16/44 eller Hi-res audio igjen, kan du høre det?

O

omholt

Guest
Det er tydeligvis veldig mye vi ikke klarer å skille i blindtester.

Ethan Winer sin uttalelse var interessant:

He writes, “I am convinced that comb filtering is at the root of people reporting a change in the sound of cables and electronics, even when no significant change is likely. If someone listens to their system using one pair of cables, then gets up and switches cables and sits down again, the frequency response heard is sure to be very different because it's impossible to sit down again in exactly the same place. So the sound really did change, but probably not because the cables sound different!”
 

tomerik

Overivrig entusiast
Ble medlem
31.12.2006
Innlegg
798
Antall liker
253
Sted
Arendal
Torget vurderinger
1
KindOfBlue skrev:
Eller hva med dette? Informasjonen i 20 sekunder med klarinett redusert til under 1kb med data ...

Her er en wav-fil med klarinetten:
http://blog.wired.com/music/files/Clar_orig.wav

Og her er samme musikk komprimert til under 1kb - ja, det står ikke feil. 1kb med data.

http://blog.wired.com/music/files/Clar_synth.wav

Det er vitenskapsmenn ved universitetet i Rochester som har utforsket mulighetene.
Her var det jo enorm forskjell! Det siste klippet låt avstumpet, platt og kjedlig. Hørtes ut som min gamle Casio-synth ;D
 
K

KindOfBlue

Guest
Jeg skal love deg jeg er glad over at det er forskjell! Skulle bare mangle -- det de har gjort i nummer to er å skape en klarinett, og heldigvis er ikke det like godt som å la en musiker stå og spille. Men de lar seg nok ikke stanse -- det kritiske er om publikum blir bevisste forskjellene.

Syns bare det var et interessant kuriosum, gitt at det tok mindre enn 1kb plass.
 

trex

Overivrig entusiast
Ble medlem
05.07.2003
Innlegg
916
Antall liker
29
Dette er vel ikke stort annet enn en ny vri på modellering av instrumenter, som jo har eksistert i årevis. Skjønt jeg synes at endel modelleringer har kommet adskillig lengre enn det klippet her viser. Men poenget var vel kanskje å få fila så liten som mulig.

Tror de har tatt litt vel hardt i :)
 

roffe

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.01.2005
Innlegg
3.677
Antall liker
5
Ja, jeg mener jeg kan høre det, og det dreier seg om presisjonen i den øverste oktaven i det hørbare spekteret (minus 17-20kHz for min del, siden alderseffekten begynner å gjøre seg gjeldende her).

Jeg mener også det er vitenskapelig belegg for å se nærmere på de praktiske realiseringene av DA-konvertering (Nyquist-teoremet er flott i teorien, men vanskelig å realisere i praksis opp til grensefrekvensen).
Jeg har til gode å se målinger i tidsdomenet på utgangen fra en 16/44.1 DAC der en f.eks. 16kHz sinustone ved relativt lavt nivå forsøkes gjengitt. Stereophile viser rutinemessig Waveform-målinger av 1Khz ved -90dB, og da har man rundt 22 samples til rådighet for hver periode. Det er god oppløsning for å gjengi noe nøyaktig. En 16kHz sinus har på sin side kun 2,75 samples per periode, og man har da stor sannsynlighet for at man ikke treffer peakene skikkelig. Jeg har ikke utstyr til å gjennomføre en slik måling, men skulle like å se resultatet. Jeg vil tro at avvikene fra peakene i det originale signalet varierer en god del. Med høyere samplingsfrekvens og mer nøyaktige samples (flere bit) mener jeg den praktiske realiseringen av DACene skulle være mer nøyaktige i de høyeste hørbare frekvensene.
 
K

kbwh

Guest
Jeg har ment å høre det, men ikke blindt. Det er mulig at jeg skal forsøke en annen gang, men det er et par tekniske kriterier som må på plass først. Ikke hold pusten. Forskjellen er knøttas uansett.
 
K

KindOfBlue

Guest
Problemet er vel at når man har nok penger til å kunne investere i et anlegg som virkelig kan avsløre forskjeller mellom disse oppløsningene, om slike forskjeller eksisterer, så er sjansene store for at ens hørsel har degradert tilstrekkelig til at man rent fysiologisk ikke kan detektere forskjeller ...
 

