Beethovens strykekvartetter

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    1.826
    Antall liker
    1.190
    Sted
    Kragerø
    Kunne det egne seg som tema for en egen tråd? Jeg har nettopp satt i gang en ny runde med alle disse kvartettene, denne gangen med utgangspunkt i en nokså fersk komplettinnspilling av Endellion String Quartett (Warner, 2008). Konkurransen er formidabel i dette repertoaret, men jeg synes Endillion har de kvalitetene som skal til for å tjene som siktepunkt og kontinuerlig ledsager.

    Andre har sine referanser. Busch, Talich, Takacs, Hagen eller Italiano? Men i hvilke kvartetter? Tidlige, midtre eller sene? Romantisk eller moderne, historisk eller ferskt? Eller hva med innholdet i denne musikken? Beethovens utvikling? Slik kan en holde på, for her er mye å ta av.

    Eller skal vi holde oss til spredte bemerkninger i "Klassisk; hva hører du på nå?"
     

    Valentino

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.04.2008
    Innlegg
    17.860
    Antall liker
    3.435
    Sted
    Ottestad
    Skal vi få litt temperatur her med en gang?

    I op. 95 trenger man bare Hagenkvartetten.
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    14.154
    Antall liker
    3.109
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Husker ikke hvem som sa det, men "stor musikk er musikk som er større enn den kan spilles". Dette trenger man flere versjoner av.
     

    Valentino

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.04.2008
    Innlegg
    17.860
    Antall liker
    3.435
    Sted
    Ottestad
    Om enn bare for å finne ut at man kun trenger Hagenkvartetten.

    [/flåsemodus]

    awe, hva bringer Endillion for innsikt?
     

    Bach_Man

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2005
    Innlegg
    4.384
    Antall liker
    316
    Torget vurderinger
    3
    Det jeg husker fra tilsvarende debatt på good-music-forumet var svært polariserte meninger. Den eneste røde tråden var at det var bedre i gamle dager.
     

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    1.826
    Antall liker
    1.190
    Sted
    Kragerø
    Vi må ha temperatur i diskusjonen, det er klart. Beethoven bør tenne ilden i våre bryst! Jeg tror generelt mindre og mindre på definitive tolkninger av stor musikk, og dette er stor musikk. Jeg strekker meg som oftest til "personlige favoritter i et bestemt verk på et gitt tidspunkt". Tror jeg.

    Endellion kjøpte jeg av flere grunner. Gramophone hadde en soleklar anbefaling. Nå, min skepsis til musikkanmeldere er for tiden høy, men akkurat denne omtalen hadde noe ved seg. Dernest falt denne boksen meg nærmest i hende av seg selv under et besøk hos Bøyum. Dessuten innholder den alle alternative versjoner og utkast til kvartettene som vi kjenner til fra Beethovens hånd, pluss de to strykekvintettene og mindre, frittstående stykker for fire eller fem strykere.

    De første lytteinntrykkene tilsa at dette er meget skikkelig håndverk. Det spilles presist, nøyaktig og korrekt. Dette må absolutt ikke forveksles med pedantisk, tørt og kjedelig. Endillions er sensitive, reflekterte musikere. Og de har temperament, dynamikk og klang så det holder, men de skeier aldri ut. Slik musisering, sammen med virkelig god lydproduksjon, gir meg åpen tilgang til å lytte uanstrengt på flere plan samtidig: analyse av struktur, linjer og helhet sammen med uttrykk, ideer og opplevelse.

    En ting til: Jeg har aldri hørt en strykekvartett der medlemmene i slik grad benytter så ulik klang samtidig. Disse kombinasjonene av mykt og skarpt, mørkt og lyst osv. gjør det ofte lettere å skille/vandre mellom stemmene. Her er målet åpenbart ikke å lyde som ett, stort instrument. Celloen har en usedvanlig mørk, fyldig klang i denne kvartetten.

    Ikke verst for 350 kroner, hva? Noen av dere internettvrak finner den sikkert enda rimeligere der ute, men jeg har ikke hjerte til å betale mindre, altså. Så bra er det. Men utfordrerne står i kø!
     
    K

    Kaare G. Opsahl

    Guest
    så godt som du beskriver denne har ikke jeg hjerte til å betale mindre enn 350.- awe får ta en tur til Bøyum. Glimrende som vanlig awe :)
     

    Valentino

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.04.2008
    Innlegg
    17.860
    Antall liker
    3.435
    Sted
    Ottestad
    Det var da som faen, som Ludwig kunne sagt det, awe.

