Jeg hadde en 3-4 uåpna 'Stereophile' liggende. (På tide å si opp abonnementet? :) Spretta plasten av et par blader i går.
Det som fanget min oppmerksomhet var testen av verdens dyreste CD spiller, en Zanden 5000/2000. Dette er en 4-box Cd spiller uten oppsampling og oversampling, uten SACD og DVD Audio. Kun gammeldags 16 bit 44,1 kHz lyd. Testet av Michael Fremer. Pris ca. 200 000.
Jeg har ingen forhold til Zanden, men har fått en viss forståelse for at dette er "feinshmecker" high-end.
Kort og godt: Michael Fremer var mildt sagt superbegeistret for hva han hørte med Zanden. Dette var CD-lyd som til de grader matchet god analog (Lp) lyd.
John Atkinson stod som vanlig for målingene. Resultatet var mildt sagt oppsiktsvekkende: Spilleren målte vanvittig dårlig på alle parametre. "This is the worst-measuring digital product I have encountered", sa Atkinson.
Zanden gjør tilogmed et poeng av den svært kostbare og eksklusive klokka i spilleren som etter sigende skal eliminere jitterproblemet; Atkinson målte et forferdelig høyt jitternivå på spilleren!
M. Fremer ble ganske forferdet over måleresultatene som fremkom i ettertid av lytterundene. Fabrikanten av spilleren ble ennå mer forferdet, og sendte et nytt eksemplar som ble testet som "follow-up" i Desemberutgaven. Det viste seg at ei ledning var feilloddet og dermed så inverterte spilleren den absolutte fase, og dette skjedde i det analoge domene. Det underlige er at dette påvirket en del av de andre måleparametre, f.eks. signal/støyforholdet. Så alt i alt, så målte eksemplar nr. 2 av spilleren noe bedre (men langt fra god etter dagens standard), og Michael syns den spilte enda bedre.
Det som jeg syns er bemerkelsesverdig med denne historien er, ikke først og fremst at produktet måler dårlig. Ikke det at begge eksemplarene hadde en nivåforskjell på 0,5db. mellom høyre og venstre kanal, selv om dette sier litt om bad, bad produkttilvirkning.
Det jeg syns er mest tankevekkende er at HiFi produkter til flere hundre tusen kroner blir sendt ut av fabrikken uten at produktet tilsynelatende gjennomgår et minimum av kvalitetskontroll ! Hadde dette vært et engangstilfelle så...men det er det absolutt ikke. Jeg har abonnert på Sterophile i 15 år, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger små high-end produsenter har måtte sende nytt produkt til test fordi det første apparatet var noe feil med. En produsent måtte tilogmed sende 3 produkter til test fordi at de 2 første var noe feil med. Dette sier litt om at en slutt-kvalitetskontroll på produktene er totalt fraværende. Og vi snakker fremdeles ikke om DVD spillere som blir solgt til 500 kroner på Rema, men high-end HiFi til avsindige priser.
Mon tro hvor mange HiFi freaker rundt om i verden som sitter på ny-innkjøpte high-end produkter som ikke spiller optimalt p.g.a. små feil med produktene?
Folkene bak Zanden er nok en gjeng amatører innen audio. Jeg kommer aldri til å kjøpe et Zanden produkt.
På tide å våkne opp folkens?
Det som fanget min oppmerksomhet var testen av verdens dyreste CD spiller, en Zanden 5000/2000. Dette er en 4-box Cd spiller uten oppsampling og oversampling, uten SACD og DVD Audio. Kun gammeldags 16 bit 44,1 kHz lyd. Testet av Michael Fremer. Pris ca. 200 000.
Jeg har ingen forhold til Zanden, men har fått en viss forståelse for at dette er "feinshmecker" high-end.
Kort og godt: Michael Fremer var mildt sagt superbegeistret for hva han hørte med Zanden. Dette var CD-lyd som til de grader matchet god analog (Lp) lyd.
John Atkinson stod som vanlig for målingene. Resultatet var mildt sagt oppsiktsvekkende: Spilleren målte vanvittig dårlig på alle parametre. "This is the worst-measuring digital product I have encountered", sa Atkinson.
Zanden gjør tilogmed et poeng av den svært kostbare og eksklusive klokka i spilleren som etter sigende skal eliminere jitterproblemet; Atkinson målte et forferdelig høyt jitternivå på spilleren!
M. Fremer ble ganske forferdet over måleresultatene som fremkom i ettertid av lytterundene. Fabrikanten av spilleren ble ennå mer forferdet, og sendte et nytt eksemplar som ble testet som "follow-up" i Desemberutgaven. Det viste seg at ei ledning var feilloddet og dermed så inverterte spilleren den absolutte fase, og dette skjedde i det analoge domene. Det underlige er at dette påvirket en del av de andre måleparametre, f.eks. signal/støyforholdet. Så alt i alt, så målte eksemplar nr. 2 av spilleren noe bedre (men langt fra god etter dagens standard), og Michael syns den spilte enda bedre.
Det som jeg syns er bemerkelsesverdig med denne historien er, ikke først og fremst at produktet måler dårlig. Ikke det at begge eksemplarene hadde en nivåforskjell på 0,5db. mellom høyre og venstre kanal, selv om dette sier litt om bad, bad produkttilvirkning.
Det jeg syns er mest tankevekkende er at HiFi produkter til flere hundre tusen kroner blir sendt ut av fabrikken uten at produktet tilsynelatende gjennomgår et minimum av kvalitetskontroll ! Hadde dette vært et engangstilfelle så...men det er det absolutt ikke. Jeg har abonnert på Sterophile i 15 år, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger små high-end produsenter har måtte sende nytt produkt til test fordi det første apparatet var noe feil med. En produsent måtte tilogmed sende 3 produkter til test fordi at de 2 første var noe feil med. Dette sier litt om at en slutt-kvalitetskontroll på produktene er totalt fraværende. Og vi snakker fremdeles ikke om DVD spillere som blir solgt til 500 kroner på Rema, men high-end HiFi til avsindige priser.
Mon tro hvor mange HiFi freaker rundt om i verden som sitter på ny-innkjøpte high-end produkter som ikke spiller optimalt p.g.a. små feil med produktene?
Folkene bak Zanden er nok en gjeng amatører innen audio. Jeg kommer aldri til å kjøpe et Zanden produkt.
På tide å våkne opp folkens?