Lydolf

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
04.07.2008
Innlegg
204
Antall liker
121
roffe skrev:
Ja, jeg mener jeg kan høre det, og det dreier seg om presisjonen i den øverste oktaven i det hørbare spekteret (minus 17-20kHz for min del, siden alderseffekten begynner å gjøre seg gjeldende her).

Jeg mener også det er vitenskapelig belegg for å se nærmere på de praktiske realiseringene av DA-konvertering (Nyquist-teoremet er flott i teorien, men vanskelig å realisere i praksis opp til grensefrekvensen).
Jeg har til gode å se målinger i tidsdomenet på utgangen fra en 16/44.1 DAC der en f.eks. 16kHz sinustone ved relativt lavt nivå forsøkes gjengitt. Stereophile viser rutinemessig Waveform-målinger av 1Khz ved -90dB, og da har man rundt 22 samples til rådighet for hver periode. Det er god oppløsning for å gjengi noe nøyaktig. En 16kHz sinus har på sin side kun 2,75 samples per periode, og man har da stor sannsynlighet for at man ikke treffer peakene skikkelig. Jeg har ikke utstyr til å gjennomføre en slik måling, men skulle like å se resultatet. Jeg vil tro at avvikene fra peakene i det originale signalet varierer en god del. Med høyere samplingsfrekvens og mer nøyaktige samples (flere bit) mener jeg den praktiske realiseringen av DACene skulle være mer nøyaktige i de høyeste hørbare frekvensene.
En liten presisering av hva analog til digital konvertering handler om er kanskje på sin plass her. Når et analogt audio-signal skal konverteres til et digitalt signal blir det multiplisert med et pulstog som kommer fra en separat generator. I praksis løses dette gjennom bruk av gating-teknikk, altså at en krets slipper analogsignalet gjennom i korte perioder med fast avstand i tid mellom hver "åpning". Unøyaktigheter her resulterer i at samplene ikke kommer med faste mellomrom, det kalles fase-jitter eller jitter-feil eller bare jitter.

Denne teknikken er forbløffende lik gammeldags AM modulasjon. AM modulasjon består i å multiplisere audiosignalet med en høyfrekvent sinusformet (dvs rentonet) bærebølge. Dette flytter signalet i frekvens opp til bærebølgens frekvens og legger en kopi av signalet fra bærebølgens frekvens og oppover og en speilvendt kopi fra bærebølgens frekvens og nedover. Disse kalles henholdsvis øvre og nedre sidebånd.

Er man glad i matematikk (og det er det jo noen som er) kan man vise at et pulstog består av en uendelig rekke av sinustoner med frekvenser lik frekvensen av pulstoget pluss 2 ganger denne, 3 ganger denne, 4 ganger denne osv. De enkelte frekvenskomponenters fase og amplitude vil variere. I praksis er det vanskelig å operere med uendelig båndbredde så pulstoget vårt får litt avrundede kanter. Dess høyere båndbredde, dess skarpere kanter.

Dette betyr at digitalisering av et analogt signal blir det samme som å generere et uendelig antall identiske AM signaler som ligger etter hverandre oppover frekvensskalaen i en avstand svarende til bærebølgens frekvens fra hverandre.

Viktig her er at pulstoget utformes slik at det inneholder en DC komponent. Det gjør at i tillegg til alle disse AM-aktige signalene vil vi også ha en versjon av signalet som blir liggende akkurat der originalsignalet lå, med andre ord en eksakt kopi av originalen.

Det betyr at signalet vi får når vi multipliserer et pulstog med analogsignalet vårt, ikke har mistet noe som helst informasjon! Grunnen til at det ser ut som det gjør, er at alle frekvenskomponentene av høyere orden virker inn på signalets utseende og gir det en pulsaktig form (akkurat som små og store havbølger kombinerer seg til en felles bølgegreie på havet). Lavpassfilterer vi det samplede signal, så får vi tilbake det opprinnelige signalet. Derfor er det aldri noe behov for å treffe peak eller noen fare for at vi bare sampler nullgjennomganger osv.