    Merde, nå blir det handel igjen. På tide at Beethovenkvartettsamligen går over mer enn én 8GB minnepinne i FLACformat.


    Jeg har stor glede av LaSalle i op127...135, forresten. Hvorfor liker jeg det skarpskårent? Vidar P kan kanskje forklare.
     

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    1.826
    Antall liker
    1.190
    Sted
    Kragerø
    Takk for gilde svar. I dag vil jeg si noe om opus 18 nr. 1, men først litt om hvor Beethoven stod mer generelt kompositorisk ved opus 18. Dette er modne verker, og de markerer en viktig milepel i hans utvikling. Han nærmer seg 30, og bak seg har han flere opus med klaversonater (opp. 2,7,10,13 og 14, til sammen 10 stykker), to klaverkonserter, klavertrioer, stryketrioer, fiolinsonater og cellosonater. Nå er turen kommet til hovedsjangrene strykekvartett og symfoni.

    Hele første cd i denne boksen med Endellion er viet opus 18 nr.1, nærmere bestemt to komplette versjoner. En fra 1799 og en fra 1801. Noen bedre anledning til å komme inn i Beethovens workshop finnes ikke. Temaene er i hovedsak de samme, men behandlingen av dem har gjennomgått en sterk utvikling. Med Beethovens egne ord (1801, til en venn han hadde sendt første versjon): " dein Quartett gieb ja nicht weiter, weil ich es sehr umgeändert habe; indem ich erst jetzt recht quartetten zu schreiben weiss...". Altså: I 1799 kunne han egentlig ikke, i 1801 behersker han formatet.

    Hva har skjedd? Enkelt sagt har han lært seg å sy idéene sammen. Idéer manglet han ikke. Den første versjonen er svanger med dem, men de må forløses for å komme til sin rett. Med overgangene kommer en rekke forandringer som til sammen gir verket sammenheng og helhet. (Noe utelates (fire minutter i første sats f. eks.), noe settes inn, nye tempi, osv.)

    Første sats er dramatisk. Mye av Beethovens musikk preges av spenning, uro og kamp, men her kommer åpenbar fortvilelse helt til overflaten. Dette følger han opp i andre sats: "Adagio affettuoso ed appassionato". Her uttales det tragiske like direkte som desperasjonen i første sats. De to siste satsene raser av gårde i høyt tempo, med plutselige, sorte flashbacks til de foregående. Samtidig er det tydelig at han ikke har tenkt å legge seg ned med det første. Kampen fortsetter.

    Endellions pynter ikke på de beethovenske realiteter. De kan spille med høyt emosjonelt trykk, med kraft og innlevelse. Dette er heftige tolkninger, og ikke et fotografi av notene. Samtidig holder deg seg til notene, slik at vi blir spart for føleri og sentimentalitet. Slik sett er det nærmere Hagens enn Amadeus-kvartetten, men klangpaletten er ganske mye mørkere hos Endellions enn hos Hagens. Dette er et interessant fenomen, og jeg har stor glede av å utforske og oppleve det.
     

    berxter

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.01.2007
    Innlegg
    4.217
    Antall liker
    608
    Sted
    Trondheim
    Måtte også bestille Endellionkvartetten; dog fra MDT og ikke Bøyum, da det ble billigere. Må vel tilstå at jeg egentlig kunne klart meg helt utmerket med Kodalykvartetten (Naxos) i op. 18-kvartettene. Noe annet blir det fra og med Rasumovsky-tingene, og jeg gleder meg til å høre Endellion. Hadde egentlig tenkt at jeg skulle si noe klokt om op. 95, og satte på Amadeuskvartetten(DG), fulgt av Hagen, men de lever på så forskjellige planeter at den sammenligningen kokte bort i kål. En ting er at Amadeus, til tross for at opptaket er fra 1960, høres tynt og flisete ut i forhold, noe helt annet er at Hagen tar den helt ut, og finner dyret i Beethoven. Såpass at jeg ikke hadde makt til å sette på flere op. 95, men istedet kuler'n med nettopp Kodalyqt i op. 18. Awe, skriv mer!

