Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[weld77]

Jeg har prøvd å ta opp dette med at økte renter slår hardt ned på de som har store boliglån tidligere, men har etterhvert skjønt at alle de som har vært nødt til å pådra seg gjeld for å ha et sted og bo bare kan takke seg selv. Det har vært sarkastiske blødmer om "Norgesrenter" og lignende bl.a.

Som låntager med veldig mye gjeld er man svært sårbar for økninger i rentenivå, dessverre har det vært en del av den norske folkesjela - og enda tristere, ren desinformasjon fra det offentlige, som gjør at stort sett alle ligger maksimalt eksponert.

Men i et 10-20-års-perspektiv er rentenivået i dag ikke noe man burde se på som utenkelig at kunne inntreffe og forhåpentligvis har ens inntekt steget en del siden 2022 eller så også men det er jo annet man skal bruke penger på som har blitt dyrere også.

Det er ikke vanskelig å skjønne at dette råker folk som har lånt til godt opp på pipa, det er bare at det ikke akkurat er den kohorten i Norge jeg synes fortjener mest sympati. Det er for øvrig gjerene folk som i utgangspunktet tjener godt som merker dette best fordi det er en gruppe som har hatt relativt stor låneevne og dermed også i tråd med rådende visdom i Norge de siste årene har tatt opp godt med gjeld også. De som tjener minst her i landet har jo typisk aldri hatt fått seg et boliglån men er indirekte eksponert gjennom leieprisene.

 

[BeetleBug]

Som låntager med veldig mye gjeld er man svært sårbar for økninger i rentenivå, dessverre har det vært en del av den norske folkesjela - og enda tristere, ren desinformasjon fra det offentlige, som gjør at stort sett alle ligger maksimalt eksponert.

Er ikke enkelt å være fattigmann i dag…

 

[Terje-A]

Tilbake til virkeligheten.
Avgiftene på drivstoff bør harmoniseres med Sverige av hensyn til næringslivet og spesielt transportbransjen.
Og vi burde også redusere avgiftene på øl og vin slik at grensehandelen reduseres.
Merverdiavgiften er også moden for en endring. Det er høyere mva hvis du spiser inne på Maccern enn om du tar med deg maten...
Avgiften på mat burde vært lavere, i Sverige kan det dokumenteres at redusert matmoms fikk kundene glede av. Argumentet med at litt rimeligere mat vil være en større fordel for de "rike" enn for de "fattige" faller på sin egen urimelighet.

 

[bambi]

I Oslo starter jo boligprisene omtrent på 3 mill for noe som er marginalt større enn en fuglekasse.
De må mao ha hatt et hælvetes latte og avocado forbruk

Det som irriterer meg en god del i disse diskusjonene hvor det jeg syns ofte framstår som bedrevitere skal mene ting om andres privatøkonomi, er at det alltid antas det verste om folk. Som at de bruker masse penger på sydenturer og tar opp forbrukslån over en lav sko, og drikker en pall med Pepsi Max i uka, for det har vi sett på Luksusfellen og det er bare sånne tullinger som det som sliter økonomisk. Jeg tror virkeligheten er langt mer kompleks, og hvis man tar en enkel ting som at f.eks. "alle" skal ha ny elbil fordi det er så billig å kjøre med o.s.v., så er et helt vanlig billån omtrent noe av det aller mest idiotiske jeg selv noen gang har gjort for egen privatøkonomi, selv om det er snart 20 år siden jeg lånte for å kjøpe meg bil sist. Jeg tror de fleste er relativt fornuftige og gjør så godt de kan, og at de allikevel kan slite med økte renter og prisoppganger.

 

[4-string]

Det enkleste er å øke avgiftene på diesel, bensin, biler, bompenger, tobakk og alkohol. Da slipper vi køer både på veien og i helsevesenet. Og da blir det så god plass til Hegnar, Røkke og resten av gjengen med Patek Philippe på armen og en Bentley eller to i garasjen.

Pass.

 

[lars_erik]

Det som irriterer meg en god del i disse diskusjonene hvor det jeg syns ofte framstår som bedrevitere skal mene ting om andres privatøkonomi, er at det alltid antas det verste om folk. Som at de bruker masse penger på sydenturer og tar opp forbrukslån over en lav sko, og drikker en pall med Pepsi Max i uka, for det har vi sett på Luksusfellen og det er bare sånne tullinger som det som sliter økonomisk. Jeg tror virkeligheten er langt mer kompleks, og hvis man tar en enkel ting som at f.eks. "alle" skal ha ny elbil fordi det er så billig å kjøre med o.s.v., så er et helt vanlig billån omtrent noe av det aller mest idiotiske jeg selv noen gang har gjort for egen privatøkonomi, selv om det er snart 20 år siden jeg lånte for å kjøpe meg bil sist. Jeg tror de fleste er relativt fornuftige og gjør så godt de kan, og at de allikevel kan slite med økte renter og prisoppganger.

Det at stadig flere bruker de argumentene, kommer nettopp av at forskjellene blir større og større. De med nok, klarer ikke se hva de som ikke har nok sliter med. Da kommer slike tåpelige og sterkt nedlatende forslag.

 

[bambi]

Som låntager med veldig mye gjeld er man svært sårbar for økninger i rentenivå, dessverre har det vært en del av den norske folkesjela - og enda tristere, ren desinformasjon fra det offentlige, som gjør at stort sett alle ligger maksimalt eksponert.

Men i et 10-20-års-perspektiv er rentenivået i dag ikke noe man burde se på som utenkelig at kunne inntreffe og forhåpentligvis har ens inntekt steget en del siden 2022 eller så også men det er jo annet man skal bruke penger på som har blitt dyrere også.

Det er ikke vanskelig å skjønne at dette råker folk som har lånt til godt opp på pipa, det er bare at det ikke akkurat er den kohorten i Norge jeg synes fortjener mest sympati. Det er for øvrig gjerene folk som i utgangspunktet tjener godt som merker dette best fordi det er en gruppe som har hatt relativt stor låneevne og dermed også i tråd med rådende visdom i Norge de siste årene har tatt opp godt med gjeld også. De som tjener minst her i landet har jo typisk aldri hatt fått seg et boliglån men er indirekte eksponert gjennom leieprisene.

Jeg er ganske enig i det meste du sier her, men jeg føler kanskje at din egen oppfatning av dette er preget av egen omgangskrets? Har vel skjønt utifra ting du har skrevet tidligere at du både tjener greit og bor i en bydel hvor boligprisene er høye? Jeg tror det er ganske mange med inntekter både under og over gjennomsnittet som faktisk bare har gjort det de anser som helt nødvendig når de lånte til bolig, og lånte det de kunne selv om inntekten kanskje skulle tilsi at de burde bo trangere eller lenger fra der jobber f.eks. For denne gruppen tror jeg det merkes enda bedre når økonomien allerede er spent til bristepunktet, og basisbehovene spiser omtrent alt av disponibel inntekt.

 

[Dr_BASS]

Er det noen som har sett noen tall for hvor mange ganger årsinntekt i lån som er normalt for de ulike aldersgrupper? Det vil fortelle en del, og jeg tror man vil se at man må opp i aldergruppen 50+ før man ser noe særlig under 2-3ganger årsinntekten, i allefall hvis man ser på sentrale strøk

 

[BeetleBug]

Det at stadig flere bruker de argumentene, kommer nettopp av at forskjellene blir større og større. De med nok, klarer ikke se hva de som ikke har nok sliter med. Da kommer slike tåpelige forslag.

Du er flink til å generalisere, det skal du ha.

 

[lars_erik]

Du er flink til å generalisere, det skal du ha.

Syden-argumentet kom fra den overmåte oppegående økonomen som gjestet Debatten her om dagen. Som snakket om reallønnsvekst og "følelser". Arrogant drittsekk!

 

[Terje-A]

Pass.

Du melder pass når jeg harselerer med å øke avgiftene. Hvorfor er det da så vanskelig å se fornuften i å redusere litt på de høye avgiftene vi har i Norge ?
Man kan argumentere for regressive avgifter hvis landet har en økonomi som er dårlig og hvor skatt på inntekt er uoversiktelig og vanskelig inndrive.
Men Norge er et rikt land med et godt utviklet statsapparat som har stålkontroll på økonomien. Det er derfor ikke lenger noen god grunn til å opprettholde høye avgifter på varer og tjenester som alle er avhengige av.

Gemini forklarer dette godt:

Når staten legger en flat avgift på en vare eller tjeneste, betaler millionæren og minstepensjonisten nøyaktig det samme beløpet i kassen.
• Eksempel: Hvis en avgift på strøm eller drivstoff koster 10 000 kroner i året for en husholdning:
• For en som tjener 300 000 kr, utgjør avgiften 3,3 % av årsinntekten.
• For en som tjener 1 500 000 kr, utgjør den samme avgiften kun 0,6 % av årsinntekten.

Typiske eksempler på regressive avgifter:
• Merverdiavgift (moms):
Siden folk med lave inntekter må bruke nesten hele budsjettet sitt på nødvendighetsvarer (mat, klær, strøm), blir en stor del av pengene deres spist opp av moms. Rike mennesker sparer eller investerer en større del av inntekten, og slipper dermed unna moms på de pengene.

• Flate gebyrer:
Årsavgifter, bompenger, og faste kommunale avgifter (som vann og avløp) er like for alle, uavhengig av betalingsevne.

• Særavgifter:
Avgifter på alkohol, tobakk og drivstoff.

 

[BeetleBug]

Arrogant drittsekk!

En av landets beste og høyest respekterte økonomer.

 

[lars_erik]

En av landets beste og høyest respekterte økonomer.

Uinteressant, arrogant drittsekk okke som.

Og det må stå særdeles dårlig til, dersom han er en av "de beste og høyest respekterte", når han ikke skjønner at kjøpekraft er det som betyr noe.

 

[4-string]

Du melder pass når jeg harselerer med å øke avgiftene. Hvorfor er det da så vanskelig å se fornuften i å redusere litt på de høye avgiftene vi har i Norge ?
Man kan argumentere for regressive avgifter hvis landet har en økonomi som er dårlig og hvor skatt på inntekt er uoversiktelig og vanskelig inndrive.
Men Norge er et rikt land med et godt utviklet statsapparat som har stålkontroll på økonomien. Det er derfor ikke lenger noen god grunn til å opprettholde høye avgifter på varer og tjenester som alle er avhengige av.

Gemini forklarer dette godt:

Når staten legger en flat avgift på en vare eller tjeneste, betaler millionæren og minstepensjonisten nøyaktig det samme beløpet i kassen.
• Eksempel: Hvis en avgift på strøm eller drivstoff koster 10 000 kroner i året for en husholdning:
• For en som tjener 300 000 kr, utgjør avgiften 3,3 % av årsinntekten.
• For en som tjener 1 500 000 kr, utgjør den samme avgiften kun 0,6 % av årsinntekten.

Typiske eksempler på regressive avgifter:
• Merverdiavgift (moms):
Siden folk med lave inntekter må bruke nesten hele budsjettet sitt på nødvendighetsvarer (mat, klær, strøm), blir en stor del av pengene deres spist opp av moms. Rike mennesker sparer eller investerer en større del av inntekten, og slipper dermed unna moms på de pengene.

• Flate gebyrer:
Årsavgifter, bompenger, og faste kommunale avgifter (som vann og avløp) er like for alle, uavhengig av betalingsevne.

• Særavgifter:
Avgifter på alkohol, tobakk og drivstoff.

Tror vi kunne klart oss fint uten Geminis redegjørelse.

For å ta merverdiavgift, hvordan vil du kompensere for inntektsbortfallet dersom man fjerner eller reduserer mva?

Særavgifter, ser du virkelig ingen samfunnsnytte i disse? Er det viktigere at den stakkars renholderen du viser til skal ha råd til å røyke enn å unngå at andre, særlig unge, begynner?

 

[lars_erik]

Skatt skal finansiere avgiftslettelser, ikke omvendt. Det rammer de som har mest, ikke de som har minst. Og er derfor det sosialt rettferdige.

 

[Spiralis]

Mulig jeg tar feil, men jeg våger meg nå frampå likevel.

Jeg sitter med en følelse av at ganske mange (alle?) økonomer ser på sitt fagfelt som en eksakt vitenskap som noe i retning av matematikk der 2+2 =4.

Slik jeg opplever det jeg ser i media så er dette ikke rent faktisk situasjonen. Det er mye synsing, gjetting og "hvis så fremt i fall" som preger økonomi som fag. På samme måte med aksjespekulanter der det synes å være mye gjetting, tarotkort og magefølelser ute å går.

Og for å være helt ærlig synes jeg faktisk at "menigmann" sin oppfatning av økonomisk politikk kan være vel så god som "fagfolkenes" syn på sakene.

 

[4-string]

Skatt skal finansiere avgiftslettelser, ikke omvendt. Det rammer de som har mest, ikke de som har minst. Og er derfor det sosialt rettferdige.

Javel, la meg sitere et tidligere spørsmål fra @weld77 du ikke har svart på.

Men spørsmålet er veldig enkelt - hvem mener du skal betale denne skatten som da skal ersattte alt mulig av avgifter?

MVA utgjør ca 420 milliarder
Tobakk og alkohol 24 milliarder
Motorvognavgifter 19 milliarder
Elavgift 4.8 milliarder
Andre avgifter 59 milliarder.

Sånn ca hvor mye av dette ser du for deg å fjerne og erstatte med skatt? Avrundting til nærmeste 100 milliard er sikkert fint. Gitt tallet du foreslår, kom så med nye satser og innslagspunkt for inntektsskatt, sats for skatt på næringsinntekt, finansinntekt og formue, samt eventuelle fradrag om noen. Beregn så forventet endring i proveny fra disse forslagene.

Hvordan skal dette finansieres?

 

[Terje-A]

Tror vi kunne klart oss fint uten Geminis redegjørelse.

For å ta merverdiavgift, hvordan vil du kompensere for inntektsbortfallet dersom man fjerner eller reduserer mva?

Særavgifter, ser du virkelig ingen samfunnsnytte i disse? Er det viktigere at den stakkars renholderen du viser til skal ha råd til å røyke enn å unngå at andre, særlig unge, begynner?

Penger har vi nok av ser det ut til når vi ser hva Utenriksdepartementet har drevet med de siste 30 årene,
Særavgifter ? Tobakk har jeg ikke nevnt med et ord, men uansett så er en harmonisering med våre naboland fornuftig. Og hvorfor skal vi ha verdens høyeste avgifter på diesel og bensin ? Vi har et langstrakt land med spredt bosetting og er helt avhengig av bil og transport av varer over lange avstander i motsetning til f.eks.Danmark og tildels Sverige. Du skal ikke langt utenfor ring 3 før bilen er svært viktig.

 

[4-string]

Mulig jeg tar feil, men jeg våger meg nå frampå likevel.

Jeg sitter med en følelse av at ganske mange (alle?) økonomer ser på sitt fagfelt som en eksakt vitenskap som noe i retning av matematikk der 2+2 =4.

Slik jeg opplever det jeg ser i media så er dette ikke rent faktisk situasjonen. Det er mye synsing, gjetting og "hvis så fremt i fall" som preger økonomi som fag. På samme måte med aksjespekulanter der det synes å være mye gjetting, tarotkort og magefølelser ute å går.

Og for å være helt ærlig synes jeg faktisk at "menigmann" sin oppfatning av økonomisk politikk kan være vel så god som "fagfolkenes" syn på sakene.

Vel, da har vi motsatte oppfatninger av tingene. Jeg tror for det første at de fleste fagfolk er de første til å innse at deres fagfelt ikke er eksakt vitenskap, de forstår variablene bedre enn noen.

Synsing og gjetting er det mye av, men det er ikke akkurat fagfolkene som synder mest der.

 

[4-string]

Penger har vi nok av ser det ut til når vi ser hva Utenriksdepartementet har drevet med de siste 30 årene,
Særavgifter ? Tobakk har jeg ikke nevnt med et ord, men uansett så er en harmonisering med våre naboland fornuftig. Og hvorfor skal vi ha verdens høyeste avgifter på diesel og bensin ? Vi har et langstrakt land med spredt bosetting og er helt avhengig av bil og transport av varer over lange avstander i motsetning til f.eks.Danmark og tildels Sverige. Du skal ikke langt utenfor ring 3 før bilen er svært viktig.

Jeg nevnte tobakksavgifter som et eksempel på noe man kanskje ønsker å bruke avgifter som et virkemiddel på.

Norge har brukt et sted mellom 1100 og 1200 milliarder kroner i bistand de siste 30 årene. Nå er det jo ikke sånn at all bistand er penger ut av vinduet, men
for enkelhets skyld kan vi jo late som det er rene utgifter.

Om vi går ut fra høyeste tall på 1200 blir det 40 milliarder per år. Vi tar inn 420 milliarder per år i mva, hvor tar du de resterende 380 milliardene fra? Penger har vi jo angivelig nok av, bare å gå til UD.

 

[Terje-A]

Jeg nevnte tobakksavgifter som et eksempel på noe man kanskje ønsker å bruke avgifter som et virkemiddel på.

Norge har brukt et sted mellom 1100 og 1200 milliarder kroner i bistand de siste 30 årene. Nå er det jo ikke sånn at all bistand er penger ut av vinduet, men
for enkelhets skyld kan vi jo late som det er rene utgifter.

Om vi går ut fra høyeste tall på 1200 blir det 40 milliarder per år. Vi tar inn 420 milliarder per år i mva, hvor tar du de resterende 380 milliardene fra? Penger har vi jo angivelig nok av, bare å gå til UD.

Jeg har da aldri nevnt noe om å fjerne merverdiavgiften, dette blir bare latterlig.
Men jeg skal gjøre et forsøk på å være seriøs i mitt siste innlegg for i kveld.

Reduserer vi merverdiavgiften fra 15 til 10% på mat så vil det redusere inntekten til staten med ca. 10 milliarder kroner.
Harmoniserer vi drivstoffavgiftene med Sverige så vil det redusere inntekten til staten med ca. 6,7 milliarder kroner.
Harmoniserer vi alkoholavgiftene med Sverige så vil det redusere inntekten til staten med 7 milliarder kroner.
(Og jeg tror vi lever fint med et alkoholforbruk som det de har i Sverige.)

Vi er altså langt, langt under det UD surrer med, og med mindre grensehandel så vil omsetningen øke i Norge. Vi snakker egentlig om småpenger i den store sammenhengen. Et statsbudsjett på godt over 2000 milliarder og med et pensjonsfond på over 22.000 milliarder.

 

[lars_erik]

Javel, la meg sitere et tidligere spørsmål fra @weld77 du ikke har svart på.



Hvordan skal dette finansieres?

Hvorfor i all verden skal jeg svare på det?

Kutt i matmoms, kommunale utgifter, avgifter på drivstoff og veibruksavgifter. La skatt finansiere det som kuttes i avgifter.

 

[4-string]

Hvorfor i all verden skal jeg svare på det?

Kutt i matmoms, kommunale utgifter, avgifter på drivstoff og veibruksavgifter. La skatt finansiere det som kuttes i avgifter.

Nei, hvorfor svare på det. Bedre å bare gjenta det samme som før, ad nauseam.

 

[ptb]

For å ta merverdiavgift, hvordan vil du kompensere for inntektsbortfallet dersom man fjerner eller reduserer mva?

Mva kan med fordel, og relativt enkelt, differensieres - øke på noe og reduseres på annet. Ren forbruksavgift er sosialt.

 

[lars_erik]

Nei, hvorfor svare på det. Bedre å bare gjenta det samme som før, ad nauseam.

Ja. Vårt skattesystem var langt mer rettferdig tidligere, før Ap hev seg på trenden med skattelettelser.

At noe er bestemt, betyr ikke at det nødvendigvis er riktig.

 

[4-string]

Jeg har da aldri nevnt noe om å fjerne merverdiavgiften, dette blir bare latterlig.
Men jeg skal gjøre et forsøk på å være seriøs i mitt siste innlegg for i kveld.