Pr. definisjon har vi nå et digitalt signal. Analoge signaler er kontinuerlige, digitale signaler har verdier bare ved bestemte tidspunkt og/eller bare et endelig antall verdier eller tilstander. Begrepet digital er altså ikke egentlig knyttet til to-tallssystemet (det binære tallsystem). Binære systemer er bare ett eksempel på digitale systemer. Grunnen til binære systemers popularitet er primært at transistor-teknologien gjør det så enkelt å realisere binære løsninger ved at transistoren brukes som en fjernstyrt bryter (av eller på, 0 eller 1, sann eller usann).

Det man så gjør er å dele amplituden inn i intervaller slik at innenfor hvert interval settes alle verdier som faller innenfor til den samme verdien. Tilsammen har man for et 16 bits system 2 opphøyd i 16 forskjellige trinn som da må dekke hele veien fra det mest negative til det mest positive. Det betyr at amplituden (fra 0 til fullt utslag) har 2 opphøyd i 15 forskjellige tilstander den kan innta for den positive delen av signalet og det samme for den negative delen (bortsett fra at verdien null også må ha et tall).

Man kan diskutere om 16 bit er nok, men det faller utenfor denne lille redegjørelsen. Det som er sikkert er at hvis det digitale signalet skal underkastes noen form for signalbehandling (som f.eks. hos Lyngdorfs RoomPerfect) så kan det være fordelaktig å skyte inn flere bit gjennom såkalt interpolering, der man ikke øker den reelle oppløsningen, men får signalet representert med flere bit for at avrundingsfeil under beregningene ikke skal stjele for mye originalinformasjon. Lyngdorf bruker såvidt jeg vet en interpoleringsprosess som gir 32 bit internt i stedet for 16 bit.

Hvor er så Harry Nyquist i dette? Han studerte emnet og så at ettersom vi får en kopi av originalen på opprinnelig plass pluss sidebånd brettet rundt samplingfrekvensen og multipler av denne, så må samplingfrekvensen være så høy at det nedre sidebåndet på den laveste AM varianten ikke blander seg med originalsignalet. For å få til det, må samplingfrekvensen være minst dobbelt så høy som den øverste frekvens i originalsignalet. Da blander de seg ikke. At frekvensen på samplingsignalet må svare til 2x øverste frekvens i originalsignalet kalles for Nyquists teorem.

Blander de seg med hverandre, så låter det virkelig pyton fordi slike frekvenskomponenter fremstår for lytteren som fullstendig ukorrelerte med originalsignalet (de er jo speilvendte av hverandre, frekvensmessig sett).

For audiosignaler med informasjon opp til 20kHz skulle da 40kHz duge som samplingfrekvens. Imidlertid må man sikre at originalsignalet ikke inneholder informasjon over 20kHz og man setter da inn et filter for å hindre det. Et slikt filter refereres ofte til som aliasing filter eller anti-aliasing filter, litt avhengig av hvem man spør. Jeg foretrekker det siste. Dette filteret er ikke uendelig skarpt, det tar litt plass. Derfor må samplingfrekvensen legges høyere enn akkurat på det dobbelte. For CD har man da valgt 44,1kHz.

Når man så skal gjenskape signalet i digital-til-analog omvandleren så bruker man amplitudeinformasjonen til å gjenoppbygge et pulstog med amplitudevariasjoner som det opprinnelige samplede signal (bortsett fra at man bare har et endelig antall amplitudeverdier) og så lavpassfiltrerer man dette signalet og bingo; vi ender opp med et signal nokså nær orignalen.

Bruker vi høyere samplingfrekvens enn 44,1kHz, f.eks 96kHz så kan man klare seg med mindre steile anti-aliasing filtre (det blir lengre opp til den speilvendte kopien) og man kan klare seg med et mildere filter når man skal gjenskape originale i DA-omvandleren. Dette siste er grunnen til at oppsampling av et standard CD signal er blitt ganske populært også der man ikke har planer om avansert signalbehandling. Oppsampling og oversampling kan man lese mer om på andre steder i dette forum. Ivar Løkken har skrevet utførlig (men kanskje ikke helt i legmannstermer) om emnet.
 

