Begrepsordliste for uinnvidde?

[Fisken_Bob]

Er det noen som evner å lage en ordliste for oss som ikke har utdannelse i elektronikk og kvantefysikk..?

Ordlista til I.L. er sikkert faglig presis og har sikkert sitt publikum, men for meg som kun har 6 år med annen utdannelse, virker hi-fi-verdenens begreper som en festning av nerdeuttrykk.

Eksempel: "dB" blir kalt:

DeciBel. Én tidels Bel. Logaritmisk måleenhet for amplitude eller effekt opp mot en referanse.
I tilfellet effekt: dBout=10*log(Pout/Pref).
I tilfelle amplitude: dBout=20*log(Aout/Aref)
I akustikk: Lydtrykk relativt til referanseverdien 20µPa (0dB). SPLdB=20*log(P/20µPa).

Hva med en dummie-ordbok som forklarer det slik:

dB: Benevnelse for hvor høy lyden er. 20dB høres knapt, 60 dB er lydstyrken når man prater, mens 130 dB gjør vondt i øra.

Fordelen med å forklare gloser for oss uinnvidde er at vi ikke klager selv om forklaringene ikke er helt etter læreboka.

 

[Barbaresco]

Jeg har en Honda gressklipper, den er på 100 dB men det høres for galt ut så det står 10 Bel på klistrelappen...

 

[Lydtekniker]

Eksempel: "dB" blir kalt:

DeciBel. Én tidels Bel. Logaritmisk måleenhet for amplitude eller effekt opp mot en referanse.
I tilfellet effekt: dBout=10*log(Pout/Pref).
I tilfelle amplitude: dBout=20*log(Aout/Aref)
I akustikk: Lydtrykk relativt til referanseverdien 20µPa (0dB). SPLdB=20*log(P/20µPa).

Hva med en dummie-ordbok som forklarer det slik:

dB: Benevnelse for hvor høy lyden er. 20dB høres knapt, 60 dB er lydstyrken når man prater, mens 130 dB gjør vondt i øra.

Desibel er ikke forbeholdt lydtrykk, men brukes også på spenninger og effekter som IL påpeker, og dette er jo også relevante størrelser innen lydgjengivelse. Snakker man om lydtrykk, skal man egentlig henge på suffiksen "spl" (sound pressure level) : 90dBspl. Dette angir at man bruker ørets høreterskel som referanse (20µPa, den minste variasjon i lydtrykk som øret er i stand til å oppfatte). Et desibeltall uten en oppgitt referanse er egentlig ganske meningsløst, med mindre det er snakk om endringer i en gitt verdi.

 

[Audiomix]

dB kan brukes om hva som helst. For å beskrive et forhold. Egner seg best i tilfeller der forholdet ikke oppfattes lineært. Det er ikke noe i veien for å si at 6 kg er 3dB mer enn 3 kg.

 

[knutinh]

Den klassiske uttalelsen er:
"Jeg har 100W forsterker, og spiller ca 100dB på stua. Når jeg får meg 200W forsterker vil jeg komme opp i 200dB - det er farlig det!"

=)
-k

 

[Lydtekniker]

Den klassiske uttalelsen er:
"Jeg har 100W forsterker, og spiller ca 100dB på stua. Når jeg får meg 200W forsterker vil jeg komme opp i 200dB - det er farlig det!"

=)
-k

Også artig med russebusser som hevder 200dB lydtrykk i anleggene sine. Rart bebyggelsen/skogen rundt ikke blir jevnet med jorden

 

[knutinh]

Også artig meg russebusser som hevder 200dB lydtrykk i anleggene sine. Rart bebyggelsen/skogen rundt ikke blir jevnet med jorden

In air, sound pressure levels above 85 dB are considered harmful, while 95 dB is considered unsafe for prolonged periods and 120 dB causes an immediate perforation of the ear drum (tympanic membrane). Windows break at about 163 dB. Jet airplanes cause A-weighted levels of about 133 dB at 33 m, or 100 dB at 170 m

 

[Vidar Øierås]

Jeg har en Honda gressklipper, den er på 100 dB men det høres for galt ut så det står 10 Bel på klistrelappen...

Ved hvilken avstand da? Avstand til lydkilde påvirker oppgitt lydtrykk.
Forresten er det en enkel måte å få høyere følsomhet på høyttalere - flytte seg nærmere dem ved lytting...