Reduserer vi merverdiavgiften fra 15 til 10% på mat så vil det redusere inntekten til staten med ca. 10 milliarder kroner.
Harmoniserer vi drivstoffavgiftene med Sverige så vil det redusere inntekten til staten med ca. 6,7 milliarder kroner.
Harmoniserer vi alkoholavgiftene med Sverige så vil det redusere inntekten til staten med 7 milliarder kroner.
(Og jeg tror vi lever fint med et alkoholforbruk som det de har i Sverige.)

Vi er altså langt, langt under det UD surrer med, og med mindre grensehandel så vil omsetningen øke i Norge. Vi snakker egentlig om småpenger i den store sammenhengen. Et statsbudsjett på godt over 2000 milliarder og med et pensjonsfond på over 22.000 milliarder.

Jeg sa fjerne eller redusere mva.

Hvorfor gjør en reduksjon fra 15% til 10% på matmomsen nødvendig forskjell for de som trenger det mest? Sikker på at det holder? Sikker på at det hadde holdt å fjerne mva på mat i det hele?

Vedr. drivstoffavgiftene så er forøvrig det ene av to tiltak i Sverige opphørt fra 1. oktober, det siste opphører 30. november. Uansett, ifølge eksperter kan vi forvente dieselpriser på 50-tallet, hva da? Hva blir neste tiltak, og hva blir neste krav fra dieselbrølet? Selv med evt. gjeninnføring av avgiftskutt vil jo literprisen være langt over det som nå defineres som kritisk nivå.

Vi lever nok fint med samme alkoholkonsum som svenskene har, men så mye skiller det heller ikke på prisene. Jeg kjøpte en flaske rødvin i dag på systemet til kr 99,- For de med dårligst råd spiller det neppe all verdens rolle om den koster 119, eller 99,- eller 79,- for den saks skyld. Det er forøvrig ikke bare avgiftene som utgjør prisforskjell, polet tar et høyere påslag enn systemet. Enda mer virker det å skille på importørleddet, hvor enkelte norske er temmelig grådige.

 

[4-string]

Mva kan med fordel, og relativt enkelt, differensieres - øke på noe og reduseres på annet. Ren forbruksavgift er sosialt.

Sikkert, men en avgift med sats på 20% er vel like sosialt urettferdig som en på 25%.

Omkvedet her er jo at avgift er usosialt og bør erstattes av skatt, punktum.

 

[OMF]

Kutt i matmoms, kommunale utgifter, avgifter på drivstoff og veibruksavgifter. La skatt finansiere det som kuttes i avgifter.

Har disse avgiftene blitt økt i perioden det er snakk om?

 

[noruego]

Mulig jeg tar feil, men jeg våger meg nå frampå likevel.

Jeg sitter med en følelse av at ganske mange (alle?) økonomer ser på sitt fagfelt som en eksakt vitenskap som noe i retning av matematikk der 2+2 =4.

Slik jeg opplever det jeg ser i media så er dette ikke rent faktisk situasjonen. Det er mye synsing, gjetting og "hvis så fremt i fall" som preger økonomi som fag. På samme måte med aksjespekulanter der det synes å være mye gjetting, tarotkort og magefølelser ute å går.

Og for å være helt ærlig synes jeg faktisk at "menigmann" sin oppfatning av økonomisk politikk kan være vel så god som "fagfolkenes" syn på sakene.

Om jeg har forstått dette rett så sier magefølelsen din altså, basert på hva du ser i media, at (alle?) økonomer både ser på sitt fagfelt som eksakt vitenskap og tar forbehold om ukjente faktorer i utøvelsen av sitt fag.

 

[ptb]

Sikkert, men en avgift med sats på 20% er vel like sosialt urettferdig som en på 25%.

Nei, ikke om livsnødvendige varer reduseres og andre mer «luksus» produkter og nice-to-have øker

 

[Disqutabel]

Virkelighetsfjern idiot. For mange er det ingen sydentur å droppe, da den aldri var økonomisk realistisk.

På nivå med "de kan da sykle", om finnmarkinger.

Nei det skulle tatt seg ut om vi skulle stramme livreima, liksom. Fy faen, vi er tross alt nordmenn!!

 

[bambi]

Nei det skulle tatt seg ut om vi skulle stramme livreima, liksom. Fy faen, vi er tross alt nordmenn!!

Jeg tror poenget mange prøver å gjøre her er at den livreima allerede er strammet ganske kraftig for en del av oss? Eller sagt på en annen måte, sentralbanksjefen og matvareoligarkene har strammet den for oss, i all sin visdom og altruisme.

 

[ptb]

Jeg tror poenget mange prøver å gjøre her er at den livreima allerede er strammet ganske kraftig for en del av oss? Eller sagt på en annen måte, sentralbanksjefen og matvareoligarkene har strammet den for oss, i all sin visdom og altruisme.

Legg til stat og kommune også

 

[lars_erik]

Nei det skulle tatt seg ut om vi skulle stramme livreima, liksom. Fy faen, vi er tross alt nordmenn!!

Viser til svaret fra Bambi.

Tilføyer at når livreima allerede er strammet kraftig inn, er en arrogant drittsekk av en økonom muligens det aller siste som trengs. Så tenker jeg at han kan holde kjeft, til han lærer seg forskjellen mellom reallønnsvekst og kjøpekraft.

 

[lars_erik]

Resultatet av å leve i en alternativ virkelighet. 11,9%

Svakeste høyre-måling på over 20 år

I Nettavisens ferske partimåling leverer ikke Høyre bare sitt svakeste resultat siden Ine Eriksen Søreide tok over. Partiet har ikke vært målt så lavt på over 20 år.

www.nettavisen.no

 

[Disqutabel]

Viser til svaret fra Bambi.

Tilføyer at når livreima allerede er strammet kraftig inn, er en arrogant drittsekk av en økonom muligens det aller siste som trengs. Så tenker jeg at han kan holde kjeft, til han lærer seg forskjellen mellom reallønnsvekst og kjøpekraft.

Kunne du for eksempel være brydd med å forklare den åpenbare forskjellen?
Hvordan skjer det at et menneske kan ha reallønnsvekst men mindre kjøpekraft?

 

[Tweedjakke]

Kunne du for eksempel være brydd med å forklare den åpenbare forskjellen?
Hvordan skjer det at et menneske kan ha reallønnsvekst men mindre kjøpekraft?

Det er mulig å få reallønnsvekst men samtidig få redusert kjøpekraft. Det kan skje hvis skattene øker mer enn lønnsveksten. Da vil nettoinntekten din etter skatt bli lavere selv om lønnen din justert for prisstigning blir høyere.

Hva er forskjellen på reallønn og kjøpekraft?

Reallønn og kjøpekraft er to forskjellige måter å måle verdien av lønnen din på. Reallønn tar bare hensyn til prisene på varer og tjenester, mens kjøpekraft tar også hensyn til skatten og de faste utgiftene dine. Reallønn er lønnen din justert for prisstigning. Hvis prisene prosentvis har gått...

www.finansforbundet.no

Eg er ikkje overbevist om at det har skjedd dei siste åra, men det er iallfall grovt rekna samanhengen.

 

[lars_erik]

Kunne du for eksempel være brydd med å forklare den åpenbare forskjellen?
Hvordan skjer det at et menneske kan ha reallønnsvekst men mindre kjøpekraft?

Forklart tidligere.

Kjøpekraft er hva man sitter igjen med, etter renter, faste utgifter, skatter og avgifter

Reallønn er nominell lønn målt mot konsumprisindeksen.

Stor forskjell på de to begrepene, hvorav kjøpekraft er den interessante. Realønn er egentlig helt uinteressant. Det vet nok både Støre, Søreide og økonomer. Likevel messer de om det.

 

[Dr_BASS]

når man har et avgiftssystem der avgiftene/summen øker jo dyrere ting blir så blir det fort redusert kjøpekraft. Fordelen med å ha et utgangspunkt som her i landet er at man kan hjelpe innbyggerne ved å lette byrden når forhold andre steder i verden gjør at prisene på råvarene stiger.

 

[Stein 99]

Finnes det en facit her nå at kjøpekraften for noen er sunket og for andre er den steget. ?