Denne tråden har vel vist mer enn noe annet hvor viktig det er med målinger og forståelse av objektive kriterier.
Uten det, blir det rot og egenvalgte og feilaktige begreper.
Og man har ikke en gang i særlig grad vurdert tidsdomene målinger i rommet - noe var helt essensielt i design til studioer/masteringsrom for å oppnå nøytralitet.
At noen kan leve med noe helt annet for å nyte musikk vet vi selvsagt godt. Det er flere veier til å nyte musikk, men de låter også vidt forskjellig.
Kombinasjonen nøytralitet, høy innsikt i kildemateriale og samtidig noe som takler alt og blir nesten aldri slitsomt å lytte til er det vanskeligste å få til og er ikke nødvendigvis noe for alle pga hva det krever.
Alle her vet jo hva som er viktigst. Hør selv, velg de man synes musikken sin låter flottest med. Målinger, blomsterspråk og andres meninger betyr egentlig lite. Men interessant å diskutere alikevel.
For det andre er de avhengige av et visst samarbeid med bransjen for å få produkter til test. Bransjen sender produkter til test hos de magasinene som gjør slik de ønsker. Ikke dermed sagt at de skriver testene for dem, men om de er utilfreds med en test blir det kanskje ikke flere tester fra den importøren i det magasinet.
Det er ikke nødvendigvis slik at bransjen sitter med all makt her. Dette kan like gjerne gå andre veien ved at et magasin ikke vil anmelde et Hifi-produkt hvis ikke bransje-aktøren betaler for en annonse i samme magasin.
En annen faktor er at en hifi-anmelder også er et menneske, med sine preferanser, sin musikksmak og sin oppfatning av hva som er god lyd, og da blir teksten fort preget av anmelderens personlige preferanser. For noen kan det treffe godt, mens for andre kan det bli sånn at man ikke kjenner seg igjen i hva anmelderen snakker om.
Der ramte du noe virkelig sannt.
Disse "noen" er typisk ikke førstegangskjøpere, men opplevd igjennem en årrekke, der du "lærer å kjenne"
en anmelder, som hører det samme som deg.
Litt off topic, men husker en analog anmelder på Hifi World, som het Eric Braithwaite. Fannt ut av (pickupper),
at han foretrakk/hørte det samme som jeg = go/bra anmeldelse på en pickup fra han = løp å kjøp for meg.
Kunne likegodt ha vært høyttalere.
Ikke for noe annet enn at det stort sett er dere som i slike tråder er ivrigst til å være på banen når disse, visstnok veldig problematiske ordene skal korrigeres og betegnes som ubrukelige i formidling av oppfatninger rundt beskrivelse av opplevde lytteopplevelser. Så noen "retnings linjer" for riktig ord til riktig beskrivelse hadde da vært greit om kom fra ekspertisen
Det som diskusjonen illustrerer synes jeg at det tidvis kan være en nokså krevende øvelse å sette opp et anlegg av en viss dimensjon i et rom. For det som er Youtube'eren sitt poeng i åpningsinnlegget, er at den connection eller tilkobling til musikken som han opplevde da musikkinteressen oppsto er vanskelig å gjenskape senere.
Jeg tenker at det har litt sammenheng med hva som var det første anlegget? For min del var det mine foreldre sine Tandberg høyttalere innimellom bøker i en bokhylle sammen med en Sølvsuper-radio/forsterker og platespiller av samme merke. Egentlig god norsk kvalitet. Det som jeg tenker er typisk for slike første-anlegg er at de ikke er satt opp for skulle lage et realistisk lydbilde tilpasset et bestemt rom. De er bare typisk plassert i en bokhylle, og slik jeg husker dette anlegget spilte det egentlig helt utmerket.
Senere når Hifi-interessen oppstår og eget anlegg kanskje skal ha sitt eget rom, kommer kanskje følelsen av ikke få samme connection til musikken. Jeg tenker at dette kan ha å gjøre med at det nå i større grad handler om et samspill anlegg/rom. Samtidig skrus størrelsen på lydbildet opp en del hakk, og resultatet kan være grøtete bass og skarp diskant.
Et par høyttalere plassert i en bokhylle med "casual listening" er en litt annen øvelse enn et par høyttalere plassert en meter ut fra vegg i eget lytterom. Mange skavanker man ikke merket med "første-anlegget" blir nå plutselig veldig hørbare.
Så erindringen av de første inntrykkene med Hifi og musikk trenger ikke nødvendigvis bare ha å gjøre med nostalgi, men at man etterhvert som hobbyen griper om seg møter mange ukjente faktorer som man kanskje ikke helt vet å behandle.