 

[Fisken_Bob]

Svarene så langt er interessante - for fagfolk. Men ingen har ennå gitt noen respons på selve problemet.

Sagt på en ufin, men rett-fram-måte: Kan dere hi-fi-nerder i et par minutter klare å kommunisere med vanlige mennesker om det som faktisk gjelder her, nemlig GOD LYD TIL FOLKET..? Eller skal det å diskutere hi-fi kun være forbeholdt en intern klikk av spesielt innvidde?

Jeg mener egentlig ikke å rakke ned på dere som er skolert i audiofysikk (eller hva det nå kalles) - faglig spisskompetanse er selvfølgelig nødvendig i mange sammenhenger. F.eks. ville jeg jo aldri orket tanken på at produktutviklerne på Dynaudio i Danmark ikke forstod mer om lyd og fysikk enn oss andre. Hvordan skulle Confidence C2 og Esotar 2 ellers bli til?

 

[nb]

Det er en ganske gjengs oppfatning her at specs ikke forteller noesomhelst om hvordan noe låter, det kan man være enig eller uenig i, men jeg har litt vanskelig for å se hva du vil frem til... om du f.eks spør her på forumet om forsterker X klarer å drive høyttaler Y da impedansen er XX og følsomheten bare YY, så vil du (nesten) garantert få til svar fra noen at det umulig kan gå, og noen vil si at det fungerer fint hjemme hos de.

Det hele blir ytterlige komplisert ved at f.eks om en høyttaler har nydelig frekvensgang målt i ekkofritt rom, vil den samme kurven hjemme hos deg garantert se veldig, veldig forskjellig ut.

 

[Barbaresco]

Å gå løs på listen fra ende til annen er et drøyt stykke, men hvis noen starter med å spørre om ett eller to begrep kan jeg ta på meg å popularisere det. Selvsagt med fare for å tape presisjonsnivå, men det får så være.

 

[KJ]

Svarene så langt er interessante - for fagfolk. Men ingen har ennå gitt noen respons på selve problemet.

Sagt på en ufin, men rett-fram-måte: Kan dere hi-fi-nerder i et par minutter klare å kommunisere med vanlige mennesker om det som faktisk gjelder her, nemlig GOD LYD TIL FOLKET..? Eller skal det å diskutere hi-fi kun være forbeholdt en intern klikk av spesielt innvidde?

Jeg mener egentlig ikke å rakke ned på dere som er skolert i audiofysikk (eller hva det nå kalles) - faglig spisskompetanse er selvfølgelig nødvendig i mange sammenhenger. F.eks. ville jeg jo aldri orket tanken på at produktutviklerne på Dynaudio i Danmark ikke forstod mer om lyd og fysikk enn oss andre. Hvordan skulle Confidence C2 og Esotar 2 ellers bli til?

Siden du er i det flåsete hjørnet, «popularisering» av enten flertydige eller entydige, men likefullt relativt presise tekniske ord og uttrykk ender som oftest opp med med GPP. I all enkelhet ender man fort opp med at begrepets/uttrykkets betyding blir meningsløs, og hva er da vitsen? Prøv å les igjennom f.eks. Fidelity, og bit deg merke i hvordan «spesifike» tekniske ord/uttrykk/egenskaper omtales/brukes, allt for ofte ender det opp i det reneste vissvass. I mange tilfeller hadde det vært bedre å avstå fra å bruke nevnte ord og uttrykk. Det er også svært skjeldent tekniske ord og uttrykk er egnet til å spre det glade budskap.

Forøvrig så er det som regel slik at folk som er interessert i å henge med på en viss sosiolekt/terminologi gjør dette, mens folk som ikke er interessert aldri vil være i nærheten, på tross av at forholdsvis lett forståelige forklaringer på ord og uttrykk er mer tilgjengelig enn noen gang. Å forklare matematikk til folk som ikke vil forstå at 2+2 som oftest blir 4 er normalt sett forholdsvis meningsløst.

Ofte er det også svært vanskelig, rent språklig, å uttrykke seg godt, presist og forståelig om spesitikke tekniske begreper/ord/uttrykk når mottakeren ikke er invidd i de samme begreper, ord og uttrykk.

mvh
KJ

 

[knutinh]

Svarene så langt er interessante - for fagfolk. Men ingen har ennå gitt noen respons på selve problemet.

Jeg ser ikke "problemet"?

Hvis du er interessert i hifi-teknikk så er jo utgangspunktet at du gidder å lære noe.

Hvis du ikke er interessert så er det vel ikke noe poeng å gå rundt og pugge hifi-terminologi du ikke selv forstår?

Ovenstående poster om at specs er lite relevante henger jeg meg på. Folk som jobber med dette har vanskelig for å få noe ut av spesifikasjoner (ofte er viktige data utelatt slik at produktspesifikasjoner sier absolutt ingenting). At "vanlige" folk fri for teknisk interesse skal få noe ut av tekniske specs har jeg enda mindre tro på.

Det måtte i så fall være å overse alle "specs" som er klistret på produkt og emballasjon på Elkjøp som PMPO-effekt (1000 Watt).

mvh
Knut
-k

 

[Ivar_Loekken]

Sagt på en ufin, men rett-fram-måte: Kan dere hi-fi-nerder i et par minutter klare å kommunisere med vanlige mennesker om det som faktisk gjelder her, nemlig GOD LYD TIL FOLKET..? Eller skal det å diskutere hi-fi kun være forbeholdt en intern klikk av spesielt innvidde?

De termene du sikter til (hvis det er noen av de samme som står i "min" begrepsordliste) er tekniske termer med en teknisk betydning. Det går ikke an å forklare hva en watt er uten å blande inn fysikk, fordi watt er en fysisk størrelse. Hva er en watt?

Jeg er helt enig i det du sier ellers og skulle ønske at hifi-blekkene droppet sin lemfeldige og ofte feilaktige (mis)bruk av tekniske termer. De tekniske begrepene burde fås ut av "hifi-praten".

 

[knutinh]

De termene du sikter til (hvis det er noen av de samme som står i "min" begrepsordliste) er tekniske termer med en teknisk betydning. Det går ikke an å forklare hva en watt er uten å blande inn fysikk, fordi watt er en fysisk størrelse. Hva er en watt?

Jeg er helt enig i det du sier ellers og skulle ønske at hifi-blekkene droppet sin lemfeldige og ofte feilaktige (mis)bruk av tekniske termer. De tekniske begrepene burde fås ut av "hifi-praten".

Nå går det jo fint an å beskrive f.eks Watt på flere måter - noen strikte og noen mindre strikte men kanskje mer forståelige.

Bilder, grafer og analogier funker for noen, formler for andre. De fleste forstår at en lyspære på 60W gir mer lys enn en på 25, om ikke annet så av erfaring =)

-k

 

[Fisken_Bob]

Siden du er i det flåsete hjørnet, «popularisering» av enten flertydige eller entydige, men likefullt relativt presise tekniske ord og uttrykk ender som oftest opp med med GPP. I all enkelhet ender man fort opp med at begrepets/uttrykkets betyding blir meningsløs, og hva er da vitsen? Prøv å les igjennom f.eks. Fidelity, og bit deg merke i hvordan «spesifike» tekniske ord/uttrykk/egenskaper omtales/brukes, allt for ofte ender det opp i det reneste vissvass. I mange tilfeller hadde det vært bedre å avstå fra å bruke nevnte ord og uttrykk. Det er også svært skjeldent tekniske ord og uttrykk er egnet til å spre det glade budskap.

Forøvrig så er det som regel slik at folk som er interessert i å henge med på en viss sosiolekt/terminologi gjør dette, mens folk som ikke er interessert aldri vil være i nærheten, på tross av at forholdsvis lett forståelige forklaringer på ord og uttrykk er mer tilgjengelig enn noen gang. Å forklare matematikk til folk som ikke vil forstå at 2+2 som oftest blir 4 er normalt sett forholdsvis meningsløst.

Ofte er det også svært vanskelig, rent språklig, å uttrykke seg godt, presist og forståelig om spesitikke tekniske begreper/ord/uttrykk når mottakeren ikke er invidd i de samme begreper, ord og uttrykk.

mvh
KJ

Å lese og lære fra blader som Fidelity er selvfølgelig en god idé. Men for å lette innføringen i hi-fi-terminologi kan jeg jo foreslå at det opprettes en avdeling på forumet, f.eks. ved siden av begrepsordlista til Ivar_Loekken, der begreper blir forklart for uinnvidde.

Saken er at jeg tror det er mange folk "der ute" som har gode ører og stor begeistring for bra lyd, men at man samtidig mangler begreper for å kunne diskutere emnet på et litt dypere plan.