Lydolf

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
04.07.2008
Innlegg
204
Antall liker
121
Valentino skrev:
Fint innlegg som godt kunne legges i på Tech-hjørnet.
Takk for det. Aner jeg en Beethoven fan her? "Muß es sein? Es muß sein" er jo vanligvis en referanse til Beethovens notater i manuset til strykekvartett nr. 16, fjerde sats ("Der schwer gefaßte Entschluß").
 

Valentino

Æresmedlem
Ble medlem
23.04.2008
Innlegg
17.764
Antall liker
3.336
Sted
Ottestad
Å ja da. Velkommen til forumet, Lydolf! Aner jeg en kommende bidragsyter i klassiskavdelingen?

Mannen som bestilte op. 135 synes den var dyr.
-Muß es sein?, spurte han ydmykt per fjærpenn og papir.
Es muß sein! Hit med penga!, brølte den stokk døve Beethoven.
Så går soga. Mener å huske at den står fortalt i "The Beethoven Quartet Companion". Anbefales.

/avsporing
 

Lydolf

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
04.07.2008
Innlegg
204
Antall liker
121
Episoden er også nevnt i en av bøkene til Milan Kundera ;)

Å jada her i huset går det i tidlig musikk, barokk, wienerklassisme, romantikk og impresjonisme. Hele rekka med andre ord. Spesiell forkjærlighet for musikalsk spennende fremførelser innspilt av entusiastselskaper som AliaVox, Harmonia Mundi, Simax, Hyperion, Naïve og liknende selskaper.
 

Espen R

Hi-Fi freak
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
7.195
Antall liker
387
trex skrev:
I hvertfall ifølge disse http://mixonline.com/recording/mixing/audio_emperors_new_sampling/index.html undersøkelsene kan man ikke det i de fleste tilfeller, men at det er andre grunner til forskjellene man hører.

Det er en meget interessant konklusjon på denne artikkelen, riktig eller ikke.

Må tenke litt mer på det her før en får gjort seg opp en endelig mening, tror jeg.
Hvorfor ikke lytte til svarene som gis av de folka som sitter på svarene. De som jobbber med liveproduksjoner innen musikk, og jobber med alle de formater som finnes, fra Mp3 og 16/44 til DSD og DXD (24/356) ?

Her er Morten Lindberg sitt helt tydelige svar:

" All resolutions found in the DIVERTIMENTI package are sample rate converted from the same DXD source files. Comparing them in our studio we find only subtle differences from DXD (24BIT/352.8kHz) down to 192kHz and 96kHz. The obvious degeneration is from 96kHz down to 48kHz. I find DSD, as found on the SACD, somewhat different in the colour from DXD and 192kHz PCM; in some mysterious way DSD is softer and more beautiful but slightly less detailed."

http://www.bigpicturebigsound.com/2L-Founder-blu-ray-audio-future-1652.shtml

Hvis Morten kan høre det, en mann som nærmer seg de 40, hvorfor skulle ikke vi høre det samme? Muligens fordi noen av oss mangler de nødvendige referansepunkter, eller... ?
 
K

knutinh

Guest
Espen R skrev:
Hvorfor ikke lytte til svarene som gis av de folka som sitter på svarene.
...
Hvis Morten kan høre det, en mann som nærmer seg de 40, hvorfor skulle ikke vi høre det samme? Muligens fordi noen av oss mangler de nødvendige referansepunkter, eller... ?
Hvis Morten (eller du) kan høre det i en blindtest så er det veldig interessant.

Hvis det bare er en kommersiell aktør som argumenterer for sine produkter så er det en ganske lang kø å stille seg i av haifinneolje, volumknotter i tre og andre produkter som ikke har dokumentert effekt.

Dersom denne posten besvares med rungende stillhet eller person-angrep så tar jeg det som en bekreftelse på at ingen greier å høre forskjell på CD-kvalitet og hirez i det øyeblikk informasjon om hva de hører på fjernes.

