oppstartstiden en plass mellom 12-1300ms i prototypen, mens den er ca. 800ms i simuleringen. I tillegg så får jeg ikke opp den overshooten på prototypen.

    Til slutt så later det til at jeg har en slags resonans på B+, jfr. det nederste bildet. Jeg prøvde å bli kvitt denne med å justere både kapasistansen på 250uF mellom 100 og 300uF uten at dette endret noe. Jeg prøvde også med seriemotstand på spolen mellom 0 og 100R, og fikk liten effekt. Denne resonansen er ikke til å spore opp i simuleringen heller.

    Uansett så er ingen av disse tingene egentlig noen show-stoppere, så planen er å bruke strømforsyninga slik den er nå, og ta nye målinger under virkelige forhold.

    - Slarssen
     

    Vedlegg

    VegardW

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    3.407
    Antall liker
    1.399
    Sted
    Kolsås
    Torget vurderinger
    4
    Rukkelet: hvordan ser det ut ved mindre strømtrekk?
    Endrer det seg ved endret utspenning ?
    hva er en fornuftig trafo kjerne temeratur?
    og hvor måler du den?
     

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.342
    Antall liker
    104
    Vi snakket litt om plassering av rør på chassiet på epost her for en stund siden. Kom over et bilde av en kar som hadde gjort mange temp-målinger. Interresant med den store forskjellen mlm KT-120 rørene (de det er så mye bzz om, ja..).
     

    Vedlegg

    andreas

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.10.2003
    Innlegg
    2.342
    Antall liker
    104
    http://www.diyaudio.com/forums/tubes-valves/167924-how-define-quality-ot-2.html
    I've never been convinced that any leakage measurements I've made on output transformers were plausible. However, a good indicator is to drive the transformer with a 10kHz square wave from the source impedance it will see in use (half a-a if triode, rather more than a-a if pentode), look at the secondary and measure the HF ringing frequency. The higher the better. If it's as low as 30kHz consider using it as a heater transformer. If it's >50kHz offer money, and if it's >100kHz (Radford claimed 300kHz) tear the seller's arm off and beat him over the head with the sticky end until he allows you to give him money for it.

    Ikke kom i nærheten av denne karen fra diyaudio med trafoene dine. Det kan jo gå deg riktig ille ;D.
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    vega65 skrev:
    Rukkelet: hvordan ser det ut ved mindre strømtrekk?
    Endrer det seg ved endret utspenning ?
    hva er en fornuftig trafo kjerne temeratur?
    og hvor måler du den?
    Det som er rart er at den rukletheten er der ved lave spenninger og strømmer også, helt fra oppstart. På hvert diode ben så har jeg montert slike små ferrit-kjerner i et forsøk på å dempe diode støy fra switchingen, kanskje de lager mer trøbbel enn forventet?

    Hva som er fornuftig trafo temp kan nok variere litt fra trafo til trafo. Har ikke sett noen spesifikasjon på dette hos lundahl. Men når jeg ikke klarer å holde hånda på trafoen etter kun 45minutter så blir jeg skeptisk. Jeg er komfortabel med en temperatur rundt 40-45 grader. målt rett på jern-kjernen, helst en plass mellom viklingene og kjernen. Dette er jo vanskelig med en ringkjerne trafo, så her målte jeg bare rett på plastiken, i midten på trafoen.

    - Slarssen
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    11.363
    Antall liker
    2.406
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    18
    Jeg er rimelig sikker på at alle trafoer klarer 85C som minimum. Mange opp til 105C.
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Plassering av komponentene på chassis ja... Et interessant emne. Jeg har såvidt startet å tenke på dette, og det jeg har kommet frem til så langt er et slags kompromiss mellom optimal og symmetrisk kabling og varmespredning.

    Blir å lage separat chassis for strømforsyningen, som skal inneholde alt av trafo og choker. Signalchassiset blir da bedre lagt ut signalmessig, og fritt for trafoer og choker som tråler ut masse magnetiske og elektriske felter.


    Sett inn sitat
    http://www.diyaudio.com/forums/tubes-valves/167924-how-define-quality-ot-2.html
    I've never been convinced that any leakage measurements I've made on output transformers were plausible. However, a good indicator is to drive the transformer with a 10kHz square wave from the source impedance it will see in use (half a-a if triode, rather more than a-a if pentode), look at the secondary and measure the HF ringing frequency. The higher the better. If it's as low as 30kHz consider using it as a heater transformer. If it's >50kHz offer money, and if it's >100kHz (Radford claimed 300kHz) tear the seller's arm off and beat him over the head with the sticky end until he allows you to give him money for it.