    Bernt K
     

    ole

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    15.01.2004
    Innlegg
    661
    Antall liker
    16
    Sted
    Bærum
    awe skrev:
    Kunne det egne seg som tema for en egen tråd? Jeg har nettopp satt i gang en ny runde med alle disse kvartettene, denne gangen med utgangspunkt i en nokså fersk komplettinnspilling av Endellion String Quartett (Warner, 2008). Konkurransen er formidabel i dette repertoaret, men jeg synes Endillion har de kvalitetene som skal til for å tjene som siktepunkt og kontinuerlig ledsager.

    Andre har sine referanser. Busch, Talich, Takacs, Hagen eller Italiano? Men i hvilke kvartetter? Tidlige, midtre eller sene? Romantisk eller moderne, historisk eller ferskt? Eller hva med innholdet i denne musikken? Beethovens utvikling? Slik kan en holde på, for her er mye å ta av.

    Eller skal vi holde oss til spredte bemerkninger i "Klassisk; hva hører du på nå?"
    Hva synes så de herrer om Vermeer kvartettens innpilling på Warner C?

    Ole
     

    Vidar P

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.12.2003
    Innlegg
    16.745
    Antall liker
    243
    Sted
    Kristiansund
    Torget vurderinger
    2
    Bare en innskytelse; jeg er ikke enig i at opptakene av Amadeuskvartetten for nær 50 år siden er flisete og dårlig; selv om jeg gjerne tror på at dårlige digitalremasteringer eller kompromittert LP-avspilling låter dårlig. De låter ikke dårlig i gode digitale remasteringer, ei heller på gode originale LP'er iallefall. Nuvel, det var en digresjon.

    Mvh Vidar P
     

    berxter

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.01.2007
    Innlegg
    4.217
    Antall liker
    608
    Sted
    Trondheim
    Ikke for å krangle, Vidar, men denne var tynn og flisete. Opptak 1960, utgitt '75. Lp, selvsagt.
    Kanskje SAS-nåla mi ikke er helt inngått ennå...
    Boksen med de sene kvartettene er det ikke noe å utsette på når det gjelder lyden, forresten.
    /OT

    Bernt K
     

    Vedlegg

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    1.826
    Antall liker
    1.190
    Sted
    Kragerø
    Jeg har dessverre ikke hørt Vermeer kvartetten, Ole, men kanskje du kan hjelpe oss? Det ville jeg ha satt pris på. Ikke helt uventet setter berxter, som Valentino før ham, fingeren på det som nok blir en prøvesten. Opus 95. Jeg vil prøve å holde meg så noenlunde i skinnet til dess. I mellomtiden hører jeg mye på de seks praktfulle kvartettene i opus 18, og satser på å poste litt om dem i ny og ne. Håper på mange gode tips om interessante innspillinger underveis.
     

    Vidar P

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.12.2003
    Innlegg
    16.745
    Antall liker
    243
    Sted
    Kristiansund
    Torget vurderinger
    2
    berxter skrev:
    Ikke for å krangle, Vidar, men denne var tynn og flisete. Opptak 1960, utgitt '75. Lp, selvsagt.
    Kanskje SAS-nåla mi ikke er helt inngått ennå...
    Boksen med de sene kvartettene er det ikke noe å utsette på når det gjelder lyden, forresten.
    /OT

    Bernt K
    Som du sier; ikke noe krangel dette selvsagt, kun en meningsutveksling; poenget mitt er at om en gitt gjenutgivelse låter dårlig, så betyr ikke det at det er opptaket som låter dårlig. Og når det gjelder 1960 Amadeus så kan jeg demonstrere at opptakene ikke låter dårlig i gode utgivelser; det er bare det at det er så stor forskjell på kvaliteten på utgivelsene. Privilege-serien av billige gjenutgivelser fra DGG låt forresten aldri bra i mine ører.

    Ikke 100% relevant ift tema, men jeg håper det er rom for diskusjoner omkring utgivelser, ellers beklager jeg OT.

    Mvh Vidar P
     

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    1.826
    Antall liker
    1.190
    Sted
    Kragerø
    Det er ikke OT å diskutere lyden, Vidar P. Som du sier, kan lydkvaliteten ved ett og samme opptak variere med ulike utgivelser og formater. Her kan åpen informasjon om erfaringer med ulike utgivelser være nyttig.
     