Ikke for noe annet enn at det stort sett er dere som i slike tråder er ivrigst til å være på banen når disse, visstnok veldig problematiske ordene skal korrigeres og betegnes som ubrukelige i formidling av oppfatninger rundt beskrivelse av opplevde lytteopplevelser. Så noen "retnings linjer" for riktig ord til riktig beskrivelse hadde da vært greit om kom fra ekspertisen
Jeg publiserte denne i egen tråd for en tid siden. En AI basert analyse av beskrivelser av ord brukt innen «hi-fi» og koblinger mot målbare faktorer. Jeg kjenner meg forholdsvis godt igjen i disse beskrivelsene:
Hvis vi skal ta vekk den opplevelsesbaserte språkbruken, og kun gå objektivt til verket……….og ser på rekrutteringen innen realfag i Norge……..fortsetter nok nyrekrutteringen og være ganske så skranten innen denne hobbyen.
Synes godt en kan beskrive opplevelsen med et fargerikt språk. Det gjør en med andre ting enn hi-fi og. Har ikke plaget meg. Men hvis en virkelig vil beskrive hvordan noe låter, så er kanskje ikke blomsterspråk så veldig informativt.
Kan vi ikke bare godta at folk skriver på den måten de ønsker? Alternativt, så kan vi kan ende opp med at ingen orker å skrive noe som helst.
“Maler lydbildet med bred pensel og avslappet musikalitet “= ullen graut lyd.
Men jeg tror hobbien hadde blitt ganske fort for kjedelig om man bare ser på frekvensgang og desimaler forvregning. Subjektive samtaler om opplevelser trengs
Fjellbekk har vært nevnt ifm Doxa. Husker i forbifarten ikke bukettene som har vært i bruk om f.eks. EC eller DP, eller om det har vært fellesnevnere i bukettene.
Synes godt en kan beskrive opplevelsen med et fargerikt språk. Det gjør en med andre ting enn hi-fi og. Har ikke plaget meg. Men hvis en virkelig vil beskrive hvordan noe låter, så er kanskje ikke blomsterspråk så veldig informativt.
Kan vi ikke bare godta at folk skriver på den måten de ønsker? Alternativt, så kan vi kan ende opp med at ingen orker å skrive noe som helst.
De må skrive akkurat hva de vil for meg. Når f.eks noen sier analytisk, og mener noe annet enn det jeg tror de mener, så misforstår vi hverandre, men det er ingen valper som dør eller noe slikt.
Fjellbekk har vært nevnt ifm Doxa. Husker i forbifarten ikke bukettene som har vært i bruk om f.eks. EC eller DP, eller om det har vært fellesnevnere i bukettene.
De må skrive akkurat hva de vil for meg. Når f.eks noen sier analytisk, og mener noe annet enn det jeg tror de mener, så misforstår vi hverandre, men det er ingen valper som dør eller noe slikt.
Tror mange klare leser litt forbi hva som faktisk står. Det viktigste er å lese litt mellom linjene. Ta f eks @Dolbytor (beklager å dra deg inn) Den entusiasmen som han uttrykker med å få inn nye høyttaler, er det som gjør HFS til et trivelig sted. Jeg trenger ingen grundig analyse, jeg trenger at folk koser seg
Denne tråden har vel vist mer enn noe annet hvor viktig det er med målinger og forståelse av objektive kriterier.
Uten det, blir det rot og egenvalgte og feilaktige begreper.
Og man har ikke en gang i særlig grad vurdert tidsdomene målinger i rommet - noe var helt essensielt i design til studioer/masteringsrom for å oppnå nøytralitet.
At noen kan leve med noe helt annet for å nyte musikk vet vi selvsagt godt. Det er flere veier til å nyte musikk, men de låter også vidt forskjellig.
Kombinasjonen nøytralitet, høy innsikt i kildemateriale og samtidig noe som takler alt og blir nesten aldri slitsomt å lytte til er det vanskeligste å få til og er ikke nødvendigvis noe for alle pga hva det krever.
Jeg får inntrykk av åpningsinnlegget og youtuberen som uttaler seg om "connection" har mer fokus på utstyrsmålinger enn rommet eller tidsdomenet i disse. Klart, det treffer mange fler når vi snakker om utstyr. Fåtallet designer sitt eget studio/masteringsrom for å oppnå nøytralitet, de fleste jobber innenfor noen rammer som ser litt annerledes ut i heimen og prøver gjøre det beste/bedre innenfor sine kompromisser. Noen klarer til og med å lure inn noen akustikkprodukter i stuene sine. Folk bruker jo alt fra bøttekott til 100 m2 stuer og de heldige har dedikerte rom Ser Ketil er inne på noe av det samme om hva youtuberen mener med litt annen vinkling.
