Jeg ender alltid på Dire Straits...

[hakan666]

Spiller mye musikk, både ny og gammel, but when the going gets tough, så ender jeg ALLTID opp med Dire Straits el Mark Knopfler.
Er jeg Super Mark K fan eller er det de gode innspillingene som gjør seg gjeldende.
Er det noen andre som TIL SLUTT havner på en spesifikk artist el plate?
Let me know...

 

[Harald HM]

DS var stort under russetida (russ ‘80) og noen år framover, ingen tvil om det. Mye nostalgi og hente fram vinyl fra den tida, fortsatt. Men i dag er det nok andre ting jeg faller tilbake på. Hender faktisk at jeg vender tilbake til de glade 70-åra. Men da er det fortrinnsvis FZ og div progrock; Supertramp, Camel, Lucifer’s Friend, slikt noe

 

[Harald HM]

...og dette, da

https://tidal.com/album/61730699

 

[RojohII]

Jeg ender oftere opp med David Bowie enn Dire Straits. Eller Pink Floyd. I kveld går det i Marillion omtrent på repeat. Mange gode alternativer til Dire Straits.

 

[E.H.]

Jeg har samme syndromet Hakan, stort sett alle lytteseanser inneholder noe fra Mark.
Det har blitt til at jeg har fundert litt på hvorfor hans musikk treffer så godt hos meg, jeg liker både musikk, tekst og fremføring.
Han har jo litt forskjellig etterhvert, men jeg liker liksom alt han har gjort, og lyden er alltid bra.
Av Dire Straits liker jeg best de tidligste albumene, med Pick Withers og 2xKnopfler helst.
Soloalbumene selv om de er forskjellige liker jeg alle sammen.

Den andre store gjengangeren her er Jethro Tull, helst med Barriemore Barlow og John Glascock, det svingte skikkelig.

 

[otare]

Jeg ender alltid opp med The Beatles. Blir aldri lei dem.
Noen ganger John Mayall Bluesbreakers med Peter Green eller Mick Taylor. Blues from Laurel Canyon er et kongealbum.

 

[niha]

Forsåvidt enig med Dire Straits, men for egen del ender jeg ofte opp med Dance with a stranger.
Elg er i en klasse for seg i mine ører.

 

[Trondmeg]

Har det ikke sånn. Dagsformen og stemningen avgjør hva som blir spilt. Det er store variasjoner.

 

[bluesbreaker]

Jeg er mer lik deg Trondmeg.
Spiller aldri det samme to dager på rad, og god musikk er ikke genrebestemt.

Dessuten stadig på jakt etter noe nytt og bra.
Blir veldig happy hver gang noe nytt tenner gnisten og gir en god opplevelse.

Det viktigste er vel at musikken gir påfyll av energi, positivitet og kos.

 

[Espen R]

Faller veldig ofte tilbake på Making Movies og S/T-albumet. Koser meg med disse.

Og så er det rart hvordan en ny utgave av en gammel kjenning kan få deg re-vitalisert og ny fornyet interesse (var lei av plata...) For meg ble det SHM-SACD utgaven (mastret fra en produksjonsmaster for den original Lp-utgivelsen) av Brothers in Arms. Dette er den eneste digitale utgaven som kan kalles "bedre", Imo.

 

[breuer]

Etter noen måneder som vekter på 80 tallet, og hvor eneste to kassetter i bilen var Brother in Arms og Bonnie Taylors "Faster than the speed of night" (en god guilty pleasure), så ble det nok DS for noen år. Nå dukker de opp på snurreren en gang i blant igjen, men det er nå Making Movies og Communique som blir spilt.

 

[bluesbreaker]

Var det gøy?

 

[bambi]

^Snublet over den der selv på youtube i går, men klarte ikke helt å bestemme meg for om det var mest gøy eller jævlig. ;D

 

[jorwed_]

Gøy. Eller bra i alle fall. Mary Spender er aldri feil av forskjellige grunner. Hadde likt den bedre uten ablegøyene

 

[otare]

Og da blir spørsmålet - Hvem er Guitar-George. Dere vet - han som kan alle akkordene?

 

[Bjørn.H]

Jeg er også tilhenger av Dire Straits. I mange lengre seriøse seanser havner jeg ofte i den grøfta. Det er visse musikalske kvaliteter ved musikken, men innspillingene er stort sett gode.