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    1.826
    Antall liker
    1.190
    Sted
    Kragerø
    Opus 18 nr. 2 er en ganske annen kopp te enn nr. 1. Stemningen er lysere. Ja, her er det rett og slett snakk om godt humør. I den mer beethovenske forstand av ordet, selvfølgelig. Dvs. ikke lett og hyggelig, men barskt og mandig. Ikke et gram rokokko. En må nesten se etter om han har glimt i øyet. Det har han, og det er i høy grad smittsomt slik Endellion spiller.

    Første sats begynner helt i pakt med forbildene Haydn og Mozart, nesten som han vil demonstrere at han kan skrive like mesterlig uten å introdusere særegne trekk. Men det tetner til, ikke minst ved hjelp av av en rekke harmoniske modulasjoner av hovedtemaet. Disse antyder et stemningsmessig helt forskjellig bakteppe, fjernt og mystisk, men dette elementet viker og han returnerer til startens rene og klare tilstand.

    Andre sats har et undrende og nærmest lavmælt preg, og igjen fornemmer en tydelig noe som ligger bak, men som ikke skal uttales tydelig i det hele tatt. Mer spørsmål enn innsikt. Meget vakkert, grensende til det sakralt høytidelige.

    Tredje sats er en scherzo, i form og innhold. Her er det gode humøret ikke til å holde igjen, men helt løs slipper det ikke før i finalen. Og nå går det unna: Endellions holder friskt tempo, poengterer, karakteriserer og sprudler av spilleglede. Ikke løssluppent og overdrevet, men fast, stramt og i harmoni med stykkets og komponistens karakter, slik jeg oppfatter det. Så teknisk kompetente og vel forberedte er de at det høres ut som de har allverdens tid på seg selv om tempoet er kvikt. I finalen slår de harmoniske modulasjonene fra første sats ut i full blomst, slik at dette blir et hovedtrekk ved hele kvartetten. Et annet karakteristisk trekk er de hurtig forbigående, men markerte temposkiftene, mest uttalt i 2. og 4. sats. Disse dosene med kontrast og spenning gir dybde.

    Beethoven jobbet mye med opus 18 nr. 2. Det har åpenbart Endellion-kvartetten gjort også. Jeg har hørt denne innspillingen fire ganger siste døgn og blitt like inspirert hver gang. Noen av dere har nevnt anskaffelse, og jeg blir mer og mer trygg på at jeg ikke har vekket falske forhåpninger. I morgen: Opus 18 nr. 3.
     

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    1.826
    Antall liker
    1.190
    Sted
    Kragerø
    Opus 18 nr. 3 er trolig den første Beethoven skrev i denne rekken på seks kvartetter. Mens de to tidligere nummererte står frem med klar tendens, er denne mer ubestemmelig innholdsmessig. Det betyr imidlertid ikke at den sier lite.

    Første sats er en drakamp mellom ulike stemninger, og det er vanskelig - i alle fall for denne lytteren - å kåre en vinner. Det må uansett dreie seg mer om tilstand enn statement. Flott klinger det uansett.

    Andre sats begynner forsiktig, men dras gradvis mot et trist, innadvendt uttrykk. Igjen tilstand.

    Tredje sats er også moderat i intensitet. Her finnes en viss sødme, men mer søkende enn avklart. Uttrykket er konsentrert, med flotte harmoniske linjer. Det hele er over på mindre enn tre minutter, som en forbigående stemning. Harmoniseringen, med briljante og nesten virtuose trekk, utvikles ytterligere i fjerde sats. Dette må ha hatt stor betydning før tidlig tysk romantikk, særlig Weber og Mendelssohn. Betegnelsen "Presto" kombineres med tilbakeholdt dynamikk, og ebber ut stille og forsiktig. En pardoksal slutt, og jeg får en følelse av at ringen er sluttet i forhold til første sats.

    Det er dristig av Endellions å holde uttrykket moderat gjennom hele kvartetten. En markert forskjell fra nr. 1 og 2, og såvisst fra den neste, nr. 4 i c-moll. Jeg er svak for utøvere som gjennomfører et musikkverks karakter, og disse karenes versjon står ikke tilbake for noen annen jeg har hørt.
     

