Siden jeg ikke er i besittelse av en scanner, men av et par Klipsch høyttalere, skriver jeg ned "høydepunktene" her for å hjelpe Rognlien med å spre budskapet om lyden:
"Bare for å gjøre det helt klart fra begynnelsen: Dette er ikke en kritisk test av et par høyttalere, det er en beskrivelse av hva som kan skje med deg om du treffer den rette en vakker dag. For uansett hva jeg i løpet av denne kjærlighetserklæringen måtte komme til å skrive, så vær klar over at dette er ikke noe hi-fi-teknisk perfekt produkt. Puristene vil unektelig komme med (meningsløse) påstander om frekvensavvik og farging, påpeke mangler i utklingingsfasen og Gud vet hva, men det bryr ikke du og jeg oss om, for vi har oppnådd Nirvana, og er uangripelige
"
Hopper over litt
"Nåvel, koble opp en god CD-spiller, nei,- velg heller en bedre platespiller og en passelig frisk klasse A rørforsterker, sett deg rolig ned, og sleng på Ildfuglen av Stravinskij, velg sporet som heter Kong Kaschels Infernal Dance, sett volumkontrollen til der du er vant til å spille. Vent. Noen små sekunder etter er du antagelig i bane, en relativt høy en, faktisk, for du har akkurat opplevd noe som heter dynamikk. Når du har kjempet deg ned igjen og nådd volumkontrollen med skjelvende fingre, når dine barn gråter i panikk, og din bedre halvdel er blek, men neppe fattet, er det på tide å gå berserk i platebunken, for der står opplevelsene i kø. I løpet av de nettopp passerte 20 sekunder har du gjenomgått en skjellsettende forandring, for du har oppdaget hvor forbannet søvnig alt annet av høyttalere tillater seg å låte, du har fattet at alt pratet om dynamikk er skryt og lite annet."
Hopper over en god del her, helt til konklusjonen:
"Jepp sånn ere seru. Musikk er emosjoner, så når du hører rør, klasse A og fullblods horn er veien latterlig kort til Ståle Krapyl og vennene hans. Og som alle andre frelste vil du bære over med arrogansen fra lydfreakerne som bare vet bedre enn deg. Men du og jeg, vi har ikke bare sett Lyset, vi har til og med hørt Lyden, og lar oss ikke affisere av alle de som flirer lettere hånlig bak vår rygg, og som sitter med sitt eget lille kraftverk og miniatyrhøytalere i stua. De må bare få holde på med sitt mens vi forsøker å spre budskapet om livet, lyset og veien til lyden. Og innimellom slagene henter vi styrke der den finnes,- jeg mener, 105 db ut for én enkelt Watt inn! Saft suse!! Og La Scala leve!"
PS Altså tatt fra Audio nr 43 (1/99)