Midas
Bransjeaktør
Balansert kabling mellom utstyr er koblet omtrentlig slik (jordleder/skjerm viser ikke):
I denne koblingen svinger negativ leder i motfase fra positiv leder (slik balansert overføring skal). Veldig mange lydkonstruksjoner har ikke balanserte signaler internt, og derfor må negativt signal lages fra det positive signalet. Her finnes det to måter å gjøre dette på:
a) Lage negativt signal med en inverterende opamp
b) Kun drive positivt signal, og koble negativt signal med samme kildeimpedanse til audiojord
Begge er teknisk sett balanserte, signalet går tur i pluss og retur i minus, og helt utenom jord. Men fordi veldig mye utstyr kun har ubalansert internt, så brukes kobling b) mer enn man tror. Jeg har tatt noen stikkprøver på diverse utstyr og funnet at veldig mange faktisk ikke har signalsving på minus, men allkevel balansert. Yamaha hjemmekinoprosessor med balanserte utganger bruker en tredje variant, hvor den har opamp-driving på både positivt og negativt signal, men at negativ opamp kun fødes med sin egen audiojord.
Så til spørsmålet: Fra et kvalitetsståsted, når man kun har ubalansert signal internt og skal lage balansert utgang, er det best å bruke kobling a eller b (eller Yamaha c)?
Kobling a) krever to opamper som nødvendigvis ikke er matchet. Man kan selvfølgelig finne en opamp med balanserte utganger, men også her vil ikke matchingen mellom positiv og negativ være helt symmetrisk.
Kobling b) Gir minst påvirkning av signalet, men gir en asymmetri i kabelen og i mottagerens common-mode spenning. Man mister også 6dB nivå, og følgelig dårligere signal-støyforhold.
Hva mener kollegiet?
I denne koblingen svinger negativ leder i motfase fra positiv leder (slik balansert overføring skal). Veldig mange lydkonstruksjoner har ikke balanserte signaler internt, og derfor må negativt signal lages fra det positive signalet. Her finnes det to måter å gjøre dette på:
a) Lage negativt signal med en inverterende opamp
b) Kun drive positivt signal, og koble negativt signal med samme kildeimpedanse til audiojord
Begge er teknisk sett balanserte, signalet går tur i pluss og retur i minus, og helt utenom jord. Men fordi veldig mye utstyr kun har ubalansert internt, så brukes kobling b) mer enn man tror. Jeg har tatt noen stikkprøver på diverse utstyr og funnet at veldig mange faktisk ikke har signalsving på minus, men allkevel balansert. Yamaha hjemmekinoprosessor med balanserte utganger bruker en tredje variant, hvor den har opamp-driving på både positivt og negativt signal, men at negativ opamp kun fødes med sin egen audiojord.
Så til spørsmålet: Fra et kvalitetsståsted, når man kun har ubalansert signal internt og skal lage balansert utgang, er det best å bruke kobling a eller b (eller Yamaha c)?
Kobling a) krever to opamper som nødvendigvis ikke er matchet. Man kan selvfølgelig finne en opamp med balanserte utganger, men også her vil ikke matchingen mellom positiv og negativ være helt symmetrisk.
Kobling b) Gir minst påvirkning av signalet, men gir en asymmetri i kabelen og i mottagerens common-mode spenning. Man mister også 6dB nivå, og følgelig dårligere signal-støyforhold.
Hva mener kollegiet?