Alt til hus og bolig Hva slags luftavfukter?

[Rhesus]

Tenkte jeg skulle installere en avfukter i kjelleren. Og etter litt søk på nettet, ser jeg at det finnes i hvert fall to prinsipper der ute. Absjorbsjon og kondens. Så da håpte jeg at det fantes noen ventilasjonseksperter her.

Kjelleren min er ca 55 kvadrat, med 2.10 under taket. Det er ikke noen ventiler eller lufting, men det er en litt utett dør opp til vaskerommet i 1 etasje. Det er et gammelt hus, muren er ganske tykk, av stein og betong. Jeg er drenert rundt huset, men det er ikke isolert på utsiden av muren, og jeg har fremdeles noe problemer med kondens og mugg enkelte steder.

Kjelleren brukes ikke til oppholdsrom, det er kun lager og verksted. Det er lite varme på, om vinteren er det ca 10-12 grader der nede, nå på denne tiden er det 17.

Bør jeg, med min kjeller velge billigløsning med kondensavfukter til noen få tusenlapper, eller kjøre full monty med absorsjonsavfukter? Verdt kanskje å legge til at installasjon av kondensavfukter er betydelig enklere enn absorbsjon, siden jeg da må bestille betongskjæring for å lage hull i muren til våtlufta.

Håper noen kan hjelpe.
mvh

 

[Asbjørn]

Jeg har tre Woods luftavfuktere gående, to i kjelleren og en i garasjen. Da har jeg lagt en stump hageslange fra hver luftavfukter for å slippe å tømme beholderen. Slangestussen i garasjen går rett ut gjennom et hull i veggen, de i kjelleren går til sluk. Funker fint ned til ca +5 grader, da iser den ned. Det hender også at slangen ut fra garasjen tetner med is, og da legger vi jo merke til at det er vann på garasjegulvet. Den løsningen holder for meg.

 

[Rhesus]

Du skriver du har to i kjelleren. Er det p.g.a. kapasitet?
Når tempen er lav, hvor langt ned får du luftfuktigheten.

mvh

 

[Asbjørn]

De to luftavfukterne står i forskjellige rom for å holde jevn fuktighet i hele kjelleren. Dette er et hus fra 1920 med stor kjeller på rundt 100 kvadratmeter med full takhøyde og nokså porøs grunnmur (ingen plastplater den gangen), så det trekker inn litt fuktighet forskjellige steder.

Hvis det blir kaldt nok, under ca 5 grader (og det blir det), iser luftavfukterne ned og må slås av. Da trekker det inn fuktighet i kjelleren og i garasjen blir det stående vannpytter på gulvet fra biler som kommer inn med slaps og snø. Fri vannoverflate tyder på 100 % relativ luftfuktighet, uten at jeg har målt. Resten av året er det knusktørt.

 

[nb]

Der jeg bodde tidligere hadde vi befaring fra Mycoteam for å få en tilstandsrapport på kjelleren (bygård fra slutten av 1800-tallet). Fyren sa noe om hvordan man skulle lufte - om jeg ikke husker feil skulle det i praksis være åpent om sommeren og lukket om vinteren. Det skulle åpnes når en full glassflakse som har stått i kjelleren får kondens på seg når man tar den ut av kjelleren eller noe slikt. Fritt etter hva jeg har fått gjenfortalt, var ikke med på befaringen selv.

 

[CDWMcInSpots]

Jeg er deleier i et murhus fra ca. 1920 i Bergen. Her regner det ofte og mye, og dette er et av byens fuktigere områder. Yttermål er ca. 9 x 9 meter. På fremsiden er det kun ett trinn ned fra bakkenivå til kjellergulv, på baksiden rimelig normalt. Takhøyde i kjeller er ca. 2,20 meter. Frem- og sidevegger er hule sement- eller betongblokker, baksiden er naturstein opp til bakkenivå og hule sement- eller betongblokker over. 3 vegger mot det fri, en felles med nabohuset. Gulvkonstruksjon: Planert stedlig morenemasse, et lag flate steiner, tynt uarmert støplag på noen få centimeter. I regnværsperioder står vannspeilet ca. 1 meter under gulvet. Temperaturen holder seg over 0 grader celsius uten fyring, men den går under 5 grader når det blir kaldt nok ute. Topptemperaturen er antagelig under 20 grader. Kjelleren var (vel) ment som matkjeller, og konstruert deretter.

Kjelleren brukes til vaskerom, lager, verksted og sykler.

Før drenering var det meget rått i kjelleren med tydleig kjellerlukt, og det piplet inn vann noen steder. Jernholdig metall kunne ofte ruste, papp ble tydelig fuktig, treverk i kontakt med yttervegger hadde råte, ytterveggene hadde saltutslag, maling flasset osv.

Vi gravde rundt hele huset, støpte under bakkenivå, la på knasteplast, drenerte og fylte grøften med pukk helt opp til bakkenivå. Antagelig burde vi også ha isolert yttermuren under bakkenivå.

Etter drenering ble det meget bra. For sikkerhets skyld har vi i tillegg en



Woods DS12 luftavfukter. I våte perioder må dunken tømmes ca. annenhver dag. I tørre perioder kan det gå lang tid (1 uke eller en god del lengre). Jeg har planer om slangeløsning til sluk slik Asbjørn har, men det blir stadig utsatt.

Luftavfukterens kjøleelement iser ned og blir en eneste stor isklump når det blir for lav temperatur i rommet. Hygrostaten er på ingen måte klar over at det kondenserte vannet blir is som ikke har smeltet (ennå). Det er antagelig en timerfunksjon der som forutsetter andre temperaturforhold og smelte-/avrenningstider.

Tillegg:
Med luftavfukter holder vi 60% luftfuktighet. Jeg har ikke prøvd å finne ut hvor lavt vi kan nå.

Uten luftavfukter, blir luftfuktigheten fremdeles relativt høy i fuktige regnværsperioder. Jeg antar at vi må slå opp gulvene og utbedre underlaget med kapillærbrytende lag, diffusjonssperre og isolasjon for å få et bedre resultat.

 

[Barbaresco]

Det finnes et elektrisk system som setter polarisert (DC) spenning på kjellermuren, den andre elektroden ute (i grunnvannet) og driver ut fukten. Påståes å virke bra. Leveres av flere installatører.

 

[Rhesus]

Der jeg bodde tidligere hadde vi befaring fra Mycoteam for å få en tilstandsrapport på kjelleren (bygård fra slutten av 1800-tallet). Fyren sa noe om hvordan man skulle lufte - om jeg ikke husker feil skulle det i praksis være åpent om sommeren og lukket om vinteren. Det skulle åpnes når en full glassflakse som har stått i kjelleren får kondens på seg når man tar den ut av kjelleren eller noe slikt. Fritt etter hva jeg har fått gjenfortalt, var ikke med på befaringen selv.

Tipper det er omvendt. Om uteluft kondenserer på overflate med kjellertemperatur, vil du få kondens i kjelleren om du slipper inn uteluft.

 

[CDWMcInSpots]

Der jeg bodde tidligere hadde vi befaring fra Mycoteam for å få en tilstandsrapport på kjelleren (bygård fra slutten av 1800-tallet). Fyren sa noe om hvordan man skulle lufte - om jeg ikke husker feil skulle det i praksis være åpent om sommeren og lukket om vinteren. Det skulle åpnes når en full glassflakse som har stått i kjelleren får kondens på seg når man tar den ut av kjelleren eller noe slikt. Fritt etter hva jeg har fått gjenfortalt, var ikke med på befaringen selv.

Tipper det er omvendt. Om uteluft kondenserer på overflate med kjellertemperatur, vil du få kondens i kjelleren om du slipper inn uteluft.

Hvis man benytter luftavfukter, skal man skalke lukene slik at luftavfukteren kun trenger å avfukte inneluften og ikke hele verden. Dette er motsatt av normalt, og dermed kan det lett bli galt.

 

[nb]

Tipper det er omvendt. Om uteluft kondenserer på overflate med kjellertemperatur, vil du få kondens i kjelleren om du slipper inn uteluft.

Det har du nok helt rett i.

 

[Rhesus]

Nå har jeg handlet. Det ble en slik en:

http://www.meaco.com/proddetail.asp?prod=DD122FW

Spennende, en absorbsjonsavfukter med kondensering vha peltierelelement. Her får man altså full effekt ned til frysepunktet, ingen kompressor, og kondensatet kan ledes rett i sluk. I tillegg tar man vare på overskuddsvarmen og man trekker heller ikke inn fuktig luft utenfra.

Har noen ganger hatt problemer med fukt i bilen om vinteren. Tipper denne gjør kort prosess. Vel, jeg venter i spenning.

 

[ErosLoveking]

børster støv (eller fukt?) av denne, godt ansporet av ministøvsugertråden ikveld.

Lånte før jul i et par dager av en venninne en Meaco DD8L luftavfukter. Ble mer enn en smule overrasket over hvor mye fukt den dro ut av leiligheten i form av synlig restvann i vanntanken, og ikke minst hvor effektiv klestørken ble. En spire ble sådd, og tilfeldigvis kjørte jeg uka etterpå forbi Miba i Ytre Enebakk,og plukket dermed med en relativt dyrere sak anbefalt av NAAF(Norges Astma- og Allergi Forbund).

Landet på denne
Avfukter

Overraskelsen var stor med tanke på forskjellen på lånt avfukter og kjøpt. Litervis på dagen uka før, knapt en liter etter et par dager med intens klesvask og dusjing og kjøpt "high end". Noen som har erfaringer? Merket stor forskjell med Meaco rent tørkemessig, samtidig som inneluft føles like fresh med Mitsubishi, men med langt lengre tørketid.

anyone?

 

[BT]

Jeg er drenert rundt huset, men det er ikke isolert på utsiden av muren, og jeg har fremdeles noe problemer med kondens og mugg enkelte steder.

Håper det er et par trykkfeil i den setningen...

 

[BT]

børster støv (eller fukt?) av denne, godt ansporet av ministøvsugertråden ikveld.

Lånte før jul i et par dager av en venninne en Meaco DD8L luftavfukter. Ble mer enn en smule overrasket over hvor mye fukt den dro ut av leiligheten i form av synlig restvann i vanntanken, og ikke minst hvor effektiv klestørken ble. En spire ble sådd, og tilfeldigvis kjørte jeg uka etterpå forbi Miba i Ytre Enebakk,og plukket dermed med en relativt dyrere sak anbefalt av NAAF(Norges Astma- og Allergi Forbund).

Landet på denne
Avfukter

Overraskelsen var stor med tanke på forskjellen på lånt avfukter og kjøpt. Litervis på dagen uka før, knapt en liter etter et par dager med intens klesvask og dusjing og kjøpt "high end". Noen som har erfaringer? Merket stor forskjell med Meaco rent tørkemessig, samtidig som inneluft føles like fresh med Mitsubishi, men med langt lengre tørketid.

anyone?

Jeg vet i alle fall hvor effektive slike kan være. Da jeg bygde hus lånte sjølen en avfukter han hadde på jobben. Så jeg ble litt overrasket da byggelederen kom tilbake fra ferie og fortalte at det var kritisk fuktig i kjelleren og at det måtte kraftige tiltak til, med ovner og vifter. Så jeg spurte hvorfor de hadde koblet fra den omtalte avfukteren. Jo, jeg hadde koblet den til en av snekkernes kontakter, og det hadde jeg visstnok ikke anledning til, og han hadde ikke noe tro på at den kunne fukte av kjelleren, så jeg måtte bare forberede meg på store ekstrakostnader, fikk jeg høre. Så jeg la inn en av mine skjøteledninger, satte den på, og tømte 25-literstanken for vann en gang i timen i starten, og med lengre intervaller etter hvert som det tørket opp. Da byggelederen kom til bake et par dager senere kunne han med store øyne konstatere at kjelleren var knusktørr. Han målte fuktigheten i tak og vegger, så det var tydelig at avfukteren var vannvittig effektiv. Men jeg husker ikke hvilket merke det var.