Husker en gang jeg diskuterte med Snickers hvor jeg hardnakket mente at jeg oppnådde mye bedre lyd med en forsterker uten global tilbakekobling og veldig lav dempefaktor. Snickers på sin side mente at årsaken lå i at jeg sannsynligvis opplevde det slik fordi det dekket over svakheter i øvrig utstyr eller rommet. Og det er vel greit at jeg dermed oppnådde bedre "connection" uten tilbakekobling med de skavankene jeg hadde. Det ble bedre for meg og ingen i hele verden kunne ha overtalt meg til å gå for en høyere dempefaktor den gang selv om det på papiret kanskje hadde blitt mer nøytralt. Godt mulig forsterkeren som ble danket ut med høy dempefaktor målte bedre på noen parametere, men ikke i forhold til egen nytelse eller "connection". Men også mulig den var dårligere på noen punkter som ikke kommer frem av databladet. Etter et høyttalerbytte i det samme rommet er jeg ikke nødvendigvis sikker på at jeg i dag hadde konkludert med det samme som da.
For egen del har jeg sikkert så mange problemer i egne rom at nøytralt er umulig å oppnå og kanskje ikke komponenter som måler best på papiret vil gi meg best "connection"? Jeg skjønner at konstruksjoner som kardiode/bred baffel osv kan avhjelpe. En annen sak er lyttevolum selvfølgelig, det som låter best på det volumet det vanligvis lyttes mest til. Det hender jeg tilter ned toppen en smule når jeg skal spille høyere enn komfortabelt høyt, selv om jeg synes det stjeler litt liv til hverdags. Sånn sett skal det vel ikke så mye til før man ikke er enig med hverandre på et diskusjonsforum når man dukker ned i detaljene.
Når jeg var ung drev jeg noe med studioutstyr i stua og fikk veldig ofte kritikk fra venner og familie om at et hjem ikke er et lydstudio Det måtte over på stilker i pent treverk etter hvert. Noen produsenter får vel stilkene til å låte greit og. De forsvinner i hvert fall lettere i rommet og lydbilde enn bred baffel er vel en fattig erfaring som kanskje ikke er riktig lenger den heller. Glemte hvem jeg svarte et øyeblikk, og dette har vel du tenkt på kanskje Et godt lydbilde hvor høyttalerne er borte fra ligningen kan jo gi bedre "connection" for noen, mens trykket fra bred baffel er lettere å "connecte" på for andre. Det var disse kompromissene igjen.
Når jeg var yngre brydde jeg meg katta om lydbilde, bred, smal høy dyp scene, pinpointing, er vokalisten riktig i størrelse og riktig plassert på scenen osv. Hørte kun på lydene av stemmer og instrumenter. Det var vel egentlig lettere å koble seg på musikken uten alle de forstyrrende elementene å tenke på. Alt ble analysert på en mye enklere måte av hjernen og det var ingen forstyrrende elementer. At hjernens krav har utviklet seg gjennom lyttetrening når det spilles musikk er sikkert. Har derfor ikke noe tro på at jeg i dag kunne reist tilbake på 80 tallet og fått den samme "connection" som jeg fikk i ungdommen på utsynet jeg hørte på den gangen. Hjernen hadde stått i veien og analysert alle skavankene og det hadde blitt vanskeligere å koble seg på musikken. Har også litt mistanke om at youtuberen i åpningsinnlegget overser sin egen lyttetrening i forhold til å ha mistet sin "connection" på veien. Han er sin egen fiende fordi han har jaktet, målt og lyttet i mange år. Han hadde følt seg like koblet på musikken om ikke mer om han hadde latt vær. Eller så kan det være det han prøver å fortelle?
Ser ikke noe motsetning mellom beskrivelse av subjektive inntrykk og målinger. En god test bør bestå av begge deler. Og prøve å koble inntrykk og måledata sammen. Egentlig ikke spesielt vanskelig.
En høyttalertest med en frekvensrespons måling hvor man lytter burde være et minimum av hva kan forvente.
Har ikke sett noen liste over korrekte ord til å beskrive lyden en opplever fra deg noen plass, ikke fra de andre heller, men dere er flinke til å fortelle oss at de ord som brukes er feil, så kom med en liste av ord du bruker når du formidler dine lytteopplevelser eller formidler lyden i dine produkter.
Et par observasjoner fra helgen i Oslo;
Fredag; Figaro's bryllup i Operaen, 3dje rad et stykke inn mot midten. Nydelige stemmer i alle roller, bare pent, men de var jo et godt stykke vekke fra lytteposisjonen, så hvor relevant for "virkelighet" i forhold til musikkgjengivelse gjennom høyttalere...?
Lørdag; hørte på en høyttaler hos en forhandler, spilte en rekke spor med kvinnelig vokalist. Ikke alltid så pent, nok feil til at det mest sannsynlig var høyttaleren og ikke innspillingene. Tror jeg.
Søndag: startet dagen med Byvandring langs Akerselva i regi av Oslo kammermusikk festival.
Første stopp Vøienvolden gård hvor vi fikk høre strykekvartett K575 av Mozart, ute. Lyden ikke helt som jeg er vant med fra strykekvartetter inne.
Med fare for å bruke "blomsterspråk"; "slankere"?, "anemisk? rent og klart, definitivt, men lavere volum.
Uansett, umiskjennelig lyden av fiolin,, bratsj og cello. Det jeg kanskje vil betegne som "egenlyden" uten tillegg fra et rom.
Neste stopp Hønse-Lovisas hus, med 30 stk pluss disse to inn i et lite rom for å høre dem fremføre noen John Dowland sanger.
Sangerinnen var Lotte Betts-Dean og jeg satt rett foran henne, ca 1-1,5 m fra. Nydelig ren og pen mezzosopran stemme, ingen "hardhet" selv om volumet til tider var høyt såpass nært. Sammenlignet med Figaro stemmene hørte jeg noe klarere sibilant s, altså litt mer diskant, men ikke noe i nærheten av det en av og til kan høre fra musikk gjengitt gjennom anlegg. Fine kvinnestemmer skal låte akkurat det; fint.
Søndag kveld tilbake til Operaen for å høre Den Danske Strygekvartett. 3dje rad midt på foran musikerne. Samme fiolin, bratsj og cello lyd, men nå med litt tillegg fra rommet. Ingen endring i "egenlyden" til instrumentene. Fantastisk bra konsert, Operaen nesten full. Ikke verst for en strykekvartett.
Konklusjon; jeg har brukt og vil fortsatt bruke kvinne stemmer som en avgjørende test på om en høyttaler er akseptabel.
God stemme gjengivelse både kvinne og mann, gir meg "connection" når jeg hører hjemme og var avgjørende for mitt valg av Vivid høyttalere dengang jeg handlet nytt.
Vividene spiller også strykekvartetter troverdig og sist i dag spilte jeg en nyankommet SHM-SACD, Cream sin Wheels of Fire.
Ikke vanskelig å høre en suveren gjengivelse av trommene til Ginger Baker på Toad. Hørte gjennom hele sporet, har knapt gjort det før.
Connection.
Har funnet ut at det er omtrent helt umulig å vite hvordan en høyttaler høres ut basert på andre menneskers beskrivelser, blomsterspråk eller ei.
En må høre selv, deretter er det interessant å lese hva andre mener. For eksempel kommentarene etter at en har vært på Oslo Hifi Show.
Har ikke sett noen liste over korrekte ord til å beskrive lyden en opplever fra deg noen plass, ikke fra de andre heller, men dere er flinke til å fortelle oss at de ord som brukes er feil, så kom med en liste av ord du bruker når du formidler dine lytteopplevelser eller formidler lyden i dine produkter.
Personlig har jeg så langt (tror jeg) kun diskutert at jeg opplever at analytisk er benyttet på en måte i tråden som ikke sammenfaller med min forståelse av ordet. At jeg for å få lov til å diskutere det skal måtte presentere en full ordliste synes jeg virker rart. Det ble delt en AI-generert liste litt lenger opp i tråden, den kjenner jeg meg sånn noenlunde igjen i hvis det hjelper.
Personlig har jeg så langt (tror jeg) kun diskutert at jeg opplever at analytisk er benyttet på en måte i tråden som ikke sammenfaller med min forståelse av ordet. At jeg for å få lov til å diskutere det skal måtte presentere en full ordliste synes jeg virker rart. Det ble delt en AI-generert liste litt lenger opp i tråden, den kjenner jeg meg sånn noenlunde igjen i hvis det hjelper.
Mulig det kan føles rart, men så mange tråder dere er inne i og debatterer rundt dette er det vel greit at dere har noen greie forklaringer på hvilke ord vi bør bruke for å ikke snakke forbi hverandre. Så spørs det da om du synes det er greit å fortelle oss at ord som vi bruker for å beskrive opplevd lyd er feil uten att du selv har erstatninger.
Mulig det kan føles rart, men så mange tråder dere er inne i og debatterer rundt dette er det vel greit at dere har noen greie forklaringer på hvilke ord vi bør bruke for å ikke snakke forbi hverandre.
Kan du forklare hvilken gruppe du plasserer meg i når du sier "dere"? Jeg er ikke med i noen gjeng såvidt meg bekjent. Mener du alle bransjeaktører? Hvorfor skal jeg stå til rette for noe andre bransjeaktører sier eller gjør?
For meg er det en vesensforskjell mellom når noen prøver å sette ord på en entusiastisk lytteopplevelse de har hatt, og når noen forsøker å formidle informasjon om et bestemt produkt (altså det vi kaller en anmeldelse). Når det gjelder det førstnevnte så stiller jeg ingen krav overhodet til teksten. Det er bare gøy å lese om entusiasme, glede og begeistring!
Men når det gjelder en anmeldelse har jeg helt andre krav til teksten. Her forventer jeg at det er gjennomtenkt og velformulert, og om det da blir brukt ord eller uttrykk om lydgjengivelsen som jeg ikke forstår, så mister anmeldelsen sin verdi for meg. Det er ikke bare dumt for meg, men også for forfatteren. Kommunikasjonen har mislyktes. Og det er i lys av dette at jeg reagerer på det såkalte "blomsterspråket".
Når noen ord ikke gir mening, hvordan skal jeg da tolke teksten? Jeg kan komme med et konkret eksempel. Av og til har jeg møtt på ordet "kant" i forbindelse med en anmelder sin beskrivelse av lyden. Hva vil det si at lyden har "kant"? Jeg aner ikke. Er det positivt eller negativt at lyden har "kant"? Jeg aner ikke.
Godt mulig du har litt rett i opphavet, men en studiomonitor er jo i utgangspunktet konstruert for å være et pålitelig arbeidsverktøy, altså typisk med mest mulig nøytral frekvensrespons – ikke med hevet øvre mellomtone/diskant for å «avsløre detaljer». En dårlig eller eldre monitor kan selvfølgelig ha en slik karakter, men det er ikke monitorprinsippet.
Og hvor mange hi-fi-folk har egentlig erfaring med og et forhold til studiomonitorer? Jeg tipper ganske mange aldri har hørt ordentlige studiomonitorer?
For øvrig ville jeg ikke hatt Genelec-monitorene jeg bruker på jobb hjemme, men det er først og fremst fordi de ikke er gode nok etter mine kriterier. Hjemme handler om den øvrige lydkvaliteten.
En korrekt høyttaler skal etter min mening være veldig analytisk, men ikke overanalytisk – altså ikke overdrive eller fremheve noe for å gjøre detaljer mer påfallende. Men som jeg har sagt mange ganger: Siden få plater har strøken lyd, foretrekker jeg selv en liten grad av varmere og snillere gjengivelse. Men fortsatt klart mer mot det analytiske enn det motsatte.
^Klassiske sangere har gjerne «kant» på stemmen, en slags overtoner som ikke harmonerer men som gjør at stemmen bærer lenger.
Ikke noe å trakte etter i anlegget.
Denne tråden har vel vist mer enn noe annet hvor viktig det er med målinger og forståelse av objektive kriterier.
Uten det, blir det rot og egenvalgte og feilaktige begreper.
Og man har ikke en gang i særlig grad vurdert tidsdomene målinger i rommet - noe var helt essensielt i design til studioer/masteringsrom for å oppnå nøytralitet.
At noen kan leve med noe helt annet for å nyte musikk vet vi selvsagt godt. Det er flere veier til å nyte musikk, men de låter også vidt forskjellig.
Kombinasjonen nøytralitet, høy innsikt i kildemateriale og samtidig noe som takler alt og blir nesten aldri slitsomt å lytte til er det vanskeligste å få til og er ikke nødvendigvis noe for alle pga hva det krever.
Vi får vel nesten bare erkjenne at man vektlegger ulike aspekter ved musikkgjengivelsen og musikkopplevelsen.
Målinger og forståelse av objektive kriterier betyr null og nada for min musikkopplevelse og glede! Har aldri drevet med slikt, og kommer heller aldri til å gidde å bruke tid og energi på dette. Jeg er da fullt kapabel til å bedømme om det jeg hører behager mine øreganger uten slikt.
At andre har andre kriterier for å avgjøre om det de hører behager deres øreganger, fordi det f x er "scorer riktig" ifht målinger og såkalte objektive kriterier, respekterer jeg. Det er bare ikke spesielt viktig for min del.
Samtidig blir det litt feil hvis noen mener at dette skal være en fasit gjeldende for alle. Vi er forskjellige, vi vektlegger, opplever og verdsetter ulike aspekter ved musikkgjengivelse, og derfor også gjør man gjerne de valgene man gjør av utstyr i oppsettet, uten at det dermed betyr at den ene eller andre part har rett. Det kan være greit å ha i mente når man formulerer seg. For hvis/når man formulerer seg på den ene eller andre måten, kan det være greit å fronte at det gjelder for en selv - ikke som en universell sannhet eller fasit.
Jeg har da vitterlig hørt oppsett som både var riiimelig nøytrale og maktet å gi god innsikt i kildematerialet uten at det berørte meg emosjonelt med så mye som en kalori. Det er gjerne her spørsmålet om å connecte kommer in. Berører det ikke, connecter jeg ikke - simple as that!
Jeg har hørt oppsett som "takler alt" (eller det aller meste) og (nesten) "aldri blir slitsomt å lytte til" - som jeg var inne på, likte jeg svært godt oppsettet @OMF hadde da han kjørte med de store hornhøyttalerne. Dette var gjerne et oppsett som både målte bra og scorte godt på såkalte objektive kriterier. Men om det totalt ga meg mer hakeslepp enn da jeg hørte Gradient Revolution høyttalere første gang, er jeg jaggu ikke sikker på. Og det til tross for at Paul Morten hos PM Audio brukte forsterkeri i midfi-klassen. Men jaggu skal jeg si at ståpelsen innfant seg....!