Det er ikke de kompliserte tekniske greiene som trenger forklaring for uinnvidde, det er mer sånne ting som "Forsterker klasse A", "Bi-wiring", "dB", "gjennomsiktig lyd" osv. Utfordringen er av pedagogisk art. Man må forenkle og sikkert utelate presise uttrykk til fordel for allment forståelige. Styrken i I.L. sin ordliste er presisjon, men svakheten er tilgjengelighet for allmuen. Det er ofte umulig med begge deler samtidig.

Kanskje man kunne starte med uttrykk man bruker for å beskrive lyden som kommer ut fra høyttalerne? F.eks. har noen høyttalere evnen til å "forsvinne" når musikken gjengis, og man får inntrykk av lyden ikke har noe med høyttalerne å gjøre. Kalles dette noe spesielt?

Beklager det "flåsete hjørnet". Ønsket mitt var bare å få fram poenget.

 

[knutinh]

Å lese og lære fra blader som Fidelity er selvfølgelig en god idé. Men for å lette innføringen i hi-fi-terminologi kan jeg jo foreslå at det opprettes en avdeling på forumet, f.eks. ved siden av begrepsordlista til Ivar_Loekken, der begreper blir forklart for uinnvidde.

Saken er at jeg tror det er mange folk "der ute" som har gode ører og stor begeistring for bra lyd, men at man samtidig mangler begreper for å kunne diskutere emnet på et litt dypere plan.

Det er ikke de kompliserte tekniske greiene som trenger forklaring for uinnvidde, det er mer sånne ting som "Forsterker klasse A", "Bi-wiring", "dB", "gjennomsiktig lyd" osv. Utfordringen er av pedagogisk art. Man må forenkle og sikkert utelate presise uttrykk til fordel for allment forståelige. Styrken i I.L. sin ordliste er presisjon, men svakheten er tilgjengelighet for allmuen. Det er ofte umulig med begge deler samtidig.

Kanskje man kunne starte med uttrykk man bruker for å beskrive lyden som kommer ut fra høyttalerne? F.eks. har noen høyttalere evnen til å "forsvinne" når musikken gjengis, og man får inntrykk av lyden ikke har noe med høyttalerne å gjøre. Kalles dette noe spesielt?

Beklager det "flåsete hjørnet". Ønsket mitt var bare å få fram poenget.

Såvidt jeg vet er det ingen kobling mellom hva hifi-pressen snakker om og hva løkken beskriver i sin ordliste. Da er det heller ikke noe poeng i en "tilnærming".

Hifi-pressen er romantisk svermeri om velsignede pyramider og kabler til 100.000,- på nivå med Von Danichen. "Livsdejavuende 3d-perspektiv som røsker deg i kjønnsdelene og utadæsjæl-gnitrende mellomtone" har ingen korrelasjon med blindtester, målinger eller fysikk. Jeg kategoriserer det derfor som jug eller misforståelser. Andre får velge å tro hva de vil.

Hvis du vil ha forklaring av forsterker klasse A så finnes det opptil flere kunnskapsrike individer på dette forum. Vil du primært forstå hvordan en klasse A forsterker fungerer på forenklet elektronisk grunnlag, hvillke utslag dette gir på høyttalerens bevegelser, eller hvilke lydmessige utslag man kan forvente at dette gir?

-k

 

[KJ]

Å lese og lære fra blader som Fidelity er selvfølgelig en god idé. Men for å lette innføringen i hi-fi-terminologi kan jeg jo foreslå at det opprettes en avdeling på forumet, f.eks. ved siden av begrepsordlista til Ivar_Loekken, der begreper blir forklart for uinnvidde.

Saken er at jeg tror det er mange folk "der ute" som har gode ører og stor begeistring for bra lyd, men at man samtidig mangler begreper for å kunne diskutere emnet på et litt dypere plan.

Det er ikke de kompliserte tekniske greiene som trenger forklaring for uinnvidde, det er mer sånne ting som "Forsterker klasse A", "Bi-wiring", "dB", "gjennomsiktig lyd" osv. Utfordringen er av pedagogisk art. Man må forenkle og sikkert utelate presise uttrykk til fordel for allment forståelige. Styrken i I.L. sin ordliste er presisjon, men svakheten er tilgjengelighet for allmuen. Det er ofte umulig med begge deler samtidig.

Kanskje man kunne starte med uttrykk man bruker for å beskrive lyden som kommer ut fra høyttalerne? F.eks. har noen høyttalere evnen til å "forsvinne" når musikken gjengis, og man får inntrykk av lyden ikke har noe med høyttalerne å gjøre. Kalles dette noe spesielt?

