Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Tweedjakke]

Dette er ikkje heilt bra.

Realfag gir dårligere uttelling på vitnemålet: – Vi må snu alle steiner

Å velge realfag på videregående kan koste elever så mye som 3,7 karakterpoeng på det endelige vitnemålet, viser en ny rapport. Nå varsler regjeringen tiltak for å øke rekrutteringen.

www.forskning.no

Først gav dei tilleggspoeng til realfag for å bøta på problemet, med det var urettferdig, difor kom ei liste med andre kombinasjonar som gav like mykje tilleggspoeng. Dimed tapar realistane poeng. Rinse and repeat.

Forskerne har laget en simulering av hvordan gjennomsnittskarakterene i de ulike fagene ville sett ut dersom alle elever måtte gjennom alle fag.

Men eg lurer litt på designen av simuleringa. Dei som vel realfag i dag (R-matte, fysikk, kjemi) er typisk slike som greier den typen fag, eller trur dei greier det. For dei som får til faga, vågar eg å påstå at det ikkje nødvendigvis er vanskelegare å få karakteren fem eller seks enn det er å få fem eller seks i eit meir tekst-tungt studieretningsfag.

Altså: Min påstand er at det er lettare å få både gode og dårlege karakterar i realfag

Alle mine erfaringar er litt utdaterte (i større og mindre grad; og det same kan seiast om meg), men då eg byrja å studera realfag i 1996 var inntrykket at dersom du fekk til faga, ville karakterane liggja i området 1.0–1.2, men var det signifikante ting du ikkje forstod, hamna du fort nede på 3-talet. På humaniora (der eg flytte meg etter kvart) var 1.8 reservert verkeleg gode svar, 2.0–2.4 heilt akseptabelt bra, 2.5–2.9 middels og 3.0-4.0 skikkeleg dårleg.

Og, medan eg er samd med Aasland i at det er fint at elevar tek realfag, så veit eg ikkje om det er så attraktivt at elevar tek realfag utan føresetnader eller interesse for å få det til.

Kva med å la karakterskala gå frå 1–6 i normale fag, men frå 1–8 i realfag?

 

[MML]

Ingen bombe at omleggingen av tilleggspoengene har omfattende bivirkninger. Det er jo også blitt slik at de fleste studier ikke krever "ful pakke" realfag. Siden man nå kun får minimalt med tilleggspoeng så er det ikke overraskende at elevene velger minste motstands veg.

 

[PederP]

Dersom me skal henge med i framtida, så treng me realistar.
(Det var nok litt enklare når eg studerte på 80-talet.)

 

[weld77]

Dersom me skal henge med i framtida, så treng me realistar.
(Det var nok litt enklare når eg studerte på 80-talet.)

Må også anta at så lenge dette gir/gav ekstrapoeng til alt mulig så var det temmelig mange som tok fordypning i realfag uten noensomhelst intensjon om å bli noe i retning av realfaggreier. Det har vel i praksis langt på vei vært et krav for å komme inn på utdannelsene med høyest opptakskrav?

 

[Tweedjakke]

Det har vel i praksis langt på vei vært et krav for å komme inn på utdannelsene med høyest opptakskrav?

Eg vurderte det iallfall slik på starten av 90-åra: Bonuspoeng og obligatoriske fag (droppa kjemi, fordi det alltid har interessert meg midt på ryggen, og fysikk + matte var tilstrekkeleg).

Året før eg skulle søkja høgare utdanning vart plutseleg portane på Nygårdshøyden opna for alle som kunne skriva namnet sitt, så slik sett var det ikkje så viktig, men eg har eigentleg aldri angra heller.

Mi innvendig er reint pragmatisk: Det er viktig med realistar, men det var tidlegare eit privilegium at det var mogleg for lærarane i MN/R og FYS å leggja opp undervisinga for eit interessert publikum

 

[Bx]

Dette er ikkje heilt bra.

Realfag gir dårligere uttelling på vitnemålet: – Vi må snu alle steiner

Å velge realfag på videregående kan koste elever så mye som 3,7 karakterpoeng på det endelige vitnemålet, viser en ny rapport. Nå varsler regjeringen tiltak for å øke rekrutteringen.

www.forskning.no

Elevene blir premiert for å ta dillefag.

 

[PederP]

Det ser ut til at det er fokus på realfaga (innan forsking i det minste).

Hva betyr mest når elevene blir bedre i matte?

Er det mest arbeidsminnet eller motivasjonen som avgjør om elevene får fremgang i matematikk?

www.forskning.no

 

[weld77]

Elevene blir premiert for å ta dillefag.

Den mest opplagte konklusjonen er kanskje at de andre fagene er for lette / har for lave krav for en gitt karakter? Man kan jo gjøre ethvert fag så vanskelig man bare vil.

 

[morbid]

Norske ungdommer bruker hvertfall minimalt med tid på hifisentralen for å pleie eget ego

 

[Tweedjakke]

Den mest opplagte konklusjonen er kanskje at de andre fagene er for lette / har for lave krav for en gitt karakter? Man kan jo gjøre ethvert fag så vanskelig man bare vil.

Matematikk X, som AFAIK ikkje gjev fordjuping, men er eit tilbod til særingar med interesse for talteori, bevis og slikt, hadde eit eksamenssnitt på 5,3 i fjor.

 

[PederP]

Virker som om det er prøv og feil...

Skolens kampanjer har ikke dokumentert effekt: – Litt som å bruke kjerringråd på ungene våre

Norske barnehager og skoler bekjemper barnas utfordringer med kampanjer som ikke har dokumentert effekt, ifølge professor.

www.forskning.no

 

[weld77]

Matematikk X, som AFAIK ikkje gjev fordjuping, men er eit tilbod til særingar med interesse for talteori, bevis og slikt, hadde eit eksamenssnitt på 5,3 i fjor.

Da jeg gikk på videregående ble det tilbudt differensialligninger valgfag i 3. klasse, 2 timer i uken, siden jeg var enste som valgte det ble faget ikke noe av. Men det sier i det minste noe om tiden, det var en lærer som var engasjert nok og kvalifisert til faktisk å tilby det, jeg fikk en kopi av den maskinskrevne pensumheftet han hadde laget selv for selvstudium av han. Vedkommende hadde et lett spektakulært hovedfag i fysikk og var nesten komisk overkvalifisert til å undervise på videregående.

 

[palmaris]

Da jeg gikk på videregående ble det tilbudt differensialligninger valgfag i 3. klasse, 2 timer i uken, siden jeg var enste som valgte det ble faget ikke noe av. Men det sier i det minste noe om tiden, det var en lærer som var engasjert nok og kvalifisert til faktisk å tilby det, jeg fikk en kopi av den maskinskrevne pensumheftet han hadde laget selv for selvstudium av han. Vedkommende hadde et lett spektakulært hovedfag i fysikk og var nesten komisk overkvalifisert til å undervise på videregående.

Ja, eg tok det og. Enkelt og greit fag for å surfa inn ein femmar

 

[Hønndjevelen]

Da jeg gikk på videregående ble det tilbudt differensialligninger valgfag i 3. klasse, 2 timer i uken, siden jeg var enste som valgte det ble faget ikke noe av. Men det sier i det minste noe om tiden, det var en lærer som var engasjert nok og kvalifisert til faktisk å tilby det, jeg fikk en kopi av den maskinskrevne pensumheftet han hadde laget selv for selvstudium av han. Vedkommende hadde et lett spektakulært hovedfag i fysikk og var nesten komisk overkvalifisert til å undervise på videregående.

Hadde vel det i andre videregående, streit A eller sekser, har aldri hatt bruk for det men skjønner litt når økonomer snakker.
Almendannelse behøver ikke å være matnyttig, men bare noe så prosaisk som alment
Har hørt at på rimelig gode utenlandske universiteter må master studenter også ha noen fag i filosofi, kunst eller litteratur etc.
Like viktig som å UTdanne folk så er det like viktig at høyere institusjoner sender ut dannede kandidater

 

[weld77]

Hadde vel det i andre videregående, streit A eller sekser, har aldri hatt bruk for det men skjønner litt når økonomer snakker.
Almendannelse behøver ikke å være matnyttig, men bare noe så prosaisk som alment
Har hørt at på rimelig gode utenlandske universiteter må master studenter også ha noen fag i filosofi, kunst eller litteratur etc.
Like viktig som å UTdanne folk så er det like viktig at høyere institusjoner sender ut dannede kandidater

Et av mine tidligere sjefers beste sitater er at når noen snakker om den andrederivdete så er sannsynligheten for at de bruker begrepet feil høyere enn 50%

 

[Proffen]

....hvis man snakker om den andrederivdete, så ja............

mvh
Proffen

 

[Tweedjakke]

Har hørt at på rimelig gode utenlandske universiteter må master studenter også ha noen fag i filosofi, kunst eller litteratur etc.