 

[otare]

Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg ofte havner på Beatles. Og det gjør jeg, men like ofte havner jeg på opera. Ingen spesiell opera - det er så mange å velge mellom.

 

[oyvjorge]

Før endte jeg alltid opp med Kari Bremnes, nå er jeg litt lei, så det skjer litt sjeldnere.

 

[jorwed_]

Og da blir spørsmålet - Hvem er Guitar-George. Dere vet - han som kan alle akkordene?

"Guitar George" is George Young, older brother of AC/DC's Angus Young.
George and "Harry" (Vander), who is also mentioned in the lyrics of Sultans of Swing, both played guitar in a band called The Easybeats.

 

[bambi]

Is he doing all right, does he have a daytime job?

 

[otare]

Ifølge det Knopfler har sagt i et intervju jeg så, er det George Harrison i The Beatles. Jeg kan ta feil, men hør litt på gitarspillet til George Harrison - der er det ikke mange standardakkorder.

Jeg ser at det du skriver står på Song Meanings at Songfacts, men Knopfler har sagt noe annet. Han kan jo ta feil

Harry kan jo også vise til navnet Harrison.

 

[Zomby_Woof]

Jeg ender med det samme stereoanlegget, år etter år.

Noen band og artister som jeg ikke har spilt selv på mange år, og jeg tror det har noe med den audiofile omgangskretsen. Dire Straits er blant dem, sammen med Pink Floyd, Spilte begge mye i ungdommen, men nå er jeg konstant mett etter de nesten obligatoriske dryppet som kommer med besøk hos hififolk.

Ikke noe galt med musikken, men jeg er forsynt, og tar heller noe annet enn jeg hørte på sist.

Likevel. Jeg synes egentlig ikke jeg er flink nok til å lete opp nye ting lenger, nesten litt flau over manglende eventyrlyst, føler meg som en satt og traust middelaldrende mann, og har begynt å pådra meg dubletter med vilje igjen.

Men. Så lenge lårhalsene holder...

 

[torem]

Jeg ender vel ikke opp i noe fast, men i den grad jeg gjør det er nok David Sylvian solo fra 80-tallet en god kandidat. Da spesielt "Secrets Of The Beehive" plata.

Cat Power "Moon Pix" lp er et annet valg. Plata er mere lofi enn hifi, men jeg kunne ikke ha tenkt meg et oppsett hvor stemmen til Cat Power ikke låter bra!

Men når jeg tester hifi hjemme er som regel Dire Straits låta "Where Do You Think You're Going?" med. Ikke fordi jeg mener lyden er spesielt bra (typisk spiller jeg fra min 80-talls Nice Price cd utgave), men jeg liker hvordan låta starter rolig og tar seg opp. Mot slutten av låta bør det swinge hvis jeg kan si det slik. Det er selvsagt et godt tegn i en test hvis jeg får lyst til å høre resten av Communiqué plata også .

 

[hifipuristen]

Jeg ender med det samme stereoanlegget, år etter år.

Noen band og artister som jeg ikke har spilt selv på mange år, og jeg tror det har noe med den audiofile omgangskretsen. Dire Straits er blant dem, sammen med Pink Floyd, Spilte begge mye i ungdommen, men nå er jeg konstant mett etter de nesten obligatoriske dryppet som kommer med besøk hos hififolk.

Ikke noe galt med musikken, men jeg er forsynt, og tar heller noe annet enn jeg hørte på sist.

Likevel. Jeg synes egentlig ikke jeg er flink nok til å lete opp nye ting lenger, nesten litt flau over manglende eventyrlyst, føler meg som en satt og traust middelaldrende mann, og har begynt å pådra meg dubletter med vilje igjen.

Men. Så lenge lårhalsene holder...

Så sprek som du er................ tror jeg du har mange gode år foran deg.
Ellers er du en helt på god mat.
Glemmer ikke pølse og potetstappe.
Hjemmelaget......selvfølgelig.

Ellers ikke noe galt med Dire Straits.
Spilles absolutt fra tid til annen.

 

[Danke]

Jeg ender ofte opp med visesang og folk... Ofte Johnny Cash også, Lou Reed og Velvet hører jeg vel endel? Mye Pink Floyd, av og til Dire Straits her også, men liker nok Knopfer bedre enn Dire Straits.. Men lydkvalitet er vel det som trekker mest på det jeg hører på..

Jeg har ulike settinger for humør og hva jeg driver med jeg... Tar jeg en pils så kranker jeg QOTSA, Jokke, Tool, eller noen konserter... Dersom jeg slapper av med kaffe, en bit sjokolade så blir det ofte klassisk... til avec cognac også.. Drikker jeg litt finere øl eller whisky så er det folk og visemusikk... Så er det noen få ganger jeg tyner anlegget... Men mest bare for moro skyld, Skrillex, Massive Attack, Turbonegro, Kvelertak etc..


Til middag så hører vi favorittene til kona, Spotify bakgrunnsmusikk.. Litt klisje men når jeg spiser italiensk, tapas, pasta osv så spiller jeg opera eller Vivaldi... typ med litt vin.

Men jeg synes jeg får slappet av maks og fokusert mest med roligere musikk.... litt snus, kaffe eller et glass pepsi max ved siden.. Synes det er mysigt.

 

[Zomby_Woof]

Bunken som har vokst foran anlegget de siste par dagene består forresten av Sade, Talking heads, The Who, Raphael Saadiq, Stevie Wonder, Tack head og Chuck Brown and the Soul searchers. Lurer på om det blir litt Gil Scott Heron før bingen.

 

[Terillo]

Selv om jeg går lei til tider så kommer jeg alltid tilbake til Bob Dylan. Første cd-spiller jeg kjøpte var rundt 86, og da ble det bestilt en neve eller to med cd-plater fra Akers Mic. En av platene var iallfall Bob Dylan - Infidels, som ble spilt mye på den tida (ikke så mye nå). Den produserte Dylan sammen med Mark Knopler. I tillegg spilte både Knopler og tidligere Rolling Stones gitarist Mick Taylor gitar på plata. Den låten som kanskje mange mener er den beste som ble spilt inn i studio, valgte Dylan å ikke ta med på plata, til Knopler´s frustrasjon i følge pressen. Det var låten "Blind Willie McTell".

Den ble seinere utgitt på The Bootleg Series Volumes 1–3 i 1991. Den spilte jeg temmelig mye. Året før spilte jeg hans første plate mye, og den har vært mer en gjenganger enn Infidels. Lurer på om ikke det sjette albumet, selveste Highway 61 Revisited var med i den neven med cd-plater jeg bestilte fra Akers´i sin tid. Den har jevnlig blitt dradd frem.

Mark Knopler spilte gitar på Dylan plata som ble utgitt i 1979 også, Slow Train Coming, og det merkes, jeg synes det er en bra plate også. Seinere har Bob Dylan at Budokan blitt spilt en del, men det er kanskje mest fordi jeg "oppdaget" den for ikke så altfor lenge siden. Er nok ikke så flink å spille hele plater igjennom i dag da streaming og rippede cdér avspilt fra data gjør det for lett å hoppe rundt i arkivet sang etter sang. Men å rusle med headsett på med telefon som avspiler, synes jeg er en fin følelse, akkurat som den gang jeg gikk med Aiwa walkman på 80-tallet. Den gang ble det tatt opp masse bra musikk fra en kamerat med tidlig HiFI/musikk interesse. Opptakene på hans Nachamichi var ofte mye bedre enn standard kjøpe kasettene. Og jammen trur jeg at en av kasettene hadde "The Times They Are a-Changin' " på ene siden og "The Freewheelin' " på den andre siden. Nå i dag med med moderne avspiller så er en av platene jeg har hørt en del på. The Bootleg Series Vol. 8: Tell Tale Signs: Rare and Unreleased 1989–2006. Nydelig plate. Å gå i mitt rolige tempo og få "Ain't Talkin'" på øret er fantastisk. For noen år siden så brukte jeg "Oh Mercy" en del når jeg skulle lytte på forskjellig utstyr jeg hadde lånt. Låten "Man in the Long Black Coat" ble da ofte spilt. Ellers er hele plata bra synes jeg, og mange av de bra versjonene som ikke kom med på den plata kom med på "Tell Tale Signs". En av musikerne på den plata syntes det var merkelig at "Red River Shore" ikke kom med på "Oh Mercy" plata da det var den musikkeren refererte til som en av låtene som fikk hårene til å reise seg/gåsehud i innspillingsstudio. Kunne nevnt mange andre plater og låter som får meg til å digge Dylan og hente frem musikken hans igjen og igjen. Nesten som en avhengighet. Og kanskje nettopp derfor tar jeg pauser fra mannen, og lytter til andre ting.

