Et lite addendum til Bo Kaspers i går. Jeg går, som de som følger denne tråden, generelt på konserter der fuzzpedaler, doble basstrommer og litt såder vokal ofte er fremtedende elementer og ting generelt er noe mer rufsete. Fra konserten i går kveld fikk jeg litt vibber fra da jeg så Nick Cave på Øyafestivalen i sommer - det hele var så - hva skal man si - feilfritt. Perfekt uten å oppleves som stivt. Jeg vet lite til ingen ting om musikerene i bandet - de fire har spillt sammen i 35 år som i seg selv er imponerende (de var en femtemann (gitarist) som gav seg i 1996) så de er åpenbart samspillte og kjenner hverandre godt, men det er jo ingen garanti for at det blir klasse over det hele, noe det definitivt var i går. At de innleide folkene (elgitar, perkusjon, blåsere) var top notch er ikke så overraskende, det å være dyktig er mer eller mindre et krav for å være "hired gun" som de sier i utlandet men bandet imponerte virkelig. Det var som å høre på studioalbum, bare at det var live.
. Det var fine 1,5 t hvor han fortalte mye om det å drive plateselskap. Dessverre så har jeg kun 3-4 av utgivelsene. Jeg var nok mer i grunge, britpop osv ved overgangen -80/-90 tallet. Jazz og andre sjangere kom sent hos meg… Prog’en var noe mystiske greier….
...
www.oik.no
. Mahler 2. symfoni. Fantastisk!