Det er vel særleg den anglo-amerikanske tradisjonen der BSc/BA-graden har vore lagt opp til å vera ei «well-rounded», ålmenndannande utdanning.

Ex-phil (om det ikkje er avvikla no) peika jo i same retninga. Det var dessutan eit liknande krav då eg byrja på realfag på UIB; minst 10 vekttal elns (30 stp) i humanistiske fag. Som eit frampeik på den nye tida tok dei fleste det spesialtilpassa kurset «fransk for realister» (ein enkel måte å ta vekttala på, som dei sa på informasjonsmøtet).

Litt malapropos grunna eg litt her om dagen på kva eg skulle ønskt eg hadde lært meir i grunnutdanninga, tredve år etterpå.

Dei to tinga eg kom på var ikkje andre fag, men eg skulle ønskt at norskfaget hadde hatt meir retorikk, og matematikken meir talteori. Elles har eg eigentleg ikkje sakna korkje artige fag eller tverrefaglege kompetansemål.

Så skulle eg kanskje ønskt at eg hadde teke fordjupning i klassisk græsk i staden for skriftleg engelsk, men skal vera ærleg og vedgå at ikkje ein einaste skule i mitt fylke hadde tilbodet. Ikkje at hadde det trekt opp karaktersnittet mitt, heller.

 

[weld77]

Så skulle eg kanskje ønskt at eg hadde teke fordjupning i klassisk græsk i staden for skriftleg engelsk, men skal vera ærleg og vedgå at ikkje ein einaste skule i mitt fylke hadde tilbodet. Ikkje at hadde det trekt opp karaktersnittet mitt, heller.

Den godt over middels begavede sønnen til en kompis har gått på Katta. Latinlæreren var i en slags permanent tilstand av frustrasjon - de som gjorde det bra i latin var de samme som gjorde det bra i matte/fysikk og de endte generelt alltid opp på NTH eller mat.nat på Blindern. Til ingens overraskelse var det ingen som var særlig keene på å drive til noe innen utdødde språk.

 

[PederP]

Effekten av autokorrektur og AI slår inn.

Fagfolk slår alarm om ei nasjonal skrivekrise blant norske elevar

Kor godt norske elevar kan skrive, er ikkje målt på 10 år. Fagfolk krev skriveprøve på lik linje med lesing.

www.nrk.no

 

[Tweedjakke]

Effekten av autokorrektur og AI slår inn.

Eg trur det er store mørketal her.

Delvis autokorrektur og KI, men også ein veldig stor aksept i skuleverket (og det går attende til før tusenårskiftet) for at elevane skriv feil, både stavefeil, bøyingsfeil og idiomatiske feil.

Dei beste intensjonar, sjølvsagt (det er frykteleg trist å få att ein tekst full med raude flekkar). Tanken er/var sikkert at dei internaliserer rettskriving etter kvart uansett. Men når elevane samtidig les mindre, og norsk er ein stadig mindre del av kvardagsspråket (tiåringen hadde overnattingsbesøk i helga, og dei insisterte på å skru av tekstinga då vi skulle sjå filmen Mean Girls) – då er det ikkje sikkert at den mekanismen fungerer.

 

[Barbaresco]

Dersom me skal henge med i framtida, så treng me realistar.
(Det var nok litt enklare når eg studerte på 80-talet.)

Rektor Johannes Moe ved NTH så trenden allerede for 51 år siden!

 

[Barbaresco]

Et av mine tidligere sjefers beste sitater er at når noen snakker om den andrederivdete så er sannsynligheten for at de bruker begrepet feil høyere enn 50%

Willoch snakket om "vekst i veksten", og han hadde nok greie på begrepene!

 

[Tweedjakke]

Rektor Johannes Moe ved NTH så trenden allerede for 51 år siden!
Vis vedlegget 1219071

Hehe. Det var vel på den tida då gymnaset som «eliteutdanning» akkurat var avvikla.

Eit spørsmålet er kor viktig det eigentleg er. NTNU femti år seinare let ungdom med fagbrev sleppa inn på ingeniørstudiet om dei tek eit halvår som skal kompensera for både norsk, matematikk og fysikk frå vgs. Utan tvil krevjande, men då kan ein jo lura på kor viktig vgs-utdanning eigentleg er.

 

[PederP]

Erik Jåtten: Rektorers balansekunst når de kommunale sparekniver slipes. (Masteroppgave)

Rektorers balansekunst når de kommunale sparekniver slipes.pdf

drive.google.com

 

[Bjørn.H]

Erik Jåtten: Rektorers balansekunst når de kommunale sparekniver slipes. (Masteroppgave)

Rektorers balansekunst når de kommunale sparekniver slipes.pdf

drive.google.com

Her var det mye bruk av KI.

 

[PederP]

Her var det mye bruk av KI.

Erik Jåtten var tidleg å bruke KI i skulen, men han er ganske ansvarleg, så eg trur ikkje det går over stokk og stein.

 

[PederP]

Litt meir om KI i skulen.

Unge dropper Google og spør KI om alt. Følgene vet vi lite om

Skoleforskere gransket nærmere 200 studier om hvordan kunstig intelligens påvirker barns og unges evne til å lære og å tenke.

gemini.no

 

[4-string]

Interessant tilnærming, kanskje et eksempel til etterfølgelse.

Mayor Mamdani and Chancellor Samuels Put Students First with Nation’s Broadest Generative AI Moratorium in Schools

www.nyc.gov

 

[Bjørn.H]

Erik Jåtten var tidleg å bruke KI i skulen, men han er ganske ansvarleg, så eg trur ikkje det går over stokk og stein.

Jeg har lest litt igjennom opgaven, og vil påpeke at konklusjonen forsøker å oppsummere “alt”, og ender med å oppsummere “ingenting presist”.

 

[PederP]

 

[Bjørn.H]

Jeg skulle gjerne hatt den digitale versjonen av den der.

 

[Tweedjakke]

Var på foreldremøte for 2. klasse på vgs i går. Ikkje så relevant for min unge, som går på kunstlinje, men eg er litt overraska over kor mykje fagtilbodet på ST har vorte stramma inn dei siste åra.

Det vart snakka litt om “dillefag” tidlegare, men no verkar det som om den lokale skulen har barbert seg ned til eit minimum av tilbod for dei som ikkje vil ta realfag.

 

[PederP]

Digital eller analog skule?

Den analoge vendinga

Etter eit 10 år langt digitalt eksperiment i skolen er vi no på veg inn i ei analog vending — ei utvikling som også er i ferd med å prege høgare utdanning. Med det risikerer vi å rykke tilbake til start.

www.khrono.no

 

[PederP]

 

[PederP]

Status quo?

Nordtun om Pisa-tall: – Dette er svært alvorlige resultater

Pisa-undersøkelsen 2025 viser en betydelig tilbakegang for norske tiendeklassinger i lesing og regning.

www.nrk.no

 

[Espen R]

«At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning er alarmerende, reagerer Nordtun.»

 

[Espen R]

Det blir mange sinte unge menn der ute om noen år. Uten dame, marginaliserte i samfunnet. Et lett bytte for å bli radikalisert.

 

[Hønndjevelen]

Det blir mange sinte unge menn der ute om noen år. Uten dame, marginaliserte i samfunnet. Et lett bytte for å bli radikalisert.

Det skyldes ofte, i kommentarfeltene, på islam, kultur som ikke er kompatible, klan samfunn etc, når innvandrere blir radikalisert, enten det er politisk eller kriminelt.
Hva vil kommentariatet skylde på når etnisk norske Ola eller Roger eller Johnny fra Stovner blir radikaliserte "utskudd"?

 

[bambadoo]

Har 3 gutter nå på barneskole. 5, 8 og 11år. Alle er født i slutten av desember. 2 (til nå) med spesialbehov. dag nr. 2 i første klasse kom hjemmeleksene. 5 år gammel, umoden, født 27 desember 2020 (pandemien)
6 års reformen (97 reformen) og den digitale læringsplattform er totalt ødeleggende for denne type barn. Det er så ufattelig stor modenhetsforskjell i lav alder. Stor forskjell tidlig, de lærer tidlig at de er tapere, klarer ikke sitte stille, urolige, problembarn etc, tilleggsundervisning etc). Dette utvikler seg i feil retning og forværres.
I tillegg har det tradisjonelt sett være jenter om har fått tilleggspoeng og fordeler på endel studier for å få opp en balanse på kjønn, veldig lite andre veien.
Det er knapt gutter igjen på endel lange studier (tannlege etc. ) Vi ser konturene av det nå og det kommer til å bli veldig ille framover.

 

[MML]

Løsningen burde vært at oppstart på skolen ikke nødvendigvis var styrt etter fødselsår. Spesielt gutter født sent på året ville nok hatt det mye lettere om man startet et år senere.