Gjestemedlem skrev:
En slik ordning forutsetter jo at det er noen som tilbyr den for nedlasting. Om du vet om noen som har det gjør du ikke noe galt i mine øyne om du laster ned å hører på denne. Remastringer er jo for det aller meste ødelagte versjoner laget for å lure penger ut av folk som ikke skjønner bedre, eller i beste fall for folk som ikke har albumet fra før. Det er da ikke mange som kjøper nye og herpede varianter av albumene hvis de allerede har originalen uansett. (kanskje med unntak av noe klassisk).
Hvis vi hadde blitt kvitt dette remastingslureriet hadde det bare vært en positiv bieffekt av det hele.
Ja, det tror jeg du langt på vei har rett i, men ulovlig nedlasting har allerede bidratt til å underminere respekten for innspilt musikk som en verdifull form for uttrykk. Kampen mot platebransjen er allerede vunnet. Innspilt musikk er i beste fall blitt gjort til noe billig/gratis/verdiløst noe, som man har på vilkårlige servere/harddisker, men helst er musikk bare noe som den kyniske platebransjen driver med for å lure penger av folk. Folk, særlig ungdommen, lar seg imidlertid ikke så lett lure, og denne laster derfor ned over en lav sko.
Det finnes ingen vei tilbake til tiden før ulovlig nedlasting, men veien videre vil være delt i to. Den ene veien vil føre til en relativt liten gruppe av skjønnånder. Denne gruppen vil være kjøpere og eiere av hele verk i form av skikkelige plater. Den andre vil føre til en stor masse folk, som er prisgitt digitale etterligninger av fysiske plater. Etterligningene vil være billige eller gratis, bare unntaksvis finnes som kostbare, høyoppløste filer for lovlydige audiofile. Slike etterligninger, både de kostbare og de billige, vil i større eller mindre grad være simple og vilkårlige abstrakter og forvrengninger av de verk som skjønnåndene besitter. (Den tredje gruppen, som vi i dag har av folk som kjøper fysiske plater, som så rippes, for så gjerne å stues vekk på loft og i kjeller, vil forsvinne når denne oppdager hvor meningsløst det er å ha kjeller og loft fulle av uoversiktlig rot som alikevel ikke blir benyttet til annet enn å ta opp plass.)
De to gruppene vil bestå inntil man gir avkall på de uttrykksmidler og kvaliteter som fysiske plater alene representerer. Mange i den store gruppen av nedlastere vil se private biblioteker/arkiver med ordentlige plater som en form for luksus forbeholdt bemidlete samlere og spesielt interesserte. Mange vil ikke ha peiling på hva de går glipp av og gir avkall på når de holder seg til utelukkende enkle, digitale filer. Enkelte nedlastere og rippere vil dog trolig ha behov for å rasjonalisere sine valg. Ved å redusere det fysiske til blott og bar plast og papp vil enkelte nedlastere og rippere nedvurdere den fysiske gehalten og eksklusiviteten som skikkelige plater representerer, mens den som tilhører den fornemme gruppen av kvalitetsbevisste samlere vil vite å sette enda større pris på de fysiske platenes taktile og visuelle kvaliteter.