Beklager det "flåsete hjørnet". Ønsket mitt var bare å få fram poenget.

Her er du inne på en annen del av den pedagogiske utfordringen, «sammenblanding» av «objektive» og «subjektive» ord/uttrykk/begreper.

«Forsterker klasse A» er et objektivtbegrep som benyttes som klassifisering av arbeidesbetingelsene til utgangstrinnet (som oftest) i en forsterker i relasjon til signalstømene i samme utgangstrinn. Begrepet er forsåvidt presist, noe flertydig og missbrukes ofte, f.eks. ev Electrocompaniet.

«Bi-wiring» er et Haifai-begrep, og i mitt enkle hode selvforklarende, bi - to, wiring - kabling. Begrepet benyttes om kabelføringen mellom forsterker og høyttaler, slik at hver kabel «fører» hvert sitt frekvensbånd (avhengig av hvordan delefilteret i ihøyttaleren er koblet).

«dB - deciBel» er logaritimen av forholdstallet mellom to størrelser multiplisert med 10 for «kubiske» størrelser som efekt, eller multiplisert med 20 for «en dimensjonale» størresler som spenning. Vanligvis mellom en variabel/målt størrelse og en referansestørrelse. jf. over, og Wikipedia.

«gjennomsiktig lyd» og høyttaleres evne til å «forsvinne» er subjektive begreper, som meg bekjent ikke har noen objektiv motpart/ekvivalent. Innholdet i begrepene må nødvendig vis defineres av brukerne, fortrinsvis slik at det samsvarer med begrepenes normale språklige betydning. Likevel vil det være slik at selv om jeg opplever at en komponent/høyttaler har «gjenomsiktig lyd» og «forsvinner» i ydbildet, så vil du nødvendigvis ikke oppleve det samme eller benytte de samme begrepene på den samme opplevelsen.

mvh
KJ

PS ovennevnte er en popularisert framstilling uten noen intensjoner om å være riktig eller presis, og står utelukkende for egen regning.
PPS Å lese Fidelity mener jeg ikke er noen god ide for noe annet enn evt. underholdning. Dette gjelder i særdeleshet i forhold til bladets lemfeldige omgang med tekniske ord og uttrykk m.v.

 

[Fisken_Bob]

Altså...

Jeg VET hva dB betyr og at det er en logaritmisk måleenhet og alt det der. Men poenget mitt er at skal de uinnvidde, som jeg oftest en del av her på Hifisentralen, forstå de vanlige hi-fi-uttrykkene, da holder det med en ENKEL FORKLARING. Presise og evig gyldige definisjoner har i praksis ingen hensikt i denne sammenhengen.

Jeg etterlyser forklaringer for "lille Ole", ikke for fysikklæreren på videregående skole.

Ordforklaring som fysikklærer Hansen på 3FY liker (men som ikke hjelper oss vanlige folk):
«dB - deciBel» er logaritimen av forholdstallet mellom to størrelser multiplisert med 10 for «kubiske» størrelser som efekt, eller multiplisert med 20 for «en dimensjonale» størresler som spenning. Vanligvis mellom en variabel/målt størrelse og en referansestørrelse.

Eksempel på ordforklaring som savnes på Hifisentralen:
dB: Benevnelse for hvor høy lyden er. 20dB høres knapt, 60 dB er lydstyrken når man prater, mens 130 dB gjør vondt i øra.

 

[KJ]

...
Eksempel på ordforklaring som savnes på Hifisentralen:
dB: Benevnelse for hvor høy lyden er. 20dB høres knapt, 60 dB er lydstyrken når man prater, mens 130 dB gjør vondt i øra.

Som antydet så er dB/deciBel anvendelig på langt flere områder enn lydtrykk, og avhengig av området så er din populariserte versjon ikke dekkende eller forklarende. På den andre siden så er det aldrig feil med konkrete og praktiske eksempler, teksten blir imidlertid veldig fort veldig lang og kronglete.

mvh
KJ

 

[Ivar_Loekken]

«dB - deciBel» er logaritimen av forholdstallet mellom to størrelser multiplisert med 10 for «kubiske» størrelser som efekt, eller multiplisert med 20 for «en dimensjonale» størresler som spenning.

Ikke kubisk, kvadratisk.

Det er ikke de kompliserte tekniske greiene som trenger forklaring for uinnvidde, det er mer sånne ting som "Forsterker klasse A".

Hvis man skal forklare en uinvidd hva en klasse-A-forsterker er må man også forklare hva bias betyr, hvilket hvis det skal gi noen mening igjen betinger en ganske omfattende innføring i transistorkoblinger og grunnleggende kretsteori. Med null forkunnskaper er det nok til å fylle en bok.

 

[KJ]

...
Ikke kubisk, kvadratisk.
...

Oooops der ser man, jeg som ikke engang har 3FY, eller 2FY om det noen sinne har eksistert. For å være helt ærlig har jeg vel ikke hatt fysikk siden 9 klasse på ungdomsskolen, en gang for ... litt over 15 år siden. Det er muligens på tide jeg holder kjeft om ting jeg ikke kan. ;D

mvh
KJ

 

[kbwh]

Kan en tegning som dette forklare noe for folk som ikke er glade i tall?
De tykke linjene er grunntoneområdet og de tynne overtoner.

 

[ynot]

Nerd vs. newbee?

Jeg jobber til daglig som nettverkstekniker og er ganske vant til denne type diskusjoner, og denne kjenner jeg veldig godt.

Om jeg ikke misforstår veldig så dreier det seg om hvilke språk man bruker til hvem.
Det er helt nødvendig å snakke så motparten(e) i samtalen skjønner hva som blir sagt.

Selv er jeg veldig dårlig til å tilpasse språket mitt til f. eks våre selgere siden de vil ha en helt annen formulering enn hva en annen tekniker vil ha. Skal jeg nå fram med budskapet så er det ikke alltid nødvendig å være 100% presis, men å formulere seg slik at motparten forstår poenget og da kan det hende at noen detaljer forsvinner i den runde forklaringa. Likevel har jeg oppnådd mye mer med den runde forklaringa enn ved å komme med en teknisk riktig forklaring.


God musikk blir bedre med god lyd, det oppdaget jeg for mange år siden. Selv den dag i dag så datt jeg av etter 2 setninger i IL sine begrepsforklaringer.

God lyd kan ikke beskrives mattematisk. God lyd er subjektivt.

Konklusjon: jeg ønsker meg, som andre her inne, en litt rundere formulering slik at jeg kan forstå hovedtrekkene i terminologien. Ved å forstå hovedtrekkene så blir veien inn til de helt riktige termene også kortere.

Og nå: over til Léopol Gourmel XO

 

[knutinh]

Nerd vs. newbee?

Jeg jobber til daglig som nettverkstekniker og er ganske vant til denne type diskusjoner, og denne kjenner jeg veldig godt.

Om jeg ikke misforstår veldig så dreier det seg om hvilke språk man bruker til hvem.
Det er helt nødvendig å snakke så motparten(e) i samtalen skjønner hva som blir sagt.

Selv er jeg veldig dårlig til å tilpasse språket mitt til f. eks våre selgere siden de vil ha en helt annen formulering enn hva en annen tekniker vil ha. Skal jeg nå fram med budskapet så er det ikke alltid nødvendig å være 100% presis, men å formulere seg slik at motparten forstår poenget og da kan det hende at noen detaljer forsvinner i den runde forklaringa. Likevel har jeg oppnådd mye mer med den runde forklaringa enn ved å komme med en teknisk riktig forklaring.


God musikk blir bedre med god lyd, det oppdaget jeg for mange år siden. Selv den dag i dag så datt jeg av etter 2 setninger i IL sine begrepsforklaringer.

God lyd kan ikke beskrives mattematisk. God lyd er subjektivt.

Konklusjon: jeg ønsker meg, som andre her inne, en litt rundere formulering slik at jeg kan forstå hovedtrekkene i terminologien. Ved å forstå hovedtrekkene så blir veien inn til de helt riktige termene også kortere.

Og nå: over til Léopol Gourmel XO

Jeg går ut ifra at selgere/forbrukere av nettverksutstyr er intessert i beskrivelser som "raskere enn forrige generasjon", "redusert nedetid", "billigere" etc. De spør ikke om dype tekniske detaljer.

På samme måte med hifi-eksemplene over: de som overhodet ikke er teknisk interessert spør ikke "hvordan fungerer en klasse-A forsterker", og det finnes ikke et givende, ikke-teknisk svar på det. Derimot kan man besvare "hvorfor skulle jeg kjøpe en klasse-A forsterker?" med "Den gir i prinsippet bedre lyd".

Jeg forstår ikke poenget med å skulle forklare kompliserte systemer og begreper med kun ikke-tekniske begreper ovenfor en lytter som ikke har interesse av å forstå mekanismene bak. Da er det mye bedre å forklare den konkrete bruksverdien for ham.

Hvis folk derimot har lyst til å lære litt så er det jo alltid interessant - og krevende - å gi oversiktlige foraklaringer på ting man er vant til å jobbe med i dybden selv.

Jeg har gjort min del med å prøve å forklare (ut fra min ringe forståelse) digital lyd/bilde-kompresjon, radio-transmisjon, feil-korreksjon på CD og litt andre ting her på forumet.

mvh
Knut

 

[Fisken_Bob]

På samme måte med hifi-eksemplene over: de som overhodet ikke er teknisk interessert spør ikke "hvordan fungerer en klasse-A forsterker", og det finnes ikke et givende, ikke-teknisk svar på det. Derimot kan man besvare "hvorfor skulle jeg kjøpe en klasse-A forsterker?" med "Den gir i prinsippet bedre lyd".

Jeg forstår ikke poenget med å skulle forklare kompliserte systemer og begreper med kun ikke-tekniske begreper ovenfor en lytter som ikke har interesse av å forstå mekanismene bak. Da er det mye bedre å forklare den konkrete bruksverdien for ham.

Det vi newbis-er har behov for å vite, i alle fall i første omgang, er "hva i granskauen er "klasse A"?"

For oss som ikke vet bedre, kan det tenkes flere forskjellige muligheter:
- spesiell type forsterker? rør eller transistor, who knows?
- høykvalitetsforsterker? A er bra, B ikke fullt så bra, C middels bra, D dårlig osv.
- forsterker med masse watt?

Når man så har lært det grunnleggende, kan det jo være aktuelt å gå litt dypere inn i stoffet og finne ut hva som er den nøyaktige definisjonen på "klasse A" - og der kommer jo ordlista til Ivar Løkken til sin rett.

Men inntil man kommer opp til disse høyder av kunnskap og informasjon hadde det vært greit med en dummie-ordliste

 

[knutinh]

Da vil jeg gjenta:
Ønsker du mer informasjon for å forstå hvordan en klasse-A forsterker virker? Eller vil du ha mer informasjon for å avgjøre om du bør kjøpe en?

Det er to veldig forskjellige spørsmål med veldig forskjellige svar. Det er liten vits i å forklare virkemåten til en klasse-A forsterker uten at du først har en grunnleggende forståelse for hvordan en transistor virker.

Det er derimot fullt mulig å ramse opp at klasse A forsterkere i prinsippet har bedre lydgjengivelse enn f.eks klasse B forsterkere, men til gjengjeld har typisk mer varme og mindre effekt. Noen som er mer inne på forsterker-konstruksjon enn meg kan sikkert utdype hvorvidt klasse AB greier å få fordelene til begge grunnprinsippene eller ikke.

mvh
Knut

 

[Ivar_Loekken]

Det vi newbis-er har behov for å vite, i alle fall i første omgang, er "hva i granskauen er "klasse A"?"

Klasse-A er en kretsteknisk betegnelse på hvordan en bestemt del av en forsterkerkrets er konstruert. Begrepet har ingen betydning utover det rent tekniske.

- spesiell type forsterker? rør eller transistor, who knows?

Kan like fint være både rør og transistor.

- høykvalitetsforsterker? A er bra, B ikke fullt så bra, C middels bra, D dårlig osv.

Kan like fint være både bra og dårlig.

- forsterker med masse watt?

Kan like fint ha mange watt som få.

Det finnes ikke noen "ikke-teknisk" definisjon av klasse-A. Klasse-A er en konstruksjonsparadigme, en fullstendig, totalt, udelt, 100% teknisk betegnelse på hvordan man lager enkelte, spesifikke deler av en spesifikk kretskobling. For én som ikke er teknisk interessert, så har begrepet "klasse-A" ingen betydning og burde følgelig heller ikke ha noen interesse.

 

[jetman]

Baardsen: Det lille jeg kan om hifiteknologi har jeg i all vesentlighet lest meg til på Wikipedia. Språket vil jeg karakteriseres som relativt inkluderende og pedagogisk, på ingen måte avskrekkende. Prøv denne feks.

http://en.wikipedia.org/wiki/Electronic_amplifier