På tech-hjørnet er det diskusjon om et par seriøse, kvalitetssikrede eksperimenter på hørbarheten av hirez vs CD-kvalitet:
AES conference-paper om 44.1kHz vs 352.8kHz sammenlignet med live referanse

Double-blind test of SACD and DVD-A vs. Redbook 16/44 in JAES September

-k
 

Espen R

Hi-Fi freak
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
7.195
Antall liker
387
knutinh skrev:
Espen R skrev:
Hvorfor ikke lytte til svarene som gis av de folka som sitter på svarene.
...
Hvis Morten kan høre det, en mann som nærmer seg de 40, hvorfor skulle ikke vi høre det samme? Muligens fordi noen av oss mangler de nødvendige referansepunkter, eller... ?
Hvis Morten (eller du) kan høre det i en blindtest så er det veldig interessant.

Hvis det bare er en kommersiell aktør som argumenterer for sine produkter så er det en ganske lang kø å stille seg i av haifinneolje, volumknotter i tre og andre produkter som ikke har dokumentert effekt.

Dersom denne posten besvares med rungende stillhet eller person-angrep så tar jeg det som en bekreftelse på at ingen greier å høre forskjell på CD-kvalitet og hirez i det øyeblikk informasjon om hva de hører på fjernes.

På tech-hjørnet er det diskusjon om et par seriøse, kvalitetssikrede eksperimenter på hørbarheten av hirez vs CD-kvalitet:
AES conference-paper om 44.1kHz vs 352.8kHz sammenlignet med live referanse

Double-blind test of SACD and DVD-A vs. Redbook 16/44 in JAES September

-k
Knut, jeg er sikker på at muligheten for meg til å blindteste snart vil komme, så da tar vi opp tråden gjen.
 

PowerQuality

Hi-Fi interessert
Ble medlem
26.11.2012
Innlegg
94
Antall liker
18
Sted
Oslo
Torget vurderinger
4
Om man kan høre forskjell på 16/44 eller 24/44 avhenger av mengden støy. 24bit hever støytaket, og det havner i det ikke hørbare området. Ved 16bit vil støynivået ligge så nære det hørbare området at detaljer kan maskeres av støyen. Det er ikke noe mer detaljer eller informasjon i en høyoppløst fil.

Eventuelt kan man også øke samplingsfrekvensen for å oppnå samme resultat. DSD er jo 1 bit, men 2.8225Mhz.
 

Asbjørn

Æresmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
22.152
Antall liker
11.957
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Tja. Med 16 bit havner kvantiseringsstøyen ved -96 dBFS, ca 6 dB per bit. Med litt noise shaping og dither kan man gjengi toner ved -120 dBFS i 16 bit. Et nokså normalt gjennomsnittsnivå for nyere CD'er er -15 dBFS. Vederstyggeligheter som "Death Magnetic" har et gjennomsnittsnivå på -10 dBFS eller enda høyere, mens kvalitetsinnspillinger av jazz og klassisk musikk kanskje er nede ved -24 dBFS i gjennomsnitt.

Hvis vi går ut fra at volumkontrollen står slik at 0 dBFS blir 110 dB i rommet, og at vi hører på en bra innspilling mastret til -20 dBFS i snitt, så er gjennomsnittlig lydtrykk i rommet ca 90 dB. Det er bra høyt, og toppene ved 110 dB er grisehøyt. Hvis den innspillingen er en "flat" 16-bits innspilling uten støyforming, ligger støygulvet fra kvantiseringsstøyen et sted rundt 14 dB. Det er omtrent som summelyden av en vanlig 60-watts lyspære på en meters avstand, eller lyden av en knappenål som faller fra 1 cm høyde en meter unna deg. Kan du høre det mens anlegget spiller på fullt disco-nivå?

