Ønsker anbefaling Hvordan identifisere det svakeste leddet?

[Imagine]

Hva komponentene koster er uvesentlig, det som er viktig er at de passer sammen. Dvs at at en forsterker til kr 5000, kan gi mye bedre lyd enn en forsterker til kr 50000,- fordi alle komponentene totalt sett spiller bedre sammen.

Dette mener jeg er helt feil. Spiller det dårligere med en amp til 50k er det noe helt galt et annet sted i kjeden, eller i rommet.

Da er vi uenige og du har nok blitt lurt
Hos meg vil en 300b amp f.eks Audio Note Kegon Monos til mange hundre tusen låte elendig fordi de ikke passer til høyttalerene. Rogue M180 passer høyttalerene svært bra, men hvis jeg ønsker å spille høyt vil en Crown 2002 xti som jeg ga kr 4000,- for spille bedre.

Hvem har blitt lurt her ?

Mvh Imagine.

 

[The Gunner]

Takk, ZW

Men... For å prøve å vende tilbake til spørsmålet.

Et sikkert svar kan man bare få ved å systematisk jobbe seg gjennom komponent for komponent, bytte mot antatt bedre produkter og lytte etter forbedringer.

Sånn kan man knapt jobbe som 'privatpraktiserende'.

I praksis blir det nok sånn for de fleste at vi samler og sorterer opplevelser over tid. På den måten bygger vi opp en slags intuisjon for hva som kommer fra hvilken del av anlegget. Denne intuisjonen kan være god eller dårlig, men neppe noen gang perfekt.

Så tar man sjansen på at det er (mest) hensiktsmessig å oppgradere en bit til en annen bit.

Og for å skjære ut til siden enda en gang:

Kanskje har man et langsiktig perspektiv på tingene også. Hvis jeg gjør ditt, så forventer jeg datt med en gang, og at jeg har lagt forholdene til rette for dutt ved neste korsvei. Eksempel: Jeg kjøpe en ekstra stereoforsterker nylig, og har dermed mulighet for aktiv deling senere.

Noen ganger står man til og med i en situasjon hvor man vurderer fremtidsutsikter for en produktkategori.

Alt kan ikke dreie seg om å identifisere det beste muligheten for oppgradering her og nå. CD-spilleren er kanskje en moden teknologi? Blir det bedre enn det er? Kan man forvente noe nytt og spennende fra klasse D-forsterkere? Eller er potensialet allerede fullt realisert?

En del sånne spørsmål blir med på lasset, på godt og vondt.

Til sjuende og sist blir det vel ofte til at vi samler informasjon fortløpende, og så handler på magefølelse.

 

[John_Harald]

Hva komponentene koster er uvesentlig, det som er viktig er at de passer sammen. Dvs at at en forsterker til kr 5000, kan gi mye bedre lyd enn en forsterker til kr 50000,- fordi alle komponentene totalt sett spiller bedre sammen.

Dette mener jeg er helt feil. Spiller det dårligere med en amp til 50k er det noe helt galt et annet sted i kjeden, eller i rommet.

Da er vi uenige og du har nok blitt lurt
Hos meg vil en 300b amp f.eks Audio Note Kegon Monos til mange hundre tusen låte elendig fordi de ikke passer til høyttalerene. Rogue M180 passer høyttalerene svært bra, men hvis jeg ønsker å spille høyt vil en Crown 2002 xti som jeg ga kr 4000,- for spille bedre.

Hvem har blitt lurt her ?

Mvh Imagine.

Matching av komponentene er langt viktigere enn en høy prislapp. Har kommet med et eksempel over hvorfor en kostbar forsterker kan låte dårlig i et oppsett pga elendig match mot Respons Grand LE kontra en billig en. Da ikke med noe galt ett annet sted i kjeden eller i rommet.
Noen Hi-Fi magasiner og butikker vil ha en til å tro at høyere prislapp alltid er bedre. Det mener jeg ikke stemmer. Da er det viktigere at komponentene passer sammen og at de passer eierens musikksmak.
Dette var en quote til Polkagris. Legg merke til et strategisk plassert smiletegn og ikke ta den setningen så veldig seriøst!

 

[Imagine]

Da er vi uenige og du har nok blitt lurt
Hos meg vil en 300b amp f.eks Audio Note Kegon Monos til mange hundre tusen låte elendig fordi de ikke passer til høyttalerene. Rogue M180 passer høyttalerene svært bra, men hvis jeg ønsker å spille høyt vil en Crown 2002 xti som jeg ga kr 4000,- for spille bedre.

Hvem har blitt lurt her ?

Mvh Imagine.

Matching av komponentene er langt viktigere enn en høy prislapp. Har kommet med et eksempel over hvorfor en kostbar forsterker kan låte dårlig i et oppsett pga elendig match mot Respons Grand LE kontra en billig en. Da ikke med noe galt ett annet sted i kjeden eller i rommet.
Noen Hi-Fi magasiner og butikker vil ha en til å tro at høyere prislapp alltid er bedre. Det mener jeg ikke stemmer. Da er det viktigere at komponentene passer sammen og at de passer eierens musikksmak.
Dette var en quote til Polkagris. Legg merke til et strategisk plassert smiletegn og ikke ta den setningen så veldig seriøst!