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    1.826
    Antall liker
    1.190
    Sted
    Kragerø
    Med opus 18 nr.4 braker det løs på mange plan. Det finnes dem som mener at opus 18 er prøvekluter for formatet, skrevet i skyggen av mesterne Mozart (knapt død) og Haydn (i full sving og dedikert kvartettkomponist). I forlengelse av dette synet mente man at Beethoven komponerte mer avansert for klaver enn for strykere. Tradisjonelt har det vært vanlig å se på disse kvartettene som konsertante verk, dvs. at førstefiolinen har en mer prominent rolle, og at de øvrige medlemmene ofte akkompagnerer. Fersk forskning og fremføringspraksis bryter heldigvis med denne oppfatningen. Endellion er tydelige eksponenter for opus 18 i det 21. århundre. I nr.4 benytter Beethoven et mylder av komposisjonsteknikker som illustrerer formatets utrykksmuligheter anno 1800.

    Denne kvartetten, i c-moll, er dramatisk, energisk og lidenskapelig. Første sats begynner rastløst og rett på. Men hvor rastløst skal det være? Her betyr tempovalget mye! En sammenligning er ikke til å unngå: Endellion versus Hagen. "Allergro ma non tanto" sier Beethoven. Endellion spiller akkurat det, Hagen spiller allegro molto. Endellion meisler ut detaljer og linjer med tyngde, Hagen henter ut en en nervøs uro. Fraseringen er vesensforskjellig: Endellion har stort sett ett dynamisk hovednivå pr. frase, Hagen tenderer mot å begynne svakt for så å øke på. Begge kvartettene er intense: Endellion mer bevisst alvorlige, Hagen nesten teatralsk dramatiske og mer åpenbart virtuose.
    Tempoforskjellene holder seg gjennom hele kvartetten, med ett unntak: Endellion har en sluttspurt som er helt formidabel. Hvis ikke dette er spennende, vet ikke jeg.

    Forrykende musikk og forrykende utøvere. Her er ingen andre vinnere enn Beethoven. Og vi.
     

    Vidar P

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.12.2003
    Innlegg
    16.745
    Antall liker
    243
    Sted
    Kristiansund
    Torget vurderinger
    2
    Så strøk da pundet under tieren; man har jo ingen garanti for at det fortsatt vil være tilfelle når boksen ankommer Norge; men jeg tar en bråsjanse, håper på det beste, og bestilte boksen. Med dagens google-kurs så er £20.43 nkr 199,- :)

    Mvh Vidar P
     

    Vidar P

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.12.2003
    Innlegg
    16.745
    Antall liker
    243
    Sted
    Kristiansund
    Torget vurderinger
    2
    friedman skrev:
    Et tips er å benytte toll.no for offisielle kurser. Tollvesenet legger ut nye kurser hver mandag og disse er gjeldende for hele uken. Men google's kurser er jo mer relevante om du antar at forsendelsen først kommer ut i neste uke :)

    http://toll.no/templates_TAD/Tolltariffen/TvinnExchangeRates.aspx?id=98&epslanguage=NO


    Mvh friedman
    Auauau. 20.43 x 9.85 = 201.2355 Nei-å-nei. Vi satser på at den ikke kommer denne uka :)

    Tusen takk for tips, det var virkelig nytt. For oss som liker å balansere på MVA-grensa så kommer den til nytte ved handel fra MDT først i uka kanskje. Merkelig nok så har jeg opplevd (i det aller siste) å få bokser verdt nesten £30 (Chandos 30-boksen f.eks) korrekt deklarert og det hele, men uten tollbehandling.. Kan kanskje se det som bonus.

    Mvh Vidar P
     

    Bach_Man

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2005
    Innlegg
    4.384
    Antall liker
    316
    Torget vurderinger
    3
    Mitt inntrykk er at det gjøres mye feil. Jeg har fått pakker verdt 5-600 GBP og bare betalt småpenger i moms. Kanskje tolltjenestemennene ikke kunne fatte at hifiutstyr kan være så dyrt og skrev ned verdien.
     

    Vidar P

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.12.2003
    Innlegg
    16.745
    Antall liker
    243
    Sted
    Kristiansund
    Torget vurderinger
    2
    Endellion-boksen (på salg fra MDT) snek seg til slutt såvidt under MVA-grensa med et nødskrik; men når endellion er god så er alt godt. Flaks. Det lille jeg har fått lyttet idag indikerer at det er høyst sannsynlig at awe har sine ord i behold ang denne boksen. Veldig bra.

    Mvh Vidar P
     

    Wright

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    13.03.2007
    Innlegg
    905
    Antall liker
    1
    Takk for tips, den er bestilt! Murret litt da jeg så shipping var høy, men 10 CDer av høy kvalitet for under en 50-lapp strengt tatt ikke er så ille. :)
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn