Diverse En riktigere beskrivelse

[Jan-Helge]

Leser til stadighet om hvor autentisk diverse komponenter/stereoanlegg skal låte, har de siste 30 årene hørt mange oppsett hvor ordet autentisk benyttes, men faktum er jo at det låter alt annet enn autentisk. Ofte er det slik at jo dyrere alt blir, dess mer "oppsvulmet" blir det, det har fint lite med autentisk å gjøre. Så hvorfor lurer så mange seg selv ved å benytte et så misvisende uttrykk for å beskrive lyden?

For all del, det er lov å like lyden av stereoanlegg til over millionen, jeg er selv en av dem som gjør det. Men det blir lite realisme i å kalle lyden for autentisk og å uttrykke det som at det var som om Kari Bremnes stod foran meg, det blir bare for dumt. Hadde den autentiske lyden vært et mål i seg selv, ja da hadde disse millionanleggene stilt usedvanlig dårlig da ofte er det jo slik at dess høyere priset dem er dess mer fraviker de fra den realistiske akustiske lyden.

Ingen blir imponert over lyden av en stemme, vi hører alle mange stemmer hver dag uten at vi tar av fordet, lyden av et dyrt stereoanlegg derimot kan vi blir imponert over lyden av - og det er jo fordi den avviker i stor grad fra virkeligheten. Hadde autentisk stemmegjengivelse vært et mål i seg selv for meg, ja der er det beste og mest naturlige jeg har hørt en gammel mono radio jeg og en kamerat fant på et loft en gang på 90-tallet, aldri har jeg hørt stemmer mer autentiske enn fra den gamle mono-radioen i alle fall.

Synes folk burde slutte å benytte uttrykk som autentisk og naturlig når de omtaler oppsett som slettes ikke er i nærheten av å en gang ligne det naturlige, like gjerne lyden (jeg gjør selv det) men som sagt, det er IKKE fordi det låter så naturlig for det gjør det jo ikke. Dyre oppsett kan heller betegnes som lyd på steroider, og kan roses nettopp fordi det avviker så kolossalt fra virkeligheten og det naturlige.

 

[TT.]

Det finnes utrolig mange floskler innen vår hobby desverre. Bare les en test, så dukker de opp på rekke og rad

Fra SNL.no:
Floskel er et blomstrende, søkt og svulstig uttrykk uten virkelig tankeinnhold

 

[Jan-Helge]

Det finnes utrolig mange floskler innen vår hobby desverre. Bare les en test, så dukker de opp på rekke og rad

Fra SNL.no:
Floskel er et blomstrende, søkt og svulstig uttrykk uten virkelig tankeinnhold

Sant det! Og jeg skal være den første til å innrømme at jeg liker denne hobbyen og eget oppsett (andre sine også), ikke fordi det låter realistisk men heller fordi det ikke gjør det.

 

[TT.]

Jeg trives også med denne hobbyen, selv med et mediokre anlegg. De store ord kommer gjerne ved kabelbytte, uten at jeg skal gjøre dette til en ny kabeltråd. De marginale utskiftninger gir ofte de største ordene, om du skjønner...

 

[HCS]

Pris kontra realisme/autensitet er dessverre en grov forenkling. At dyrt er bling og billig låter sikkert ræva er to ytterligheter som begge er så tåpelige at de burde vært sensurert

 

[Erlendb]

Leser til stadighet om hvor autentisk diverse komponenter/stereoanlegg skal låte, har de siste 30 årene hørt mange oppsett hvor ordet autentisk benyttes, men faktum er jo at det låter alt annet enn autentisk. Ofte er det slik at jo dyrere alt blir, dess mer "oppsvulmet" blir det, det har fint lite med autentisk å gjøre. Så hvorfor lurer så mange seg selv ved å benytte et så misvisende uttrykk for å beskrive lyden?

For all del, det er lov å like lyden av stereoanlegg til over millionen, jeg er selv en av dem som gjør det. Men det blir lite realisme i å kalle lyden for autentisk og å uttrykke det som at det var som om Kari Bremnes stod foran meg, det blir bare for dumt. Hadde den autentiske lyden vært et mål i seg selv, ja da hadde disse millionanleggene stilt usedvanlig dårlig da ofte er det jo slik at dess høyere priset dem er dess mer fraviker de fra den realistiske akustiske lyden.

Ingen blir imponert over lyden av en stemme, vi hører alle mange stemmer hver dag uten at vi tar av fordet, lyden av et dyrt stereoanlegg derimot kan vi blir imponert over lyden av - og det er jo fordi den avviker i stor grad fra virkeligheten. Hadde autentisk stemmegjengivelse vært et mål i seg selv for meg, ja der er det beste og mest naturlige jeg har hørt en gammel mono radio jeg og en kamerat fant på et loft en gang på 90-tallet, aldri har jeg hørt stemmer mer autentiske enn fra den gamle mono-radioen i alle fall.

Synes folk burde slutte å benytte uttrykk som autentisk og naturlig når de omtaler oppsett som slettes ikke er i nærheten av å en gang ligne det naturlige, like gjerne lyden (jeg gjør selv det) men som sagt, det er IKKE fordi det låter så naturlig for det gjør det jo ikke. Dyre oppsett kan heller betegnes som lyd på steroider, og kan roses nettopp fordi det avviker så kolossalt fra virkeligheten og det naturlige.

Hva som er ¨ekte¨ eller ¨naturlig¨ er opp til en hver å avgjøre da det aldri blir som the real thing uansett. Hvordan i all verden kan du påstå at anlegg i milionklassen kun låter stort og oppsvulmet? Har du hørt alle anlegg i milionklassen? Hva gjør et billig anlegg bedre en et påkostet? Mange blir imponert av en nydelig stemme som synger enten det er live eller foran høyttalerene. Jeg mener et godt anlegg i et bra rom hvertfall får meg nærmere musikken Hva med dyre høyttalere for studiobruk? Er det også bare boss? Hva med PA-anlegg som faktisk formidler musikk til publikum? Det ble mange spørsmål her nå men jeg synes du generaliserer. Du snakker ned alle anlegg over 1 milion som om prisen har noe å si i det hele tatt. For det finnes gode og dårlige anlegg i alle prisklasser. Skribenter har det med å rose de gode kontra å rise de dårlige. Om dette er rett eller galt er en annen diskusjon. Men jeg forstår godt hvorfor det kommer noen floskler i begeistring når man sitter foran en rigg som låter himmelsk!

 

[KJ]

Ang. «Autentisk». Det er noen grunnleggende utfordringer med kildematerialet. Først og fremst - stereo kan ikke bli noe bedre enn et forvrengt faksimile av en «autentisk» akustisk begivenhet. Dernest er nær sagt all musikk produsert, dvs det er tuklet med frekvensrespons, dynamikk, forvrengning, relative nivåer etc. Det aller meste av musikk er dessuten flerkanalopptak. Det lydbildet vi blir presentert for er uansett er en syntese. Dernest er de færreste av oss i besittelse av innspillinger der vi selv var til stede da den siste hånden på masteren ble lagt, og vi har dermed ikke noe fast forhold til hvordan kildematerialet er ment å låte.

En anden siden av saken er kanskje at det er flere tiår siden den kulørte hifi-pressen hadde HiFi som ideal eller rettesnor. Omtalene handler ikke om HiFi men om taste-Fi, ofte forkledd som HiFi. Forresten er jeg i tvil om «Fi» i Taste-Fi, siden den delen handler om troverdighet.

mvh
KJ

 

[Jan-Helge]

Leser til stadighet om hvor autentisk diverse komponenter/stereoanlegg skal låte, har de siste 30 årene hørt mange oppsett hvor ordet autentisk benyttes, men faktum er jo at det låter alt annet enn autentisk. Ofte er det slik at jo dyrere alt blir, dess mer "oppsvulmet" blir det, det har fint lite med autentisk å gjøre. Så hvorfor lurer så mange seg selv ved å benytte et så misvisende uttrykk for å beskrive lyden?

For all del, det er lov å like lyden av stereoanlegg til over millionen, jeg er selv en av dem som gjør det. Men det blir lite realisme i å kalle lyden for autentisk og å uttrykke det som at det var som om Kari Bremnes stod foran meg, det blir bare for dumt. Hadde den autentiske lyden vært et mål i seg selv, ja da hadde disse millionanleggene stilt usedvanlig dårlig da ofte er det jo slik at dess høyere priset dem er dess mer fraviker de fra den realistiske akustiske lyden.

Ingen blir imponert over lyden av en stemme, vi hører alle mange stemmer hver dag uten at vi tar av fordet, lyden av et dyrt stereoanlegg derimot kan vi blir imponert over lyden av - og det er jo fordi den avviker i stor grad fra virkeligheten. Hadde autentisk stemmegjengivelse vært et mål i seg selv for meg, ja der er det beste og mest naturlige jeg har hørt en gammel mono radio jeg og en kamerat fant på et loft en gang på 90-tallet, aldri har jeg hørt stemmer mer autentiske enn fra den gamle mono-radioen i alle fall.

Synes folk burde slutte å benytte uttrykk som autentisk og naturlig når de omtaler oppsett som slettes ikke er i nærheten av å en gang ligne det naturlige, like gjerne lyden (jeg gjør selv det) men som sagt, det er IKKE fordi det låter så naturlig for det gjør det jo ikke. Dyre oppsett kan heller betegnes som lyd på steroider, og kan roses nettopp fordi det avviker så kolossalt fra virkeligheten og det naturlige.

Hva som er ¨ekte¨ eller ¨naturlig¨ er opp til en hver å avgjøre da det aldri blir som the real thing uansett. Hvordan i all verden kan du påstå at anlegg i milionklassen kun låter stort og oppsvulmet? Har du hørt alle anlegg i milionklassen? Hva gjør et billig anlegg bedre en et påkostet? Mange blir imponert av en nydelig stemme som synger enten det er live eller foran høyttalerene. Jeg mener et godt anlegg i et bra rom hvertfall får meg nærmere musikken Hva med dyre høyttalere for studiobruk? Er det også bare boss? Hva med PA-anlegg som faktisk formidler musikk til publikum? Det ble mange spørsmål her nå men jeg synes du generaliserer. Du snakker ned alle anlegg over 1 milion som om prisen har noe å si i det hele tatt. For det finnes gode og dårlige anlegg i alle prisklasser. Skribenter har det med å rose de gode kontra å rise de dårlige. Om dette er rett eller galt er en annen diskusjon. Men jeg forstår godt hvorfor det kommer noen floskler i begeistring når man sitter foran en rigg som låter himmelsk!

Det er ikke opp til hver enkelt å avgjøre hva som er ekte og autentisk, skal det ekte og autentiske være referansen så er naturlige stemmer og akustisk musikk det som gjelder, hvor bra/dårlig et anlegg da presterer må måles opp imot dette. Men det er nettopp her fravikelsen ofte blir betydelig dess dyrere eller billigere et stereoanlegg er.

Du misforstår meg dersom du mener dette er en kritikk av dyre stereoanlegg, for mange av dem foretrekker også jeg, men ikke målt opp mot den naturlige lyden som referanse for der presterer disse anleggene særs dårlig da det ikke en gang ligner på virkeligheten. Katie Melua f.eks. er ikke en fire meter bred breiflabb med kjeft som gaper fra gulv til tak (slik overdådige oppsett noen feilaktig beskriver som autentiske omtaler dem som), svulmende lyd som fraviker sterkt fra virkeligheten blir mer riktig å si... Uttrykk som "det låt som om Katie Melua stod fremfor oss i levende live" blir direkte latterlige.

Men du er inne på noe, folk med denne hobbyen søker sin egen lyd som avviker sterkt fra det naturlige, og der er det opp til hver enkelt å finne sin egen unaturlige referanse. For mange handler det om å få mest mulig "svulmende" lyd, altså en voldsom distansering fra det naturlige... Og da lurer jeg jaggu på hvorfor så mange snakker om det naturlige som referanse og sammenligner lyden med det å ha artistene i egen stue, for i så fall hadde det hørtes veldig annerledes ut...

Jeg sier i grunn bare at det er feil å si at anleggene låter så naturlig, for det gjør dem jo absolutt ikke og som regel er det jo slik at dess dyrere noe er jo mer avviker det fra virkeligheten.

 

[Erlendb]

Enig, men mye har med innspilling å gjøre. Jeg synes du blander innspilling med og avspilling. Shit in shit out er jo også en floskel. Maria Mena høres jo ut som om hun faktisk kan synge på plata. Jeg er forøvrig enig med KJ, men det var da «taste-fi» før også. Men om man begynner å kjenne smaken til anmeldere. Forstå hvordan de tenker over tid så kan man følge dem på en helt annen måte. Man vet hva man liker og hva anmelderen liker/misliker. Jeg har kjøpt ting uhørt fordi jeg vet smaken til en anmelder, uten noen som helst tvil. Da etter å ha følgt den anmelderen i mange år. Men da nytter det ikke å kun skrive positive anmeldelser hele tiden.

Det finnes forøvrig bra mange nerder som kjenner hver eneste lille detalj om innspillinger. Utstyr, mikking, miksing og mastring. Ikke minst pressing osv osv. Dette kan sette dem i en posisjon til å vite sånn noenlunde hvordan og hvorfor det ferdige produktet ble som det ble. Å lage en plate er en egen kunstart for meg. Noe som ikke alltid skal låte som live eller helt akustisk. Men om man får til lyd som artisten, teknikeren osv ville så er man et stykke på vei. Det er ingen tvil om at mange plater er laget for radio i bilen. Får man uansett en wow opplevelse og litt frysninger så betyr det mer en virkeligheten for mange inkl meg selv. Et rom med god akustikk og en brukbar rigg holder lenge. Men det er noen ekstremt dyre høyttalere som har gitt meg hakeslepp aldeles med positivt fortegn.

 

[Jan-Helge]

Enig, men mye har med innspilling å gjøre. Jeg synes du blander innspilling med og avspilling. Shit in shit out er jo også en floskel. Maria Mena høres jo ut som om hun faktisk kan synge på plata. Jeg er forøvrig enig med KJ, men det var da «taste-fi» før også. Det finnes forøvrig bra mange nerder som kjenner hver eneste lille detalj om innspillinger. Utstyr, mikking, miksing og mastring. Ikke minst pressing osv osv. Dette kan sette dem i en posisjon til å vite sånn noenlunde hvordan og hvorfor det ferdige produktet ble som det ble. Å lage en plate er en egen kunstart for meg. Noe som ikke alltid skal låte som live eller helt akustisk. Men om man får til lyd som artisten, teknikeren osv ville så er man et stykke på vei. Det er ingen tvil om at mange plater er laget for radio i bilen. Får man uansett en wow opplevelse og litt frysninger så betyr det mer en virkeligheten for mange inkl meg selv.

Hva gjelder innspillinger så er de i mine øyne av svært varierende kvalitet, noen innspillinger liker jeg å lytte til mens andre styrer jeg unna, dessverre er det slik at noe av den musikken jeg liker best har en lyd jeg ikke er like tilfreds med og da spilles de sjeldnere... Men igjen, her avvikes det også voldsomt fra det autentiske og naturlige i mange sammenhenger. Men så er det ikke det naturlige og autentiske jeg sammenligner med heller, i så fall kunne jeg ikke hatt HiFi som hobby.

Er litt skremt over variasjonene det er fra plate til plate, for store variasjoner etter min mening. Tidvis tar jeg meg selv i å handle plater vell så mye basert på hvordan jeg opplever lydkvaliteten som hvor godt jeg liker musikken, litt synd at jeg tidvis unngår å handle plater med musikk jeg gjerne vil ha men heller ender opp med en plate jeg vet at låter bedre - det burde ikke være slik.