Er enig med deg John harald det dyreste er ikke alltid det beste.

Mvh Imagine.

 

[Ketil]

Jeg tenker man også må ta med i bildet: svakeste ledd i forhold til hva?

Er problemet lite bass er det naturlig å se i retning høyttalere som det svakeste ledd. Ikke nødvendigvis for forsterker/kilde kan også medvirke til dette, men som regel er nok for lite areal på høyttalerelementene mer å regne som et svakeste ledd enn en CD spiller.

Når det gjelder klang er min erfaring at forsterkeren er den komponenten som vil utgjøre det svakeste ledd. Man vil ikke få en fiolinstreng til å låte mer naturlig ved å bytte til en annen CD spiller, men å gå fra en transistor til en rørforsterker kan utgjøre en stor forskjell er min erfaring.

Oppløsning tror jeg handler om alle komponentene fra kilde til høyttaler. For eksempel etter jeg gikk over fra CD spiller til avspilling fra mediespiller kan jeg ved sammenligning høre at CD spilleren har vært et svakt ledd i så måte. Avspilling fra mediespiller låter mer oppløst og finkornet.

 

[LA8PV]

Sett bort fra subjektiv synsing så må alltid det svakeste leddet være leddet med størst frekvensavvik og forvrengning, dvs høytalerne. Egentlig ikke noe vits å diskutere, å påstå noe annet kan ikke være annet enn feil.

 

[grammofon]

Er ikke noe av problemet at spørsmålsstillingen er uriktig? Som vel John_Harald er inne på, ligger problemet vel så ofte i dårlig matching som i at ett av leddene er "svakt". Og selv om man bytter det antatt "svake" leddet med noe "bedre", står resultatet ofte ikke til forventningene. Jeg har et relativt billig anlegg fra 90-tallet som låter helt greit. Bytter jeg ut et par av komponentene ( f eks platespiller og RIAA) med utstyr som koster det 15 dobbelte, låter det hele for jævlig. Er det fordi de nye komponentene er "svake" eller de gamle komponentene (kabler, forsterker, høyttalere) er blitt "svake"? Årsaken er åpenbart mismatch og bør behandles som det.


Kunsten for å få et anlegg til å låte, uansett prisnivå, er å finne komponenter som harmonerer med hverandre. Jeg går ut fra at formålet bak trådstarters spørsmål er hvordan man bør gå frem for på en sikker og effektiv måte å optimalisere anlegget. Med et slikt utgangspunkt, ville i alle fall ikke jeg ha startet med høyttalerne. Men enhver får gjøre som han vil.

 

[The Gunner]

@grammofon. Er det slik å forstå at når man først har satt sammen et anlegg der delene "harmonerer" med hverandre så er det ikkke lenger rom for forbedringer, siden det å sette inn andre komponenter kan ødelegge for denne harmonien? Hvis dette ikke er tilfelle, så synes ikke jeg at spørsmålstillingen min er så uriktig likevel?

 

[Imagine]

Til Trådstarter nå har flesteparten så si sagt at høyttaleren kan fort bli synderen , og det er jeg enig i for det er høyttalerene du skal ha film lyd ut av samme med musikk. Høyttalere skal også selfølgelig matshe komponentene , men hva hjelper det vist den ikke spiller på lag med rommet. Da kan det låte stygt uansett hvilken komponenter du parer høyttaleren med. Hva står igjen da etter man har prøvd det som er av komponenter/kabler osv osv jo høyttaleren.

Mvh Imagine

 

[Audiophile-Arve]

Tykkjer Grammofon har eit godt poeng. Matching har ekstremt mykje for seg, noko som eg fleire gonger har opplevd på vitjing hjå vossingen Stig Arne Skilbrei. Han har tålmod (og komponentar) nok til å få komponentar med svært låg prestisje til å spele bra.
Men sjølvsagt kan ting alltid gjerast betre, Vinagunner!
Mitt tips; kjøp gode høgtalarar som passar i rommet, og jobb derifrå.

 

[The Gunner]

Er helt enig med dere at HT gir størst forskjell ved bytte, ingen overraskelser der. I mitt nåværende anlegg kjøpte jeg også inn HT først, tilpasset rommet, og bygde deretter opp resten rundt de.

Bare så det er sagt, jeg er grisefornøyd med hvordan det hele spiller, hvert ledd. Og hvis jeg skal oppgradere med tiden, så blir det neppe HT som byttes ut først, med mindre jeg får et tilbud jeg ikke kan si nei til .

 

[grammofon]

Er helt enig med dere at HT gir størst forskjell ved bytte, ingen overraskelser der. I mitt nåværende anlegg kjøpte jeg også inn HT først, tilpasset rommet, og bygde deretter opp resten rundt de.

