...
Ujevn respons og ikke min smak utseendemessig.
Kanskje de er et godt eksempel på trådens tema? Wilson Audio er jo meget anerkjent for meget god lyd selv om de ikke måler best. Det er neppe fordi de ikke får det til, men prioriterer anderledes for lydens skyld. Litt interessant kanskje, men jeg vurderte å kjøpe en brukt Wilson Audio Sabrina. Jeg ble ikke helt klok på den fordi den virket å endre seg litt avhengig av hva slags musikk jeg spilte. Kan det ha noe med mer ruglete kurve?Ujevn respons og ikke min smak utseendemessig.
Kan godt hende de gjør noe lurt som gjør at lyden oppleves besnærende selv om den ikke er nøytral ja.
Ja, de prioriterer nok ikke annerledes utelukkende for lyden. Ser man på toppmodellene så er det jo utrolig kompliserte greier uten at jeg tenker det nødvendigvis bidrar så veldig mye til lyden. Så man kjøper jo en slags skulptur nærmest.
Jepp.
Er det ikke akkurat det du gjør forbilledlig? Du forklarer hvordan du oppfatter det, bruker eksempler og forteller hva du søker. Strålende innlegg! Applaus!
. Og det er bare gøy at vi liker forskjellige ting.
Det kan hende, men det er jo i så fall litt rart, gitt din videre beskrivelse.
Jeg vil tenke at pinpointing/imaging og presisjon i lydbildet er nettopp det, og er en evne en høyttaler kan ha uavhengig av om den er analytisk eller ikke. En varm og organisk høyttaler koblet til en rørforsterker kan fint ha disse egenskapene, så de er ikke motsetninger.
Nei, hvis lyden er tørr og anemisk uavhengig av kildematerialet så er det jo ikke liten grad av farging. Her er vi tilbake til en utbredt misforståelse, at nøytralt låter tynt. Det er ikke sant, og burde gi seg selv. Hvis det er tonalt balansert er det nøytralt. Låter det tynt / anemisk, så er det nettopp det, og dermed ikke nøytralt.
Transistorforsterkere flest er jo også nettopp dønn nøytrale, så hvis det låter tynt så er det høyttaleren og/eller rommet som er problemet.
Så her har vi to muligheter, enten at du i disse situasjonene har hatt høyttalere som faktisk har vært på den tynne/anemiske siden og trenger hjelp, eller at du faktisk ønsker lyd som heller mot det varme.
Hvis vi skal snakke om hvordan det låter, men bruker ord som gjør at vi ikke forstår hverandre, så blir jo diskusjonen vrien. Å forsøke å nøste opp i det tenker jeg ikke passer innunder begrepet flisespikkeri.
Jo, analytiske anlegg er litt bedre på det. Og mer transparent og sortere bakgrunn hjelper. Men det betyr ikke at et varmere/organisk anlegg ikke får det til. Og her tror jeg mye av analytisk ordet kommer fra. Pinpoiting. Og noen tror at det ikke er helt naturlig, men det er det. Og grunnen til det er hvordan opptakene blir gjort.
Han skrev ikke tynt, Sigberg. Og her er vi tilbake til det jeg prøvde å si til en annen uten at han forsto det. En gjengivelse vil aldri bli 100% lik det du hører med egne ører foran et instrument. Vanskelig å beskrive, men du får ikke helt den samme fysiske "kroppen". Å ta opp musikk via mikrofoner vil ikke bli 100% naturlig. Og husk det er alltid nært. Et nøytralt innlegg vil få frem det som er på innspillingene, ikke hva som for oss oppleves mest mulig naturlig. Men han skriver en smule, for det er ikke snakk om mye, imo. Han skriver "vesentlig grad av nøytralitet".
Igjen, tynn lyd er noe annet. Det har ikke noe å gjøre med analytisk/nøytral lyd. Nøytralt skal ikke låte tynt, men er det ikke dynamikk på innspillingene så blir det tydelig. Det er ikke høyttalernes feil.
Det er vanskelig å diskutere om vi er enige om analytiske anlegg er bedre eller dårligere på det når vi ikke er enig i hva analytiske anlegg er.
Men basert på min forståelse av analytisk (som utelukkende er en beskrivelse av tonalitet / linearitet), så er jeg uenig.Han skrev anemisk. Så da er vi tilbake til dette med ord da.
Tynn lyd har jo noe med nøytral lyd å gjøre, da det er et avvik fra nøytral lyd. Så det er en relatert/alternativ beskrivelse av lyd, men det er ikke det samme som nøytralt, ref din egen uttalelse under.
Nå gjentar du bare akkurat det jeg skrev. Betyr det at vi er enige?
Nøytral og riktig lyd gir deg skavankene, men ikke på en problematisk måte.
Det blir for snevert.
Ja, det er ikke alltid så lett for beskrive lyd. Han skrev; schmule "anemisk". Jeg kjente meg igjen i hans beskrivelse. For å si det enklere så tror jeg mange vil ha en fyldigere, rundere klang enn dønn nøytralt. Mer kjøtt og blod.
Etter min erfaring så vil høyttalere som er stramme og presise i bassen skille litt tydeligere på dynamikken. Mens anlegg som er fet og fyldige vil tilsynelatende maskere det litt tror jeg. Dermed kan noen mer korrekte høyttalere høres litt tynnere ut når det er veldig liten dynamikk i innspillingen.