De fleste nyere CD-er bruker noise shaping, så støygulvet i audiobåndet ligger enda mye lavere enn det. Da snakker vi om lyder på samme nivå som en mygg 3-4 meter unna deg, eller tikkingen av et armbåndsur på en utstrakt arm. Mens anlegget spiller så høyt det greier. Skeptisk. ;)

Hvis du hører forskjell, skyldes det nok ulike mastringer. Dessverre har 24/96-filer f eks fra HDTracks blitt mastret like vanvittig høyt som de vanlige CD'ene, så jeg ser ikke mye poeng i å betale ekstra for dem.

http://www.makeitlouder.com/Decibel Level Chart.txt
https://xiph.org/~xiphmont/demo/neil-young.html
 
Sist redigert:

eldo472

Overivrig entusiast
Ble medlem
11.01.2005
Innlegg
835
Antall liker
131
Sted
Tranby
Hvis forsøkspersonene ikke hørte forskjell på lyden som var ad kovertert til 44.1 og så da konvertert, så tyder vel det på at man heller ikke kan være sikker på å høre forskjell på da konvertere og cd spillere i sin helhet.

Test personene må ha manglet kompetanse på å vurdere lydkvalitet. Man hører en sløyfe med
ad-da konvertering i en cd-opptaker. Her driver vi og diskuterer signalkabler og høytalerkabler så busta fyker hvor man skulle tro det var enda mindre forskjeller.
CD lyden kan jo bli bedre enn Hires lyden i et slikt eksperiment.

Skal de kjøre blintest må de ha et system som bruker samme kilde som kan bli konvertert digitalt til formatet man skal høre på. Å bruke en CD brenner eller DAT spiller for å reformatere signalet legger jo inn mange nye feilkilder, desuten er det variabel kvalitet på dem.
 

Asbjørn

Æresmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
22.152
Antall liker
11.957
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Les originalartikkelen. SACD og DVD/A (24/96) ble enten sendt gjennom den normale signalkjeden uten å degraderes, eller sendt gjennom en proff-kvalitet 16/44.1 AD/DA-konvertering på veien. Ingen kunne høre om den var i signalkjeden eller ikke. Ikke audiofile, ikke "recording professionals", ikke lydstudenter.
Furthermore, none of the more elaborate and expensive playback systems (for which the subjects were all dedicated amateur audiophiles, active students in a professional recording program, and/or experienced working professionals) revealed detectable differences on music, again at levels as defined previously.
http://www.drewdaniels.com/audible.pdf

Forsøket sier ingen ting om hvorvidt man kan høre forskjell på CD-spillere og DAC'er, men sier ganske tydelig at 16/44.1 er godt nok hvis det er gjort riktig.
 

Espen R

Hi-Fi freak
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
7.195
Antall liker
387
CD mediet ble utviklet på den tiden da vi alle brukte VHS-taper som hjemmeunderholdning for bilde.

Siden den gang har digitale bildeformater for 2-D bilde hatt en rivende utvikling. DVD, Blu-Ray og til neste år kommer flere av de store med 4K spillere som skal gi overlegen oppløsning i 2D bilder i forhold til blu-ray.

Hvis jeg forstår @Asbjørn rett, så mener han at CD mediet er 100% transparent og gjengir alt av nyanser, oppløsning og dynamikk, selv fra de beste 1/2" 30ips analogtaper, uansett kvalitet. Også fullt på høyde med de beste 24/192 eller DXD innspillinger i mono/stereo. (hvis bare 16 bits A/D eller D/A er av rett kvalitet)

Hvis jeg forstår @Asbjørn rett, vil jeg karakterisere dette det eneste vås og tøv, Imo.

Hvis Asbjørn skulle betvile mine evner som en ganske habil lytter, så skal han gjerne ta meg med til en location som er transparent (f.eks lydstudio) og jeg skal tvert kunne fortelle ham når signalet har passert en 16/44 D/A eller A/D, blind.
 

Asbjørn

Æresmedlem
Ble medlem
26.03.2006
Innlegg
22.152
Antall liker
11.957
Sted
Vingulmǫrk
Torget vurderinger
2
Jeg ser ikke noe behov for å organisere en slik test, men du må gjerne bevise dette for meg. Burde ikke være veldig vanskelig å få til. Du har hele forsøksdesignet beskrevet i artikkelen.

For min del er det nok "case closed". Begrensningen blir gjerne lytterommet og ørene, i den rekkefølgen. Ørene kan muligens håndtere 110 dB dynamisk spenn eller deromkring. La oss si 120 dB, for å få runde 20 bits oppløsning. Derimot skal du ha et veldig spesielt lytterom for å kunne høre utblåsninger oppe ved 100-110 dB i den ene enden med et støygulv nede ved -10 - -20 dB for også å få med de aller minste detaljer. I praktisk gjennomførbare lytterom ligger støygulvet snarere ved 20-25 dB, og da har du bare 100 dB igjen før det blir så høyt at ørene faller av. Det er en oppløsning på 16-17 bits fra støygulvet i rommet til full utstyring og hørselsskade. Du trenger dessuten et spesialbygget studio langt ute på landet for å få så lav bakgrunnsstøy. I min stue ligger støygulvet mer på 30-35 dB på en stille kveld, og derfra til de 105 dB eller så som jeg personlig tolererer har vi i underkant av 12 bits, omtrent som god vinyl.

Min hørsel gir seg et sted rundt 16 kHz, middelaldrende som jeg har blitt. Det tilsvarer en samplerate på 32 kHz, så for mine ører er nok 44,1 kHz allerede litt overkurs. Holder i massevis, og med litt å gå på. Ingen sjanse for at jeg får med meg den øverste halve oktaven uansett.

Lineær PCM ved 16/44,1 er godt nok til våre formål. Det er allerede høyere oppløsning enn hva lytterom og ører trenger. Høyere oppløsning (24 eller 32 bits) trengs først og fremst for miksing og prosessering, sånn at ikke trunkeringsstøy akkumuleres fra steg til steg. Det funker helt fint å gjøre opptakene i 24/96, mikse og produsere, og så nedsample til 16/44,1 i aller siste steg før CD'en trykkes. Dette stemmer også godt med min egen erfaring. Gode CD'er kan låte mye bedre enn dårlig "hirez".

Det er derimot en helt annen skål hvordan de formatene faktisk brukes. Les seksjon 4 i originalartikkelen:
Though our tests failed to substantiate the claimed advantages of high-resolution encoding for two-channel audio, one trend became obvious very quickly and held up throughout our testing: virtually all of the SACD and DVD-A recordings sounded better than most CDs—sometimes much better. Had we not “degraded” the sound to CD quality and blind-tested for audible differences, we would have been tempted to ascribe this sonic superiority to the recording processes used to make them.

Plausible reasons for the remarkable sound quality of these recordings emerged in discussions with some of the engineers currently working on such projects. This portion of the business is a niche market in which the end users are preselected, both for their aural acuity and for their willingness to buy expensive equipment, set it up correctly, and listen carefully in a low-noise environment. Partly because these recordings have not captured a large portion of the consumer market for music, engineers and producers are being given the freedom to produce recordings that sound as good as they can make them, without having to compress or equalize the signal to suit lesser systems and casual listening conditions. These recordings seem to have been made with great care and manifest affection, by engineers trying to please themselves and their peers. They sound like it, label after label.

High-resolution audio discs do not have the overwhelming majority of the program material crammed into the top 20 (or even 10) dB of the available dynamic range, as so many CDs today do. Our test results indicate that all of these recordings could be released on conventional CDs with no audible difference. They would not, however, find such a reliable conduit to the homes of those with the systems and listening habits to appreciate them. The secret, for two-channel recordings at least, seems to lie not in the high-bit recording but in the high-bit market.
Vi kan faktisk begge ha rett. Dessverre har "loudness war" også tatt av i "hirez"-markedet, så mye av det man kjøper fra HDTracks og andre kilder er nøyaktig like ihjelkomprimert som CD-utgivelsen. Da er hele poenget borte, ikke bare det tekniske poenget.
 
Sist redigert:

eldo472

Overivrig entusiast
Ble medlem
11.01.2005
Innlegg
835
Antall liker
131
Sted
Tranby
Har lest testen. Har gjort mye av det samme hjemme bortsett fra abx. Har Sony DTC-2000ES/77ES, CDP-X707ES, Denon DVD-A1XVA og Sony BDP-S5000ES.
Det vil si jeg spiller alle formater med bra kvalitet. Dat spillerne tar opp snorrett fra 20-20k.