Nå er det snart tid for å høre gjennom Knut Reiersrud sending fra i går: BluesAsylet

 

[nikosidis]

Senest i går snurret DS Brothers in Arms på SACD i multikanal da jeg hadde en kompis på besøk. Veldig kult og annerledes. Det resulterte i at vi måtte på ebay og besille en til han også
Brothers in arms har blitt en test skive for meg og et par andre kompiser. Må spille igjenom et par låter der når vi skal teste forandringer i oppsettet. Det har stort sett gått i 2 kanal og normal CD lyd . Har den i 180g på vinyl også. Låter bra men foretrekker CD og SACD versjonen.

 

[coolbiz]

Kjente ham nesten ikke igjen!

 

[Valentino]

Jeg ender alltid opp på The Rolling Stones.

Men; senest før jul oppdaget jeg to artister: Avi Avital og New Ideas Chamber Orchestra. Førstnevnte gjør ting du ikke trodde var mulig å gjøre med en mandolin og sistnevnte spiller moderne "klassisk" musikk med et rockebands sceneshow.

I'm not dead yet!

 

[Vintage Silver Pioneer]

Ender alltid opp med enten Led Zeppelin eller Pink Floyd

 

[Valentino]

Bigamist!

 

[bluesbreaker]

Dette er så godt arbeid, at man godt kan spille Dire Straits igjen, og samtidig få en ny opplevelse.

 

[Ulf-B]

Bigamist!

Hm....? Hva heter det når det er flere enn to?

The Rolling Stones er selvskrevne - men jeg lander også påfallende ofte på Dire Straits, Bruce Springsteen og Paul Simon. Pluss Cat Stevens - som ble spilt mye da kona og jeg begynte å være sammen tidlig på 1970-tallet.

Kvadrogamist - eller noe sånt??

 

[otare]

Bigamist!

Hm....? Hva heter det når det er flere enn to?

The Rolling Stones er selvskrevne - men jeg lander også påfallende ofte på Dire Straits, Bruce Springsteen og Paul Simon. Pluss Cat Stevens - som ble spilt mye da kona og jeg begynte å være sammen tidlig på 1970-tallet.

Kvadrogamist - eller noe sånt??

Kvadrofoni

 

[Audiophile-Arve]

Frå tid til anna får eg "dilla", slik at eg også endar med eitkvart fast postludium etter lytteseansane. Men jamt over er det slett ikkje slik. Normalt endar eg aldri på trekkspelmusikk eller folkemusikk, men det har skjedd, det også. Så eg finn ikkje noko mønster.

Då eg lytta lange kveldar vart det ofte ein symfoni som sette strek. Då eg var i pøbelalderen var det Creedence, litt seinare var det Deep Purple eller Led Zep. Så, då eg fekk meg skikkeleg anlegg, vart det nesten kva som helst.

I desse juletider høyrer eg på Misa Criola og Nuestra Navidad, jule- og sakralmusikk frå Argentina, innspelt på 60-talet. Passar fint når eg skal ta ned juletreet...

 

[Voff]

Ender aldri opp med Dire Straits. Finnes ikke i huset...

 

[utgatt25555]

Talk Talk ”colour of spring”

mvh

 

[lille hiawata]

Fantastisk plate.

 

[OKA]

Ender aldri opp med det samme, skal jeg spille gjennom samlingen tar det mange år dessuten har vi jo nå streaming og jeg hører mye som nettopp er gitt ut og finner hele tiden mye nytt/gammelt. Det blir gjerne et par timer lytting hver dag, i stuen har vi ikke TV,kun stereoanlegg.

Arve: slet litt med å finne rette innspilling av Misa Criolla/Nuestra Navidad på spotify. Har 1969 innspillingen på vinyl og intet annet slår den. Mange glatte flinkis versjoner som ikke kan måle seg med amatørkoret fra en fjellkirke i Argentina IMO.

Var på Mark Knopfler konserten i sommer og versjon der var omtrent helt lik den som er i youtube videoen over. Setter stor pris på Mark Knopfler og synes de siste platene (en hel haug) hans overgår gullalderen fra Dire Straits. Utrolig kvalitet.