Jeg er som sagt, svært uenig i at analytisk fremhever enkelte frekvenser. Hvis de gjør det blir de heller mindre analytiske. Analytisk er ikke et negativt ladet ord, men mindre vi bruker det feilaktig.
Men jeg personlig mener jo at jeg har akkurat passe mengde kjøtt og blod hos meg, og jeg mener også at jeg har riktig tonalitet. Jeg kan jo så klart ta feil.
Men hvis analytisk og nøytral betyr nøyaktig det samme, hvorfor bruke ordet analytisk? Det er jo bare forvirrende.
På dine demoer med dine tidligste høyttalere så merket jeg med en gang en fylde og rundhet som er et avvik fra nøytralt i mine ører. Det kan de ha selv om frekvenskurven er bra linjær, ikke sant? Presise høyttalere skal ha minst mulig egenklang. Dine siste høyttalere har jeg ikke hørt godt nok på.
Nøytralitet handler om å være tro mot den ferdige miksen, ikke hva som høres mest tro ut i vikekligheten.
Ja, sant nok. Har ikke noe godt svar på det. Mange tenker bare på tonaliteten når de bruker ordet nøytralt så kanskje analytisk er mer omfattende. Egenlig er jo "korrekt" bedre å bruke om man ikke sammenblander med hva man liker.
Skal jeg være litt vanskelig kan vi jo fortsatt ikke vite om det er sant, men da skjønner man hvertfall hva personen mener.
Du må huske at systemene har konfigurerbar tonalitet. På hvertfall den første Hortenmessen SBS ble vist frem så var de helt klart hottere enn tonalt nøytralt i bassen. Jeg/vi har lært mer om å skru lyd på messe siden den gang. Bassen varierer også gjerne med 5-10dB avhengig av hvor i rommet man står. Så messe er sjelden en optimal plass å vurdere tonalitet.
De som gjør det opprinnelige opptaket og råmiksen sitter gjerne ved siden av rommet hvor instrumentet eller vokalen ble spilt inn, så om noen har en forutsetning for å sammenligne det så er det dem. Det blir en del rariteter i ferdig mikset produksjon likevel, men jeg synes ikke det er så vanskelig å synse om når det høres riktig ut.
Heldigvis brukes det språket ofte når det snakkes med de jeg omgås mest med i denne hobbyen.
Nøytralt har kurver, Harman og Bruel/Kjær er vel nærmest der av definisjonen. Analytisk er tilsvarende, men har flat respons oppover i frekvens istedet for nedadgående kurve.
Det motsatte av fyldig er jo ikke nødvendigvis skarpe og ubehagelige. Og det kommer veldig an på hvordan instrumentene trakteres. Jeg synes instrumenter kan låte litt skarpe noen ganger ja. Og ikke så fyldige i klangen, men som sagt så synes jeg at "kropp" er noe som går litt tapt i innspilling.
Hva er det motsatte av fyldig da? Det er jo nettopp mangel på fylde som gjør at ting gjerne blir litt hardt spesielt når man skrur opp litt.
Hva som er med og ikke på en innspilling vs live er jo en interessant diskusjon, men på en måte ikke den samme.
Men en høyttaler er vel mest mulig nøytral i forhold til masteren om kurven er flat oppover i frekvens også? Hva kommer denne definisjonen av?
Hvor ofte har du stått ved et jazzorkester som spiller for full eller tett på et klassisk orkester som drar på?
Ikke nødvendigvis. Det er forskjell på in room og ekkofritt kammer.
Anekoisk / ekkofri måling, men ikke i lytteposisjon. Der vil man ha en fallende kurve (mer energi i bassen).
Det har jeg ikke tall på, men jeg har vært på initimkonsert med jazzband flere ganger. Jeg har også stått to meter fra 17.mai korps ca en gang i året.
Har du tenkt over hvor blomsterspråket kommer fra? Hvem tror du har hatt mest å vinne på at de som kjøper utstyr ble kritiske til etterprøvbare metoder?
Jeg har inntrykk av at blomsterspråket i stor grad kommer fra Hifi-anmeldere, men jeg kan jo ta feil.
Jeg tror de har spilt en ekstremt viktig rolle i spredningen, men opphavet virker å være "livsstilsselgerne".
Men får Hifi-pressen solgt magasinene sine uten å bruke blomsterspråk? En oppramsing av tekniske fakta selger vel ingenting?
Nå tenkte jeg mere på 3 av de som har debattert i denne tråden
Jeg vet det er det du sikter til. Men hvorfor er det viktig for deg å poengtere at de er merket som bransjeaktører?
Det kommer jo an på flere ting.
"vi" kjøper drømmer, "vi" leser om drømmer i den kullørte hifi pressen, det selges drømmer, og det produseres drømmer. Så ja mer nøktern omtale av reel ytelse, både teknisk og med ørene, selger antagelig ganske dårlig. Det kan også bli "kjedelige" konklusjoner om de beste tingene, lytefri.
Jeg leste en gang i en tråd for en del år siden at da Hi-Fi Klubben ga ut "aviser" (altså før Internett ble allemannseie), så trykket de datablad for alle høyttalermodeller bakerst i "avisen". Men siden nesten ingen skjønte noe av det, så kuttet de det ut.