Så på bildet av test oppsettet. Tok litt tid før jeg fant kildespilleren. Den så veldig spinkel ut. Fantes ikke mange multispillere den gangen i den størrelsen som spilte bra.

Anektote:Kjøpte en gang en billig multispiller av type Pioneer DV-585/575? og den ble returnert på bytteretten dagen etter. Den manglet kort og godt oppløsning og diskanten var blass.
Har også prøvd dyrere varianter Denon DVD-2000, Pioneer Dv-668 , Pioneer DV-939, Sony DVP-NS9100ES og Denon DVD-A1(PCM1704??????) og de låter ikke likt og de to siste er veldig bra.


Ut fra det jeg kan se på bilde tror jeg ikke komponentene er gode nok, særlig kilde spiller som ikke er dokumentert med navn.
Med en slik kilde, som jeg tror er for dårlig til å gjengi sacd/dvd-a i full rettferdighet, kan jeg forstå resultatene.
 

svk

Hi-Fi freak
Ble medlem
23.12.2007
Innlegg
2.770
Antall liker
162
Har testet litt 256acc + 44kHz flac + 96 kHz flac.
Synes 44 og 96 er litt varmere og mer behagelig å høre på.
256 acc er ikke dårlig, men mangler bittelitt engasjement.
Har ikke fått testet noe over 96kHz. Har ingen dac som støtter noe over 96.
Er ikke overbevist om at noe med høye oppløsning vil gi større lytteglede.
Bruker hodetelefoner og dragonfly black.
 

Dazed

Æresmedlem
Ble medlem
29.01.2003
Innlegg
20.029
Antall liker
6.760
Sted
Sarpsborg
Torget vurderinger
2
Har ikke hørt nevneverdig forskjell på de få innspillingene jeg har kjøpt, men jeg mistenker at de bare er CD-mastere resamplet til høyere bitdepth/sample rate, så det sier ikke så mye. Som med CD hjelper det ikke å ha potensiale til høy dynamikkrange og oppløsning når det ikke brukes.

Magefølelsen min er likevel at 16/44 holder, men mtp. Moore's lov og alt det der, er det jo ingen grunn til at ikke hirez skal bli vanlig å distribuere snart.

Edit: Oops! Gammel tråd.
 

svk

Hi-Fi freak
Ble medlem
23.12.2007
Innlegg
2.770
Antall liker
162
Noen må holde liv i gamle tråder :)

Når begynnte plateselskapene og spille inn høyere oppløsning enn 44.1?
Ser ikke for meg at en upsamlet fil på f.eks 96kHz har noe for seg, når albumet er spillt inn på 70 tallet?
Ser plateselskapet 2L spiller inn i hires og leverer ut i forskjellige oppløsninger.
 

Bjørn ("Orso")

Bransjeaktør
Ble medlem
03.11.2008
Innlegg
10.740
Antall liker
2.481
Sted
Bergen
Torget vurderinger
1
Et studie som nok er til glede for mange:

There is considerable debate over the benefits of recording and rendering high resolution audio, i.e., systems and formats that are capable of rendering beyond CD quality audio. We undertook a systematic review and meta-analysis to assess the ability of test subjects to perceive a difference between high resolution and standard, 16 bit, 44.1 or 48 kHz audio. All 18 published experiments for which sufficient data could be obtained were included, providing a meta-analysis involving over 400 participants in over 12,500 trials. Results showed a small but statistically significant ability of test subjects to discriminate high resolution content, and this effect increased dramatically when test subjects received extensive training. This result was verified by a sensitivity analysis exploring different choices for the chosen studies and different analysis approaches. Potential biases in studies, effect of test methodology, experimental design, and choice of stimuli were also investigated. The overall conclusion is that the perceived fidelity of an audio recording and playback chain can be affected by operating beyond conventional levels.
AES E-Library » A Meta-Analysis of High Resolution Audio Perceptual Evaluation

Så ja, det ser ut til at det er mulig å høre en liten forskjell. Det er verdt å merke seg at undersøkelsen var sponset av Meridian. Testen har fått kritikk for det.

Mer stoff her om testen:
https://hydrogenaud.io/index.php/topic,112204.0.html
 
Topp Bunn