    Ikke kom i nærheten av denne karen fra diyaudio med trafoene dine. Det kan jo gå deg riktig ille .
    Hehe, bra at trafoene mine passerer en sånn test i allefall :)

    - Slarssen
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    11.363
    Antall liker
    2.406
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    18
    Andreas skrev:
    Vi snakket litt om plassering av rør på chassiet på epost her for en stund siden. Kom over et bilde av en kar som hadde gjort mange temp-målinger. Interresant med den store forskjellen mlm KT-120 rørene (de det er så mye bzz om, ja..).
    Må være F og ikke C grader dette.........
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Jepp, står nederst på bildet at det er i F :)


    Audiomix skrev:
    Jeg er rimelig sikker på at alle trafoer klarer 85C som minimum. Mange opp til 105C.
    Jasså? 85 grader kontinuerlig, det er i så fall ganske ålreit. Det er vel lakken på kobbertråden som setter denne grensa kanskje, og den tåler jo litt.

    Her er en standardtrafo som har spec på 70 grader C omgivelses temperatur, så du har nok rett i det, Audiomix.

    https://www1.elfa.se/elfa3~no_no/elfa/init.do?shop=ELFA_NO-NO#item=56-006-29;


    Uansett, jeg ville kanskje ikke ansett dette som god design teknikk å kjøre trafo på 60-70 grader kontinuerlig. Eldre trafoer jeg har sett har hatt veldig sprø lakk på kobbertråden, og høy varme vil jo føre til dette og dermed redusere levetiden på trafo.

    - Stig
     

    Audiomix

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.07.2004
    Innlegg
    11.363
    Antall liker
    2.406
    Sted
    Kongsberg
    Torget vurderinger
    18
    Varme ut over det behagelige er rett og slett ubehagelig.
    Men det er ingen fare for vesentlig forkortet levetid så lenge du holder deg til spec.
    Den trafoen du refererer til som var blitt litt sprø her og der var trolig langt over 50 år gammel.
    Hvis din nye holder minst så lenge, er det ingen grunn til bekymring....kanskje?
     

    leifen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    13.05.2006
    Innlegg
    1.024
    Antall liker
    110
    Slarssen skrev:
    Plassering av komponentene på chassis ja... Et interessant emne. Jeg har såvidt startet å tenke på dette, og det jeg har kommet frem til så langt er et slags kompromiss mellom optimal og symmetrisk kabling og varmespredning.

    Blir å lage separat chassis for strømforsyningen, som skal inneholde alt av trafo og choker. Signalchassiset blir da bedre lagt ut signalmessig, og fritt for trafoer og choker som tråler ut masse magnetiske og elektriske felter.


    Sett inn sitat
    http://www.diyaudio.com/forums/tubes-valves/167924-how-define-quality-ot-2.html
    I've never been convinced that any leakage measurements I've made on output transformers were plausible. However, a good indicator is to drive the transformer with a 10kHz square wave from the source impedance it will see in use (half a-a if triode, rather more than a-a if pentode), look at the secondary and measure the HF ringing frequency. The higher the better. If it's as low as 30kHz consider using it as a heater transformer. If it's >50kHz offer money, and if it's >100kHz (Radford claimed 300kHz) tear the seller's arm off and beat him over the head with the sticky end until he allows you to give him money for it.

    Ikke kom i nærheten av denne karen fra diyaudio med trafoene dine. Det kan jo gå deg riktig ille .
    Hehe, bra at trafoene mine passerer en sånn test i allefall :)

    - Slarssen
    Ja.. Hvor mange plater til trenger du? heheh
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    leifen skrev:
    Slarssen skrev:
    Plassering av komponentene på chassis ja... Et interessant emne. Jeg har såvidt startet å tenke på dette, og det jeg har kommet frem til så langt er et slags kompromiss mellom optimal og symmetrisk kabling og varmespredning.

    Blir å lage separat chassis for strømforsyningen, som skal inneholde alt av trafo og choker. Signalchassiset blir da bedre lagt ut signalmessig, og fritt for trafoer og choker som tråler ut masse magnetiske og elektriske felter.


    Sett inn sitat
    http://www.diyaudio.com/forums/tubes-valves/167924-how-define-quality-ot-2.html
    I've never been convinced that any leakage measurements I've made on output transformers were plausible. However, a good indicator is to drive the transformer with a 10kHz square wave from the source impedance it will see in use (half a-a if triode, rather more than a-a if pentode), look at the secondary and measure the HF ringing frequency. The higher the better. If it's as low as 30kHz consider using it as a heater transformer. If it's >50kHz offer money, and if it's >100kHz (Radford claimed 300kHz) tear the seller's arm off and beat him over the head with the sticky end until he allows you to give him money for it.

    Ikke kom i nærheten av denne karen fra diyaudio med trafoene dine. Det kan jo gå deg riktig ille .
    Hehe, bra at trafoene mine passerer en sånn test i allefall :)

    - Slarssen
    Ja.. Hvor mange plater til trenger du? heheh
    Ja du skal ikke se bort fra at det kommer en til 'bestilling' av alu. Har gode planer for de 3 platene jeg har fått så langt.

    Var så heldig å få ferdigkuttede 4mm Aluplater hos Leifen her. 35x43cm er størrelsen jeg skal gå for på signalchassiset. Det eneste jeg trenger nå er eventuelt en ramme rundt, og jeg vurderer å få laget en alu ramme rundt, som evnt treverk skal festes i. Noe slikt som vega65 har gjort med sin 13E1 kasse.

    Strømforsyning blir i en ferdiglaget Hammond kasse som jeg hadde liggende. For enkelthets skyld.

    - Slarssen
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Audiomix skrev:
    Varme ut over det behagelige er rett og slett ubehagelig.
    Men det er ingen fare for vesentlig forkortet levetid så lenge du holder deg til spec.
    Den trafoen du refererer til som var blitt litt sprø her og der var trolig langt over 50 år gammel.
    Hvis din nye holder minst så lenge, er det ingen grunn til bekymring....kanskje?
    Du har nok rett Audiomix. Synes du jeg burde gå for Lundahl trafoen likevel? Jeg vil tro at det er en 'bedre' PSU trafoer på noen områder en denne store ringkjernen. Men så skal jeg jo videre ha flere ampére med gløding på toppen av dette, som jo vil øke temperaturen ytterligere...

    Men Lundahlen blir jo igjen montert inni en alu kasse, som da vil fungere som kjøleribbe, og med litt taktiske luftehull så er det nok mulig å få til en stabil og fin temperatur alikevell.

    Lundahl har jo ikke noen spec på temp som jeg klarer å finne (kanskje sender jeg dem en mail). LL1651 har en rating på ca. 250VA 'which can be increased with good cooling' ifølge databladet. Jeg kjørte ca. 205VA (ca. 410mA RMS) på HV viklinga, og glødinga havner på ca. 51VA. (har tatt høyde for den høyere glødestrømmen til KT88).

    Det er tre fordeler med LL1651 slik jeg ser det; Strømkurvene så bedre ut, den har DC sperre innebygget og den har noe mindre utstrålte felt.

    Må tenke litt på dette, og kommentarer og ideer blir verdsatt. :)

    - Slarssen
     

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    En annen ting som jeg oppdaget var en liten detalj rundt likeretteren og trafoviklingen. Jeg har av og til sett at noen plasserer en kondensator parallelt med sekundærviklingen, og jeg ville prøve det samme.



    Ved å måle rippelet på B+ (etter choken), med et oscilloscop, og deretter kjøre FFT på dette så kunne jeg enkelt få opp den harmonikske distribusjonen av likerettingen.

    Det jeg oppdaget var at en liten kondensator på 100nF ga en liten men kanskje brukbar reduksjon av høyere harmoniske komponenter.

    FFT av B+ ved 460V, 156mA. UTEN kondensator over trafo:

    Skala: Horiz: 100Hz Vertikal: 10dB

    FFT av B+ ved 460V, 156mA. MED kondensator.

    Skala: Horiz: 100Hz Vertikal: 10dB

    Den samme kondensatoren rett over B+ ga ingen slik effekt. Jeg måtte opp i 10uF minst for å kunne se noenlunde samme virkning.
     

    Vedlegg

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Siste delen av ferien tilbringes hjemme i Trondheim, så da blir det dugelig tid til litt metall arbeide. Det er godt å komme igang.

    Som nevnt så fikk jeg kappet 4mm tykke aluminiums plater på 43cm x 35cm som skal fungere som topp og bunnplate (Takk til Leifen). Sidevegger blir sannsyneligvis 3mm alu med 8cm høyde. Selve looken jeg håper på å få til skal være litt i samme gate som Air Tight forstekere. De er lekre å se på synes jeg.

    Så etter å ha tenkt lenge å vel på komponentplasseringa så var det bare å sette i gang med boring og filing.

    Først oppmerking og banking av startgroper med syl:


    Borer først med 1.5mm bor. Det er lettere å treffe startgropene nøyaktig da. Deretter videre opp i størrelse.


    Riktig hastighet og smøring med olje for hvert hull er viktig, og man blir belønnet med mange fine spiraler:


    Hull til rørsoklene lages med hullsag. Lav hastighet og mye olje. Nytrukket kaffe-pause mellom hvert hull :)
     

    Vedlegg

    slarssen

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.03.2003
    Innlegg
    679
    Antall liker
    13
    Luftehull rundt effekt rørene er jo kjekt, lager først en mal.




    Har 10 luftehull rundt hver effekt sokkel. Det blir 40 hull å borre, ganger to siden jeg først borer med 1.5mm, og deretter med 5mm.


    Det er to hull i sirkelen der som tilsynelatende er skjeve, men det er bare to monteringshull for loddeliste på undersiden. Disse hullene blir ikke synlig når forsterkeren er ferdig.

    En slik en dings som rørleggere bruker er fin til å fjerne bore-flis med i store hull:


    Til slutt ser plata litt annerledes ut en da man startet:


    Det blir jo endel skjemmende skruehull på toppplata. Skruehull til soklene og andre komponenter som monteres på undersiden. Disse skal jeg skjule med å legge på ei 'pynteplate' på toppen. Pynteplata skal ha en liten offset rund kantene og rørsoklene, samt utgangstrafoene.

    Mer kommer.

    - Slarssen
     

    Vedlegg

  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn