Forsøk på en verdig måte å muliggjøre beskrivelsen av Jerrys og Mikaels sjenanse

[Dire Wolf]

Sydvest hjørnet

 

[Artanis]

Sydvesthjørnet av trådens hovedperson sin musikkrok gir både et og to flotte blikkfang fra Børge Mogensen og opptil flere andre kreasjoner. Dette fenger denne trådgjesten i så betydelig grad at han presenterer bildet til sin hustru hvorpå annerkjennende nikk mottas. De to musikkpulserende brune kassene går i et med interiøret ble det tørt konstatert av trådgjestens hustru. Denne trådgjesten ønsker at trådens forfatter videreformidler dette til trådens hovedperson.

 

[Dire Wolf]

Nordvest hjørnet

 

[Dire Wolf]

Forfatterens utsikt fra (den nedverdigende følelsen av å plundre seg bak hele arbeidsstasjonen) bak den svenske pornoforsterker

 

[Dire Wolf]

Nordøst og sydøst
Vandringen rundt det fire meter og tredve centimeter brede og drøye seks og en halv meter lange rommet er fullført.

 

[Dire Wolf]

Trådens forfatter ønsker på vegne av trådens hovedperson å frembringe de aller største takksigelser. Lesene har til nå fulgt vår helt med en tålmodighet han på ingen som helst måte har gjort seg fortjent til. Rommets utilstrekkelighet er heller ikke til å tilgi, men det gir hovedpersonen gleder i hverdagen. Her på sanatoriet.

 

[Dire Wolf]

Nei, reisen går videre. Trådens hovedperson, vår beskjedne helt kjeder seg der han ligger henslengt i sofaen. Det organiske livs høyeste form, menneskeskikkelsen, her representert ved trådens hovedperson, altså nødvendigvis ikke forfatteren, føler seg langt i fra frisk.

 

[Final]

En av trådens lesere - uten hverken hovedpersonens eller ihvertfall forfatterens estetiske kompetanse - følger stille og interessert med - forsiktig med å gi kommentarer men nysgjerrig men nysgjerrig - uten dannet sjenanse

 

[Dire Wolf]

Han følte seg langt i fra frisk. Dette hadde ingen sammenheng med den skammelige grådighet han utviste i den såkalte svalepanna fredag kveld. I dag var det søndag og han var blitt varm i hodet av skrivingen, kinnene brant. At Opeth i tillegg ble avspilt skammelig høyt fra sølvplategramofonen hjalp ikke. Vår helt tok Merkur fra det danske møbelkunstverk som befant seg innen rekkevidde og tok temperaturen. Merkur steg.

 

[Dåbbel J]

Trådens hovedperson ønskes det beste, med en sang som ikke er skrevet av Opeth, pun NOT intended.... Men viser nok Mikaels vage sjenanse for det....

 

[Dire Wolf]

Det gleder vår helt at Mikaels sjenanse ikke er ukjent. En fin tolkning. Takk!

 

[Dire Wolf]

Forfatteren ønsket ta med leserne tilbake til tid, men til hvilken tid? Vår helt, trådens hovedperson, gikk til innkjøp av en 19 W Sony forsterker og Mordaunt Short MS20 høyttalere samt Niko cd spiller da han var tyve. Dette kapittel forbigåes i stillhet. Selv om økonomien unektelig var trang og dette var en tid da det ikke var enkelt å selge arbeidskrafta si i dette landet. Bankene ble lukket og universitetene ble åpnet. Men, fortsatt ingen god unnskyldning.

Hovedpersonen oppgraderte og fikk av ei vakker studinne kjøpt en forsterker han fortsatt har i sitt eie. Audiolab 8000A. Sammen med Rega platespiller og Marantz 52 ett eller annet CD platespiller. Høyttalere fra Australia ble det også. Duntech PCL25. Dette var et musikkanlegg som slettes ikke var dårlig for et budsjett skrapet sammen fra Orakel- og øvelseslærervirksomhet ved landets største universitet på midten av 90 tallet. Familiens øvrige økonomi ble sikret av kunstsalg og renteinntekter.

 

[JCP]

Hovedpersonen behøver ikke demonstrere noen flauhet, eller sjenanse, over, den av forfatteren avslørte, handel av Mordaunt Short-høyttalere. Selv mener jeg å huske at flere av mine medsinnslidende slevet over, i fysikkboken dulgte, glansede bilder fra nevnte leverandør rundt primo nittitall.

 

[Dire Wolf]

Godt å se en Motorpsycholist disse dager.

 

[Dire Wolf]

Merkur er uforandret. Vår helt vender seg mot mørkets fyrste og den den drikk som muligens kan bringe ham tilbake til livet igjen.

 

[baluba]

Burde ikke mørkets fyrstes disippel livnære seg på okseblodvin i det minste?

 

[Dire Wolf]

 

[Griffenfeldt]

Prøver å lokke frem Opeth med en liten video av vakre Allison Goldfrapp.
Nå glimrer riktignok Allison med sitt fravær i denne flotte snutten, men stemmen og stemningen er der.

Jeg følger Allison på Instagram og hun er en habil fotograf. En ekte kunstnersjel vil jeg påstå.

 

[Dire Wolf]

I dypeste ærbødighet. Allison er en pike av ypperste karakter. Deilig og sammensatt. Her oppe hvor vi sitter. Ved dette bordet Hoffråd Lagga litt oftere enn ved de andre bord viser seg. Setter seg. Noe annet enn ved de bord der de nyrike og trangsynte samler seg. Men de om det. Takk min Herre.

 

[Dire Wolf]

 

[Dire Wolf]

Forfatteren sitter med en kopp rykende varm kaffe. Minnes med vemod den gangen vår helt triumferende (de første 150 m) bar sitt siste trofé med hjem fra HIFI klubbens lokaler i nærheten av Grensen/Akersgata. Salg.

Det gikk relativt tidlig, under denne strabasiøse marsj, opp for trådens hovedperson at dette ville bli en ble i overkant tung marsj. Det var imidlertid ikke midler til buss og annet sløseri nå. Ikke etter dette veldige kontantutlegg. ECI1. Electrocompaniet 100W. Skulle erstatte Audiolab 8000A.

Ankomsten på Bastionen for den akademiske overklasse – St. Hanshaugen - var ikke mye elegant. Svett som en gris.

 

[Dire Wolf]

Hva som feilte produktet fra hjemlandet var eller er ikke godt å si. Vår helt, pasienten ved dette utmerkede Sanatorium, ble i hvert fall skuffet. Produktet var tungt og på sedvanlig barnaktig vis skrytt opp i skyene av den hjemlige lyd og bilde presse. I utenlandske tidsskrift operertes det i tillegg med fantasipriser som, for enhver lett påvirkelig dåre, ikke kunne bety annet enn, Summa Summarum, at dette var billetten til Lyd Nirvana. På første klasse. Vell. Blå diode (viktig) og masse vekt kunne ikke unnslå det faktum at en britisk 60W budsjettforsterker, på de fleste parametre, var langt bedre. Selv de relativt tungdrevne Duntech høyttalerne maktet Audiolab 8000A å puste liv i på en meget mer underholdene måte enn produktet fra Ultima Thule. Og så var det MM/MC, noe det lokale sløydprodukt selvsagt manglet.

 

[Dire Wolf]

Vår helt gjorde imidlertid ikke kort prosess med det hjemmlige metallsløydprodukt. I stedet gikk han til innkjøp av det som i omgangskretsen ble referert til som kister. Et par Tannoy D900. Pasienten fant disse ekstremt underholdene. Gode anmeldelser fra de britiske øyer, men her på berget preket man utelukkende om 6. Ordens delefilter, keramikkelementer og dansk selvbygg. Ingen bryr seg om de missfostrene i dag. Tannoys, "bassmonster" , som de lyrisk ble referert til som (av ytterstepresten) er imidlertid fortsatt sett på som spennende og gode konstrusjoner. Den trofaste del av det lesende publikum ønsker muligens å bli tatt med videre i dette tilbakeblikk foretatt av forfatteren. Han kan komme med et stikkord for neste skritt. Klasse D.

 

[Dire Wolf]

Forfatteren ber på vegne av vår venn, trådens hovedperson, om unnskyldning for å ha nevnt det unevnelige. Spottet skaperverket og trampet på alt det tenkende og dannede renessansemenneske står for. Klasse D.

 

[Dåbbel J]

Klasse D er idag like moderne som EC1 var dengang ei var.
Tiden blir spist, og komponenter kommer og går.
Alt er nirvana (må ikke forveksles med rocke orkesteret) helt til vi ser det i historisk perspektiv.
Altså det beste vi har av komponenter er det vi har idag....

Må helgen bli minneverdig Opeth!!

 

[baluba]

Noen som nevnte Nirvana her?

 

[Dire Wolf]

Minneverdig mine Herrer. Nirvana. Strålende. Men; klasse D. Vår helt krymper seg. Men var det så galt? I forhold til den lydgivende runesten fra det såkalte Companiet.