 

[Erlendb]

Enig, men mye har med innspilling å gjøre. Jeg synes du blander innspilling med og avspilling. Shit in shit out er jo også en floskel. Maria Mena høres jo ut som om hun faktisk kan synge på plata. Jeg er forøvrig enig med KJ, men det var da «taste-fi» før også. Det finnes forøvrig bra mange nerder som kjenner hver eneste lille detalj om innspillinger. Utstyr, mikking, miksing og mastring. Ikke minst pressing osv osv. Dette kan sette dem i en posisjon til å vite sånn noenlunde hvordan og hvorfor det ferdige produktet ble som det ble. Å lage en plate er en egen kunstart for meg. Noe som ikke alltid skal låte som live eller helt akustisk. Men om man får til lyd som artisten, teknikeren osv ville så er man et stykke på vei. Det er ingen tvil om at mange plater er laget for radio i bilen. Får man uansett en wow opplevelse og litt frysninger så betyr det mer en virkeligheten for mange inkl meg selv.

Hva gjelder innspillinger så er de i mine øyne av svært varierende kvalitet, noen innspillinger liker jeg å lytte til mens andre styrer jeg unna, dessverre er det slik at noe av den musikken jeg liker best har en lyd jeg ikke er like tilfreds med og da spilles de sjeldnere... Men igjen, her avvikes det også voldsomt fra det autentiske og naturlige i mange sammenhenger. Men så er det ikke det naturlige og autentiske jeg sammenligner med heller, i så fall kunne jeg ikke hatt HiFi som hobby.

Er litt skremt over variasjonene det er fra plate til plate, for store variasjoner etter min mening. Tidvis tar jeg meg selv i å handle plater vell så mye basert på hvordan jeg opplever lydkvaliteten som hvor godt jeg liker musikken, litt synd at jeg tidvis unngår å handle plater med musikk jeg gjerne vil ha men heller ender opp med en plate jeg vet at låter bedre - det burde ikke være slik.

Amen! Helt enig.
Edit: å høre for eks en plate med Adele sammen med kona er rein og skjær tortur. Hun ligger på toppen heelt på grensa til støy hele forbanna tiden. (Ikke kona, men Adele )Det høres dog bra ut i bilen. Det finnes så mange slike dårlige opplevelser.

 

[Bergfinn]

Å få "autentisk" lyd, har ikke så mye med kostnader å gjøre.
Litt kanskje, et minimumsnivå av investeringer må vi ha for å få dette til.
Det har mer å gjøre med hvordan vi integrerer hele lydanlegget med rommet, spesielt høyttalere.

Jeg liker ikke ordet autentisk, og jeg vil ikke ha autentisk lyd.
Jeg siterer en annen: "illusjonsgjenskapelse", som klinger riktigere i mine ører.

Alle innspillinger låter forskjellig, og vil sjelden låte "autentisk" i alles ører og alles lydanlegg.
Men det er mulig å få langt på vei de fleste innspillinger til å låte "engasjerende" i et godt oppsatt system hvor innehaver har gjort en dugandes jobb fra A til Å.

 

[FlacMan]

Folk som selger forsterkere og høyttalere til 250.000,- må jo rettferdiggjøre varene sine. Hvor mye bedre er en forsterker til 250.000 mot en til 50.000, eller 5.000 til 50.000 for den delen. Fra 5.000 til 50.000 bør man kunne høre forskjell, men neppe fra 50.000 til 250.000.

Alle disse super high end sakene som selges til over 100.000 får uten unntak supertester av anmelderne.

 

[Proffen]

Nå er jeg passe brisen, og rimelig trøtt etter en laaang dag, men jeg vetta søren.
Synes for så vidt problemstillingen er interessant, men mener også at den kan betraktes på ulike måter.
Fordi:
JA, der finnes utvilsomt oppsett som gjengir musikk mer "autentisk"/realistisk enn andre!
NEI, ingen oppsett vil noensinne kunne reprodusere musikk 100% "autentisk"/realistisk! Originalen finnes bare i et gitt eksemplar, nemlig der og da det skjedde, og akkurat det er det vanskelig å reprodusere.

Når det kommer til stykket som handler om å nyte musikk, handler det vel i hovedsak om to "leire"....
1) de "analytiske", som kanskjer mest er opptatt av pinpointing, om stemmer og instrumenter har den "rette" klangen, om 3-d-aspektet ivaretas godt nok osv......
2) for de fleste mener og tror jeg at det handler om følgende:
HVA GJØR GJENGIVELSEN AV MUSIKKEN MED DEG? Blir du emosjonelt berørt? Får du ståpels? Får du fot? Synger du med? osv osv.....
Om det så er pga at gjengivelsen er s.k "autentisk"/realistisk, tror jeg er "uvesentlig"
Det handler mer om gjengivelsen treffer den riktige nerven, som i sin tur kan være så ymse, avhengig av f x dagsform, sinnsstemning, mål for lyttingen, måten det lyttes på osv osv...

Kari Bremnes kan være givende å lytte til, uavhengig av om hun "står i stuen" i sin røde kjole
Katie Meluha er ikke en breiflabb, men for all del, noe av musikken hennes er ok og kan avnytes med god kvalitet på mange ulike oppsett, gitt preferenser.
Er det "autentisk"? Tja, til en viss grad.

En av mine referenser er sangene "Klovnar" og "Elskerinnen" med Bjørn Eidsvåg.
Noen ganger, i noen oppsett, skjer det at vokalen fremstår som mer "troverdig"/ekte - uten at det noen gang betyr at det er 100% s.k "autentisk"..................

Det var mine 2p i kveld....

mvh
Proffen

 

[Sluket]

Veien er ikke lang fra autentisk til autistisk på en god del innspillinger..