Bare så det er sagt, jeg er grisefornøyd med hvordan det hele spiller, hvert ledd. Og hvis jeg skal oppgradere med tiden, så blir det neppe HT som byttes ut først, med mindre jeg får et tilbud jeg ikke kan si nei til .

Hyggelig at du er fornøyd. Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hvordan jeg begynte - det liksom bare ballet på seg etter hvert. Hovedbudskapet mitt - og fra flere andre - er imidlertid at man bør se på anlegget som en enhet, snarere enn som en serie enkeltkomponenter. Det er likevel ikke til hinder for at man bytter ut komponentene en etter en, og noen ganger er det åpenbart at en enkelt komponent ødelegger for de andre. Løsningen er da selvfølgelig å skifte den ut.

Da jeg kjøpte mitt første ordentlige anlegg, fikk jeg vite at høyttalerne var det teknisk sett svakeste leddet, og at det var der man måtte bruke pengene. Kildene overgikk høyttalerne mange ganger mht presisjon, slik at selv en middelmådig CD-spiller var i stand til å fore de beste høyttalere med tilstrekkelig oppløst lyd. Dette er en måte å tenke på som ut fra min erfaring ikke stemmer. Det er viktig med gode høyttalere, men skal du få det beste ut av dem, må du sannelig også ha matchende utstyr. Jeg er tilbøyelig til å si at dersom signalet frem til høyttalerne har mangler, blir manglene bare verre og verre jo mer presise og "gode" høyttalerne er. I et middelmådig anlegg, bør høyttalerne også være middelmådige - dette som en hovedregel. Litt svart hvitt dette her, men likevel......

 

[John_Harald]

Er helt enig med dere at HT gir størst forskjell ved bytte, ingen overraskelser der. I mitt nåværende anlegg kjøpte jeg også inn HT først, tilpasset rommet, og bygde deretter opp resten rundt de.

Bare så det er sagt, jeg er grisefornøyd med hvordan det hele spiller, hvert ledd. Og hvis jeg skal oppgradere med tiden, så blir det neppe HT som byttes ut først, med mindre jeg får et tilbud jeg ikke kan si nei til .

Hyggelig at du er fornøyd. Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hvordan jeg begynte - det liksom bare ballet på seg etter hvert. Hovedbudskapet mitt - og fra flere andre - er imidlertid at man bør se på anlegget som en enhet, snarere enn som en serie enkeltkomponenter. Det er likevel ikke til hinder for at man bytter ut komponentene en etter en, og noen ganger er det åpenbart at en enkelt komponent ødelegger for de andre. Løsningen er da selvfølgelig å skifte den ut.

Da jeg kjøpte mitt første ordentlige anlegg, fikk jeg vite at høyttalerne var det teknisk sett svakeste leddet, og at det var der man måtte bruke pengene. Kildene overgikk høyttalerne mange ganger mht presisjon, slik at selv en middelmådig CD-spiller var i stand til å fore de beste høyttalere med tilstrekkelig oppløst lyd. Dette er en måte å tenke på som ut fra min erfaring ikke stemmer. Det er viktig med gode høyttalere, men skal du få det beste ut av dem, må du sannelig også ha matchende utstyr. Jeg er tilbøyelig til å si at dersom signalet frem til høyttalerne har mangler, blir manglene bare verre og verre jo mer presise og "gode" høyttalerne er. I et middelmådig anlegg, bør høyttalerne også være middelmådige - dette som en hovedregel. Litt svart hvitt dette her, men likevel......

Er enig med deg grammofon. Selv brukte jeg mange år på å finne et totaloppsett med høyttalere og elektronikk jeg like lyden av. Fant godlyden på Arkenmessen i 2004 med Respons Grand, komplett Audio Research rørforsterkere og cdspiller til totalt kr 600000,- Føler at oppsettet jeg har i dag treffer mine preferanser enda mye bedre og komponentene spiller bra sammen.

 

[grammofon]

Håper du ikke betalte full pris på alt sammen....

 

[Bx]

Jeg har hatt perioder hvor det svake leddet har vært høyttaler, andre der forsterkeriet ikke har strukket til, og atter andre der signalkilden har vært den største begrensningene. I noen grad tror jeg det er smak og behag hvilke unoter som ødelegger magien og hvilke som man lever godt med.

Matching har stort sett aldri vært noe tema her, rent bortsett fra at jeg har måttet kjøpe noe som er bra nok. Tror det med matching kommer an på hva slags type hifi man satser på. Går man for transistorelektronikk som er konstruert for best mulig teknisk ytelse, med høye inngangsimpedanser og lave utgangsimpedanser - så kommer man langt om forsterkeren har nok kraft til å drive høyttalerne skikkelig - og selvsagt så er det viktig at høyttaler og rom integrerer bra. Hvis man satser på rørutstyr og annen elektronikk der impedansforholdene kan påvirke spenningsnivåer inn i neste komponent så tror jeg det med matching er mye mer kritisk. Her vil også samspillet mellom komponentene påvirke den tonale balansen i en helt annen grad.

