Fin rapport, Wodger.
Kjenner meg igjen i det du skriver. Nå fikk jeg ikke hørt når dere kjørte Vincent-preen, så der er jeg blank. Jeg syntes vi fikk anlegget til å spille skikkelig bra. Vi kjørte mye forskjellig musikk, og jeg ble fascinert av
Kind of blue - masse luft, trøkk i trompeten og sjelfullt. Samme med Dybdahl-platen. God formidling av "sjelen" i opptaket. Bassen var ganske bra avveid mellom tyngde/nivå og stramhet/punch. Lett å få godfot og ønske om å vri opp volumet. Jeg kunne fint levd med oppsettet slik vi fikk det til.
Så et par ting: EAR 864 har 4 stk. ECC83 og 1 stk. ECC82 rør. I RIAAen sitter 3 stk ECC83 rør. I linjedelen sitter 1 stk. ECC83 og 1 stk. ECC82. Vi skiftet bare ECC82-røret da det er det som påvirker lyden mest. (Så lenge man ikke bruker RIAAen).
Originalrøret er ganske oppløst og også en tanke slank i klangbalansen. Siden vi skulle kjøre med Triangle, så droppet jeg tanken på å ta det med. Som dere har nevnt, så var det et Mullard ECC82-rør som gav den beste balansen mellom ulike parametre i det gitte oppsett. Hos meg blir Mullardrøret ikke brukt pr. dags dato, da det ikke passer optimalt med mitt øvrige utstyr.
Jeg vil benytte anledningen til å påpeke at foretrukne rør er veldig avhengig av resten av anlegget, så noen konkrete anbefalinger vil jeg ikke gi. Originalrøret er også et bra rør, så jeg vil råde til å bruke litt tid på det i begynnelsen, og heller se i hvilken retning man ønsker å gå videre derfra.
Alle rørene som ble brukt, var NOS-rør. Mullardrøret er nok det mest kjente og også det dyreste. De andre var RFT og Raytheon.
Mvh. Johan