 

[Zomby_Woof]

Jeg tror denne tråden peker på noe sentralt i audiofilien. Jeg mener 'vi i den audiofile kulturen' generelt vil godt over på den litt 'våte siden', med mye mer romklang enn det man opplever i konsertsituasjoner, akustisk eller forsterket, live låter som regel kortere og tørrere enn det jeg opplever som et slags omforent ideal de fleste hififolk strekker seg mot.

Det er unntak, eller mer korrekt, et spenn mellom ytterpunkter et godt stykke fra hverandre. Men midt i, der hvor de fleste ønsker seg? Vått.

 

[MarkusH]

Skal man ha det autentisk må man dra på konserter, alt annet er bare en tilnærming. Jeg gir blaffen i om ting er autentisk, da det nesten ikke er noe som er det enten det gjelder høyttalere eller kameraer, de som tror noe annet har bomma totalt. Musikk og film skal være gøy og interessant, ikke noe annet.

 

[Audiophile-Arve]

Her var det mykje eg ikkje var einig i:
- Dyre anlegg treng slett ikkje vere dårlege. Få anlegg klarer seg godt innan alle delemne i den ti-kampen som "rett" attgjeving eigentleg består av, men eit påkosta anlegg skårar gjerne godt i fleire av desse enn eit "fornuftig" anlegg.

- Floskel er ein metafor eller ei samanlikning som har vorte brukt så ofte at han har gått fast inn i språket.

- Å lage plater/innspelingar bør ikkje vere ein kunst etter mi meining, men eit handverk. Å skape/spele musikk, derimot.....

- å gå på konsertar gjev ikkje nødvendigvis betre lyd enn heime. Meir "autentisk", kanskje, men å sitte bak i salen, på ein av fløyane... Men snakkar vi om akustiske framføringar utan oppmiking av noko slag, og med god plassering i salen saman med eit disiplinert publikum som ikkje lagar upassande lydar, er eg med.

 

[Jan-Helge]

Hva gjelder konserter så er det enorme forskjeller der også, autentisk blir der et like misvisende begrep, så sant det ikke er snakk om en veldig intim konsert hvor det ikke benyttes elektronikk men bare lyden fra instrumenter/stemmer.

Selv har jeg vært på konserter med hva jeg betegner som veldig tilfredstillende lyd og på konserter hvor lydkvaliteten var irriterende dårlig, jeg har alltid hatt en svakhet for live-opptak fremfor studio-opptak og aller helst spilt på akustiske instrumenter. Ikke fordi lyden nødvendigvis er så autentisk, da det er den ikke alltid, men fordi live fremførelser er mer spennende og har mer sjel synes jeg. Opptakene er da ofte langt fra det autentiske, men like fult kan de ha en lyd som jeg og også andre liker svært godt.

Mange av mine favorittalbum er nettopp slike opptak, og jeg finner lydkvaliteten veldig ok (selv om det jo ikke låter autentisk, noe det heller ikke trenger å gjøre). Og ja, jeg foretrekker også å lytte til disse albumene (og andre album) på gode og ofte dyre stereoanlegg... Men igjen, autentisk blir det jo ikke, i så fall burde nok stemme vært gjengitt av en enkelt høyttaler plassert foran meg mens gitar og trommer ble gjengitt av andre høyttalere som passet hver enkelt instrument bra, først da kunne vi nærmet oss en mer autentisk gjengivelse lik den med musikere i rommet mener jeg.

 

[HCS]

Hva gjelder konserter så er det enorme forskjeller der også, autentisk blir der et like misvisende begrep, så sant det ikke er snakk om en veldig intim konsert hvor det ikke benyttes elektronikk men bare lyden fra instrumenter/stemmer.

Selv har jeg vært på konserter med hva jeg betegner som veldig tilfredstillende lyd og på konserter hvor lydkvaliteten var irriterende dårlig, jeg har alltid hatt en svakhet for live-opptak fremfor studio-opptak og aller helst spilt på akustiske instrumenter. Ikke fordi lyden nødvendigvis er så autentisk, da det er den ikke alltid, men fordi live fremførelser er mer spennende og har mer sjel synes jeg. Opptakene er da ofte langt fra det autentiske, men like fult kan de ha en lyd som jeg og også andre liker svært godt.

Mange av mine favorittalbum er nettopp slike opptak, og jeg finner lydkvaliteten veldig ok (selv om det jo ikke låter autentisk, noe det heller ikke trenger å gjøre). Og ja, jeg foretrekker også å lytte til disse albumene (og andre album) på gode og ofte dyre stereoanlegg... Men igjen, autentisk blir det jo ikke, i så fall burde nok stemme vært gjengitt av en enkelt høyttaler plassert foran meg mens gitar og trommer ble gjengitt av andre høyttalere som passet hver enkelt instrument bra, først da kunne vi nærmet oss en mer autentisk gjengivelse lik den med musikere i rommet mener jeg.

Hva slags avspillingsutstyr må en ha for at det skal låte "autentisk"? Siden pris er bragt på banen, men regner med at du har noen teorier av mer teknisk art og forklaringer rundt dette?

 

[Jan-Helge]

Her var det mykje eg ikkje var einig i:
- Dyre anlegg treng slett ikkje vere dårlege. Få anlegg klarer seg godt innan alle delemne i den ti-kampen som "rett" attgjeving eigentleg består av, men eit påkosta anlegg skårar gjerne godt i fleire av desse enn eit "fornuftig" anlegg.

- Floskel er ein metafor eller ei samanlikning som har vorte brukt så ofte at han har gått fast inn i språket.

- Å lage plater/innspelingar bør ikkje vere ein kunst etter mi meining, men eit handverk. Å skape/spele musikk, derimot.....

- å gå på konsertar gjev ikkje nødvendigvis betre lyd enn heime. Meir "autentisk", kanskje, men å sitte bak i salen, på ein av fløyane... Men snakkar vi om akustiske framføringar utan oppmiking av noko slag, og med god plassering i salen saman med eit disiplinert publikum som ikkje lagar upassande lydar, er eg med.

Dyre anlegg treng slett ikkje vere dårlege.

Det har jeg ikke hevdet heller, jeg liker selv lyden av mange av disse dyre anleggene. Men det er ikke fordi lyden fra dem er så autentisk virkeligheten, for det er det absolutt ikke, jeg vil påstå at dess dyrere produkter er jo lenger beveger man seg bort fra virkeligheten. Ta lyden av en stemme f.eks., den blir voldsom og svulmende sammenlignet med virkeligheten, sannheten er at en liten skoeskestor høyttaler som Rogers LS3/5A (en enkel så man har mono) er en mye mer realistisk stemmegjengiver enn mange av disse høyttalerne til både 10 og 100 ganger høyere pris. Hadde man hørt en kjent stemme med bind for øynene fra begge deler, så ville enhver vært mer tilbøylig til å tro at det var den ekte personen de kjenner med de små høyttalerne (Rogers'ene er gode stemmeformidlere) enn med de store høyttalerne som blir svulmende til det vulgære til sammenligning... Men du verden, det kan være mer spennende å lytte til stemmen på de dyrere høyttalerne, men det er IKKE fordi det er realistisk slik mange feilaktig bruker begrepet i omtale av HiFi, de får finne andre beskrivelser for at de liker lyden synes jeg, og der er mitt poeng også...

 

[svart-hvitt]

Her var det mykje eg ikkje var einig i:
- Dyre anlegg treng slett ikkje vere dårlege. Få anlegg klarer seg godt innan alle delemne i den ti-kampen som "rett" attgjeving eigentleg består av, men eit påkosta anlegg skårar gjerne godt i fleire av desse enn eit "fornuftig" anlegg.

- Floskel er ein metafor eller ei samanlikning som har vorte brukt så ofte at han har gått fast inn i språket.

- Å lage plater/innspelingar bør ikkje vere ein kunst etter mi meining, men eit handverk. Å skape/spele musikk, derimot.....

- å gå på konsertar gjev ikkje nødvendigvis betre lyd enn heime. Meir "autentisk", kanskje, men å sitte bak i salen, på ein av fløyane... Men snakkar vi om akustiske framføringar utan oppmiking av noko slag, og med god plassering i salen saman med eit disiplinert publikum som ikkje lagar upassande lydar, er eg med.

Enig med Arve i at dyre anlegg ikke betyr dårlig eller spesiell lyd. Men det er liten tvil om at man ikke trenger millioner for å få den aller beste lyden. Eksempelvis koster et par av Genelecs største, 1236a, rundt 600.000 kroner. Sånn sett kan man kanskje si at 600k er det man må betale for et komplett anlegg i den øverste divisjonen, hvis man ikke jobber «gratis» og er DIY?

Med et par 1236a kan du spille rundt 130 dB med drahjelp fra bl.a. fire 18-tommere. Da er det omtrent bare et pistolskudd du ikke kan spille av på realistisk vis. Enkelte store kontrollrom har installert disse høyttalerne. Forsterkere og DSP med romkompensasjon er inkludert i systemprisen. Merk at slike høyttalere anbefales bygd inn i veggen (soffit), så beregn noen kroner i akustikk også.

For meg fremstår da resten opp til millionen som pynt på kaka eller som å gi produsenten økonomisk støtte.

 

[Jan-Helge]

Hva gjelder konserter så er det enorme forskjeller der også, autentisk blir der et like misvisende begrep, så sant det ikke er snakk om en veldig intim konsert hvor det ikke benyttes elektronikk men bare lyden fra instrumenter/stemmer.

Selv har jeg vært på konserter med hva jeg betegner som veldig tilfredstillende lyd og på konserter hvor lydkvaliteten var irriterende dårlig, jeg har alltid hatt en svakhet for live-opptak fremfor studio-opptak og aller helst spilt på akustiske instrumenter. Ikke fordi lyden nødvendigvis er så autentisk, da det er den ikke alltid, men fordi live fremførelser er mer spennende og har mer sjel synes jeg. Opptakene er da ofte langt fra det autentiske, men like fult kan de ha en lyd som jeg og også andre liker svært godt.

Mange av mine favorittalbum er nettopp slike opptak, og jeg finner lydkvaliteten veldig ok (selv om det jo ikke låter autentisk, noe det heller ikke trenger å gjøre). Og ja, jeg foretrekker også å lytte til disse albumene (og andre album) på gode og ofte dyre stereoanlegg... Men igjen, autentisk blir det jo ikke, i så fall burde nok stemme vært gjengitt av en enkelt høyttaler plassert foran meg mens gitar og trommer ble gjengitt av andre høyttalere som passet hver enkelt instrument bra, først da kunne vi nærmet oss en mer autentisk gjengivelse lik den med musikere i rommet mener jeg.

Hva slags avspillingsutstyr må en ha for at det skal låte "autentisk"? Siden pris er bragt på banen, men regner med at du har noen teorier av mer teknisk art og forklaringer rundt dette?

Nå liker jeg mye av den ikke autentiske lyden, i mine øyne trenger ikke lyden være autentisk heller selv om jeg finner det spennende også når den nærmer seg akkurat det. Jeg tenker at for mange som driver med denne hobbyen så er heller ikke det at lyden er autentisk et mål i seg selv, vi liker forskjellige klanger og et spesielt sound og det er der variasjonene i preferanser finnes... Det har lite med det autentiske å gjøre.

Hva gjelder avspillingsutstyr så er jeg definitivt svak for platespillere, rørforsterkere er også noe jeg liker veldig godt. En av mine mest magiske stunder med denne hobbyen var å høre en live plate med Bruce Springsteen gjengitt fra en platespiller og en Audio Innovations S500 forsterker med Golden Dragon rør, det låt fortreffelig i mine ører. Besøkte også en som hadde et par Quad elektrostater og de syntes jeg også at kunne spille magisk... Og den magien har jeg opplevd flere ganger og med diverse, som mange vet så er jeg en fan av IMF sine transmissionline høyttalere og dem synes jeg i mange tilfeller kan spille veldig bra...

Men jeg sammenligner ikke nødvendigvis med det autentiske, og selv om jeg foretrekker platespiller fremfor digitale kilder og rørforsterkere fremfor transistorbaserte, så skal jeg ikke dermed påstå at det er fordi de spiller mest autentisk (selv om på noen parametere så synes jeg dem gjør det)... Men igjen, det autentiske er ikke nødvendigvis et mål og en referanse for egen del og stereoanlegg har jo uansett en tendens til å bevege seg bort fra det autentiske. Blir riktigere å si at jeg søker mot et sound og en klang jeg liker, og der finner man platespilleren og rørforsterkeren da de har en varme i lyden og en klang jeg vanskeligere finner igjen i digitale kilder og transistorbaserte forsterkere. Men muligens låter det siste mer autentisk, men som sagt er det ikke et mål hverken for egen del eller mange av de andre som driver med denne hobbyen og som lytter mye til musikk - tør påstå at det ikke er det virkelighetstro vi vil ha.

 

[carisma]

Jan Helge
Ett veldig godt innlegg dette. Som kanskje påpeker noe ikke alle er helt klar over. Og jeg er jo stort sett enig.
Har hørt og hatt anlegg som låter "større"enn virkeligheten. Min erfaring etter å ha vært litt rundt omkring og til og med som hifi selger (på OHC) . Er at folk liker en mer forsiktig sannhet.
Spesielt på rock. Den oppblåste lyden gjør det mer fyldig og behageligere.
Men jeg tror du overdriver litt på Katie Medula. Det høres mer ut som ett problem med rommet.
Det er riktig at noen audiophile stemme opptak låter større enn virkeligheten. Men disse er også tatt opp slik. Ett noenlunde riktig satt sammen anlegg vil klare å vise forskjell på slike"audiophile" opptak og de litt mer vanlig gode og de dårligere.
Og slik oppsvulmet lyd som her påstås tilhøre en del million anlegg kan man faktisk klare å få til for langt under 100k.

 

[HCS]

Virker som om du har funnet "din lyd" Jan-Helge. Og ikke noe er bedre, for deg. Autensitet ifht opptakets form og innehold samt gjengivelse som sådan er gjerne en personlig ting. I større eller mindre grad. Noen søker det "såkalt" nøytrale, noen foretrekker rør og dens forvrengning, andre baserer seg på at rommet betyr mest uansett og deretter andre som kun leser seg til erfaring, uten å prøvd noe selv.

Temmelig fascinerende det hele, i jakt på stå - pels og gåsehud. Enkelt sagt, det er ingen feil måte å drive hobbyen på, bare ulike måter å nyte den på,autentisk eller ei.

 

[Erlendb]

Virker som om du har funnet "din lyd" Jan-Helge. Og ikke noe er bedre, for deg. Autensitet ifht opptakets form og innehold samt gjengivelse som sådan er gjerne en personlig ting. I større eller mindre grad. Noen søker det "såkalt" nøytrale, noen foretrekker rør og dens forvrengning, andre baserer seg på at rommet betyr mest uansett og deretter andre som kun leser seg til erfaring, uten å prøvd noe selv.

Temmelig fascinerende det hele, i jakt på stå - pels og gåsehud. Enkelt sagt, det er ingen feil måte å drive hobbyen på, bare ulike måter å nyte den på,autentisk eller ei.

Meget bra innlegg! Enig, så enig.

 

[W.Sand]

Shit in gir ikke annet enn shit out, dette høres best på gode anlegg. Altfor mange innspillinger er " designet" for majoriteten av musikkgjengivere, dvs bil, hankevarer, "Ellos"- anlegg og annet pling- plong. Ikke så merkelig at " dyre" anlegg da kan låte pløsete. Slik sett har trådstarter rett. Søker man konserthus/ stadion-gjengivelse bør man ikke føle seg forsmådd dersom hverken Katja med lua eller ho Kari har personlig fremmøte.

 

[TrompetN]

Hvis definisjonen av autentisk er ekte, orginalt eller opprinnelig så er min oppfatning at ingen anlegg kan gjengi alle lyder autentisk, men at de fleste anlegg klarer å gjengi mange lyder autentisk.

Jeg har slått i hjel mange timer ren ventetid i ulike konsertarenaer. Å for eksempel lytte til stemming av et flygel er interessant. Da kan man høre hvor ulik klangen er fra tone til tone. Ute i salen kan noen toner lyde som et dårlig stereoanlegg mens andre klinger fantastisk. Flytter man seg 10 meter så kan de gode og dårlige tonene bytte plass.
Dette skyldes at lyd er lyd og består av de samme bestandelene (frekvens, tid og inngangsvinkel) uavhenig om de kommer fra ekte instrumenter eller høyttalere.

Derfor vil man kunne oppleve på et anlegg at noe på et opptak kan lyde helt autentisk hvis man hadde sittet på rad 10, men på et anlegg kan den samme lyden lyde autentisk som om man hadde sittet på rad 5 i et annet lokale. Eventuelt kan man konkludere med at ingen av de lyder autentisk fordi man har en fast fasit på rad 1.

Jeg synes at et elektrisk piano eller en elektrisk gitar som er plugget rett inn i mikseren kan lyde autentisk på de fleste anlegg så lenge forvrengningen er lav. Spiller man av en fiolin eller et flygel vil det være umulig å gjenskape bestandelene i opptaksrommet 100% i lytterommet, men bestandelene i lytterommet kan gi illusjonen om et annet rom og begivenhet som da lyder autentisk hvis opptaket hadde blir gjort i den settingen.

Håper dette var forståelig.

 

[Audiophile-Arve]

Eg har funne mine høgtalarar, som byr på det eg opplever som det "essensielt autentiske" ut frå mi musikkoppleving. Den fyrste gongen eg høyrde MBL forstod eg at her var noko heilt rett, noko som var viktigare enn klangnøytralitet, tredimensjonalitet, dynamikk og pin-pointing. Sjølv om desse faktorane (kanskje med unntak av pinpointinga) var til stades i høg grad, var det måten musikken nådde fram på, presentasjonen, eller kva eg no skal kalle det, som var så tett opptil den måten levande, akustisk musikk høyrdest ut på i mine øyre. Men det var fyrst då eg fekk høyre (nest) største modell at alt fall heilt på plass....det vart så lite høgtalar og så mykje konsert. Og då det også synte seg at dei kunne spele overtydande bass, og at dei med rett elektronikk greidde å formidle både nyansar og avsindigheit innan dynamikk, var saken klar. La gå med at dei kosta så mykje at eg måtte utsetje og nedskalere planar om andre investeringar ut i det uvisse (men no har eg endeleg fått meg båt igjen), men eg er rimeleg fornøgd. Einaste er at elektronikken meir er tilpassa det å vere hifiskribent framfor det å spele musikk - detaljrikdom er flott, men det kan vere like moro med andre sider av musikken.

Denne hobbyen handlar mest av alt om å finne "sitt" anlegg, og så spele musikk. Sjølvsagt er det interessant, utviklande og moro å høyre nye ting, evaluere, filosofere, samanlikne og diskutere. Men når alt kjem til alt , er dette biaktivitetar.

 

[Sluket]

Dårlig "live" lyd er jo også autentisk - det er det du får der og da! Har opplevd mengder med dårlig lyd på diverse konserter. En annen ting, hvem sitter vel i s.k. sweetspot på en konsert? Ta f.eks. de nyere konsertsalene rundt omkring i verden - publikum sitter (litt forenklet) nærmest i ring rundt orkesteret, og gjerne i flere etasjer. Lydbilde og inntrykk vil være veldig forskjellig avhengig av hvor du sitter - men like fullt er jo lyden autentisk for utøverne spiller der og da..

Dette jaget etter pinpointing og 3D som store deler av den etablerte hifiverden holder på med har i mine ører lite for seg. Kapasitet, headroom, støygulv etc. er langt viktigere dersom en er ute etter å gjenskape litt av den magien som god musikk kan gi.

 

[MarkusH]

Dårlig "live" lyd er jo også autentisk - det er det du får der og da! Har opplevd mengder med dårlig lyd på diverse konserter. En annen ting, hvem sitter vel i s.k. sweetspot på en konsert? Ta f.eks. de nyere konsertsalene rundt omkring i verden - publikum sitter (litt forenklet) nærmest i ring rundt orkesteret, og gjerne i flere etasjer. Lydbilde og inntrykk vil være veldig forskjellig avhengig av hvor du sitter - men like fullt er jo lyden autentisk for utøverne spiller der og da..

Dette jaget etter pinpointing og 3D som store deler av den etablerte hifiverden holder på med har i mine ører lite for seg. Kapasitet, headroom, støygulv etc. er langt viktigere dersom en er ute etter å gjenskape litt av den magien som god musikk kan gi.

Du treffer spikern på huggu der, live er autentisk, studio er autentisk, samma om det låter dårlig eller bra. Det kanskje beste alternativet er å lære seg å spille et/flere instrumenter og stemme det skikkelig, så lære seg å spille på det. Rett fra tuten/kassa på et instrument og rett inn i øra er det ikke noe som slår i mine ører.

Kapasitet, headroom og støygulv må jo være de tre store hva angår lyd.

 

[KJ]

3D og «pinpointing» er i stor grad en «artifakt» ved stereo (opptaksteknikk og reproduksjon + «hifi-mote»), og er kanskje ikke HiFi med tanke på «den autentiske/originale akustiske framføringa» ?

mvh
KJ