 

[Dire Wolf]

Merkur hadde falt. Vår helt følte seg langt bedre. De hverdagsligheter forfatteren her skildrer virker unektelig trivielle, men det hverdagslige blir særegent når det utvikler seg på et særegent grunnlag.

 

[Dire Wolf]

Forfatteren griper kaffekoppen og lar blikket, litt motvillig, slippe den hvite veggen, den han har sittet å stirret tomt inn i, for et øyeblikk. Han fortsetter på tråden, som egentlig ikke har begynt, med tilbakeblikket.

Klasse D ble det pratet om. Vår helt fikk nemlig en sort Chord 1200B inn i sitt anlegg og den var riktig så leken i sin oppførsel. Ja, fantastisk - sammen med kistene fra Tannoy. En rimelig Parasound forforsterker ble benyttet før et mer legendarisk produkt kom inn i systemet. Vår helt var fornøyd og kvittet seg, ikke uten fortjeneste, med det hjemlige metallsløydprodukt.

 

[Dire Wolf]

Chord 1200B var en utrolig god forsterker. Veldig nær uttrykket kabel med forsterker. Det skulle imidlertid vise seg at vår venn ikke var i paradis utover det som kan forventes innen hifi. Til de sorte vinylskivene ble en herlig Gyrodec anskaffet. Selveste Overlege T D Nilsen ankom med spilleren pr drosjebil. En sann herre.

 

[Final]

At vår helt kvittet seg med den lille bit norsk industrihistorie - så omsvøpsløst og kynisk karakterisert som metallsløyd kunne skapt sterke følelser hos en ellers tilbakeholden patriot. Et konfronterende innlegg er under produksjon. Så i et glimt, i et tilbakeblikk memoreres at konverteren med samme nasjonale opprinnelse som mer enn et snes år etter sin oppfinnelse, i forfatterens alter, fortsatt gjør sitt utrettelige arbeid i å omgjøre tall til musikk. Patriotismen er i balanse. Patriotismen er gjenopprettet

 

[Dire Wolf]

Det vil glede patrioten at man om ikke lenge, i vår historie, vil strande på nasjonale produkter med korrosjonproblemer.

 

[Dire Wolf]

Gyrodec med SAEC arm og Fidelity Research pu via die Große Lehmann Black Cube riaa fikk fart på godfoten . Vår gamle venn, hovedpersonen og passienten, hadde en god og stabil periode.

 

[Dire Wolf]

Og forfatteren fortsetter. Det skammelige oversjøiske forforsterkerprodukt ble snart skiftet ut. Det også det germanske tryllenummer. USA, denne imperialismens høysete hadde et vidunder på lur. Men mer om det siden. Vår venn hadde nemlig begynt å tenke på sin aftensmat. Ute var det forlengst mørkt. Skumringen i dag hadde vært vanskelig å skille fra demringen igår, iforgårs, fra demningen for åtte dager siden. Det var aften, etter at det nettopp hadde vært morgen.

 

[Dire Wolf]

Pasienten husker fortsatt den dagen Mark Levinson Model 28 ankom. Den ble koblet opp via Chorden. Cd lyd ble besørget av en Rotel RCD991. Ingen dårlig spiller egentlig. Dette sammen med se skotske kistene var et meget musikalsk oppsett. Og det imperialistiske superprodukt løftet lyden flere hakk. Ikke minst for vinylen sin del -Naturlig mellomtone-Dynamikk-Bass. Og en silkemyk, om enn noe tilslørt topp. Dette var levende musikk. Men hvor lenge var Adam i paradis?

 

[Dire Wolf]

Noe lurer i skyggene. Eller noen? Vår venn, helten, pasienten, altså trådens hovedperson, lar seg friste til å inngå en pakt med djevelen. Denne løsningen med tilhørende alkymi og trolleri gav rask tilgang til en opplest og vedtatt sann genialitet, men ikke uten enorme omkostninger.

 

[Dire Wolf]

 

[baluba]

Jeg holder pusten til hovedpersonen skrider ned i audiofiliens svar på Dantes helvete.

 

[Dire Wolf]

Vår venn burde vist bedre da han inngikk den sjebnesvangre pakten han gjorde. Problemet var at han ikke gjenkjente mørkets fyrste der han viste seg for ham. Menneskedrakt, javel- ingen unnskyldning.

 

[Dire Wolf]

Det var grådigheten. Begjæret. Så han ikke halen? Dyreføttene?