 

[John_Harald]

Håper du ikke betalte full pris på alt sammen....

Ta det helt med ro. Har valgt å kjøpe alle komponentene brukt og har også andre komponenter enn Audio Research. Noen av de, er også forbedret med av tekniske dyktige folk med DIY. I tillegg har det vært en teknologisk utvikling på 11 år.

 

[Hb 52]

Dersom man stadig prøver å identifisere det svakeste leddet , tror jeg man er på gal vei ! Man finner det svake ledd og oppgraderer . Dermed har man skaffet seg et nytt ledd som har blitt det svakeste .... osv ...

 

[kortvarig]

Dersom man stadig prøver å identifisere det svakeste leddet , tror jeg man er på gal vei ! Man finner det svake ledd og oppgraderer . Dermed har man skaffet seg et nytt ledd som har blitt det svakeste .... osv ...

Aldrig færdig altid på vej som Duelund sagde.

 

[Final]

Høyttaleren er dimensjonerende for hva som kan oppnås. For å ta en analogi:

En høyttaler er som et vindu inn til musikken. Er høyttaleren god er vinduet klart og man ser godt inn i rommet. Da ser man alt, også uhumskheter der inne.

En dårlig høyttaler blir som et skittent vindu. Uhumskheter tilsløres. Bør man ha et skittent vindu, eller skal det ryddes opp i rommet? Den gode høyttaleren blir paradoksalt nok, slik jeg leser mange innlegg, i denne analogien, en dårlig match.

Setter man inn et transparent produkt i kjeden kan feilene bli tydeligere. Det betyr imidlertid ikke at det er noe feil med det transparente produktet, tvert i mot. Det går an å sette inn et "skittent vindu" midlertidig. Det har imidlertid en stor kostnad hvis målet er videre utvikling. La meg gi et eksempel:

Jeg hadde en periode en platespiller med en MC pickup med en hissig topp. Det ble meget enerverende og jeg prøvde en rør pre av det romantiske slaget. Toppen ble da betydelig dempet, lyden ble sonor, romantisk, varm og litt sløret. Klarheten gikk imidlertid tapt. Det hadde forsåvidt vært greit nok hvis jeg totalt sett var fornøyd og ønsket å stoppe utviklingen der. Realiteten er at intet effekttrinn i verden og ingen høyttaler i verden kunne settes inn i kjeden og gjenskape den klarhet som gikk tapt ved bruk av rør preen. Rør preen var et form for plaster på den hissige toppen. Jeg spilte på dette en stund.

Når jeg skulle utvikle oppsettet videre var det to ting å gjøre. Inn med ny pickup av mer nøytralt slag, og inn med nøytral pre.

Skal man utvikle opsettet videre og videre kommer man etter min oppfatning ikke utenom å fjerne produkter med tydelig klang og egenlyd.

Kjøp en god høyttaler først som sist. Juster om nødvendig med EQ og bytt gradvis til produkter med mest mulig anonym lydkarakter. For å si det med Ola Tufte i tran reklamen: Det smaker vondt, men det er det som funkter.


Final

 

[Hb 52]

Høyttaleren er dimensjonerende for hva som kan oppnås. For å ta en analogi:

En høyttaler er som et vindu inn til musikken. Er høyttaleren god er vinduet klart og man ser godt inn i rommet. Da ser man alt, også uhumskheter der inne.

En dårlig høyttaler blir som et skittent vindu. Uhumskheter tilsløres. Bør man ha et skittent vindu, eller skal det ryddes opp i rommet? Den gode høyttaleren blir paradoksalt nok, slik jeg leser mange innlegg, i denne analogien, en dårlig match.

Setter man inn et transparent produkt i kjeden kan feilene bli tydeligere. Det betyr imidlertid ikke at det er noe feil med det transparente produktet, tvert i mot. Det går an å sette inn et "skittent vindu" midlertidig. Det har imidlertid en stor kostnad hvis målet er videre utvikling. La meg gi et eksempel:

Jeg hadde en periode en platespiller med en MC pickup med en hissig topp. Det ble meget enerverende og jeg prøvde en rør pre av det romantiske slaget. Toppen ble da betydelig dempet, lyden ble sonor, romantisk, varm og litt sløret. Klarheten gikk imidlertid tapt. Det hadde forsåvidt vært greit nok hvis jeg totalt sett var fornøyd og ønsket å stoppe utviklingen der. Realiteten er at intet effekttrinn i verden og ingen høyttaler i verden kunne settes inn i kjeden og gjenskape den klarhet som gikk tapt ved bruk av rør preen. Rør preen var et form for plaster på den hissige toppen. Jeg spilte på dette en stund.

Når jeg skulle utvikle oppsettet videre var det to ting å gjøre. Inn med ny pickup av mer nøytralt slag, og inn med nøytral pre.

Skal man utvikle opsettet videre og videre kommer man etter min oppfatning ikke utenom å fjerne produkter med tydelig klang og egenlyd.

Kjøp en god høyttaler først som sist. Juster om nødvendig med EQ og bytt gradvis til produkter med mest mulig anonym lydkarakter. For å si det med Ola Tufte i tran reklamen: Det smaker vondt, men det er det som funkter.


Final

Man kommer med andre ord aldri i mål ... Uansett hvor bra et anlegg er , vil det alltid være et ledd som er målbart det svakeste ...

 

[The Gunner]

^ Og på toppen av det, H52, er det mye innen hifi som ikke er målbart engang. "Oppgradering", for mange, består i å kjøpe seg oppover. For noen vil det før eller senere butte mot taket, og man selger unna alt igjen og starter på blanke ark. Ser det stadig vekk..

Jeg moraliserer ikke. Ønsker bare å finne en mer treffsikker måte å oppgradere på enn å punge ut mer penger eller "magefølelse" for hva som bør skiftes ut. (Og det må sies at ett par svar i denne tråden har vært interessante).

 

[fbh71]

Høyttaleren er dimensjonerende for hva som kan oppnås. For å ta en analogi:

En høyttaler er som et vindu inn til musikken. Er høyttaleren god er vinduet klart og man ser godt inn i rommet. Da ser man alt, også uhumskheter der inne.

En dårlig høyttaler blir som et skittent vindu. Uhumskheter tilsløres. Bør man ha et skittent vindu, eller skal det ryddes opp i rommet? Den gode høyttaleren blir paradoksalt nok, slik jeg leser mange innlegg, i denne analogien, en dårlig match.

Setter man inn et transparent produkt i kjeden kan feilene bli tydeligere. Det betyr imidlertid ikke at det er noe feil med det transparente produktet, tvert i mot. Det går an å sette inn et "skittent vindu" midlertidig. Det har imidlertid en stor kostnad hvis målet er videre utvikling. La meg gi et eksempel:

Jeg hadde en periode en platespiller med en MC pickup med en hissig topp. Det ble meget enerverende og jeg prøvde en rør pre av det romantiske slaget. Toppen ble da betydelig dempet, lyden ble sonor, romantisk, varm og litt sløret. Klarheten gikk imidlertid tapt. Det hadde forsåvidt vært greit nok hvis jeg totalt sett var fornøyd og ønsket å stoppe utviklingen der. Realiteten er at intet effekttrinn i verden og ingen høyttaler i verden kunne settes inn i kjeden og gjenskape den klarhet som gikk tapt ved bruk av rør preen. Rør preen var et form for plaster på den hissige toppen. Jeg spilte på dette en stund.

Når jeg skulle utvikle oppsettet videre var det to ting å gjøre. Inn med ny pickup av mer nøytralt slag, og inn med nøytral pre.

Skal man utvikle opsettet videre og videre kommer man etter min oppfatning ikke utenom å fjerne produkter med tydelig klang og egenlyd.

Kjøp en god høyttaler først som sist. Juster om nødvendig med EQ og bytt gradvis til produkter med mest mulig anonym lydkarakter. For å si det med Ola Tufte i tran reklamen: Det smaker vondt, men det er det som funkter.


Final

Man kommer med andre ord aldri i mål ... Uansett hvor bra et anlegg er , vil det alltid være et ledd som er målbart det svakeste ...

Joda om det ikke finnes noe bedre i verden enn det svakeste leddet man innehar, eller man rett og slett er fornøyd. Jakt heller på godlyden ved å forbedre det svakeste leddet, ikke jakt på det svakeste leddet for å forbedre godlyden

 

[Final]

@HB52
Man kommer i mål hvis ambisjon og økonomi samsvarer-, og man har kjøpt de rette komponentene i forhold til hva man har økonomi til. Viktig å være fornøyd med det som er bra. Erkjenne at innspillingene setter en begrensning.

Enkeltparametre finner jeg lite brukbart for å vurdere lydkvalitet. Dypest mulig perspektiv, bredest mulig lydbilde, mest mulig detaljert osv. - dette er målet for mange men blir lite meningsfull oppdeling for meg. Totallyden er det som teller.

Final

 

[John_Harald]

Høyttaleren er dimensjonerende for hva som kan oppnås. For å ta en analogi:

En høyttaler er som et vindu inn til musikken. Er høyttaleren god er vinduet klart og man ser godt inn i rommet. Da ser man alt, også uhumskheter der inne.

En dårlig høyttaler blir som et skittent vindu. Uhumskheter tilsløres. Bør man ha et skittent vindu, eller skal det ryddes opp i rommet? Den gode høyttaleren blir paradoksalt nok, slik jeg leser mange innlegg, i denne analogien, en dårlig match.

Setter man inn et transparent produkt i kjeden kan feilene bli tydeligere. Det betyr imidlertid ikke at det er noe feil med det transparente produktet, tvert i mot. Det går an å sette inn et "skittent vindu" midlertidig. Det har imidlertid en stor kostnad hvis målet er videre utvikling. La meg gi et eksempel:

Jeg hadde en periode en platespiller med en MC pickup med en hissig topp. Det ble meget enerverende og jeg prøvde en rør pre av det romantiske slaget. Toppen ble da betydelig dempet, lyden ble sonor, romantisk, varm og litt sløret. Klarheten gikk imidlertid tapt. Det hadde forsåvidt vært greit nok hvis jeg totalt sett var fornøyd og ønsket å stoppe utviklingen der. Realiteten er at intet effekttrinn i verden og ingen høyttaler i verden kunne settes inn i kjeden og gjenskape den klarhet som gikk tapt ved bruk av rør preen. Rør preen var et form for plaster på den hissige toppen. Jeg spilte på dette en stund.

Når jeg skulle utvikle oppsettet videre var det to ting å gjøre. Inn med ny pickup av mer nøytralt slag, og inn med nøytral pre.

Skal man utvikle opsettet videre og videre kommer man etter min oppfatning ikke utenom å fjerne produkter med tydelig klang og egenlyd.

Kjøp en god høyttaler først som sist. Juster om nødvendig med EQ og bytt gradvis til produkter med mest mulig anonym lydkarakter. For å si det med Ola Tufte i tran reklamen: Det smaker vondt, men det er det som funkter.


Final

Selv startet jeg med høyttalerene først, men jeg er ikke sikker på at det er riktig vei å starte.
Nå som elekronikken er på plass er jeg sikker på at mange høyttalere ville gitt meg god lyd.
Er selvfølgelig ikke missfornøyd med høyttalerene, de er kanskje det sterkeste leddet hos meg

 

[Final]

@ John Harald. I mitt oppsett er det svakheter, men de er til å leve med
Responsene er som enhver høyttaler ikke uten svakheter, men totalt sett det beste jeg har hatt, med overlegen margin.

Final

 

[lovemusikk]

Et anlegg er en kjede av komponenter som spiller i lag. Ved oppgraderinger er det vel logisk å forbedre det svakeste leddet i denne kjeden - "den og den komponenten avslører sin begrensning" eller "flaskehalsen i anlegget er..." osv. Hvordan vet man det?! Men hvordan går man frem; er det prisen som spiller inn eller andre faktorer dere går etter når dere identifiserer dette svakeste leddet?

Ikke lest innleggene her
Jeg vil nesten si "høyttalerne" i hermetegn fordi det er der lyden forandrer seg mest. Fra merke til merke, er det utrolig stor forskjell på måten de spiller på.
Også funnet ut at lettdrevne høyttalere, 8 ohm som ikke går så mye ned i ohm under spilling, gir et mye bedre lydbilde uansett forsterker. Dynamikk spesielt.

Ja joda forsterkere også , men ikke så mye.

Jeg selv har vert gjennom enormt mye. Mye har eg hatt selv og en del bare innom på prøve.
Falt for rørlyden. 'Men ville ha transistor kreftene. Sleit der for å få kvaliteten til Music Angel og Krell i en kombinasjon.
Men så kom Doxa i hus og haka falt like langt ned som den gangen jeg hørte Music Angel KT-88 for første gang.

Da viste jeg at dette er effekt forsterkeren min. Gjenstår bare å finne en pre som jeg føler er god nok. Min Abra pre er bra den altså, så vet ikke om jeg vil finne noe bedre uten å bruke mye mye penger. Skal teste ut et par tips senere av rør-pre. Doxas egen pre har ikke fjernkontroll og da er synd..den er seriøst bra.

Langt om lenge satt det bra, se signatur. Ikke bytte trang i det hele for første gang.

Ikke tenk på kabler hvis du ikke er fornøyd med lyden, for da hjelper ikke kabelbytte en gang.

 

[Karmana]

Ser en del skriver om å komme i mål. Hva er vitsen med det

 

[Zomby_Woof]

Tjah.. Gudd sjitt å bare handle skiver med begge henda? Det er gøy å være audiofil noen ganger, men diskofili er kanskje en hakket gøyere lidelse sånn jevnt over?

 

[Audiophile-Arve]

Kombinasjonen, Zombie, er iallfall heilt topp. Bortsett frå når det hopar seg opp uspelte plater, plater som ikkje var så bra som du trudde, og ditto utstyr.

John Harald:
Klart det går an å starte med elektronikk eller signalkjelde, og særleg om du gjer eit godt kupp. Men det finnest mange produsentar av ditt og datt som lagar utstyr som høyrest ganske likt ut. Innanfor ein "høgtalarsjanger" vil du kunne finne hipp-som-happ-alternativ, om du ikkje går for det ekstremt sære, då. Så kunsten er å bygge seg opp såpass med erfaring at ein kjenner seg rimeleg trygg på vite kva ein vil.

Personleg har eg gjennom åra hatt gleda av å ha disponert relativt mykje hifiutstyr av ymse slag, og mi erfaring er heilt klart at høgtalarar gjer mest skilnad på lyden. Dermed er det størst potensiale for lyden å skifte høgtalarar. Så må ein ha fornuftig elektronikk. Ein god effektforsterkar må passe til høgtalarane, og vere i stand til å realisere høgtalarpotensialet. Forforsterkaren må sjølvsagt matche denne, og i tillegg ha dei funksjonane du har bruk for. Dessutan har forforsterkarane oftast svært tydeleg "signatur", så her er eg i regelen veldig nøye. Signalkjelder er også ganske viktig, og mi erfaring er at det er ein større jobb å matche delane i ein vinylrigg enn å få til "fornuftig" digital avspeling. Potensialet er skyhøgt uansett kva signalkjelde du vil gå for. Uansett er eg overtydd om at spoleband (takk til Audioaktør-Terje for fleire hyggjelege demonstrasjonar) er beste kjelda, noko som vert for sært (ja, eg har ein gammal Tandberg, men ikkje relevante teipar. Dessutan må Tandbergen pussast opp med m.a. nye reimar). Kablar tek eg til slutt.
Eg skiftar sjølvsagt berre om eg opplever forbetringar. Og eg er alltid glad når det eg alt har, ikkje treng å skiftast ut. Pengar spart, og mykje styr unngått.

Så den gongen eg "ombestemte" meg sist, vart det nye høgtalarar. Eg høyrde noko som var meir naturleg og realistisk enn alt anna eg hadde høyrt av høgtalarar. Dei var rett nok alt for dyre, men ut frå min logikk er det der det må skytast inn mest ressursar. Skilnad på høgtalarar målast i kilometer, medan kabelskilnadar gjerne utgjer centimeter i samanlikning...

Det heile starta med at eg fekk nokre høgtalarar demonstrert. Eg var ikkje i tvil, dette var ekstremt "naturleg" formidling av musikken og alt rundt. Det var også dei fysisk minste høgtalarane av slik reproduksjonskvalitet eg har opplevd, (kanskje med eitt unntak), og dei burde kunne plasserast i heimen. Eg snakka med butikken og fekk dei demonstrert så godt det lot seg gjere utan å ta dei på heimlån (det er 620 km mellom butikken og stova mi, og høgtalarane veg til saman 170 kg + emballasje), med ulik elektronikk, slik at eg fekk erfare kva handlingsrom og alternativ som kunne brukast. Så las eg meg opp på kva plasseringsutfordringar eg kom til å få, og fann ut at det burde gå greitt å plassere dei i mitt lytterom.

Då høgtalarane kom på plass, måtte anlegget tilpassast desse. Så forsterkaren vart skifta ut med tanke på at høgtalarane hadde behov for massevis av hestekrefter, og eg handla ein forsterkar som hadde såpass detaljeringsgrad + andre gode eigenskapar, at høgtalarane kom til sin rett. Så var tida inne for å vurdere kabling, og det gjekk forbausande bra - skilnaden på mine gamle og dei eg fekk tilsendt av ulikt slag, var marginal.

Eg kunne så vurdere signalkjeldene, og der er eg no. Eg har kjøpt inn ein multiformatsspelar eg likar ganske godt. Det vil vere naturleg å vurdere ein DAK etter kvart, men eg må prioritere mi viktigaste signalkjelde, vinylriggen. Det kjem til å verte kjøpt inn ein ny arm, og det er sannsynleg at min gamle, kjære referansepickup DV 10x5 kjem til å få avløysing. Slik at eg treng ein endå betre riaa, sjølv om matchen eg har no, er svært tilfredsstillande.
Det er berre det at eg har ein noko sær arm, som rett nok gjer ein kjempejobb med Benz og Dynavector, men som slit litt for ofte med andre pickupalternativ. Og då har eg for dårlege tilhøve med tanke på utprøving.

Vinylgalskapen derimot, har eg langt dårlegare kontroll på. Litt under 2000 album, der om lag 90% sjeldan vert spelt. Fann att ei plate eg burde spelt ofte, men det er iallfall ti år sidan sist ho var framme. Har helde meg til favorittversjonane av favorittklassiske innspelingar, medan dei nest beste ikkje har vore spelt anna enn som samanlikningsgrunnlag for fleire år sidan. For ikkje å snakke om dei tredje beste. Av Schubert sine 8. og 9.symfoniar har eg 7 - 8 versjonar, og dei "dårlegaste" har ikkje vore ute av coveret på mange, mange år....
Skulle eg vore fornuftig, hadde eg kvitta meg med iallfall halva av musikksamlinga. Men.....

 

[Final]

Kjenner meg litt igjen i Arve sin beskrivelse. Hos meg ble favoritt vinyl slitt ut men mye annet ble lite spilt. Oppsiden med en stor samling er at man oppdager plater man glemte man hadde.

DAC'er kan låte relativt likt hvis overgang mellom kilde PC/drivverk og DAC ikke er optimal. Det medfører jitter og den typiske digitale kunstige flinkis lyden alle vinyl elskere hater. Jittet tilslører forskjell mellom DAC'ER, og kvalitet i analogtrinnet får man lite nytte av.
SPDIF/AES konvertere med klokke har jeg erfart kan gjøre svært stor forskjell.




Final

 

[Zomby_Woof]

@Arve:

Samme her på mange måter, med den diskofile lidelsen.

Det er slett ikke noen stor del av samlingen som er i 'heavy rotation', som Mike Fremer kalte det. Noe er det som kommer ut av hylla igjen og igjen, men ikke mye. Men samtidig handles jevnt og trutt. Jeg oppdager stadig vekk både nyutgivelser, reissues og bruktskiver. Innimellom får jeg skikkelig fot av en artist eller et band, med påfølgende utbrudd av ebay/Big Dipper/bruktbutikker og i det hele tatt. Det er spennende og morsomt å være plaga med sånt.

Jeg er på den andre siden ikke kvitt den audiofile lidelsen.

Av og til får jeg et utbrudd, gjerne i forbindelse med feriepengene av en eller annen merkelig grunn. Da er det ut i verden og lete etter et eller annet jeg har lyst på. Om jeg treffer det til enhver tid svakeste punktet i anlegget? Si det. Men jeg har da i det minste hatt godt hell med å treffe reelt forbedringspotensiale de siste årene. Så slår jeg til, bytter ut et eller annet, ser at det funker. Men så blir det med det. Jeg slutter på en måte å være 'aktivt' audiofil for en periode. Jeg er interessert, leser litt i bladene, følger med på hva som rører seg på sentralen, men der stopper det. For en stund. Audiofilien handler da om å glede seg over det man har, snarere enn å lengte etter noe bedre.

 

[nils valla]

Med analog teknik, kan en lille ændring et sted (f.eks pu), medføre en stor ændring et andet sted (f.eks højttalerne)
Signaler bliver ikke af sig selv overført så "hele" med analog som med digital.

Det er beskrevet tidligere i denne tråd, at de forskellige apparater indfører forskellige forvrængningsformer
Nogen gange kan det ene apparat udligne for uheldige ting påført af et andet apparat.


En uheldig placering af højttalerne, kan også medføre en akustisk kortslutning af et bestemt frekvensområde. Og i dette tilfælde hjælper det ikke meget at opgradere elektronikken.

Man bør først og fremmest finde den "rigtige" højttaler-placering, og med den vil man måske få en endnu bedre udnyttelse af det udstyr man i forvejen har.

"Opgraderer" man derefter, må man måske igen flytte om på højtalere for igen at finde frem til bedst mulige lyd. (meget sansynligt man må,hvis det er en forstærker eller højttalere man udskifter).

Men hvornår kan man være sikker på en reel opgradering sker?
Det kan man når man udskifter lige præcis den del, eller får ordnet det, som er skyld i at lyden ikke for nuværende kan blive bedre.
Men hvordan finder man så ud af, hvad der sætter grænsen for den samlede lyd her og nu? Tjahh, nu er vi så tilbage ved denne tråds oprindelige spørgsmål.
Og der er vel her ingen anden vej, end at prøve sig frem..
mvh nils

 

[grammofon]

@Arve:

Samme her på mange måter, med den diskofile lidelsen.

Det er slett ikke noen stor del av samlingen som er i 'heavy rotation', som Mike Fremer kalte det. Noe er det, som kommer ut av hylla igjen og igjen, men ikke mye. Men samtidig handles jevnt og trutt. Jeg oppdager stadig vekk både nye og gamle, reissues og bruktskiver. Innimellom får jeg skikkelig fot av en artist eller et band, med påfølgende utbrudd av ebay/Big Dipper/bruktbutikker og i det hele tatt. Det er spennende og morsomt å være plaga med sånt.

Jeg er på den andre siden ikke kvitt den audiofile lidelsen.

Av og til får jeg et utbrudd, gjerne i forbindelse med feriepengene av en eller annen merkelig grunn. Da er det ut i verden og lete etter et eller annet jeg har lyst på. Om jeg treffer det til enhver tid svakeste punktet i anlegget, si det. Men jeg har da i det minste hatt godt hell med å treffe reelt forbedringspotensiale de siste årene. Så slår jeg til, bytter ut et eller annet, ser at det funker. Men så blir det med det. Jeg slutter på en måte å være 'aktivt' audiofil for en periode. Jeg er interessert, leser litt i bladene, følger med på hva som rører seg på sentralen, men der stopper det. For en stund. Audiofilien handler da om å glede seg over det man har, snarere enn å lengte etter noe bedre.

Akkurat nå irriterer jeg meg over det jeg IKKE har, men skulle ha hatt - hadde det ikke vært til reparasjon, eller hadde reparatøren hatt normal fremdrift i sitt arbeid slik at jeg hadde utsikt til å få det tilbake. Kort sagt ligger hovedanlegget nede på tredje måneden, og det er temmelig sykdomsfremkallende.

Noe annet jeg irriterer meg over, er de komponentene jeg har solgt i den tro at jeg hadde skaffet noe bedre. Så viser det seg etter en tid at det nye jeg kjøpte, på sikt inneholdt irriterende elementer som det gamle ikke hadde. Glem hva som er det "svakeste" leddet. Det viktigste er å ha et anlegg man kan leve med uten å gremmes og irritere seg, samtidig som man trives med musikken.