Samtidig - uten at det har spes mye å gjøre med @OMF`s oppsett å gjøre (dvs på litt mer generell basis) - er det ikke nødvendigvis ensbetydende at et oppsett "takler alt" og "ikke blir slitsomt å lytte til" OG at man blir emosjonelt berørt og engasjert av musikkgjengivelsen.
Kan du forklare hvilken gruppe du plasserer meg i når du sier "dere"? Jeg er ikke med i noen gjeng såvidt meg bekjent. Mener du alle bransjeaktører? Hvorfor skal jeg stå til rette for noe andre bransjeaktører sier eller gjør?
Dette har jeg ikke gjort, så det velger jeg å kategorisere som et stråmannsargument - og dermed ikke noe å svare på.
Det er vel ikke så vanskelig, det er ikke så mange bransjeaktører i denne tråden eller i noen av de andre trådene som debatterer ord og utrykk i lydbeskrivelse/opplevelse Der er dere ofte ute å kritiserer ord som brukes av de fleste for å beskrive hva de har hørt, ofte kalt blomsterspråk
Da er det vel legitimt å spørre om dere har noen dekkende ord dere selv ville brukt/ bruker når f.eks. beskriver din opplevelse av egne produkter
^Klassiske sangere har gjerne «kant» på stemmen, en slags overtoner som ikke harmonerer men som gjør at stemmen bærer lenger.
Ikke noe å trakte etter i anlegget.
Kan begrepet "kant" også bety at oppsettet er så nøytralt og "korrekt" at vokalen står usedvanlig skarpskåret i lydbildet, slik at det blir uhyre enkelt å plassere vokalisten i lydbildet?
Noen liker jo slikt, må vite.....
Andre er kanskje mer opptatt av om vokalen gjengis såkalt "organisk" - eller med kjøtt-og-blod som noen ville sagt, eller at man kanskje kan "se for seg" hvilken farge kjolen er......
Det er vel ikke så vanskelig, det er ikke så mange bransjeaktører i denne tråden eller i noen av de andre trådene som debatterer ord og utrykk i lydbeskrivelse/opplevelse Der er dere ofte ute å kritiserer ord som brukes av de fleste for å beskrive hva de har hørt, ofte kalt blomsterspråk
Da er det vel legitimt å spørre om dere har noen dekkende ord dere selv ville brukt/ bruker når f.eks. beskriver din opplevelse av egne produkter
Jeg lurer da fortsatt på hvem "dere" er. Er det meg og Jørn-Rune? Vi er da i så fall hverken i samme selskap (firma), i slekt eller medlem av en motorsykkelklubb. Så det gir i liten grad mening å omtale oss som dere.
Det er fullt mulig jeg er veldig glemsk, men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i at jeg har vært ofte ute og kritisert ord eller vært i mange tråder og diskutert ord. Så heller ikke her opplever jeg det berettighet å havne i grupperingen "dere".
Så hvis jeg hadde vært i masse tråder og sagt "du kan ikke bruke det ordet" om whatever og så ikke kommet med et alternativ, så kunne jeg skjønt at det var irriterende. Det som faktisk har skjedd er derimot at jeg har diskutert ordet "analytisk", og jeg har både forklart hva jeg selv mener det betyr, og jeg har også kommet med forslag til alternativt ord til det motparten mener det betyr (det ordet jeg foreslo var "nøytral").
Jeg kan muligens også tidligere har sagt at jeg mener "nøytral" benyttes feil i de sammenhenger det både omtales som noe negativt og typisk som for lite kjøtt på beinet / for lite varme / for lite bass. Det er etter min mening ikke det nøytral betyr. Så hvis man benytter nøytral i den sammenheng, vil jeg foreslå å heller benytte ord som "kald", "for lite bass", "tynt", "mangler kropp" og lignende.
Hva mer lurer du på? Jeg kommer ikke til å sette meg ned og lage en ordbok over blomsterspråk til deg. Det er en helt urimelig forespørsel i seg selv, og i tillegg sendt til feil mottaker.
Jeg lurer da fortsatt på hvem "dere" er. Er det meg og Jørn-Rune? Vi er da i så fall hverken i samme selskap (firma), i slekt eller medlem av en motorsykkelklubb. Så det gir i liten grad mening å omtale oss som dere.
Det er fullt mulig jeg er veldig glemsk, men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i at jeg har vært ofte ute og kritisert ord eller vært i mange tråder og diskutert ord. Så heller ikke her opplever jeg det berettighet å havne i grupperingen "dere".
Så hvis jeg hadde vært i masse tråder og sagt "du kan ikke bruke det ordet" om whatever og så ikke kommet med et alternativ, så kunne jeg skjønt at det var irriterende. Det som faktisk har skjedd er derimot at jeg har diskutert ordet "analytisk", og jeg har både forklart hva jeg selv mener det betyr, og jeg har også kommet med forslag til alternativt ord til det motparten mener det betyr (det ordet jeg foreslo var "nøytral").
Jeg kan muligens også tidligere har sagt at jeg mener "nøytral" benyttes feil i de sammenhenger det både omtales som noe negativt og typisk som for lite kjøtt på beinet / for lite varme / for lite bass. Det er etter min mening ikke det nøytral betyr. Så hvis man benytter nøytral i den sammenheng, vil jeg foreslå å heller benytte ord som "kald", "for lite bass", "tynt", "mangler kropp" og lignende.
Hva mer lurer du på? Jeg kommer ikke til å sette meg ned og lage en ordbok over blomsterspråk til deg. Det er en helt urimelig forespørsel i seg selv, og i tillegg sendt til feil mottaker.
Nå har ikke jeg bedt deg om å lage en ordbok og synes det er rart at du lurer på hvilke andre bransjeaktører det er snakk om men nokk om det
Hvis «varm» eller «organisk» ikke forteller leseren noe fordi vi ikke vet hva avsenderen legger i ordene, hvorfor skulle «kald», «tynn» eller «mangler kropp» løse problemet? Vi kjenner jo heller ikke din personlige referanse for hva som er passe varmt, passe fyldig eller riktig mengde kropp.
Lytteintrykk er viktige, men jeg tror vi ofte bruker dem som bevis på ting de egentlig ikke beviser.
En euforisk musikkopplevelse forteller først og fremst at musikken traff deg akkurat da. Dagsform, forventning, minner, humør og hvor mottakelig du er spiller enormt inn. Samme anlegg kan være helt magisk tirsdag kveld og ganske ordinært onsdag, uten at diskanten har flyttet seg en millimeter.
Det betyr ikke at utstyret er uviktig. Et anlegg som holder tålig mål og henger godt sammen gjør selvfølgelig jobben lettere. Men når man først er over et visst nivå, mistenker jeg at mye av blomsterspråket beskriver lytteren mer en anlegget.
«Luftig», «organisk», «rask», «musikalsk», «mørk», «åpen», «kroppslig», «flyt» osv. Det er greie ord hvis alle legger omtrent det samme i dem. Problemet er jo at vi neppe gjør det. Vi legger Da får man etter hvert ganske imponerende beskrivelser som høres presise ut, men som er like presise som en billedkunstner som ber deg tolke hva han har tenkt å formidle for å dekke over at vedkommede ikke har en ringeste idé hva som var i hodet de 8 måneden det tok å bli ferdig.
Og det er helt greit på et forum. Det er jo nettopp der vi kan fortelle at en plate traff oss midt i fleisen og at anlegget plutselig var fantastisk. Ingen skade skjedd.
Men jeg forventer litt mer av en publikasjon som tester utstyr.
Hvis du er profesjonell anmelder, har hørt hundrevis av produkter, er trent på å høre forskjeller og samtidig påvirker hva folk bruker ganske mye penger på, da har du etter mitt syn et særlig ansvar for å være på jobb når du analyserer.
Da må det være et skille mellom:
«Dette gjorde noe med meg.»
og
«Dette er en egenskap ved produktet.»
Det første er en opplevelse. Det andre er en påstand eller helst en faktaopplysning.
Skal man hevde at en høyttaler har bedre timing, mer presis bass, bedre perspektiv eller mindre farging, bør man helst kunne vise at inntrykket er repeterbart og faktisk henger sammen med noe i produktet. Ikke bare at man fikk gåsehud på spor 7.
Lytteren er en fremragende måler av egen opplevelse, men en ganske ustabil måleenhet for utstyr. Dagsformen driver kalibreringen.
På fritiden kan også anmeldere selvfølgelig åpne rødvinen, skru ned lyset og bli religiøse av en gammel Dire Straits-plate.
Men i en review bør de huske én ting: det er ikke følelsene som skal testes – det er anlegget.
Skal man hevde at en høyttaler har bedre timing, mer presis bass, bedre perspektiv eller mindre farging, bør man helst kunne vise at inntrykket er repeterbart og faktisk henger sammen med noe i produktet. Ikke bare at man fikk gåsehud på spor 7.
Jeg kan muligens også tidligere har sagt at jeg mener "nøytral" benyttes feil i de sammenhenger det både omtales som noe negativt og typisk som for lite kjøtt på beinet / for lite varme / for lite bass. Det er etter min mening ikke det nøytral betyr. Så hvis man benytter nøytral i den sammenheng, vil jeg foreslå å heller benytte ord som "kald", "for lite bass", "tynt", "mangler kropp" og lignende.
Fikk du med deg det jeg skrev? Nøytral kan bare bety én ting: - nøytral i forhold til signalet den blir matet med, enten det er streaming eller en annen kilde. Hvis vi i stedet vurderer ut fra hvordan vi mener musikk skal låte naturlig, er ikke det nødvendigvis det samme. Et produkt kan oppleves som naturlig uten å være nøytralt.
Dette mener jeg er veldig viktig å forstå når vi diskuterer lyd, men hva vi liker er en helt annen sak.
Og her blir det akkurat like dumt som med kabeldiskussioner.
Kjære du.....
Det er jo absolutt ingen som vet, hvordan det lyder uten artisten og produceren selv.
Allt annet er og blir gjetteri. At DU mener på et tidspunkt, at NÅ låter det "neutralt", er bare det rene lotto og
har garantert ingenting med virkeligheten å gjøre.
Når du forstår det, forstår du også, at hele denne tråden med snart 640 innlegg er meningsløs.
Ikke for noe annet enn at det stort sett er dere som i slike tråder er ivrigst til å være på banen når disse, visstnok veldig problematiske ordene skal korrigeres og betegnes som ubrukelige i formidling av oppfatninger rundt beskrivelse av opplevde lytteopplevelser. Så noen "retnings linjer" for riktig ord til riktig beskrivelse hadde da vært greit om kom fra ekspertisen
Siden det er flere som ikke er bransjeaktører som står på samme side, da føles det som et forsøk på å score et billig poeng.
Men siden du har stukket frem hodet som talsmann for "det fargerike språket", er det ikke på tide du presenterer en liste med klare definisjoner på nettopp disse klisjeene?
Siden det er flere som ikke er bransjeaktører som står på samme side, da føles det som et forsøk på å score et billig poeng.
Men siden du har stukket frem hodet som talsmann for "det fargerike språket", er det ikke på tide du presenterer en liste med klare definisjoner på nettopp disse klisjeene?
Jeg er på ingen måte talsmann for det du kaller blomsterspråk, jeg prøver bare å si at uansett hvilke ord en bruker for å formidle en lytteopplevelse vil det være vanskelig å vite hva formidler mener da en ikke vet hva vedkommende selv har av preferanser
Har derfor ikke så veldig sterke meninger slik som du ved flere anledninger har vist du har
Det er ikke lettere for meg å tolke de ordene Sigberg hevder er riktige ord å bruke enn det er for det du kaller blomsterspråk. Det vil alltid være personens preferanser som dette formidles ut ifra, og da er vi like langt uansett hvilke ord som brukes
Lytteintrykk er viktige, men jeg tror vi ofte bruker dem som bevis på ting de egentlig ikke beviser.
En euforisk musikkopplevelse forteller først og fremst at musikken traff deg akkurat da. Dagsform, forventning, minner, humør og hvor mottakelig du er spiller enormt inn. Samme anlegg kan være helt magisk tirsdag kveld og ganske ordinært onsdag, uten at diskanten har flyttet seg en millimeter.
Det betyr ikke at utstyret er uviktig. Et anlegg som holder tålig mål og henger godt sammen gjør selvfølgelig jobben lettere. Men når man først er over et visst nivå, mistenker jeg at mye av blomsterspråket beskriver lytteren mer en anlegget.
«Luftig», «organisk», «rask», «musikalsk», «mørk», «åpen», «kroppslig», «flyt» osv. Det er greie ord hvis alle legger omtrent det samme i dem. Problemet er jo at vi neppe gjør det. Vi legger Da får man etter hvert ganske imponerende beskrivelser som høres presise ut, men som er like presise som en billedkunstner som ber deg tolke hva han har tenkt å formidle for å dekke over at vedkommede ikke har en ringeste idé hva som var i hodet de 8 måneden det tok å bli ferdig.
Og det er helt greit på et forum. Det er jo nettopp der vi kan fortelle at en plate traff oss midt i fleisen og at anlegget plutselig var fantastisk. Ingen skade skjedd.
Men jeg forventer litt mer av en publikasjon som tester utstyr.
Hvis du er profesjonell anmelder, har hørt hundrevis av produkter, er trent på å høre forskjeller og samtidig påvirker hva folk bruker ganske mye penger på, da har du etter mitt syn et særlig ansvar for å være på jobb når du analyserer.
Da må det være et skille mellom:
«Dette gjorde noe med meg.»
og
«Dette er en egenskap ved produktet.»
Det første er en opplevelse. Det andre er en påstand eller helst en faktaopplysning.
Skal man hevde at en høyttaler har bedre timing, mer presis bass, bedre perspektiv eller mindre farging, bør man helst kunne vise at inntrykket er repeterbart og faktisk henger sammen med noe i produktet. Ikke bare at man fikk gåsehud på spor 7.
Lytteren er en fremragende måler av egen opplevelse, men en ganske ustabil måleenhet for utstyr. Dagsformen driver kalibreringen.
På fritiden kan også anmeldere selvfølgelig åpne rødvinen, skru ned lyset og bli religiøse av en gammel Dire Straits-plate.
Men i en review bør de huske én ting: det er ikke følelsene som skal testes – det er anlegget.
Ikke uenig med noe av det du skriver her, men hvilke ord vil du anmelder skal bruke, finnes det ord som står seg uten at formidlerens preferanser spiller inn?